hits

Alvor og penger i barneidretten.

I allverden hva foregr?

For noen uker siden ble det klart at bevilgede penger til Idrettsforbundet som var remerket barne- og ungdoms-idretten, endte opp til dekning av administrasjon. At mediene  fremstiller dette som drlig hndverk er godt forstelig. I lpet av det siste ret har det dukket opp bde det ene og andre som tyder p manglende vurderingsevne og kvalitetssikring i forbundet.

S til selve barneidretten.

Skiforbundet er bekymret for frafallet blant barna som gr p langrennstrening fra 12-13 rs alderen. Noe skyldes selvsagt noen drlige sn-vintere, men det er noen andre viktige faktorer ogs. Inntil 9-10 rs alder er treningen preget av lek og moro p ski. Trenerne er flinke med teknikk-trening. Barna er ivrige p lre ting og gleden ved mestre feks skyting p ski er storveis. Skirenn med tidtaking begynner tidlig og selv om resultatlister ikke dukker  opp fr i 12 rs-klassen, begynner barna ta dt alvorlig. For ikke snakke om endel av foreldrene. For meg er det penbart at de beste barna har de beste skiene, de fineste stvlene, de letteste stavene og den beste skismringen. Avstanden  fra de beste i aldersklassen til "de andre" blir gradvis stor. I frste omgang vil noen av barna ikke konkurrere og i det neste blir at de ikke gidder stille p trening. Hva kan vi s gjre med dette? Tidtaking og og konkurransemomentet br tones ned. At alle har brukbart skiutstyr br ikke bestemmes av foreldrenes konomi. Bytting og salg av brukt utstyr  m klubbene bruke tid p. Det neste er at vi m akseptere at noen barn har lyst til trene mye og andre noe mindre. Alt for ofte har jeg hrt at trenerne har sagt, " kommer du bare av og til, fr du heller kutte ut". Underforsttt, "vi driver med trening for at dere skal bli gode"..

"All-idrett for alle"?

I smbarnsalderen har vi den lekende all-idretten. Jeg har i alle r undret meg over hvorfor klubbene ikke tilbyr noe slikt helt opp i 12-13 rs alderen for barn som ikke driver med ball-lagidretter. Jeg ser for meg skitrening om vinteren, orientering og friidrett om sommeren. En slik allsidighet kan vre s morsomt og utfordrende at noen fortsetter utover barnerene. Bra for folkehelsa og kanskje noen blir veldig gode med slik allsidig trening ogs.

Trening i akademier for barna.

Barnefotballen er en integrerende aktivitet. Uansett hva familien har av midler, spiller barna som har lyst til det, fotball. Til begynne med hvor som helst og etter hvert i en eller annen klubb. I noen klubber er barnefotballen nrmest gratis, mens mange har treningsavgift som etter hvert kan bli betydelig. Jeg ser at i noen klubber kan barna f tilbud om ekstra trening i skalt Akademi helt ned til 9-10 rs alderen. Det burde vre undvendig si at dette er ugreit av mange grunner. At det etter hvert  i akademiene fres journal p de mest lovende som senere kan f tilbud som ogs kan f konomiske implikasjoner, br ikke vre overraskende.

Sjakkforbundet er ikke i Idrettsforbundet.

---og det er naturlig. 9-10 rige sjakkspillere blir rangert etter innsats og fr pengepremier. Dette rimer ikke med reglene vre i Barneidretten.

Hilsen Thor-istein som fortsatt er opptatt av breddeidretten og som fortsatt kan fryde seg over at noen er s gode at det underholder oss.

Treningstur med 39 seniorer

N har vi vrt p en ukes treningstur til Mogan p Gran Canaria med 39 andre seniorer - fra 65 til 84 r. Det har vrt dager fulle av fysisk aktivtet, lek og moro. Thor-istein har vrt "stevnets lege" og har ikke vrt arbeidsledig. Blant s mange 65+ ville det vrt rart om det ikke var noen "vondter" her og der. Men alle var med, hele tiden. Hvis knrne kranglet srget vre dyktige trenere for alternativ trening til velser som belaster knrne mindre, det samme med andre utfordringer.

Hvorfor dra p tur for trene?

Det er selvflgelig godt mulig gjre de samme velsene pet treningssenter eller med en personlig trener hjemme. Det er ogs helt greit holde p for seg selv hjemme p stuegulvet. Men det er noe helt spesielt med et fellesskap rundt fysisk aktivitet med gode trenere og sammen med jevnaldrende. Dette er femte ret denne typen tur arrangeres og det er en hard kjerne av deltagere som har vrt med hver gang. Det i seg selv viser bde behovet for en slik tur og hvor vellykket det kan bli. Hver gang vi reiser kommer noen nye til og mange av dem fortsetter komme. Det blir en helt spesiell gruppeflelse og alle, absolutt alle er inkludert i gruppen. Nr vi forteller til venner og bekjente at vi drar p tur for trene tre - 3 ganger om dagen, tror de nesten ikke det er sant. Vi starter klokken 07.30 p stranden med forskjellige typer velser for vekke kroppen til liv, deretter morgenbad i havet og frokost. Neste treningskt klokken 12 og s noen timer fri til siste kt klokken 17.00. Hemmeligheten er variasjon. Trenerne vre, Anne og Marit, legger opp et program hvor det er stor variasjon i velser, tempo, kondisjon og styrke.  

Fellesskapflelse bde under treningskter og i "fritiden"

Hver ettermiddag fr felles middag samles vi for snakke om dagens utfordringer, stille sprsml til trenerne og "gammeldoktoren" og f tips og rd rundt livsstil, ernring og fysisk aktivitet. Dette bare ca 30 - 40 minutter med mye latter og fleip, men ogs litt serisitet. Etter felles middag med husets vin frem til ca kl 22, er de fleste av oss spass gene at det blir sengen neste, vi er tross alt litt opp i rene. Men noen m bare nyte behagelig nattetemperatur utenfor hotellet. For som Berit sier, det er sjelden slike kvelder/netter i Bod i november! 

Ut p tur er ogs trening

En dag gr vi p fjelltur - ganske bratt opp for s g like bratt ned til en liten landsby hvor vi blir servert lunsj, l, vin etc under Platantrrne p torget. De som orker gr tur retur, andre klarer seg med en vei og bussen tilbake. For mange av oss som har vrt med flere ganger er fjellturen et hydepunkt og srlig nr vi ankommer torget til bestilt langbord og lunsj. Turdagen er det bare morgentrening - klokken 17 uttgr (noen av oss er ikke tilbake fr i 17.30-tiden).

Vi regner med mtes igjen

Etter 6 intense treningsdager er det nok mange av oss som er litt slitne, men p en god mte. Da er tiden kommet for avskjed med klemmer og forsikringer om at det nok blir tur til neste r ogs. Thor-istein og jeg er s heldige at vi har planlagt en restitusjonsferie p La Gomera hvor vi tar det med ro, skal g litt tur, men ikke stille opp til morgenkt klokken 07.30.

Hilsen en fornyd, men litt kroppslig sliten Ragnhild

Mat og helse er god butikk

Tabloidpressen elsker mat og helse - helst sammen. Overskrifter som "Lev godt med.... 5-2 dietten, Gunnhilddietten, og andre dietter skriker nrmest daglig mot oss. Det m jo vre en grunn til at dette bare fortsetter, nye helserd og nye dietter  som markedsfres med at dette er akkurat noe for DEG. Heldigvis er det noen serise aktrer som ogs skriver om mat og helse, men da med mindre skrikende overskrifter og litt mer ydmykt i markedsfringen.

Er kjttspising p veg ut?

Vegetarianere og veganere roper hyt om hvor sunne, moralske og lykkelige de er med sine valg. Her gjelder det holde begrepene fra hverandre. Veganere spiser overhode ikke noe animalsk - dvs hverken kjtt, fisk, egg eller melk, et kosthold som krever svrt god planlegging for bli fullverdig. Vegetarianere spiser ikke kjtt og fisk, men som regel bde egg og melkeprodukter, noe som gjr det til et enklere kosthold flge. Til slutt har vi alle de som holder p "veggis light", dvs en kost basert p grnnsaker, belgfrukter og fisk. Dette siste er kanskje et kosthold de fleste av oss burde tilstrebe. For nr det gjelder hensyn til egen helse og til miljet er det absolutt foretrekke at vi spiser minst mulig kjtt og mest mulig fisk og grnnsaker. 

Er det viktig at vi produserer egen mat?

Norge er et land hvor muligheten for dyrke grnnsaker og frukt er relativt begrenset. Derimot er vi godt egnet til produsere gress som ikke akkurat er egnet til menneskemat fr det har passert gjennom dyrene. Som Joacim Lund s treffende sier det i Aftenposten: Vi har for mye mat (kjtt) og for lite for. Det er derfor ikke ndvendigvis umoralsk og usunt spise litt kjtt, men vi br spise kjtt fra dyr som spiser mest mulig gress og minst mulig kraftfor. N leser vi om kjttbergene av sau og lam som ender opp som pelsdyrfor - det er vel umoralsk nr vi vet at 1) pelsdyrhold i seg selv er meget problematisk og 2) at sau og lam er utmerket menneskemat. N har sauebnder selv tatt saken i egen hnd og donert slaktet til institusjoner som trenger det. Jeg er helt sikker p at mange eldre p institusjon vil sette pris p f servert frikl. Ved g inn for en begrenset kjttproduksjon av dyr som beiter i sommerhalvret og fr egenproduserte rundballer nr de str inne om vinteren og g inn for ikke importere kraftfor kan kjttspising vre brekraftig. Det er imidlertid ikke brekraftig importere lammekjtt fra New Zealand eller ha en stor kjttproduksjon av storfekjtt. Vi vet hvor uheldig rdt kjtt er for helsen. Men melkeproduksjon m vi ha, melken er en grunnsten i norsk kosthold sammen med kornprodukter.

Tilbake til helserdene

Det er alt for mye kunnskapsls rdgivning om kosthold og dietter som skal gjre oss slankere, friskere og sunnere. Det er ogs helt umulig for folk flest forholde seg til all denne strmmen av opplysning som srlig ukepressen og tabloidavisene str for. De eneste kosthold- og slankerdene som har overlevd og ser ut til  n frem er Grethe Rohdesystemet. De er da ogs basert p de litt trauste, men gode rdene som helsemyndighetene anbefaler. Men mange foretrekker tro p mer quick fix og dgnfluer av rd, kanskje fordi det er mer spennende tro p juicing eller dietten som gjr oss slanke p 1-2.3. Veganere og vegetarianere fr holde p med sitt, det beste er vel litt av alt, mtehold som er lite sexy, men veldig bra for oss.

Hilsen Ragnhild som spiser mest fisk, men til jul lager Kjersti og jeg PLSER

 

 

Gufs fra fortiden 2 - abortloven i forhandlingspotten

'For kort tid siden skrev jeg om gufs fra fortiden i forbindelse med at det dukket opp et avisinnlegg fra slutten av 70-rene om kvinners plass. Slikt er det lett le av i dag nr vi har kommet s langt p de fleste omrder som handler om likestilling mellom kjnnene. Eller har vi kommet s langt? Skal det ikke mer til enn at en statsminister nsker gjre seg lekker for et lite parti for legge en av 70-tallsfeministenes viktigste seire i forhandlingspotten?

Abortlovens 2c

Det gjelder holde tungen rett i munnen - ingen politiker vil i dag trre diskutere kvinners rett til selvbestemmelse i svangerskapets 12 frste uker. Det det dreier seg om er hvor tungt kvinnens mening skal veie nr det gjelder abort etter 12 uker. Slik det er i dag kan det innvilges abort (etter behandling i en nemnd bestende av to leger) hvis det er vist at fosteret har en alvorlig genfeil eller sykdom som vil bety en betydelig belastning for barnet, kvinnen og familien. Det er denne formuleringen KrF nsker forhandle om f forandret til "hvis fosteret ikke er levedyktig". Paragrafen er helt urettferdig kaldt "Downparagrafen", urettferdig fordi de fleste svangerskapsavbrudd etter 12 uke skjer ved genfeil og sykdommer som er meget alvorlige og fostere med Trisomi 21 (Down) er i mindretall. Regjeringen nsker f oss alle til tro at det kun er snakk om semantikk, en liten forandring i ordlyden som ikke vil f noen betydning for kvinners selvbestemmelse, mens KrF er klare p at det de vil med forhandle om paragrafen er redusere anttall aborter. Dette i seg selv litt underlig ettersom det ikke er mange aborter som skjer etter nemndbehandling og 2c. Man kan jo kanskje mistenke at KrF virkelig nsker forandre hele loven, alts ogs selvbestemmelsen til uke 12, men det er vel en litt vel konspiratorisk tanke fra meg.

Ingen er "for abort" - det dreier seg om kvinners rett til bestemme 

Motstanderne av selvbestemt abort bruker flelser for det de er verd. Det er snakk om drap, om fosteret som et individ som har like stort menneskeverd som kvinnen som brer det, om sorteringssamfunnet. Nr vi snakker om abort etter 12te uke er loven i dag tydelige p at hvis det er pvist alvorlige feil og sykdommer hos forsteret har kvinnen rett til f utfrt abort. Det er en betydelig grad av selvbestemmelse selv om det er en nemnd som behandler saken. Vi som er for selvbestemmelse er ogs tydelige p at det kun dreier seg om en ting og det er hvem som skal bestemme over en kvinnes og en families liv. 

Dagens lov har fungert bra og sannsynligvis etter hensikten til lovgiverne

Ved fjerne 2c som Regjeringen ved statsministeren har pnet for, mister kvinner (og familier) muligheten til f utfrt abort av et alvorlig sykt foster. Vi har den siste tiden lest innlegg fra kvinner som har fdt et sterkt funksjonshemmet barn og som forteller hvor utroliug tft det er, for kvinnen og for hele familien. Vi som har friske barn og barnebarn kan ikke forestille oss hvilket slit det er ha pleie og omsorg dgnet rundt. Noen med mye resursser makter det mens andre vet at de ikke vil kunne makte pta seg en slik oppgave. Jeg vil pst at det er svrt arrogant sette seg til doms over den som ikke makter det og tvinge henne til gjennomfre svangerskapet. Loven i dag gir fosteret en kende beskyttelse etter hvor gammelt det er og etter om det er levedyktig (etter uke23). Men kvinnen m vre den som har det mest avgjrende ordet ogs nr hun mter i nemnd.

Dagens lov er ikke diskriminerende

De som nsker fjerne 2c pstr at loven diskriminerer annerledeshet. Det gjr den ikke. Den tar hensyn til familienes liv og hva en familie fler de kan pta seg. Ingen partier eller Stortingsrepresentanter kan bestemme at en families livssituasjon skal legges p forhandlingsbordet. Egentlig er det bare et parti p Stortinget som nsker forandre dagens lov - det er derfor lite sannsynlig at s vil skje. Men det er skremmende at Statsministeren er villig til forhandle om abortloven.

Hilsen Ragnhild som sto p barrikadene i 70rene og er villig til klatre opp igjen

 

 

"Kjepp-hester"og andre hester.

Hesten tilbake i skogen?

Jeg har virkelig sans for Oslo/s Milj byrd Marie Lan Berg. Hun et ung og entusiastisk og det gr fort i svingene. Hun ser klarere enn de fleste at det haster med gjre noe med karbonutslippene vre. At alt hun setter gang med er like gjennomtenkt, er en annen sak. Det lages sykkelveier og mange flere, enn bare for noen f r siden, har erstattet bilen med 2 hjulingen. I en by hvor det i 4-5 mneder er unaturlig og tildels farlig sykle, stiller jeg meg hvertfall sprrende til om det er mulig gjre Oslo til en sykkelby. Kost/nytte vurdering br vre greit, uansett hvor bra hensikten er. 50- 60 nye el- hydrogen-busser som en begynnelse, har jeg strre tro p.. For noen dager siden ble Lan Marie og Byrdsleder Raymon Johansen avbildet i tmmerskogen i Maridalen. Skogsdrift m vi ha, og Lan Marie og mente at hesten burde komme tilbake for f tmmerstokkene frem til bilveg! Gammel-romantisk skogsdrift som motiv til julekortene, m nok vre eneste logiske grunn, neppe regnestykkene.

Moderne skogbruk har mange oppsider.

Selv om min  barndom var i skogen med far er nok kunnskapene om skogsdrift begrenset, men noe har jeg ftt med meg. Det drives ut virke til papirmasse-produksjon, til energiproduksjon og skurlast som ender opp i bygg og anlegg. En planke er ikke bare en planke lenger. Plankene kan ved avansert teknologi bli til svre brende elementer med styrke som stl og betong. Brende elementer av stl og betong har et styggere karbonregnskap en de nevnte trekonstuksjonene. Skogsdrift m vi ha, men p en forsvarlig mte.

Flatehogst i Oslo.

Sist vinter feide en stor skogsmaskin ned en stor flatehogst i Oslo kommunes skog i Maridalen. I etter-kant har stormvret som kom over Maridalsvannet revet vel 100 store trr som tidligere stod skjermet. Kanskje dette var grunnen til at Oslo politikerne stilte opp her og snakket mer om smskala hogst med hest. Jeg hper at de planlegger fremtiden med fagfolk. Jeg gjentar at norsk skog binder omtrent halvparten av norsk karbonutslipp. Vi har store utfordringer bde med hugst, skogplanting som er forsmt og bevaring av gammel skog i enkelte omrder.

Hva med dette i den store sammenheng?

Alle monner drar og 5,3 millioner nordmenn  fr ta vrt ansvar. Ogs vi har noen kjempeutfordringer rett rundt hjrnet. Sppelforbrenningsanlegget i Oslo slipper ut like mye karbon som 200 000 biler i ret. Det er bevilget milliarder til forskning og utredning av karbonfangst. Men hvor hyt opp og langt frem er dette? Aftenposten skrev forleden at stenging av alle kullkraftverk i verden ville vre tilstrekkelig til at karbon-utslippfaren tok slutt??? 

Vi gjr s godt vi kan, hper jeg og henviser til bildet av far med trav-hesten i 1932. Den ble forvrig brukt i skogen om vinteren.

Hilsen Thor-istein som stadig er i skogen

Om influensere og legenes (kosm)etiske problem

frst av alt - ikke skade.

I strmmen av nye anglisismer i sprket vrt har vi n ftt influensere som ikke har noe med influensa gjre, men rett og slett betyr pvirkere. Hvorfor vi ikke kan bruke et godt norsk ord som pvirker er noks uforstelig, men det er vel de unge pvirkerne selv som synes influenser er mer kult. Det dreier seg rett og slett om bloggere som sker  pvirke sine unge lesere til velge produkter (og dessverre ogs inngrep) som de selv markedsfrer og derved tjener fett p. Det er i frste rekke den kosmetiske industrien som har oppdaget hvor lukrativt det kan vre bruke bloggere som unge mennesker ser opp til for markedsfre produktene sine. Og det er dessverre ikke bare kosmetiske produkter som markedsfres, men ogs kosmetisk kirurgi og skaldt estetisk medisin som for eksempel injisere fillers i lepper og kinn. Det er etterhvert blitt strengere krav til bloggere merke markedsfringen som reklame, men bare det at disse "influenserne" anbefaler et produkt eller en prosedyre gjr at mange usikre unge oppfatter dette som en riktig og viktig vei g.

Endel leger lever godt p unges usikkerhet 

Kosmetisk medisin som omfatter bde kirurgi (bl.a. ansiktslftning, bryst- og rumpeforstrrelse) og injeksjoner med Botox og Restylane har ftt en skikkelig oppsving de senere rene. Legene som tilbyr den type tjenester bruker bloggerne for det de er verd for spre informasjon om hvor viktig det er for unge forbedre utseende sitt. Lavml (eller toppen) opplevde vi i vres da to leger i Troms tilbd russejenter rabatt p skjnnhetsoperasjoner. Kollega Henrik Vogt og Andreas Pahle skrev da en kronikk i Aftenposten om det problematiske i denne typen legevirksomhet. De to Tromslegene hadde liten forstelse for Vogt og Pahles innvendinger og jeg regner med at forretningen i Troms fortsatt blomstrer.

Er denne typen legevirksomhet i strid med det legeetiske?

Fastlegene Vogt og Pahle har sammen med Norsk Forening for Almenmedisin bedt om en prinsipiell vurdering fra Rdet for legeetikk om kosmetisk medisin er forenelig med legegjerningen og er etisk holdbar. En slik vurdering imteses med stor interesse og jeg kan ikke tenke meg at det kommer en vurdering til sttte for kosmetisk medisin. En lege skal i flge de etiske retningslinjene lindre og trste, men aldri skade. En virksomhet som retter seg mot normale, friske mennesker kan ikke vre annet enn uheldig og skadelig selv om store bryster og rumper p kort sikt kan synes fantastisk flott for noen som misliker sin flate rumpe og ikke har bryster som Jayne Mansfield eller Anna Smith - begge avdde pin-upidealer.

Kan vi som profesjonelle utvere av faget vrt innest for denne praksisen?

Selvflgelig kan vi ikke det. Vi kan ikke fikse p normale kropper for gjre dem unormale. Det er hverken lindring eller trst. Enhver som har beveget seg langs en strand i syden og ser kvinner som ligger p ryggen med pupper som stritter rett opp i vret vet at det er unormalt. Et normalt bryst vil naturlig nok skli til siden. Den kinesiske praksisen fra "gamle dager" snre sammen fttene til pikebarna for at de skulle f sm lekre ftter virker grotesk for oss. Heldigvis er det blitt forbudt. Like grotesk er det fjerne fettceller fra magen for spryte dem inn i rumpa (etter litt manipulering av fettet). N er det bare vente p vurderinge fra Etisk Rd og hpe p at legene holder fingrene fra friske kropper og konsentrerer seg om hjelpe de som er syke.

Med hilsen en nok en gang opprrt Ragnhild

Gjensyn med et gufs fra fortiden og likelnn

P noen omrder gr verden fremover

Tirsdag kveld  var vi p besk hos en venn og kollega sammen med to andre. Diskusjoner og samtaaler gikk rundt bordet om bde dette og hint. Vi kom ogs inn p foreldrepermisjon og lengden p denne. Vertinnen kunne da fra en av sine gjemmer presentere en artikkel skrevet av en for lengst avdd byrettsdommer fra Bergen i midten/slutten av 70-rene. Jeg husker bde ham og hans skriverier meget godt, og ogs hvor oppgitt og sint det gjorde meg den gangen. Det pny lese hans glorifisering av den livsviktige og uerstattelige morsomsorgen og hvor skremmende det var se mdre g ut i yrkeslivet, minner meg bde p hvor langt vi er kommet i likestillingen og samtidig hvor kort. Vi er kommet langt nr unge fedre nsker delta i langt strre grad enn tidligere i barneomsorgen allerede fra spedbarnstiden. Vi har  ftt ett rs foreldrepermisjon og fedrene har ftt en egen kvote som de i stor grad benytter seg av.P den annen side er vi kommet kort nr unge mdre raser over at de "bare" kan ta ut 7 mneders foreldrepermisjon mens fedrene har lovfestet rett til 15 uker. Vi er ogs kommet relativt kort nr det gjelder likelnn, dvs lik lnn for likt arbeid etter lik utdanning og vi er kommet kort nr mange unge kvinner uttaler at de gjerne vil la seg forsrge.

Innstillingen fra Likelnnskommisjonen er 10 r

Anne Enger ledet Likelnnskommisjonen som kom med sin Instilling for ti r siden. I dag er hun intervjuet i Dagsavisen og er tindrende klar nr hun synes det gr for langsomt fremover mot likelnn. Vi er ikke kommet et skritt lenger enn for ti r siden, fortsatt tjener kvinner i gjenomsnitt 87 kroner for hver 100-lapp menn tjener. Forskjellen kan ikke forklares ut fra utdanning og alder. Imidlertid kan mye forklares ut fra at kvinner ofte arbeider i offentlig sektor mens menn mer i privat nringsliv. Dessuten er kvinner oftere deltidsansatt, frivillig eller ufrivillig. Anne Enger advarer mot den besnrende valgfriheten som de bl gjerne referer til. Nr mange kvinner velger deltid velger de ogs en lsere tilknytning til arbeidslivet som kan bli svrt uheldig for dem hvis de for eksempel skulle bli alene, uten en forsrger.

Fedrenes kete ansvar for barneomsorgen er et skritt i riktig retning

Kvinner og menn ligger likt med hensyn til lnn fr de fr barn. Etter de fr barn blir kvinnene hengende etter, lenger etter for hvert barn. Nr fedrene tar mer ansvar hjemme vil mdrene f strre muligheter i yrkeslivet. Men barneomsorg er bare en del av problemet. Vi har et kjnnsdelt arbeidsmarket hvor kvinnedominerte yrker systematisk lnnes drligere enn tilsvarende i mannsdominerte yrker. Et godt eksempel er bioingenirer som er et typisk kvinneyrke og lnnes lavere enn andre typer ingenirer, begge med hyskoleutdanning. Nylig avdde Professor Hege Skjeie kalte dette verdisettingsdiskriminering.

konomisk selvstendighet

Ett av 70-tallsfeministenes viktigste budskap var at kvinner mtte bli konomis selvstendige, kunne klare seg uten vre avhengig av en manns velvilje og lommebok. Jeg som var ung p 50 og 60tallet husker godt det ramaskriket som kom fra norske kvinner da regjeringen foreslo legge barnetrygden p toppen av mannens inntekt. For svrt mange gifte kvinner den gangen var barnetrygden de eneste pengene som var hennes, ble sendt til henne og som hun kunne heve p postkontoret. Jeg tror ikke unge kvinner i dag kan forst hva dette betydde. Jeg hper inderlig at ingen nsker seg tilbake til en tid der gifte kvinner er konomisk avhengid av sin mann.

Hilsen Ragnhild som er glad for fremskrittene, men synes det gr sakte

"Alle" snakker om den grusomme hjemmesykepleien.

Hva er det vi forteller hverandre?

Jeg lurer p hvor mange ganger jeg i sosial sammenheng blir presentert elendighets-historier fra hjemmesykepleien. Men fr jeg skal gjengi noe av dette vil jeg med en gang presisere at virkeligheten er temmelig annerledes, ihvertfall der vi bor. Hjemmesykepleien er til for dem som ikke greier seg alene hjemme og som ikke er syke nok til en plass p sykehjem. Det fortelles om 30 forskjellige pleiere i lpet av en mned, de har det travelt, gjr det helt ndvendige stellet fr de fyker av grde til den neste trengende.. De komer til ubestemt tid om formiddagen, de har ikke tid til ordne med litt frokost og de setter seg ikke ned til en hyggelig liten prat. Hvis det er behov for besk senere p dagen, kommer det som oftest en ny pleier som er lite orientert om situasjonen.

S litt om virkeligheten i 2018.

Jeg var forleden p besk til Hjemmesykepleien i bydel Sagene-Torshov. Det var matpause, likevel fikk jeg en halvtimes prat med en seniorsykepleier som var norsk og 3 andre henholdsvis fra Romania, Filippinene og ett afrikansk land. Alle 3 snakket flott norsk. De var organisert i 4 grupper i bydelen med ca 30 pleiere i hver. De kommuniserte med hverandre  p I-phone. Etter hvert hjemmebesk ble det skrevet en statusrapport p I-phone som resten av gruppen kunne lese. Her kunne de lese om hvordan den pleietrengende hadde det, hva som var gjort og hva som var oppgavene videre. Hvis det overhode var mulig, var det den samme pleieren minst en gang om dagen. Beskets varighet kunne variere mye, avhengig av totalsituasjonen. Noen ganger kunne et besk vare mange timer. Pleierne tok seg tid til prate, rydde, kanskje vaske opp eller gjre rent p toalettet.

Hvordan fr de dette til?

Hver gruppe har flere koordinatorer som "styrer" pleiernes hverdag. Dette og godt lederskap frte ogs til et akseptabelt sykefravr.  Nr fravr gjorde vaktrutinene vanskelig,ble vikarer brukt og det fungerte bra. Ikke bare var vikarene flinke, men det reduserte ogs slitasjen i det daglige arbeidet. For et gammelt helsemenneske (jeg) er det ikke noe problem se at hjemmesykepleierne har tffe dager. De sykler, gr og noen ganger bruker de egen bil for komme rundt. Kveldsvaktene kan vare til 2230,

Hva med aktivisering av de gamle.

Joda, bydelen har hjemmebesksteam med bl.a. ergoterapeut og fysioterapeut  for vurdere det hele. Det kan vre rehabilitering eller rett og slett behov for komme ut en tur.

Jeg vet ikke, men jeg hper og tror at det mange steder kan  fungere slik som p Sagene/Torshov. Dette var en fin erfaring f med seg. Slikt har vi gode grunner til vre stolte av.

Hilsen gammeldoktern Thor-istein

Hjem fra tur

Vi har vrt p en ukes tur til Pelopones i Hellas med norske og svenske venner, alle seniorer 70+. Det ble en meget aktiv "ferie", opp fr klokken 7, trening og 18 hull golf 5 av 6 dager. Etter middag ved 19-20-tiden var vi alle s trette at det bare var sengen som gjalt. Men en uke med sol hver dag og ca 25 grader midt p dagen gjr godt, og badetemperaturen i Egeerhavet var 22 grader. Heldige oss.

I gr kveld kom vi hjem, riktignok uten bagasje, men til en middels stor haug med aviser og tidsskrifter p drmatten. Jeg hadde glemt avbestille Aftenposten. Det vi hadde ftt med oss av nyheter hjemmefra var noks magert, men n fikk vi det i stor dose. Saudi-Arabias kronprins som tydeligvis vrir seg for unng vestens, og spesielt USAs vrede over Khashoggis skjebne p konsulatet i Tyrkia. Det er vel ikke forvente at Trump skal bry seg om eklatante brudd p menneskerettigheter og en journalists vanskjebne, men man kan kanskje hpe og tro at noen i hans administrasjon vil miste lysten p det nre vennskapet med Saudi-Arabia. Norge er som vanlig nr det gjelder menneskerettsbruddene i vr nre allierte SaudiArabia noks forsiktig avventende. Nr skal det offisielle Norge slutte logre for dette skrekkregimet? Selv Aftenposten i en leder fredag er tydelige p at n m ogs Norge revurdere vrt forhold til Kongehuset og kronprins Mohammad bin Salman av Saudi Arabia. Samme kronprins har prvd gjre seg lekker overfor vesten (og noen egne innbyggere) ved symbolske reformer som tillate bilkjring for kvinner og pne kinoer for befolkningen. Samtidig blir enda flere straffet og henrettet for ytre seg bare litt kritisk til regimet. Er det ikke snart tid for si nok er nok?

Den andre nyheten som traff meg mitt i solar plexus var Erna Solbergs frieri til KrF hvor hun legger abortloven i vektsklen. Det er bekymringsfullt at hun som Statsminister og kvinne tror hun kan slippe unna med forhandle om abortloven. Like forunderlig som at hun i sin tid syntes det var spesielt at 14000 kvinner (og menn) gikk i tog 8 mars for protestere mot legers reservasjonsrett. Har hun ikke forsttt at dette er viktige prinsipper for oss, for kvinnene i dette landet? Den samme Solberg som uttrykker seg meget forsiktig om enkelte FrP'eres overtramp "jeg ville ikke sagt det slik", brukte utestemme overfor Hareides forsiktige forsk p et veivalg hun ikke likte. N m hun vre desperat.

Men det er herlig vre hjemme, og n har bagasjen ogs ankommet s vi kan sette i gang vaskemaskinen.

Hilsen Ragnhild som har enda noen aviser og Morgenbladet g igjennom.

Seks-timersdagen - en feministisk drm?

S debatteres den igjen, sekstimersdagen som var en drm for 70-tallsfeministen p 70 og 80-tallet. Ikke uventet deler den det politiske landskapet i en hyreside og en venstreside. Hyresiden sukker over uansvarlighet, redusert produktivitet, drligere velstand og mindre velverd. Venstresiden flagger flere i arbeid, mindre sykefravr og miljhensyn . Begge har sannsynligvis litt rett bortsett fra at jeg ikke tror p at sekstimersdagen truer velferdsstaten. Jeg skal prve begrunne noe av dette.

Produktivitetshensyn

Vi har en bedrift i Norge som har testet ut sekstimersdagen med full lnnskompensasjon og med stor suksess, nemlig Tine meierier i Heimdal. Produktiviteten har ikke sunket, men kt og sykefravret har gtt ned. Motstanderne av tiltaket argumenterer for at suksessen heller skyldes god ledelse og bedre involvering av de ansatte, noe de sikkert har rett i. Men faktum er at sekstimersdagen fungerer og ingen, verken ledelse eller ansatte nsker g tilbake til en "normal"arbeidsdag, N er det ingen i dag som mener og tror at sekstimersdagen passer i alle bedrifter og virksomheter, men at det er vel verd se p muligheten i noen produksjonsbedrifter som likner Tine i Heimdal.

Sykefravr

Sykefravret i Norge er hyt og det er srlig kvinner i lavtlnnsyrker som har hyt sykefravr. Vi snakker om virksomheter med tungt arbeid og arbeid som gr srlig hardt utover muskler og skjellett. Det redusere arbeidstiden for noen av disse yrkene ville kanskje kunne vre en vinn - vinn situasjon hvor arbeidstagerne er mer fornyde og derved ikke s lett ender med sykemelding pga smerter i muskel og skjellett. En bigevinst er redusert hverdagsstress for f arbeidsdag og familieliv til g i hop som igjen frer til mindre behov for sykemelding.

Velferd

Vi hrer stadig at velferdsstaten er under press, at vi trenger flere i arbeid og at vi seniorer med st i arbeid lengre. Samtidig vet vi at mange str utenfor arbeidslivet og vil inn. Vi hrer om hyt kompetente innvandrere som ikke en gang blir innkallt til intervju nr de har et fremmedartet navn. Samtidig skriker bedriftene etter arbeidskraft. Ved redusere arbeidstiden burde det bli plass til flere og s m vi nordmenn prve inkludere andre enn Ola og Kari. Det er ikke utenkelig at endel eldre arbeidstakere i slitsomme yrker kunne tenke seg forbli i arbeid litt lengre hvis arbeidstiden var kortere. Dessuten vet vi at mange kvinner i slitsomme kvinneyrker ofte arbeider frre timer i uken enn det "normale", rett og slett fordi helsen ikke tillater mer. Om de kunne g over p en sekstimers normalarbeidsdag med full lnn ville det vre et viktig velferdstiltak.

Milj

Et argument mot sekstimersdagen er viktigheten av hyt forbruk for opprettholde den konomiske veksten. Er det ikke snart p tide at vi innser at en av de strste truslene mot miljet er vrt enorme forbruk? Ved gradvis innfre sekstimersdag i stedet for ke lnnen hos endel middels og hyt avlnnete ville forbruket ndvendigvis g ned. Det er meget godt nytt for miljet. Vi trenger ikke nye klr fr de gamle er brukt en sesong eller pusse opp boligen annet hvert r. Hvis vi tjente litt mindre ville vi ikke se oss rd til slikt og det ville vre bde ndvendig og godt for miljet.

Sekstimersdagen - ikke for alle og ikke for alle med full lnnskompensasjon

Lavtlnte er kanskje de som trenger sekstimersdagen mest og de m f beholde sin beskjedne kjpekraft. Men sekstimersdagen vil vre et gode i mange yrker, ogs de som er bedre betalt. For dem vil det viktigste og beste vre ta ut nye lnnskninger i form av mer fritid, mer tid til familien og en mindre stressende hverdag, en gradvis innfring av sekstimersdag i stedet for ket lnn.

Hilsen Ragnhild som tror at for mange arbeidstakere, for familiene og for miljet vil sekstimers dagen vre et gode.

Bestefar og klimafaren, blir det bare "preik"?

www.besteforeldreaksjonen.no

Gr du inn p denne nettadressen, kommer du inn p "Besteforeldrenes Klimaaksjon" .Dette er en kampanje og bevegelse som skal prve pvirke myndigheter og politikere til gjre de rette tiltak for redde fremtidens klima. Vi er stolte medlemmer av denne bevegelsen. Det er nok ta tak etter at FNs klimapanel ble presentert for noen dager siden. Hovedbudskapet er at det haster   gjre noe med CO2 - utslipp og fangst for begrense den globale oppvarming. Paris avtalens ml om begrense den globale oppvarming til 1 1/2 grad, m tas p det ytterste alvor. BKA (se p nettet) har idag sendt alvorlig oppfordring til regjering og storting om tiltak.

Motivasjonen burde vre p topp!

De siste renes naturkatastrofer rundt i verden og smelting av isen i Arktis burde vre tilstrekkelig til skremme de fleste av oss. Om 10-20 r har de fleste besteforeldrene av i dag overlatt stafettpinnen til de barnebarna vi idag har det flott med. Men hvordan vil den lpebanen se ut? Det er tilstrekkelig med skrekk-scenanier som skisseres opp i all verdens medier, s det lar jeg ligge.

Hva gjr vi og hva kan vi gjre bedre?

Vi skal ikke kimse av symbolhandlinger. Vi prver redusere bruken av plast-emballasje og vi kildesorterer. Om det monner, er s sin sak. Men det bidrar til en tankeprosess for  komme videre. Kollektiv trafikk og EL-biler gir meg noe hp og spesielt nr f.eks. Oslo skal kjpe 53 nye EL- eller hydrogen- busser. Og s til hva vi spiser. Er vi klar over at vi importerer vel 1 million tonn kraftfor over havet, hovedsakelig fra Sr Amerika? Hovedsakelig soya. Bare det begrense produksjonen av kjtt fra kyr og gris vil bredre CO2 regnskapet. La oss slakte lam fr det hst-fores opp p kraftfor! En utrolig prosedyre for f opp slakte-vekta! For vre rlig m jeg selvsagt legge til at ikke ubetydelig mengde kraftfor gr til oppdretts-fisken ogs. Skal vi frst spise kjtt, la det vre fra dyr som lper rundt og velger foret selv, f.eks. reinsdyr.

Jeg vil ta vare p vr egen regnskog!

Aftenposten ga forleden en grundig analyse av situasjonen i forbindelse med FNs klimarapport. En slags konklusjon ble at nesten uansett hva vi gjr her i verden, s vil utslippene ke. Den rike del av verden m selvsagt s raskt som mulig skifte til fornybar energi. Men det som vil duge er mulige systemer for karbonfangst. I Norge hugges det for tiden i skogen for "full pinne". Men hva med rydding og skogplanting? I system har dette vrt forsmt. Aftenposten ser for seg massiv skogplanting som vil freme karbonfangsten. Skogen skal s gi energi i kraftverk, og denne skal fanges og lagres i bakken  Neste sommer melder jeg meg til skogplanting med hundrevis av andre "gamlinger"!!  Jeg har tro p at dette kan f mer gjennomslag enn g i "clinsh" med de som protestere p bomavgiftene! Forvrig en temmelig asosial afre aksjon av oss.

Biodisel fra Indonesia hisser meg opp. Uansett sier rapporter palmeoljen fremmer hogsten av svre palmeskoger? Forst det den som vil at vi samtidig sender milliarder til Regnskogfondet. Det siste argumentet er at vi ikke skal uroe vr handelspartner, Indonesia.

Hilsen Thor-istein som i ungdommen plantet skog.

 

 

Vil kvinnene ha i pose og sekk?

Jeg gremmes over kvinner som vil ha i pose og sekk, likestilte menn som de ikke unner en tredel av permisjonstiden etter fdsel. Jeg gremmes over at de ikke forstr at ved frata fedrene en lengre periode med spedbarnet alene frer det gjerne til at de samme fedrene ikke vil bidra p like fot i hjemmet senere. Her skal jeg forklare hvorfor en gammelfeminist som jeg er, blir s opprrt. Kvinnekampen har vrt lang og til tider hard. Mye er oppndd for norske kvinner som andre lands kvinner bare kan drmme om. Det er mange seire vi m vre stolte av og hegne om, som foreldrepermisjon p opp i mot ett r og selvbestemt abort fr 12te uke. Vi ser hvordan det siden 1970 rene er kommet en lang rekke kvinner inn i arbeidslivet, kvinner som betaler skatt og  bidrar til fellesskapets konomi. Rett nok er fortsatt mange kvinner dobbeltarbeidende, noe vi prver og nsker rette p ved gjre menn og fedre mer deltagende i familieliv og husarbeide. Etter min mening er dette siste, menns deltagelse noe av det aller viktigste ved den tredelte foreldrepermisjonen, ikke at kvinner p dd og liv skal raskt tilbake til yrkeslivet.

Noen trre fakta som stadig blir underkommunisert

Foreldrepermisjonen med full lnnsdekning er p 49 uker, med 15 uker til hver av foreldrene og 16 uker til fri fordeling. Dette betyr at mor, hvis hun og far blir enige om det, kan ta ut 7 mneder permisjon i tillegg til det tre obligatoriske ukene fr fdselen. En raus ordning synes jeg, bde for mor og for far. Selv om mor fullammer i 6 mneder, noe de frreste gjr, er det tid til venne barnet til amming morgen og kveld og annen mat samt pumpemelk eller erstatninger midt p dagen. Denne muligheten til dem som ikke klarer bruke ammefri til komme hjem eller f barnet til seg p jobb.

Kvinner vil ha likestilte menn, menn som stiller opp hjemme.

Det er vist i flere underskerlser at menn tar ut akkurat s mye permisjon som de fr seg tildelt og at menns bidrag p hjemmefronten ker med lengden de har hatt med barn alene i permisjonstiden. Kvinnene vil ha menn til stvsuge, vaske opp (eller organisere oppvasken), re senger og vaske klr. Vi vil ogs ha menn som tar seg av barna, leker med dem, gr tur, flger p fritidsaktiviteter osv. Men vi vil alts ikke at 15 stakkars uker av foreldrepermisjonen skal vre forbeholdt menn, for permisjonstiden er en mammapermisjon, i alle fall i flge en rasende facebookgruppe som sloss for "sin" permisjon.

Mdreopprret

Jeg leser med stigende forbauselse og forbitrelse om et opprr blant unge mdre som synes de fr for lite tid etter fdsel med sine 7 mneder, beskrevet over 7 sider i lrdagens utgave av Klassekampen. Selvflgelig vet jeg at for noen, ikke flertallet, er fdselen og tiden etterp s traumatiserende og vanskelig at de faktisk trenger ekstra tid utover de tildelte mnedene med full lnnskompensasjon. Heldigvis lever vi i en velferdsstat hvor de som har det slik vil bli tatt vare p. Men det betyr ikke at alle fdende kvinner opplever slike problemer. Svangerskap, fdsel og barseltiden er ingen sykdom, heldigvis. At unge ressurssterke kvinner lager et opprr over at fedre n fr en noe strre del av permisjonstiden og derved opparbeider et nrmere forhold til barnet sitt samtidig som ha ogs m ta fullt ansvar for hus og hjem i denne tiden, er meg komplett uforstelig. Vi er alts ikke lkommet lengre enn at unge kvinner i dag opplever barnet som fdes som "bare sitt", som far kan f delta i under mors rvkne blikk og helst ikke vre for lenge alene med, for permisjonstiden er mors permisjon. Jeg gremmes.

Hilsen Ragnhild som er opprrt over hvor kort vi er kommet, og at det er kvinner som str for tilbakeslaget. 

Gammel og pleietrengende?

Det er ikke til unng - den dagen kan komme da vi har behov for hjelp i hverdagen. Forelbig greier vi oss fint med vre 77 og 82 r, men vi har ingen garantier for at det skal fortsette slik. S lenge vi er to er det ogs lettere klare seg hjemme, men heller ikke der har vi noen garantier. En ting vet vi helt sikkert, p en eller annen mte vil vi bli tatt vare p hvis vi ikke klarer ta vare p oss selv. Men det er slett ikke sikkert at vi vil like eller vre fornyd med den tjenesten som tilbys.

Se til USA og grss

Jeg har en amerikansk venninne p min alder. Hun er alene, uten familie og er livredd for hva som vil skje med henne den dagen hun ikke kan bo alene i leiligheten sin. Resultatet er at hun spinker og sparer for kunne f rd til bo p ett av de rdyre eldrehjemmene som tilbys i landet der alt er mulig s lenge man har godt med penger. Jeg vil ikke p noen mte si at vi er p vei dit her i landet, som sagt er velferdsstaten klar til gi et tilbud til den som trenger det. Samtidig ser vi at markedet for bedre og dyrere tjenester utenfor det offentlige ker. Nylig leste jeg i Aftenposten om Norges frste fem-stjerners eldrehjem til den nette sum av 1,25 millioner kroner i ret for den som har kjpt en andelsleilighet https://www.aftenposten.no/amagasinet/i/xRke6l/For-en-plass-pa-Norges-forste-femstjerners-eldrehjem-ma-du-betale-1_25-mill-kroner-i-aret. Ikke akkurat et tilbud til hvermannsen. Samtidig er det klart at den som har rd til en slik investering i egen alderdom selvflgelig m f gjre det. Det finnes ogs andre helprivate tilbud i la oss si 4-stjerners klassen, ikke fullt s kostbare, men absolutt bare en mulighet for de f. Det er ikke utenkelig at hvis private kommersielle aktrer ikke fr drifte sykehjem for kommunene, vil flere helprivate (og svrt kostbare) tilbud dukke opp.

Er det et problem at noen f klarer skaffe seg et ekstra godt tilbud?

Det er selvflgelig ikke et problem at noen f skaffer seg et bedre tilbud i alderdommen. Problemet dukker opp hvis de helprivate tilbudene blir en sovepute for regjeringen slik at det offentlige ikke lenger behver den store takten i utbygging. De kommunale sykehjemmene risikerer sitte igjen med den drligste kompetansen, ansatte som tar til takke med litt drligere forhold og derved gir et drligere tilbud til beboerne. Dette er samme problemstillingen som vi har med private helsetjenester og en helsetjeneste som langsomt utviker seg til bli todelt. En helsetjenestens A-lag som gir tilbud til de som kan betale for seg, og et B-lag til resten av befolkningen.

Vi er stolte av vrt egalitre samfunn og velferdsstaten

Vi er et samfunn med sm forskjeller, noe vi er og br vre stolte av. Nr vi ser en utvikling mot strre forskjeller s reagerer vi negativt p det. Nr det ser ut til vre god konomi i bygge ut den private omsorgen s er det et symptom p at forskjellene ker. nskemlet m vre at de offentlige tilbudene fr s gode rammebetingelser at de blir attraktive for de aller aller fleste. Det betyr blant annet mye bedre medisinsk service med dedikerte sykehjemsleger og sykepleiere. Slik det er i dag, i alle fall i de store byene, er det lite attraktivt vre sykehjemslege slik at det ikke er en jobb de aller fleste leger nsker seg. Likeledes er det for f velutdannete syke- og hjelpepleiere, alt for mye overlates til ufaglrte. Hvis ikke dette blir mye bedre s vil nok flere gjre som min amerikanske venninne, spinke og spare for en plass p et minimum trestjernes sykehjem.

Til slutt et lite hjertesukk

Far bodde tre r p sykehjem etter han fikk slag og fr han dde. Det var tre r vi gjerne skulle sett han hadde ftt slippe. Ikke det at han ikke fikk den pleien han skulle ha - det fikk han. Mange gode hjelpere, stadig forskjellige, som klappet ham p hodet og kalte ham Sverre. Jeg blir s gammel og sur over all denne fornavningen, er det ikke mulig bruke fornavn p dem man kjenner godt og etternavn p alle andre? Jeg synes nok det rimer bedre med verdighetsgarantien kalle en gammel mann man ikke kjenner personlig ved etternavn.

Hilsen Ragnhild som er og blir gammel og sur (i alle fall noen ganger)

 

Hva med dette evinnelige trenings-maset?

Kan dere ikke slutte mase!

Forleden hadde vi en hyggelig kveld med god mat og mye prat om det meste. Vi er 75 + og litt plager hadde de fleste. "Fysisk aktivitet i hverdagen" ble endel av praten uten at jeg tok initiativet. Noen er fulle av "guts", trener styrke alene og gr p partier. Som naturlig er, s er resultatet deretter. En spenstig flott kropp som er i stand til det meste av annen fysisk aktivitet. Nr hell og flaks ogs legges til, s er den videre alderdom lovende. Jeg har en annen venn som sier han har det mye bedre enn fortjent. Jeg svarer at hverken han eller jeg fortjener noe som helst, men jeg forstr hva han mener. Han gr tur i gatene nr han fler for det, ellers gjr han nyaktig hva han har lyst til uten tanke p tabloid-avisenes stadig helse-rd. Ja, hva s? Blant de fleste jeg har kontakt med, er kunnskapsnivet om sammenhengen livsstil og helse s bra at jeg uspurt lar temaet vre. Drlig samvittighet for et eller annet, er en folkesport i alderdommen. Noen av oss, kanskje litt eplekjekt, br la vre fyre opp under dette. Uansett hvilke valg vi gjr, s lenge de er bevisste, la det vre slik.

"Vi blir ikke lykkelige av trene".

Venn og inspirator, Yngvar Andersen, er klar p at det blir vi neppe, nr han p treningssamlinger blir spurt om vi blir lykkelige nr vi trener. Lykke er et stort ord, men av og til, spesielt ute i naturen, kan jeg fle en skikkelig glede. Kanskje det er "glimt av lykke"?  Bildet av gamledoktern som er en slags intro idag, skal si noe om vel 3 r med noe som kanskje av mange oppfattes som en temmelig crazy aktivitet. P en samling med seniorer mtte jeg for frste gang Anne fra "Mykje Meir" i Asker. En kort intro med boksehansker har frt til 3 rs avhengighet. Anne var kick bokser p hyt niv og at hun orker dette er strlende for meg. Noen ganger greier jeg ikke hver uke, men jeg prver stille opp p treningssenteret i Asker regelmessig. Jeg bokser mot "putehansker" og hun slr heldigvis ikke tilbake. Jeg kjres hardt og lrer noe nytt hele tiden. Det jeg sliter mest med er f med hele kroppen i slagene. At det blir mye moro og latter skylles selvsagt min uortodokse stil.  Kondisjon, balanse, styrke og utholdenhet kan selvsagt trenes p andre mter enn boksing. Av andre festlige ting, hva med swing-dans, trampoline, slalm, en rekke ballspill, for nevne noe i fleng? Mitt poeng er: Finn p noe du synes er moro! Det er aldri for sent med aktiviteter som har noe med barnlig glede gjre.

Hilsen Thor-istein som neste gang skal skrive om "boksing som terapi" ved nervesykdom.

 

 

Skal en gammel urett gjres godt igjen?

For tre r siden skrev jeg et blogginnlegg etter ha vrt i begravelsen til Fredrik Fasting Torgersen. Den gangen var det mitt og mange andres hp at saken skulle bli gjenopptatt for endelig f en rettferdig sluttstrek. Det har s langt ikke skjedd, men etter ha lest Kronikken til Cato Schitz i Aftenposten har jeg et velbegrunnet hp om at n m det skje https://www.aftenposten.no/.../En-gjenapning-av-Torgersen-saken-er-et-bidrag-til-a-repa... Fredsrik Fasting Torgersen ble dmt til livsvarig fengsel i 1958 for drap p en ung kvinne og ildspsettelse i Skippergaten i Oslo. Han ble lslatt etter 16 r i fengsel i 1974 og har siden sammen med en rekke stttespillere, blandt andre min mor som den gang var formann i Den norske Forfatterforening hvor FFF ble medlem, arbeidet for bli frifunnet.

Justismord har skjedd og kommer dessverre til skje igjen

Selv jurister er ikke ufeilbarlige, de kan gjre feil, men har dessverre veldig vondt for innrmme det. Noen ganger m de imidlertid godta at feil er begtt og innstille p full frifinnelse. Vi som er opp i rene husker godt bde Per Liland-saken og Fritz Moen-saken, begge ble frikjent etter endt soning (Moen dde under soning). Men disse to er p ingen mte de eneste, det kan listes opp en rekke uskyldig dmte som er blitt frifunnet etter gjenopptagelse av saken.Saken til Torgersen er i s mte enestende i at Gjenopptagelseskommisjonen, etter mange fremtredende juristers mening p feilaktig grunnlag, har nektet gjenopptagelse. Man kan undre seg over om det ikke er juridisk prestisje som overkjrer menneskelige hensyn.

Mange fremtredende jurister og vitenskapspersoner sto opp for Fredrik Fasting Torgersen

Torgersen hadde mange som trodde p ham og holdt fast p hans uskyld. De mest kjente fra det juridiske miljet er Professor dr. juris Stle Eskeland som er dd, frstelagmann Nils Erik Lie og Advokat Cato Schitz. Men ogs fremtredende vitenskapsmenn som Professor dr.med. Per Brandzg (som dde for et r siden) sto p barrikadene for FFT og plukket de skaldte bevisene mot ham i stykker ett for ett. Dette imponerte ikke juristene i gjenopptagelseskommisjonen. Jeg husker spesielt et utsagn fra en av advokatene som spurte ut Professor Brandzg under en hring om saken: Vitenskapen fr si hva den vil, her gjelder jussen. Dette tyder ikke akkurat p sken etter sannheten, heller at mange jurister lever i sin egen boble, full av juridisk prestisje og uten respekt for medisinsk eller annen vitenskap. Torgersen ble dmt mye p grunnlag av medisinske vurderinger av de skaldte bevisene, beviser som medisinen i dag forkaster fullstendig. Merkelig at Gjenopptagelseskommisjonen ikke har kunnet godta at endel medisinske sannheter fra 1958 i dag er helt utdaterte?

 Det er aldri for sent si unnskyld

Norge har ved flere anledninger bedt om unnskyldning for uretter som er begtt tidligere. Dette gjelder ikke bare penbare justismord som Liland- og Moensakene, men urett begtt mot Nordsjdykkerne, mot Samene, Osvaldgruppen og andre utsatte grupper som er blitt neglisjert og mishandlet av samfunnet. N er det p tide at rettssystemet sier unnskyld til Fredrik Fasting Torgersen, tre r etter han dde og 60 r etter at han ble dmt til livsvarig fengsel og sikring for et drap han etter svrt mange jurister og vitenskapspersoner ikke kunne ha begtt.

Hilsen Ragnhild som hper f igjen troen p det norske rettsystemet

 

 

Forskning viser at Kostilskuddet virker,,????

Ja, hva skal jeg svare?

Noen golfrunder blir det fortsatt. En av de siste sommerdagene forleden gikk jeg kanskje den siste runden for i r. I lpet av vel 4 timer blir det anledning til prate om det meste. Hva er vel mer naturlig enn snakke om helsa og litt om kosttilskudd. Markedsfring med tildels voldsomme helse-pstander har frt til at mange er nysgjerrige og mange prver seg frem. Denne gangen var det et kosttilskudd som inneholder aminosyren L-arginin. Jeg var klar over at kroppsbyggere har vrt innom dette som en snarvei til suksess, men det var alt. Jeg lovte sjekke litt i litteraturen, for s komme tilbake senere.

Hva fant jeg s?

L-arginin er en aminosyre som er en viktig byggesten i dannelsen av alle kroppens proteiner. I 1998 fikk amerikaneren Ignarro Nobellprisen bl.a. for sin forskning rundt viktigheten av denne aminosyren i kroppen. Som barn er vi avhengig tilfrsel av arginin i kosten, men etter hvert produserer vi noe selv. Tross dette, er vi selv i voksen alder avhengig av arginin i et allsidig kosthold. Spiser vi regelmessig, fisk, kjtt, egg, meieriprodukter, bnner og linser, er vi godt dekket. Professor Ignarro skrev i 2005 i en artikkel at arginin "var kritisk viktig for redusere blodtrykket og for fremme den totale hjerte-kar-helse".(min oversettelse). Det angis n omlag 10 000 vitenskapelige artikler som omhandler L-arginin og dens fysiologiske egenskaper. Disse gir ikke noe grunnlag for anbefale L-arginin som tilskudd. Selvsagt har det likevel blitt en storindustri som prver fortelle oss at vi ikke fr tilstrekkelig L-arginin i oss med et godt kosthold. Det er ikke den sykdom eller plage som disse tilskuddene ikke kan forebygge eller behandle. Det vre seg alt fra Alzheimer, diabetes-2, hjerte-kar-sykdommer, immunsykdommer, kreft til impotens. 

Det er nyttig se litt nye i kortene.

EU's Vitenskaps -komite, EFSA  kom med en grundig utredning i 2011. De var temmelig klare i sin konklusjon at L-arginin som kosttilskudd ikke har noen dokumentert effekt. Helsepstander var med andre ord ikke vitenskapelig underbygget for en godkjennelse. Hvorfor vi ikke har et regelverk som bremser en slik markedsfring, forstr ikke jeg. Det ble ogs nevnt at mulige bivirkninger heller ikke var skikkelig utredet. Alvorlige bivirkninger er etterhvert rapportert, srlig for de eldste. 

Hva blir s lege-svaret til en venn?

Egentlig burde det vre greit. "Les det jeg har skrevet her, s fr du avgjre selv".  Litt mer hyggelig er jeg nok, og kommer til si at det gode kostholdet med fisk 2-3 ganger i uka, kjtt, melkeprodukter, egg, og kanskje noe linser og bnner, da har du den beste sikringskost uten noe behov for dette kosttilskuddet.

Hilsen Thor-istein som brukte ett par timer for " lese seg opp".

Huskonsert - igjen p moten?

Jeg har en venninne som har alle de ingredienser som skal til for avholde en huskonsert: En god venn som er en klpper p klaver, en fantastisk jazzpianist (er nok egentlig profesjonell), et flygel (arv etter svigermor) og en leilighet med et stort pent rom. I tillegg stor gjestfrihet, venner som elsker jazz fra gamle dager og et trommesett etter sin avdde ektemann. Den klaverspillende vennen med stor kjrlighet til jazz spiller mer enn gjerne for et lydhrt publikum, og har ogs med seg bassist og trommis.

P huskonsert 

Vi var invitert til Jazzaften med servering av suppe i pausen. Nrmere 50 forventningsfulle jazzelskere 70+ troppet opp og benket seg foran og ved siden av flygelet. Og vi fikk alt vi nsket oss og mere til. Oscar Peterson og Errol Garner inspirert, Frank Sinatra oppjazzet osv osv. Med andre ord all den musikken vi er vokst opp med og som kunne hensette oss til en ungdomstid for lenge lenge siden. Trioen spilte frst en time som gikk alt for fort, s pause (med suppe og foccacia) og s en time konsert igjen. Til slutt "nskekonsert" hvor nskene haglet over musikerne som mer enn gjerne stilte opp. Det ble en magisk aften, s full av musikalitet og minner sammen med gamle (og noen nye) venner. Rikelig tid til prat fr konserten startet og i pausen, og et herlig felleskap i musikken.

Huskonserter fr i tiden

Nr jeg tenker p huskonserter s tenker jeg frst og fremst p krinolinekledde unge damer som sitter ved et spinett og spiller klassiske melodier til et publikum stort sett bestende av famle tanter og onkler. Eller en ung mann som spiller piano med den samme vakre damen som synger for underholde samme typen publikum. Slik er det selvflgelig ikke lenger. Men huskonsertene blomstrer, enten via invitasjoner p facebook eller oppslag i nrmiljet. Nr jeg googler huskonsert finner jeg alt fra konserter i private hjem, naturlig nok med begrensede plasser, eller nrmiljkonserter i grendehus eller liknende.

En annen form for huskonsert

Vi har barnebarn som synger og spiller. P familiesamling lille julaften blir de oppfordret til fremfre noe i bytte med en bok. Her blir det ogs sang og musikk, uten flygel og med langt mindre plass,  ikke 50, men 20+ tilhrere. Dette er konsert som gleder foreldre og besteforeldre stort. Vi har ogs gleden av f vre med p konsert med barnebarn i musikkskolens regi. Konserter som viser ekte spilleglede bde hos de unge musikerne og tilhrerne.

Huskonsert som fellesskap og en annen form for underholdning

Vi underholdes s det holder. Knapt en time gr uten en eller annen form for underholdning og har vi ikke annet fore s griper vi til telefonen eller annet digitalt verkty. Underholdning i et fellesskap gir oss s mye mer. Teateret er p ingen mte utkonkurrert av filmen og TV, opplevelsen av levende musikk i en konsertsal gir oss mer enn Spotify og Tidal. For oss komme sammen med familie og / eller venner og nyte musikk sammen gir en ekstra dimensjon til selve musikkopplevelsen. Det flte jeg sterkt da jeg satt og vugget i takt med musikken sammen med venner i stuen til min venninne.

 

Hva snakker vi 80 ringene om?

Det er ganske mange av oss.

Idag er det vel 222 000 norske innbyggere 80 r eller eldre. Vi blir stadig flere  og skalte fremskrivninger antyder 700 000 i denne aldersgruppen i 2060. Mye kan skje i verden p 40 r og vi som er litt eldre fr i hvertfall neppe oppleve det. Levealderen har kt jevnt og trutt og dagens 80 ring er i snitt friskere og sprekere enn for noen 10 r siden. Legevitenskapen hjelper oss med nye hofter, knr og skuldre og akutt- inngrep gjr at flere overlever hjerte-infarkt og hjerneslag. Vi spiser noe sunnere og vi er flinkere til bevege oss. Nr det gjelder det siste har mange likevel et stort forbedrings-potensiale.

Gamle venner prater.

De siste ukene har det blitt et gjenmte med gamle venner.  Vi  som begynte studere medisin i Oslo i midten av 50-ra s hverandre p Soria Moria. Dvs, av oss 100 som startet, var svrt mange dde, endel var for syke til komme og andre var bortereiste. Men 30 kom og halvparten med ledsagere. 2 uker senere mttes halvparten av et russekull p 24 stykker p Eidsverket p Bjrkelangen.  Vi spiste deilig mat og gikk skogstur sammen. Langsomt og rolig i snilt pratetempo. For noen dager siden var vi 5 gamle venner som stadig ser hverandre, enda en gang sammen. Det ble oppdateringer etter en fin sommer for oss alle. I etterkant ser jeg at disse tre forskjellige treffene hadde mange av de samme tangeringspunktene.

Hva pratet vi s om?

De fleste gikk raskt over egne plager og sykdom. Det ble heller litt om hvor bra hofteproteser fungerte, hvor bra vi fungerte etter utblokking av hjertets kransarteriet med stenter, osv. Praten gikk raskt over til alt som er oppe i tiden. Det gikk fra Sverige Demokratene til integrering av innvandrere i Norge. Det ble ikke mye annerledes enn slik det var for 20 r siden, og takk og pris for det. P ett eller annet tidspunkt kom likevel praten inn i den realitet at for de fleste av oss var vi inne i den siste 10 rs bolken av livet. Det ligger i sakens natur, at penhet og rlighet her var noe varierende. Vi var enige om ta en dag om gangen og vi var enige om at vi alle var opptatt av de nre relasjoner. Det er s lett harselere over vr opptatthet av feks barnebarna, men det fr vi heller leve med. De fleste samtalene endte opp med gleden av vre aktive p alle mter, s langt kreftene hold. Det vre seg intellektuelt eller fysisk. Om vi lever lenger med det, fr vre s sin sak, men vi har det bra s lenge det varer. Thoralv Maurstad ga p Torp i NRK uttrykk for at " avslutte det hele mens han var p scenen ", det var hans nske. Jeg tror de fleste av oss er der.

Hilsen Thor-istein, noen dager bare gammel og noen litt yngre.

Hvorfor er elefanten i rommet = sykelnnsordningen et ikketema?

Med stigende forbauselse hrte jeg debatt p Dagsnytt atten mellom Heidi Nordby Lunde p den ene siden og Arild Grande og Mette Nord (Fagforbundet) p den andre. Heidi Nordby Lunde poengterte at hun nsker en debatt om sykelnnsordningen uten ta stilling til virkemidler som karensdager eller avkorting. De to andre flte seg tydelig provosert og nektet kategorisk diskutere noe de oppfattet som et angrep p arbeidsfolk og en krigserklring. Nr vi er kommet dit hen at politiske motstandere ikke kan diskutere reelle synspunkter, men forsvinner ned i skyttergraven, ja da ligger vi drlig an.

Stor forskjell p kort- og langtidsfravr

Korttidsfravret har liten betydning for vr felles konomi ettersom det beskostes av arbeidsgiverne. Desto viktigere er korttidsfravret for den enkelte bedrift, srlig smbedrifter. Langtidsfravret derimot koster staten enorme summer i milliardklassen hvert r. Det er enormt viktig sette inn tiltak med tanke p all slags fravr, noe som debattantene Arild Grande og Mette Nord ikke var villige til.

Korttidsfravr - her definert som fravr i arbeidsgiverperioden - 16 dager

Nr vi tenker p kortidsfravr, f.eks. det som p folkemunne kalles "tredager-en" er det kanskje ikke urimelig tenke karensdag(er), nr det gjelder lengere og langtidsfravr er det vel andre virkemidler som m diskuteres, noe Heidi Nordby Lunde var inne p. At Norge har et skyhyt sykefravr sammenliknet med andre land er et ubestridelig faktum. Vi har en meget sjeners sykelnnsordning, kjempet frem med den gode hensikt utjevne forskjellene mellom "arbeidsfolk" og funksjonrer. Fr 1978 var det slik at arbeidere mistet lnnen sin de frste dagene de var syke mens stats- og kommuneansatte funksjonrer fikk full lnn under sykdom, en klar urettferdighet. Det ser ogs ut til at sykefravret synker i perioder hvor det er konkurranse om arbeidsplassene, mens det stiger nr det er ettersprsel etter arbeidskraft. Det er forskning som viser at trivsel og god ledelse i en bedrift frer til mindre sykefravr. Det er liten grunn til tro at ansatte i en velfungerende bedrift med god og tilstedevrende leder er mindre syke enn andre. Det er imidlertid sannsynlig at god trivsel gjr at smplager overses og at de ansatte gr p jobb selv om de ikke fler seg helt p topp. Dagsavisen publiserte i desember 2017 en artikkel som tydeliggjr hvor viktig nrvr er for en bedrift og for f ned fravret. http://https://www.dagsavisen.no/oslo/nerver-ga-mindre-fraver-1.1070523. Eksempelet er fra en type bedrifter som vanligvis har meget hyt fravr, mange kvinnelige ansatte med tungt fysisk arbeid, nemlig sykehjem. Ved hjelp av fokus p nrvr, samarbeid, hvor vesentlig det er at flest mulig er p jobb for at det ikke skal bli en uforholdsmessig stor belastning for dem som er p jobb nr flere er syke, lyktes det bedriften redusere fravret dramatisk. Med nrvr tenker jeg p ledelse med god og direkte kontakt med de ansatte, ledere som er villige til diskutere mulighet for andre og kanskje lettere  arbeidsoppgaver i perioder, men ogs ansatte som har et s godt forhold til arbeidsplassen sin at de gjr hva de kan for unng vre borte. 

"Svenske tilstander"

I Sverige er det innfrt en karensdag og 80% lnn under sykdom. Dette kan se ut til ha frt til en sterk reduksjon i sykefravret - nr halvparten av det vi har i Norge. Det at det n er s stor forskjell p Sverige og Norge skulle tyde p at en mindre sjeners ordning enn vr med full lnn under sykdom, ville ha betydning for fravrstatistikken, i alle fall korttidsfravret. Det er merkelig at bare det nevne andre mulige ordninger for sykelnn, fr i stand full skyttergravskrig. .

Vi m trre ta diskusjonen

Tilbake til Dagsnytt 18. Det er forstemmende at det skal vre s vanskelig, ja direkte politisk ukorrekt ta en diskusjon om mulighetene for redusere en meget stor utgift p statsbudsjettet og et stort problem for sm og mellomstore bedrifter.  Nr langtidsfravret diskuteres er vel strukturelle forhold mye viktigere ta tak i enn diskutere karensdager. Som linken til Dagsavisen tydelig viser er det mange strukturelle grep som kan og br tas, men selv det er ikke fagforbundet og Grande villig til diskutere. 

Hilsen Ragnhild som nsker en pen og fordomsfri debatt om temaet.

 

Helsesjekk - nyttig eller skadelig?

Jeg leser i grsdagens Aftenpost en halvsidig, fargelagt annonse som reklamerer for helsesjekk ved ultralydunderskelse, enten av ett organ eller flere organer. Ved google eieren/drifteren av instituttene som tilbyr dette finner jeg at det er en meget velrennomert rntgenlege som enten selv, eller andre som han har lrt opp foretar underskelsen og tolker resultatene. Ultralyd kan vre et treffsikkert diagnostisk verkty i vede hender og ved at ynene som ser er trenet i tolke resultatene. Men er det nyttig at ellers friske mennesker skal bestille time og f foretatt en ultralydscreening uten medisinske problemstillinger? Jeg, og sikkert mange med meg mener nei.

Ultralyd som screeningmetode

Jeg er ikke i tvil om at angjeldende rntgenlege er meget dyktig og har lang erfaring i tolke ultralydbilder. Nr han fr en ellers frisk person til underskelse vil han alt etter hva vedkommende nsker, ta ultralyd av ett organ eller flere og det kan sikkert hende at han finner noe som kan vise en mulig sykelig tilstand. Personen blir da meget ordentlig henvist til sin fastlege som igjen henviser til videre underskelser. Det mest sannsynlige resultatet er at spesialisten hun er henvist til ikke finner noe galt og hun kan puste lettet ut. Er dette god bruk av helseressurser? "Pasienten" har uroet seg for at noe skulle vre veldig galt (kreft) og fr dette avkreftet. Men ingen kan garantere at hun ikke 1 mned senere fr symptomer som kan vre en alvorlig sykdom som hun kanskje overser fordi hun nettopp har vrt til en helsesjekk.

Farer ved generelle helsesjekker

At helsesjekken ikke m bli en sovepute som gjr at vi overser symptomer som kunne vrt verd oppske lege for, er vel de fleste klar over n. En annen uheldig bivirkning er faren for overbehandling. En rekke sm avvik som oppdages ved blodprver tatt usystematisk "for sikkerhets skyld" eller ved f.eks. ultralyd, kan fre til helt undvendige behandlingsregimer. Vi vet godt at all behandling som virker har bivirkninger, s nr vi behandler m vi vite at fordelen ved behandle er s mye strre enn den lille faren for bivirkninger. Hvis behandlingen derimot er undvendig, mer for sikkerhets skyld, er det strre grunn til vurdere risikoen ved behandlingen.

Fagmiljer advarer mot generelle helsesjekker

Nr det gjelder helsesjekker s har ledende medisinske fagpersoner for lenge siden sagt at generelle helseunderskelse av friske personer er undvendig og i verste fall skadelig. Jeg ser da bort fra spesifikt rettede underskelser som celleprver med tanke p livmorhalskreft og underskelser av personer som er i en risikosone for spesielle sykdommer. Nr det gjelder mammografi er meningene delte, slett ikke alle eksperter sier dette er udelt fornuftig, mye tyder p det motsatte. Allikevel dukker det stadig opp nye tilbud om helsesjekk med argumenter som "du sender jo bilen din til EU-kontroll.." Private institutter lever godt p menneskenes iboende engstelse for sykdom/for at det skal vre noe i veien. Og vi gr fem p - det virker s troverdig og riktig sjekke kroppen regelmessig som om den var en bil som trengte service. Forebygging er bedre enn behandling heter det ganske riktig, men vi skal vite hva vi forebygger og g mlrettet til verks. Den beste mten forebygge p er etter mine begreper en noenlunge sunn livsstil og ikke undvendige helsesjekker. Hvis vi har plager som ikke gr over skal vi selvflgelig ske lege, det er mer nyttig enn sjekke blindt.

Hilsen Ragnhild som mener alle underskelser m vre mlrettet etter medisinsk vurdering.

Vi m spise mer lammekjtt !!!

N er det tid for fr-i-kl !

Det er ikke til tro, n er lagrene med lammekjtt s store at vi har begynt bruke kjttet  til reve-for. Sauebndene i Sr-Norge trapper ned, ikke minst pga  ulven. I resten  av Norge blomstrer saueholdet i den grad at produksjonen er strre enn vrt mat-behov. Bndene fr statlig tilskudd for hvert fdte lam. For meg blir det selsomt fore reven med subsidiert kjtt. En annen sak er at vi nsker en nedtrapping av pelsdyr-nringen. I snitt spiser vi 5 og halvt mltid med kjtt i uken mens alle helserd tilsier at vi burde redusere dette til fordel for fisk. De vel  5 kjtt-mltidene i uka er hovedsakelig kjtt fra svin og kyr samt noe fjrkre.

Er det noe galt med svinekjttet?

I gamle-dager da jeg vokste opp p landet ble grisene foret med mat-skyller (avfall og rester), drlige poteter og rotfrukter ellers. De gikk ute store deler av ret og ble ikke spesielt feite. Idag str de fleste i trange binger og fores med kraftfor. Selvsagt  er det unntak. Vi kan lese om den glade Grstad gris som gr ganske fritt og fr hvertfall epler de siste par ukene fr slakting. Den "moderne gris" er ikke spesielt fet og selve kjttet er egentlig magert. Skjrer vi bort "kant-fettet", s blir det et ganske sundt og fettfattig mltid. Men det er egentlig ikke det som er min agenda idag. Skalt fabrikkoppdrett/produksjon av av svin p kraftfor har en milj-side. Mesteparten av kraftfret er produsert fra mais og fraktes halve kloden rundt for ende opp i norske grisehus. Denne effektive griseproduksjonen har n endt opp med store lagere av dette kjttet ogs, dette til tross for all kjtt- og plsespisingen vr. Blir dette reve-for ogs? I midt hode er n 2 ting temmelig klart. Vi m spise mer lammekjtt og vi m produsere mindre grisekjtt.

S litt mer om lammekjttet.

Srlig i de 3 nordligste fylkene tas sauene rett ned fra beite for slakting. De som pstr at de har de fineste smakslker, hevder at dette lammekjttet smaker best. At det det attptil er best for helsa vr, sies ogs. Flere produsenter som Lofoten- og Lyngen-lam garanterer at det er slik det foregr, uten kraftfor de siste ukene for f opp slaktevekten. Jeg er ingen stor matlager, men jeg har ftt med meg det er mange flere muligheter enn lammesteik og fr-i-kl. Vr lokale slakter (Strm Larsen) har mange typer lammekjtt med oppskrifter.

Hva med radioaktivitet i kjtt fra beitende dyr?

Ulykken i Tsjernobyl i 1986  frte til ganske stort nedfall, srlig i Midt-Norge. Beitende dyr fikk i seg store mengder radioaktiv cesium. Det ble funnet i lav og ellers i planter og sopp. Radioaktivt cesium har en halveringstid p 30 r. Opland fylke var spesielt hardt rammet og fremdeles sjekkes slaktekjtt av strlevernet. Finnes radioaktivitet, "fores dyra ned" med kraftfor, slik at  det ikke foreligger noen helse-risiko.

Hilsen Thor-istein som helst spiser kjtt fra dyr som kommer rett fra beite

 

 

Trenger vi 10 universiteter i Norge?

Grunnen til at jeg vil skrive om hyskoler som blir universiteter er en nagende usikkerhet over om de praktiske hyskoleutdanningene mister noe av nrheten til virkeligheten ved bli akademiske. Samtidig er jeg redd for at universitetsbegrepet ogs mister noe, kall det gjerne akademisk tenkning, p veien.

Da jeg begynte studere for snart 60 r siden hadde vi to universiteter i Norge, Universitetet i Oslo og i Bergen. S kom Universitetet i Troms som ble offisielt pnet i 1972 og Norges teknisk-vitenskapelige universitet (NTNU) ble opprettet i 1996 gjennom en sammensling av seks institusjoner for forskning og hyere utdanning i Trondheim. Siden har noen vitenskapelige hyskoler som hyskolen i Bod ogs nsket bli og blitt universitet, noe som kan virke naturlig ettersom universiteter er vitenskapelige institusjoner. Ikke vitenskapelige hyskoler stiller det seg annerledes med selv om de har brukt mye tid og krefter p bli vitenskapelige. Det kan virke som om nsket om bli universitet er meget sterkt hos landets forskjellige hyskoler og resultatet er at vi i dag har ti-10 universiteter.

Er det noen forskjell p en hyskole og et universitet?

I flge universitets- og hyskoleloven er det liten forskjell p universiteter og hyskoler. Begge skal drive undervisning og forskning og det stilles krav om et visst antall vitenskapelig ansatte, dvs professorer. En prinsipiell forskjell er retten til selv utvikle master- og doktorgradsprogrammer, det kan bare universiteter gjre. I mitt hode er det imidlertid en vesentlig forskjell i at hyskoler er skoler som utdanner til spesifikke profesjoner (f.eks. sykepleie, lrer, fysioterapeut osv) mens et universitet tidligere oppfordret til frie studier, til selv sette sammen fagkrets og fordype seg i fag.  De opprinnelige universitetene har fagkretser som de er alene om som jus, medisin, teologi og gir mulighet for fordypning i filosofi, religionsvitenskap og mer avanserte akademiske fag mens hyskoleuniversitetene fortsatt er skoler.

Har akademia fortsatt en betydning?

 Akademia er et samlebegrep for felleskap innen hyere utdanning og forskning. Det kan ogs bety kulturell samling av kunnskap, utviklet gjennom generasjoner. Inntil en rekke hyskoler ble universiteter var akademia forbeholdt universitetene i gammel betydning, dvs lresteder som utdanner til hyere akademiske grader som f.eks. mastergrad, magistergrad og doktorgrad. Nr n hyskolestudier kan fre frem til hyere akademiske grader mister begrepet noe av sin gamle betydning. I mitt hode hrer en sykepleier som tar doktorgrad hjemme p universitetet mens selve sykepleieutdannelsen er en hyskoleutdanning. Og nr en hyskole favner s bredt innen profesjonsstudier og blir til et universitet, blir s godt som all utdanning til universitetsstudier. Jeg spr meg om de fleste profesjonsutdanninger blir bedre av bli vitenskapeliggjort. Arbeidslivet trenger velutdannete kvinner og menn, men velutdannet innen et fag betyr ikke ndvendigvis at man har en akademisk grad. Akademi bygger p arven etter Platon som underviste sine studenter i filosofisk tenkning. I min tid som student var det fortsatt ndvendig best forberedende prver i filosofi og logikk for kunne studere ved universitetet. Jeg spr meg om det at ex.phil. ble fjernet var starten p alminneliggjring av universitet og hyere utdanning.

Er dannelse et begrep som er gtt ut p dato?

Dannelse har med kultur og oppdragelse gjre. Det hrer med til dannelsen ha et minimum av kunnskap om tidligere tiders kulturer, vr egen kultur og samtidig ha et innebygget sett av moralske normer. Det hrer ogs med til det vre dannet ha god oppfrsel sett ut fra tidens normer. Skolen er med p gi barn allmenndannelse som hyere utdanning skulle bygge videre p. I dagens likhetssamfunn fr man et inntrykk av at danelse er noe vi helst ikke snakker om selv om vi fortsatt har klare forestillinger om hva som er udannet.

All utvikling er ikke fremskritt

Jeg har prvet si noe om hvorfor jeg fler at alle disse sammenslingene ikke er noen god ide, at vi mister noe p veien. Akkurat n fler jeg meg surmaget. Jeg har en intuitiv flelse av at  vi i et lite land som Norge ikke trenger 10 universiteter. Men dette er en utvikling som ikke lar seg stoppe og surmagetheten dr nok ut med meg og min generasjon.

Hilsen en lett bekymret Ragnhild 

 

Om gi rd

Vi som arbeider i helsevesenet elsker gi rd. Alt fra leger og sykepleiere til apotekansatte, vi vil s gjerne dele kunnskapen vr med befolkningen, bde spurt og uspurt. En ting vi ikke alltid tenker p er at i en rdgiversituasjon er det en sender (som gir rd) og en mottaker. Derved kan det lett oppst konfliktsituasjoner som den nylig beskrevet i pressen da en person kom p apoteket med resept p to ulike blodfortynnende medikamenter. Personen hrte den apotekansatte si at du kan ikke ta to typer blodfortynnende samtidig og sluttet flgelig med den ene. Apoteket mener selv at det som ble sagt var at dette ser underlig ut, kan du ikke kontakte legen din igjen. Begge har sannsynligvis rett, kunden hrte at dette stemte ikke og sluttet med den ene medisinen, apoteket flte seg ukomfortabel og formidlet bare dette til kunden. Et godt, men skremmende eksempel p hvordan sender og mottaker oppfatter ting forskjellig.

Rdene vi gir m vre tilpasset mottakeren

Nr legen gir rd til pasientene sine er ikke alltid rdene godt tilpasset den aktuelle situasjonen. En kvinne midt i 70-rene var til helsekontroll hos fastlegen hvor det ble mlt en kolesterolverdi litt i vre grenseomrde. Legen spurte om hun drakk mye melk og spiste mye ost - det kunne vre en rsak. Resultatet ble at kvinnen sluttet med melkeskvetten hun hadde pleid bruke i kaffen og spiste ikke lenger de ostene hun var s glad i. Redusert livskvalitet ofret p rdgivningsiverens alter. Et annet eksempel er en meget gammel dame som dde 93 r gammel. Hun var en ivrig leser av rdgivningsspaltene i ukebladene og skremselspropagandaen mot melkeprodukter. De siste rene hun levde turte hun hverken ha melk i kaffen eller spise noe som inneholdt melkeprotein. Jeg tror ikke det var det som gjorde at hun ble s gammel.

Rdgivning m bygge p en helhetsvurdering

Jeg mener bestemt at den som er best skikket til gi medisinske rd er legen som kjenner den hun gir rd til, alts en god fastlege, og sykepleiere i samrd med legen. Samtidig m ikke legen fortape seg i forskningsresultater som viser effekt p en gruppe og ikke enkeltmennesker. Ja, forhyet kolesterol kan fre til hjertesykdom, spesielt hos menn. Kvinner tler et lett forhyet kolesterol mye bedre. Samtidig er det forskjell p foresl en frtiring vre litt forsiktig med melkeprotein og anbefale en syttiring slutte med melk i kaffen. Jeg har en amerikansk venninne som bruker olivenolje p brdskiven etter rd fra legen, smr er farlig for syttiringer! Personale p apotek kjenner godt til legemidler og legemiddelbruk, men de kjenner ikke pasienten som str foran dem med en resept fra legen. Leger har anledning til fravike anbefalt dosering og vanlig bruk av enkelte legemidler uten at apotekpersonale skal formidle usikkerhet og tvil til pasientene. Det skjer dessverre alt for ofte at en pasient kommer til apotek med resept som personalet sr tvil om. Hvis andre enn legen/eventuelt sykepleieren skal gi helserd til pasienter, m rdene bygge p gjensidig forstelse og respekt for hverandres fagkunnskaper. Alt for ofte blir iveren etter vre den beste rdgiveren (og helst bedre enn legen) i veien for det som er best for pasienten.

Skadelige rd

Det finnes en rekke virkelig skadelige rd, men dem er det ikke helsepersonell som str for og er ikke tema for denne posten. Jeg kan bare nevne anti-vaksine kampanjer og melk-glutenfrykten som kommer fra ikke medisinske grupper. Det er tema for et annet innlegg.

Hilsen Ragnhild som har lrt hvor forsiktig man skal vre med gi rd

 

Japanere i skogen.

Tokyo og menneskemylder.

Det er noen r siden jeg var i Tokyo men minnene derfra kommer til sitte der for alltid. Uansett hvor jeg gikk, tett med mennesker. Selv om det var klart vr, det var knapt mulig se sola gjennom all forurensningen. Folk gikk med munnbind som vi ellers forbinder med operasjons salene. Jeg er fortsatt litt usikker p om det var i den tro at denne tynne masken kunne filtrere luften eller om det var av hensyn til andre. Uansett, bylivet i Tokyo sammen med de andre 13 millionene er nok temmelig fjernt fra hva vi er skapt til. Tross dette, japanernes forventede levetid er lengre enn i Norge. Utover andre gener og et helt annet kosthold, er det ingen penbar forklaring.

Shinrin-yoku.

P norsk betyr det "skogsbading". Jeg er ikke i tvil om at mange japanere til alle tider ogs har likt seg i naturen. Det er ikke mange hundre r siden vi flyttet inn i hus og samlet oss i byer. I mer enn 200 000 r var naturen vr boplass.  For noen 10-r siden starte Shinrin-yoku bevegelsen. Folk med erfaring fra skogen som rekreasjonsomrde, skrev og fremsnakket skogen som et rekreasjonsomrde. Det ble lagt til rette med vei og bane slik at det var lett komme ut i skogen. Stier ble ryddet og foreninger la forholdene til rette for turer. Omlag 3-4 millioner japanere skal p en eller annen mte vre organiserte skogs-badere. S vidt jeg forstr er det lite skogstur med sekk og mat. Roen ved sitte ned mellom trrne vektlegges og flelsen av nrhet med naturen nr de tar armene rundt trestammen og klemmer kraftig. Vi kan ane at det blir et slags total-bad for sinnets helse.

Hva skjer egentlig?

Selvsagt har japanerne fulgt dette opp med underskelser. De finner at regelmessig skogsbading reduserer dannelsen av stresshormoner i kroppen, endog kolesterol reduseres, hjerte-puls og blodtrykk blir lavere. Roen demper hjerneaktiviteten, som ved svn. Det er ogs gjort funn som kan tyde p at stamcellene aktiveres slik at nye hjerneceller dannes. Etter ett par timer i skogen, er skogsbaderne igjen klare for utfordringer som krever konsentrasjon og gjennomfringsevne. Studier har vist at livsstilsykdommer blir redusert, endog kreft nevnes.

Norsk skogstur.

P bloggen vr har jeg mange ganger vrt innom skogsturer. I Norge har vi lange tradisjoner med det, men er de bare for noen f utvalgte etterhvert? De siste lrdagene i Maridalen har vi kanskje mtt 5-10 turgere pluss ett par syklister i lpet av 2 timer. Vi hper selvsagt det blir flere utover hsten.  Skogstur p norsk er mange ting. Tur med familien, pratetur med en venn, tur med bikkja, treningstur s svetten hagler, eller rusletur alene.  Det siste er nok det som minner mest om meditasjonen som de japanske skogsbaderne bestreber.

Hilsen Thor-istein som stadig beveger seg i skogen p en eller annen mte.

PS.: Bilde et tatt kl 0800 med barnebarn som hjelper til med f kyrne ut p beite. Jeg tror dette var en bra stund for meg ogs!

 

Tanker rundt 80-rsdager

 

Eldre venninner. Illustrasjonsfoto: colourbox.comDen siste uken har vi vrt i to 80-rsdager hos gode venner. Vi har truffet mange bde gamle og nyere venner, de fleste p vr alder pluss minus 10-15 r. Det har vrt hyggelig kunne feire sammen med mange andre. Mellom disse feiringene har vi vrt i middag sammen med fem naboer, to av dem p alder med vre barn, to litt nrmere oss i alder (men ikke helt) og en midt i mellom? Dette fr meg til reflektere over hvor viktig det er holde fast ved gamle venner og samtidig vre sammen med noen fra en helt annen generasjon.

Den norske studien av livslp, aldring og generasjon ? NorLAG ? (alder 40?84 r) ved Oslo Met, og den internasjonale Generations and Gender Survey (GGS) danner grunnlag for en underskelse av sosiale helseforskjeller i eldre r.https://blogg.hioa.no/norlag/2018/07/11/sosiale-helseforskjeller-i-eldre-ar/?utm_source=Nyhetsbrev+fra+NOVA&utm_campaign=2bbc106023-EMAIL_CAMPAIGN_2018_08_20_12_43&utm_medium=email&utm_term=0_7304abfefc-2bbc106023-78500515 Prosjektet pviser pfallende ulikheter i aldringsprosessen,ogs i Norge hvor ulike velferdsordninger skulle garantere nettopp for mindre ulikhet. Her kommer det imidlertid frem at sosiale helseforskjeller er strst midt i livet, blir noe mindre i de eldre aldersgruppene, men at utjevningen i eldre r i stor grad skyldes hyere ddelighet blant personer med lavere sosiokonomisk status. Det er med andre ord ikke tilfeldig hvem som lever lenge nok til bli gamle. Det ser ut til at sosiale nettverk til personer med hyere sosio-konomisk status beskytter bedre mot ensomhet og depresjon i eldre r, noe som igjen frer til bedre helse. Dette er en viktig mekanisme for si at sosiokonomisk posisjon pvirker helsen i eldre r. Tross disse forskjellene som ogs pvises i Norge, viser internasjonale studier at velferdsordninger kan beskytte mot eller utsette risikoen for ensomhet og depresjon i alderdommen. Svakere velferdsstater har hyere forekomst av psykiske plager blant eldre, srlig i lavere sosiale sjikt.

Etterhvert som vi blir eldre kan vi lett bli mindre initiativrike og synes vi har det best i sofakroken. Kanskje blir noen av de beste vennene fra gamle dager borte og lysten p dyrke nye bekjentskaper blir redusert. Denne underskelsen og mange andre observasjoner viser hvor viktig det er holde p sine sosiale nettverk, vre sammen med andre enten vi lever i ensomhet eller tosomhet. Tilhrighet i et godt naboskap hvor mange forskjellige aldersgrupper er samlet kan vre srlig viktig for oss eldre. For barn er det nrmest vanntette skott mellom aldersgruppene, for oss gamle er slike aldersgrupperinger nrmest opphevet. Det kan vre like naturlig vre sammen med 90-ringer som 50-60-ringer, vi lrer av hverandre og kan virke berikende p hverandre. Som vertinnen i en av 80-rsdagene s treffende sa det: Vi m holde sammen, treffe hverandre uten at det er ndvendig stille opp med tre-retters middag. Det viktigste er at vi sees enten det er over en kaffekopp, et glass vin eller en suppe. For det haster, vi vet ikke hva morgendagen bringer og hvor lenge vi har hverandre. 

Hilsen Ragnhild som fortsatt er nyskjerrig p nye bekjentskaper

 

Venninnefjelltur

Sensommertur i fjellet med venner og blbr br alle prve f til!

rets fjelltur med to venninner ble av ulike grunner forenklet og forkortet. Mens vi de 6-7 foregende rene har trlet Hardangervidda st p forskjellig vis med turer fra hytte til hytte i uken etter skolestart, ble det i r en todagerstur med en overnatting p hytte ikke eid av Turistforeningen. Men det er ganske utrolig hva tre gode venninner kan f ut av to hele dager og en natt sammen. Skjnt natt, vi er kommet dit i livene vre at vi helst kyer fr midnatt selv om ikke strmmen blir sltt av som den blir p endel av DNT-hyttene ved 23-tiden.

Dag 1 - rundtur med brplukking.                                                                                                                                                                                                      Det var bestemt at turene ikke skulle bli lange, men en liten tur etter ankomst skulle det vre. Som ektefdte barn av krigsgenerasjonen er vi sankere. Det ble derfor helt ndvendig tilbringe mye tid i blbrtuene og heldigvis hadde vi medbrakt brspann og annet plukkeutstyr. Stor var begeistringen da vi oppdaget at slutten p trkesommeren hadde frt med seg store, saftige blbr i mengder. Turen som ikke skulle overstige 45 minutter gange ble derfor p 2 timer, men med fem kvarter tilbrakt i blbrtuene. Ved tilbakekomst til hytta var det rikelig tid til pils og prat i solveggen og det er ikke ende p antall temaer som i lpet av noen soltimer kan belyses fra ulike sider nr tre (eldre) kvinner er sammen.

Mange eldre bor alene, men det behver ikke bety at de er ensomme                                                                                                                                    Ensomhet er en vond opplevelse av mangle sosial kontakt, ha et lite eller drlig sosialt nettverk. Studier har vist at ensomhet ker med hyere alder, ikke vanskelig forst ettersom hy alder ofte betyr fysisk skrpelighet og problemer med komme seg ut og delta i sosialt liv. Det kan vre krevende opprettholde kontakt med venner nr helsen svikter eller hvis en livspartner faller fra. Det er en kjent sak at ensomhet kan bidra til at man spiser mindre, sover drligere og ikke klarer holde seg i fysisk og mental aktivitet. S lenge man er i fysisk brukbar form og lever et aktivt liv behver ikke det vre blitt alene bety at man er ensom.

Tilbake til venninnene                                                                                                                                                                                                                Venninner er en herlig medisin mot aldersdepresjon og ensomhet. Det ha venninner prate og diskutere med, venninner som godtar meg og deg som vi er, som hrer p oss og gir tilbakemeldinger og motforestillinger er en lykke. Vr to-dagers fjelltur med morgenkaffe, utsikt mot fjellene og spennende temaer diskutere p programmet, med tur i fjell og myr og flere diskusjonstemaer, ga gode impulser for livet vrt. Vi er alle tre p vei mot 80, men er enige om at vi i frste omgang gr for 80 og flere fjellturer. Neste rs tur er allerede planlagt, da blir det Hardangervidda st igjen med en ny vri. Dagsmarsjene m ikke bli for lange, 3-4 timer i flge DNT er passe for oss. Og en ting er vi hjertens enige om: S lenge vi kan skal vi ikke slutte med gjre noe som har gitt oss glede, som f.eks. g i fjelletl. Takk til venninnene for at dere er til.

Hilsen Ragnhild som er strlende fornyd med rets noe amputerte fjelltur

Bestefar og russebuss..

Det er mye jeg ikke forstr!

Vi er heldige og har mange barnebarn. De er fra  10 til vel 30 r. De har godt fotfeste i tilvrelse og vi er selvsagt stolte av dem. N har jeg lyst til snakke litt om dagens russefeiring og srlig om "russebuss-fenomenet". Foreldre og besteforeldre har til alle tider vrt bekymret for hva ungdommen finner p og n er det min tur. Jeg var russ i 1955. Festingen ble i overkant noen dager p Tysklandstur og jeg var glad at en sindig lektor tok fring etter hvert. Vi lnte en gammel veteranbil noen dager rundt 17 mai og det var vrt bileventyr.

Russebuss-greia er srlig utbredt i noen strre byer med omegn. En gjeng p 20-30 elever inngr en bindende kontrakt om kjp, opp-pussing og drifting av en stor buss. Bussen overtas siste ret. En grunnpris p en halv million sies vre lavt. Entreprenrer utenfor russen str for salg og skalte garantier. Elever som fra frste klasse p videregende betaler kr 1500, etterhvert kende til 2500 per mned, er ikke uvanlig. Mange jobber og str p for greie dette og noen f foreldre synes at dette br barna f. konomien i det hele er s sin sak. Det er nok noen bakmenn som tjener godt p dette. Min hovedagenda er egentlig hva som skjer i kjlvannet av hele prosjektet.

Hvilken start er dette p voksenlivet?

Denne sommeren har ikke spart oss for noe nr det gjelder russen. Elever som ikke vil eller kan bli med fra 1. klasse mobbes og fryses ut. Det er srlig ungdom som ser litt alvorlig p skolen for ikke snakke om innvandrer-ungdom, som ikke er tiltrukket av denne gjengdannelsen. Utagerende festing beskrives og nr det hele toppes med 1000 ungdommer som reiser til Hellas ret fr selve russetiden starter, mtte mange av oss stoppe opp. Bilder p TV av alkohol- og narkopvirket ungdom som sloss, var sterke saker. Barnebarna sier, ta det med ro bestefar, dette er ikke s galt og det skikkelig dumme som skjer, gjelder bare noen f. Men,,, sier jeg,nr fest og haloj frer til s drlig skolegang at noen m ta det "obligatoriske 4. ret" for vre kvalifisert til studier, da m det vre noe sikkelig galt.

Professor Willy Pedersen l sosiologi har gjennom noen r fulgt russens aktiviteter. Han gjr skalte observasjonsstudier, men det skinner igjennom at ogs han er bekymret. Han beskriver blant annet "russebusskulturen" som en subkultur uten de vanlige samfunnsnormer og kontroll. P internasjonale konferanser hvor dette legges frem, ristes det p hodet av forundring over hvordan slikt kan skje.

Jeg hper at jeg fremdeles kan vre istand til overbevise de yngste barnebarna vre om at videregende skole er en spennende start p livet uten at de tar sjansen p aktiviteter som kan vre deleggende bde p kort og lengre sikt. 

Hilsen Thor-istein som ikke fler seg sur eller gammel eller p nynorsk "grumpy".

P tur med polfarer Brge.

Vi ordnet med ett handikap.

De fleste kjenner til at de beste hestene p travbanen starter med skalt handikap. De starter x antall meter bak de "ikke fullt s gode" i travlpene. Brge Ousland har i mange r tatt meg med p tur bde her og der. Idag var det til Fagervann i Maridalen. Fra skolen og opp omlag 300 hydemeter. Brge hadde en sekk p 15 kg og trakk i tillegg 2 bildekk over stokk og stein de bratte bakkene. Jeg greide meg med en vannflaske i hnden. I de bratteste kneikene holdt vi kjeft. Jeg fikk klar beskjed om at noe srlig svar p sprsml mtte komme nr vi tok pause. Brge er 26 r yngre enn meg. Selv om jeg var rimelig sprek som 56 ring, s var det ikke bortimot hvordan han fremdeles er. Det ble en god treningskt for han. Men hva for meg? Gleden av fremdeles  vre ute i skog og mark er stor! Pusten var rimelig grei og blodpumpa slo regelmessig om enn litt for langsomt. Maks puls hos gamle gubber er nemlig ikke s hy lenger. I vannkanten til Fagervann hadde vi en oppdatering av livet de siste par mnedene.

Trener vi til "noe"?

Helt klart. For meg er fysisk aktivitet de fleste dagene i uka den viktigste investering for videre brukbare r. For Brge er det nye eventyr. Turen til Arktis n p sensommeren har vrt planlagt i minste detalj i lengre tid. Et bthavari gjr dette dessverre noe usikkert pga maskinproblemer. Blir det en utsettelse av ekspedisjonen, er ikke det noen katastrofe. Han har tidligere gjennomfrt det meste som er mulig og umulig i Antarktis og Arktis, s hva s? Jeg skal her og n ikke avslre hva de store utfordringene skulle vre denne gangen. Men spennende hres det ut.

Brges Nordland-prosjekt.

Jeg tror det hele startet for 6-7 r siden. Til Handelshuset Grty i Steigen kommune hrte ya Manshausen. Denne ya kjpte Brge og har i lpet av disse rene bygget ut et fantastisk aktivitets senter. Han har bygget om gamle hus, satt opp 7 flotte hytter (kabiner) og har en gammel fiskebt bygget om med lugarer. N kommer folk fra hele Europa, bde med og uten barneflokken. Profesjonelle folk bistr p alle mter med padling, fisking, fjellklatring, vanlige fjellturer og for de mer avanserte, dykking. Og dette kan n skje ret rundt. Mrketida er kanskje den mest spennende. Jeg har vrt p Manshausen noen ganger og neste r hper jeg overtale noen barnebarn til bli med. Googling p " Manshausen" vil fortelle mer om stedet og naturen omkring.

Hilsen Thor-istein som fortsatt er i stadiet for sm og gode opplevelser.

Vet mor alltid best?

Barne, ungdom og familiedirektoratet (Bufdir) har bestilt en underskelse for vurdere p hvordan foreldre ser p seg selv i forhold til foreldrerollen http://bufdir.no Familie og oppvekst Aktuelt Ny underskelse om foreldrerollen med fokus p fedre. Underskelsen viser noks tydelig at nr det kommer til synet p egen fortreffelighet som forelder, skrer mdrene hyt. Seks av ti mdre mener de er best skikket til ivareta barnas behov p de aller fleste omrder, under halvparten av mdrene mener foreldrene er like gode. Fedrene derimot sier (6 av 10) at begge foreldrene er like gode omsorgspersoner og bare noen f fedre mener de selv er best til ivareta barnet. Fedrene opplever i strre grad enn mdrene at den andre forelderen mener de vet bedre enn dem hva som er best for barnet. Nr det gjelder mte barnets behov for utfordringer og fle mestring, mener de fleste av bde mdre og fedre at begge foreldrene er like gode (hhv. 6 og 7 av 10). Men ogs her mener en hyere andel mdre enn fedre at de selv er best.

Et gammelt kjnnsrollemnster                                                                                                                                                                                                     Denne underskelsen viser at nr det kommer til barneomsorg fr gamle holdninger rde, spesielt blant kvinnene. Mens vi de siste tirene har sett en stor endring i fedrenes deltagelse i barneomsorgen, kanskje mye takket vre fedrepermisjonen som har ftt mange flere fedre p banen allerede i barnets frste lever. De fleste fedre vil gjerne ta del i barnets hverdag og vre med p dekke barnets behov, men opplever i stor grad at de ikke slipper til. Mor vet best. Som gammel feminist syntes jeg det var vondt se hvor mange kvinner som kom p banen og protesterte mot den lille ekstra uken fedrepermisjon som n er vedtatt. Dette bunner selvflgelig i mange kvinners syn p seg selv som primr omsorgsperson og at de ikke helt har tillit til at fedre er skikket til omsorg. Dagens kvinner har kanskje ikke helt tatt inn over seg at tiden da far var p jobb, kom hjem og la bena p bordet mens mor laget, serverte mat og passet p barna er forbi. I dag bidrar begge foreldrene til familiens underhold, begge foreldrene har ansvar for hjemmet og da er det helt naturlig at begge foreldrene har barneansvar. N er vi kanskje ikke helt der enda, men vi er p vei og det m vi kvinner innse.

Slipp fedrene til                                                                                                                                                                                                                                Kvinner og menn er forskjellige og takk for det. Vi gjr ting p litt forskjellig mte. Dermed er det ikke sagt at den ene mten er bedre enn den andre. Hvis far kler p barnet litt annet enn mor hadde tenkt s la ham f lov til det. Det er ikke bare en mte lage i stand kveldsmaten p, kanskje fars mte er like bra for barnet som mors. Det er mange sm snublesteiner i dagliglivet hvor menn og kvinner tenker og gjr litt ulikt uten at det har stor betydning for utfallet. Hvis mors standard hele tiden skal vre normen er det ikke lett vre far.

Ulike forventninger                                                                                                                                                                                                                         Utviklingen har gtt og gr rivende fort, ogs p omrdet likestilling. Omgivelsenes og egne forventninger henger fortsatt litt etter s det er ikke helt enkelt kvitte seg med gamle holdninger og fordommer. Fedrepermisjonen har helt klart vrt viktig for f menn mer komfortable i fedrerollen - alenetid med barnet allerede fra spedbarnsalder ker selvtilliten og troen p seg selv som omsorgsperson. Forventninger fra omgivelsene og sementering av gamle holdninger br ikke delegge for fedrenes stadig kende deltagelse i hjemmet ogs nr det gjelder barneomsorgen.

 

 

Aftenpostens sportssider og barne leir ved sjen.

Henger dette sammen?

Etterhvert vil dere kanskje se det. Sportssidene til Aftenposten ble en viktig del av livet i 1948. 12 r gammel var jeg p speiderleir i Mandal. Vi gutta l langflate p magen utenfor teltet og leste om OL i London. Det var norske helter dengang ogs som hevdet seg p den store sirkusarenaen. Tenke seg det at en vanlig politimann (Martin Stokken) var blant verdens beste langdistanse-lpere og at en jurist (Bjrn Paulson) hoppet hyt nok til f en medalje? Det var amatrskap det!  Men verden gr videre!! Denne uken er vi 3 besteforeldre sammen med 6 barnebarn p Gumy i Krager. Barna er fra 10 til 16 r. Alle sammen er spreke og er opptatt med fysisk aktivitet ellers i ret. Jeg ramser opp: lping, langrenn, ishockey, fotball, volleyball, hndball og en spiller attptil i korps. De to bestemdrene har hovedansvar for catering og jeg for aktivitetene.  Morgenen starter 0915 med morgengym. Dette har vrt tradisjon de siste rene og det forventes at vi fortsetter gjre det. Det blir en halvtime med styrke, bevegelse og hurtighet i gresset og p trampoline. De pstr at det er gy og ikke bare for glede bestefar. Jeg hadde med 2 par boksehansker og igr ble det instruksjon i selvforsvar. Ikke minst jentene ga full pinne da jeg fortalte at de ikke mtte vre redde for " dra til". Jeg har ikke glemt badingen, tjo og hei p brygga mange ganger om dagen.

Mette Bugge og Aftenposten sporten.https://www.aftenposten.no/100Sport/sprek/Debutant-Mette-43-banket-alle-i-Norseman-Her-er-hennes-elleve-beste-treningsrad-259317b.html

Barna p campen her titter litt p TV-sporten men ellers er de mest opptatt av egen mestring og moro. Jeg selv er fortsatt avhengig av gode sportreportasjer i avisene. Som nevnt Aftenpostens sportssider har fulgt meg hele livet og det suppleres n med    ap.no/sport.   Store deler av ret er det fotball fra ende til annen. Jeg har kjent sportsjournalist Mette i flere 10-r og takk for det. Hun skriver mye om historiene som ligger bakom det vi frste omgang ser, og det er jo det som egentlig interesserer, Ihverfall oss litt mer enn voksne. Idag skriver hun om en virkelig topp-atlet. 42 r gammel kvinne som er blant de aller beste i verden i triatlon. Men vel merke full skalt Norse-man distanse. Etter svmming og sykling avsluttes en konkurranse med full maraton (42 km). Siste helg presterte hun dette p noe over 11 timer!! Hvordan greier et familiemenneske med barn og jobb f tid til ndvendig trening og restitusjon? Vel, mye fysisk aktivitet i alle r inntil hun sent startet med konkurranse-idrett, er nok et viktig grunnlag. N trener hun sent og tidlig, kjrer ikke bil og er smart, sier hun selv. Den totale balansen i alle livets utfordringer er nok nkkelen til at dette gr s bra. Men les mer om Mette Pettersen Moe i Mette Bugges reportasje.

Men n er det kveldsbad og kakao fr alle stuper trtte til-sengs, ogs besteforeldrene. Hper vi er med p fremmer vaner og livsstil som kan gi mye glede og moro senere i livet, og  som ndvendigvis ikke ender opp med reportasje p sportssidene.

Hilsen bestefar Thor-istein

Les mer i arkivet November 2018 Oktober 2018 September 2018