hits

Det blir flere demente, men hyppigheten avtar.

Vi frykter Alzheimer og demens.

De fleste bruker n Alzheimer som et samlebegrep for all demens, men det er noen nyanser i dette. Demens betyr at korttidshukommelse blir drlig, det er vanskelig orientere seg og kjenne igjen folk.Depresjon er ogs etterhvert endel av sykdomsbildet. Alzheimers sykdom utgjr omlag 80-85 prosent av de demens-rammete. Det finnes da avleiringer av et spesielt protein i hjernen. Hos de resterende 15-20 prosent kan en drlig blodsirkulasjon i hjernen vre rsak til demens-sykdommen. Det finnes ingen medisiner som kan pvirke sykdomsforlpet.

De fleste av oss kjenner en eller flere demente.

Vi regner dag at det er omlag 80 000 demente i Norge. Vel 90 prosent er eldre enn 65 r.  Fra 80-85 rs alder er omlag 20 prosent rammet. Ca 30 000 er p sykehjem. Men samtidig som antall syke ker, avtar  hyppigheten.  Dvs, per 1000 innbyggere er det frre demente enn for 10-15 r side. Det kende antall skylles rett og slett at det er flere av oss som blir gamle. At hyppigheten avtar, skylles at vi gradvis er noe flinkere til tenke p de faktorer som gir oss drlig hjerte-helse. En sunn aldring for bde hjerte og hjerne er: regelmessig fysisk aktivitet,  ingen ryking,  mtehold med alkohol,  spise mye fisk og grnnsaker og at hyt blodtrykk m behandles. I tillegg vektlegges nok svn og sosialt aktivt liv. Men for all del, uansett hvor flinke vi prver vre med de skalte livsstilfaktorer, noen av oss rammes likevel. Arvelige faktorer er ogs av mer eller mindre betydning for den enkelte.

S et par eiendommelighter.

Overvekt og hyt blodtrykk kan virke demens-disponerende. I hy alder (75-90 r) kan det se annerledes ut. Enkelte underskelser ser ut til vise at et moderat hyt blodtrykk da kan ha en beskyttende effekt. Enda en grunn til vurdere bruken av medisiner hos gamle ! Sent i livet kan overvekt ha en liknende positiv virkning.

Hodeskader kan vre en risikofaktor.

En dansk underskelse fra 2018 har vist at en kraftig hjernerystelse i yngre r kan ke risikoen for senere demensutviklling med omlag 20 prosent. Er det flere liknende hendelser, ker risikoen videre. At boksing og amerikansk fotball kan gi hjerneskader med sen-konsekvenser er kjent. I barne- og ungdoms-rene er hjernen spesielt  srbar. I USA og noen andre land er headinger i fotballen ikke tillatt under 10 rs-alder. I Storbritannia overveies dette opp til 13 rs alder. I 2017 ble det publisert en underskelse av 6 fotballspillere som dde i 60 rs alderen. De var demente.  De hadde spilt fotball p et rimelig hyt niv i snitt 26 r. Hos 4 ble det funnet tegn til store hjerneskader. Dette og andre erfaringer har frt til at det n er igangsatt en stor underskelse av 15 000 fotballspillere i Storbritannia som vil bli sluttfrt i 2019. Vi vet at varige, tildels alvorlige skader rammer fotballspillere p hyt niv. Ved 40 rs alder var det f i England som ikke slet med det. Idrett har mange gode sider, men la oss vre vkne for de negative ogs.

Hilsen Thor-istein som ikke husket antall knakker i hue.

Om Katrine og Cathrine og ikke hvite programledere i NRK

 

For noen dager siden publiserte Nettavisen et innlegg av Katrine Haaland, kjent tegneserieskaper, som problematiserte at NRK hadde blant andre valgt journalister med mrk hudfarge til dekke 17 mai for statskanalen. Jeg leste innlegget hennes med litt forferdelse og endel skuffelse og kan p ingen mte si meg enig med hennes syn p at ikke hvite nordmenn skal kunne dekke nasjonaldagen vr. Hun har som ventet blitt heiet frem av endel miljer jeg ndig vil assosieres med, men samtidig ftt mye pes fra mine meningsfeller. Og her kommer det litt problematiske inn for meg. For uansett hvor uenig jeg er med Katrine Haaland og hennes likesinnede s ser jeg det helt uproblematisk at hun fr ytre seg og spre sine innvandringsfiendtlig meninger i et vanlig medium (Nettavisen). Slik er det mulig diskutere med henne, rope av full hals hvor uenige vi er uten nekte henne hennes soleklare rett til ytringsfrihet. 

Nettavisen har ogs ftt p pukkelen

Det har i denne sammenhengen bde vrt sagt og skrevet at slike innlegg br ikke Nettavisen slippe til. Redaktr Gunnar Stavrum har i et innlegg forklart hvorfor han syntes denne artikkelen burde bli publisert uten selv ndvendigvis g god for den. Ogs han pberoper seg med god grunn ytringsfriheten og redaksjonell frihet. Det er som et gufs fra en ikke helt fjern fortid nr noen roper p sensur i vre lovlige medier, selv om en avis har rett til nekte ta inn et et innlegg uten at det betyr sensur. Nr noen nektes spalteplass br det vre med svrt god grunn og ikke fordi man misliker innholdet.

S til den andre Cathrine

Jeg  m bare innrmme det, jeg har stor sans for Cathrine Sandnes. I helgekommentaren i Dagbladet lrdag tar hun opp nettopp Katrine Haalands blogginnlegg publisert i nettavisen. Det gjr hun p en forbilledlig mte selv om hun innrmmer at det holdt hardt ikke falle i fellen ta mannen i stedet for ballen for bruke et kjent fotballuttrykk. For det er nettopp det hun ikke gjr - hun tar ballen s det riktig svir uten idiotforklare avsender Haaland. Det Haaland gjr er fremme konspirasjonsteorier om NRKs tanker rundt valg av programledere og det Cathrine Sandnes gjr er filleriste disse konspirasjonsteoriene til det er lite igjen av dem. Det er vel ikke uventet at Cathrine Sandnes litt retorisk spr om Haaland har sett sportsendingene p NRK, spesielt vinteridrett. For mer nasjonalistisk enn NRK som kommenterer nordmenn p ski gr det vel ikke an vre. Haaland gr ikke klar som den som fremmer teoriene, men det er meningene og uttrykkene hennes som blir angrepet, ikke personen Kathrine Haaland. Og her er vi vel ved kjernen - alle har rett til ytre seg uansett hvor grumsete vi fler ytringene er - hvis ikke vil disse meningene leve sitt skjulte liv og blomstre i helt spesielle fora. Jeg lrte mye av hre Anine Kierulf snakke om ytringsfrihet i Polyteknisk forening senior.

 

Bestefar og barneidretten- enda en gang!

Undervurderer vi den sosiale betydning i barne-idretten?

Mohamed Fariss ble rets Oslo-borger og det var virkelig fortjent. Avstemning i mediene frer noen ganger til at en eller annen ubetydelig kjendis velges til en slik res-tittel, men ikke denne gangen. Fra 2001 har Fariss jobbet med f liv i fotballklubben Sterling p Tyen. Fariss jobbet med barn og ungdom i Oslo Kommune. Han s behovet for aktivisering  av ungdommen p Tyen. Over halvparten vokser opp i det vi kan definere som fattigdom. Det er stort skole-frafall, det er mye vold og kriminalitet. Mange barn kommer fra innvandrer-familier og har drlige norsk-kunnskaper. Hva prvet s Fariss gjre? Han har ftt i gang 12 fotballag. Alle fr tilbud om bli med, uansett hva slags rulleblad de har. Hans ml er at stikk-kniven i treningsbagen blir liggende der. Det er 25 frivillige hjelpere i klubben, men f kontinuitet i dette er ikke lett. Prispengene han fikk har gtt til klubbarbeidet sammen med noe kommunale tilskudd.  Endelig har det blitt penger til klubbdrakter!

"Den klassedelte Osloidretten".

19. mai, 2018, skrev Aftenposten om den klassedelte Oslo idretten. Litt retorisk ble det fastsltt at de beste fotball-barna ble kjrt til fotballtrening i Tesla. Avisen kunne fortelle om de store forskjellene det er i hvordan tilbudene til barna er i feks Grorud-dalen,  sentralt i Oslo og p den annen side i Oslo vest.  Ready er en stor og veldrevet klubb p Vestkanten. I barne- og ungdoms-fotballen er det 6 heltids- og 22-deltidsansatte. Mange av de ansatte jobber med spiller utvikling. Idrettslaget Hybrten og Stovner i Grorud-dalen har omlag like mange medlemmer som Ready og baserer seg stort sett p frivillighet. Inntil for 10 r siden kom likevel de beste i ungdomsfotballen fra Oslo st. N har dette snudd, mest pga de profesjonelle tilbud vest i byen. Trenngsavgiftene er her ogs blitt s hye at dette er utopi for mange familier p stkanten.

Hva er Fotballforbundet opptatt av?

Den offisielle visjon er, "Flest mulig, lengst mulig, best mulig".  Dette hres flott ut, Men dette er nok ikke realitetene. Fr vi Forbundets folk i tale, kommer det raskt frem i dagen at hovedproblemet er at de mister talenter. I klubbene er det temmelig klart at den gode 12 ringen dyrkes p bekostningen av den glade gutten eller jenta som kommer p trening fordi det er gy. Og noe ganger hopper disse barna over treningen fordi andre ting er mer fristende.  Barne- og ungdoms- fotballen er den store "folkeidretten". Uansett, det er fotballen som appellerer til de fleste barna. Er de frst p trening, er alle like, uansett bakgrunn. Dette gjelder ogs integrering p alle mter. Jeg kan ikke tenke meg noen arena hvor politiske vedtak om konomisk sttte kan  vre viktigere. At politikerne ikke ser dette er uforstelig. I Oslo burde bystyret ta en tur til Fariss i Sterling p Tyen. S til slutt, hvorfor har ungdomsklubbene blitt nedlagt i Oslo ? Noen synes tross alt at fotball osv ikke er livets hydepunkt.

Hilsen Thor-istein, bestefar som observer og hpet

Gutteklubben Grei finnes i alle miljer

Feminister er vant til bli latterliggjort og tillagt meninger og levevis de p ingen mte kjenner seg igjen i. Da jeg leste kronikken til Azra Gilani for en tid tilbake ble jeg bde imponert og veldig glad. /www.aftenposten.no/.../i/.../Muslimske-modre_-na-ma-dere-vakne--Azra-Gilani 28. sep. 2016. Imponert fordi det skal mot til ytre seg offentlig p den mten og glad fordi det viser at verden heldigvis gr fremover. N har Azra Gilani skrevet bok sammen med datteren Maria og i den anledning ftt et stort oppslag med intervju i Aftenpostenhttps://www.aftenposten.no/.../Azra-Gilani--Jeg-har-ingen-nare-pakistanske-venninner... 30. apr. 2018 - Slikt gjr ikke muslimske kvinner ustraffet. 

Et mannsdomineret milj

Det tok ikke lang tid fr lege og skribent Attiq Souhail gikk ut i Aftenposten med en drepende kritikk av Gilani, en kritikk som artet seg som utskjelling og var full av arroganse. Han har senere prvet g i rette med den motstanden han fikk ved utrope seg selv til feminist og forkjemper for kvinners frihet. Kronikken hans tyder s absolutt p det motsatte. Vi har mange skrive- og talefre samfunnsdebattanter med pakistansk og muslimsk bakgrunn - ogs menn som Abid Raja, Mohammed Usman Rana - men tale og skrivefre kvinner i slutten av 60rene med pakistansk bakgrunn er en absolutt mangelvare. Dette er kvinner som nr de str frem og ytrer seg vi m hegne om og sttte. Det er vel liten tvil om at hoveddelen av det pakistanske milj i Norge er mannsdominert og lite villig til la kvinner komme til orde med kritikk. Kvinner som Gilani og hennes dtre gir meg troen p at dette er i ferd med snu.

Unge og yngre kvinner med pakistansk bakgrunn ytrer seg.

Jeg kan nevne mange navn p yngre kvinner med pakistansk familiebakgrunn som bde ytrer seg og opptrer i det offentlige rom, sogar som medlemmer i regjering og Storting. De fleste av dem har ftt smake kritikken og nedlatenheten til bl.a. Attiq Souhail. Slik jeg leser ham vil han gjerne kalle seg feminist, men p sine helt egne premisser.

Hvor blir det av all den sttten Gilani fortjener

http://www.aftenposten.no/meninger/kommentar/i/P3zvP5/Hvor-er-de-tradisjonelle-venstresidestemmene-nar-Azra-Gilani-fortjener-var-stotte. Andreas Halse etterlyser venstresidens stemme og sttte til Gilani. Bortsett fra noen hederlige unntak har det vrt musestille. Her m alle vi som forstr hvor viktig stemmen til Gilani er, g ut og sttte henne, p sosiale medier, i aviskommentarer og i vanlig omgang med andre. Dette er mitt svrt lille bidrag. St p Azra, det er mange som er stolte av deg og heier p deg.

Hilsen Ragnhild som har tro p fremtiden og kvinnene i innvandrermiljene

Spis mer/mindre fisk!

Hva i all verden er dette slags budskap?

I Norge spiser vi i snitt halvannet fiskemltid i uka. Helsemyndighetene vil at dette skal kes til 2-3 mltider i uka. Fisk er bra for oss ernringsmessig. All fisk, men srlig fet fisk gir oss ett bra tilskudd av umettet fett (omega-3), rikelig med en rekke sporstoffer og fullverdig proteiner. Det er flere helsemessige grunner til at vi br spise mindre kjtt, og srlig det som kommer fra fjset. S kommer den milj-messige tilleggs-gevinsten. Kjttproduksjon er milj-krevende og srlig for dyr som fores med kraftfr. S til overskriftens budskap. Morgenbladet forteller oss dette i utgaven 11-17 mai 2018. De vet rett og slett ikke hvilke rd som skal gis!

Noe er likevel ganske sikkert.

Seniorforsker Merete Eggesb ved Folkehelse-instituttet er fagmennesket i den lange artikkelen. P bakgrunn av en stor internasjonal underskelse hvor 26000 barn i11 land ble fulgt fra fdsel til 8 rs alder, kan hun fortelle at mdre som spiste 3 eller flere fiskemltider per dag, fikk spebarn som hadde unormal rask vekst. De samme barna ble overvektige skolebarn. Den store norske mor- barn studien som stadig pgr, understtter slike funn. Denne studien viste at grensen her var ett eller flere fiskemltider i uken.

Hva er det helsefarlige ved fisken?

Vi har n ganske lenge visst at fisk i varierende grad tar opp miljgifter og tungmetaller. Tungmetallene er bly, kadmium, og kvikkslv. Miljgiftene er mange, blandt annet dioksin DDT og PCB. Alle disse stoffene tas opp og lagres i fettvev. Alt vi puster inn og spiser i lpet av dagen, tilfrer  oss spormengder av dette. Men det er fiske-inntak som kan bringe oss over en viss terskel av hva vi kan tolerere. Vitenskapskommiteen for Mattrygghet sa senest i 2017 at det vi fr i oss av miljgifter er godt under det som regnes som ugunstig for helsen.  I en risikovurdering fra 2014 skrev de at "det ikke var grunn til spesifikke kostrd for gravide om begrensninger p konsum av fet fisk". Med den kunnskapen som n foreligger, er det tid for revurdering. Barn i livmoren og spebarnet er spesielt srbart. Det kan vre en direkte toksisk effekt og det kan vre at miljgiftene har en skalt hormon-hermende virkning.

Hva med resten av befolkningen?

Jeg synes at konkrete rd er underkommunisert. Jeg skal ta noen eksempler. Stor og litt aldrende fisk, feks kveite og torsk har mer miljgifter enn fisk som bare veier noen kg. Lever innholdet mye miljgifter og de av oss som srlig liker dette, br nok begrense oss. Det er sagt at det ikke er noen forskjell p villaks og oppdrettslaks nr det gjelder miljgifter. Hva med skalt kologisk oppdrettsfisk som har ftt renset for? Tidligere underskelser har vist at selv fet fisk som sild, makrell og sardiner, inneholder lite miljgifter. Det er ogs hevdet at kysttorsken kommer bedre fra det enn skreien fra Barentshavet.  Med andre ord, noen har en jobb gjre, rdene br vre mer klare. Jeg selv fortsetter spise forskjellig type fisk mange dager i uka. Jeg fler meg bra p det og det smaker godt.

Hilsen Thor-istein

Leve hele livet

"Leve hele livet".

Ja, dette er navnet p den skalte kvalitetsreformen som regjeringen n har presentert. Det er en melding som sier noe om hvordan kommunene skal bli i stand til legge forholdene bedre til rette for ett bra liv i alderdommen. Alderdommen blir s forskjellig for oss. Nr vi ser oss rundt, er det penbart for alle. Vi har 80 ringen som er sprek bde i hode og bein. Hun lever et aktivt liv med en ektefelle og makter det meste hun har satt pris p tidligere i livet. S har vi 65 ringen som livet har vist liten nde. Han har en rekke plager, orker lite og er ensom. Det er s populrt idag snakke om "verktykasser" i mange sammenhenger, og det gjr regjeringen her ogs. Meldingen handler nettopp om hvordan vi kan bist  de som har det mest vanskelig med  f ett bedre liv.. De som greier seg bra, vil nok gjre det ogs i fremtiden.

I hvertfall 4 hovedsatsninger.

Meldingen ble tilgjengelig p nettet for noen mneder siden. Jeg skummet gjennom vel 150 sider  og ble etter hvert glad for et sammendrag. Den lanseres n i 2018, igangsettes i 2019 og skal vre gjennomfrt i lpet av 5 r. Tiltakene kommer til gjelde de som er p sykehjem, omlag 40 000 og de som er hjemme og som har behov for bistand.

Om mltider og mat.

Mange underskelser viser at eldre fr i seg for lite og drlig mat. Mange eldre er skremmende underernrte. P det fleste sykehjem blir maten produsert p storkjkken utenfor huset. Vi anbefaler n at det igjen etableres smkjkken. De av beboerne som fremdeles er spreke nok, kan vre med p matlagingen. Det skal legges vekt  p at matens kvalitet og at den skal smake godt. Det har vrt en tendens til maten har blitt satt frem uten tanke p en hyggelig ramme rundt mltidene. Dette skal endres p, men kan bli temmelig krevende for de ansatte. Vi br ha i tankene at omlag 30 000 av beboerne er demente. Det gis ogs rd om hvordan de som  har problemer med greie seg hjemme,skal f bedre mat og skal slippe spise alene. 

kt aktivitet og fellesskap.

Mlet er at de som greier det, skal vre fysisk aktive minst en time daglig. Det blir en stor overgang for de som n sitter alene hjemme og fr besk 15-20 minutter av en fra hjemmehjelpen. Vi ser for oss en en utbygget hjemme-hjelp tjeneste og en organisert bistand fra frivillige. En liten tur ut og prat med andre vil for fleste oppleves som en fint avbrekk i en ellers utfordrende hverdag. Meldingen beskriver ogs hvordan sykehjemsbeboere br aktiviseres p svrt s mange mter.

Helsetjenester og samhandling mellom de forskjellige institusjoner (punkt 3 og 4 i meldingen)

I lang tid har mediene fortalt oss redsels-historier om gamle som sendes frem og tilbake mellom sykehjem og sykehus med ellendig innbyrdes kommunikasjon. Det fortelles om den elendige 80-90 ringen som str p 8 forskellige medisiner og samtidig fortsetter fortellingen med at en vettug sykehjemslege reduserte antallet til 2-3, og kvinnen ble mye bedre!   bryte denne drlige samhandling vil bli krevende.

Guleroten for kommune skal komme igang, er rett og slett at de fremlegger konkrete planer. Dette vi bli premiert med tildels remerkede til skudd fra staten. For penger vil dette koste, ikke bare motiverte mennesker.

Hilsen Thor-istein som vil minne oss at vi i Norge er vel 850 000 som er eldre enn 65 r!

Skal vi vre i lnnet arbeid til vi stuper?

og takk til Elisabeth Swensen

 

Det virker bde rimelig og fornuftig nr Hyres nye parole er "Ingen skal g ut p dato". Men hvem er det de mener ikke skal g ut p dato? Dette utspillet er neppe beregnet p dem som Arbeidsmiljloven i utgangspunktet var ment beskytte, nemlig de med slitsomme manuelle yrker, hjelpepleiere, tungarbeiderne p "glvet", og andre som har hatt slitsomme jobber fra slutten av tenrene. Arbeidstakerorganisasjonen Akademikerne som organiserer de langtidsutdannede gr inn for oppheve aldersgrensene i arbeidsmiljloven og stttes av Hyre.

Klassekampen og Elisabeth Swensen

Jeg leser alltid med stor glede kollega Elisabeth Swensens signertartikler i Klassekampen p lrdag. Denne gangen har hun med stort mot og mye klokskap grepet fatt i det klasseblinde spranget det er g inn for oppheve aldersgrensene. Selv om noen av oss er s heldige ha god helse langt opp i alderdommen s behver ikke det ndvendigvis bety at vi skal vre yrkesaktive i konkurranse med 30-50 ringene. Selv om vi fler oss friske er det klart at alderen krever sitt. Vi kan vre nyttige med vr erfaring, men alt gr langsommere og det er ganske klart at vi ikke kan vre produktive p niv med 40 ringen. Det brukes mange eufemismer om alder, nettopp fordi vi vet men helst ikke vil tenke p at med alder flger funksjonsnedsettelse og i siste instans dd. Uttrykk som "alder er bare et tall" prver f oss til glemme dette og tro p evig ungdom, noe som naturligvis er sludder.

Alle vil gjerne vre nyttige

Jeg husker da mor var rundt nitti r sa hun ofte ja til foresprsler om kserier o.l. for hun syntes det var s deilig at noen hadde bruk for henne. Og det er faktisk mange som har bruk for oss nr vi blir gamle. Barn og barnebarn hvis vi har det, naboen som ikke er fullt s frisk som oss, Rde Kors frivillighet for nevne noen. Det er ikke ndvendig vre i lnnet arbeid for vre nyttig.

Aldersdiskriminering - hva er n det?

Hvis vi ikke blir hrt i det offentlige rom er det en form for diskriminering, hvis avisene ikke vil ta inn leserinnlegg fra oss over 70 er det diskriminering. Men jeg oppfatter det ikke som diskriminerende miste oppsigelsesvernet mitt da jeg ble 72, ei heller syntes jeg det var tvingende ndvendig beholde legelisensen min til jeg blir 80 selv om jeg er glad for kunne skrive en resept i ny og ne. Det er ikke diskriminerende si hyt at alderdommen bringer med seg et visst forfall som ikke er forenlig med yrkesaktivitet for de aller fleste. De som gr i bresjen for oppheve alder som kriterium for arbeide er en liten gruppe spesielt heldige hyt utdannende. Hvis denne gruppen skal sette standard for hvordan det skal vre bli gammel, vil det ganske sikkert skape enda strre problemer for den store gruppen som er utslitt av hardt arbeid i begynnelsen av 60rene og bare gleder seg til kunne bli pensjonist.

Et skremmende aldersideal

Skal mlet for vellykkethet vre d ved kontorpulten etter en lang arbeidsdag som 80 ring? Eller skal vi stikke fingeren i jorden og innrmme at vi orker og klarer ikke s mye og s raskt som tidligere og derfor br si nei takk til oppsigelsesvern etter 72? Skal vi bruke vr kompetanse og vr arbeidsglede p andre omrder i samfunnet, omrder hvor vi kan gjre mye nytte uten bli betalt for det. Samtidig kan det vre godt vite at vi rydder plass for de mange unge som str i k og venter p en plass i yrkeslivet.

Hilsen Ragnhild snart 77 r og aktiv men ikke yrkesaktiv.

Livene vre er forskjellige.

Enda en gang med motorsaga.

Forrige dagen ble det et par timer med motorsaga. Min snart 10 r gamle Jonsred virker tyngre for hvert r, men det er bare "blbr" i forhold til Jobu saga p 20 kg for 40-50 r siden. Jeg ordnet med et par vindfall og noen stokker som hadde overvintret. Kubbene ble 25-30 cm lange og var klare for klving med ks. Det slo meg etterhvert at pausene har blitt litt lengre for hvert r og selv om jeg er rimelig sterk, ble jeg ogs noe mer sliten enn ifjor, tror jeg. Jeg koste meg og tankene fly. Bevare meg vel, s heldig jeg er. Fremdeles istand til rusle rundt i ulendt terreng, litt mer ust, men fremdeles i stand til st p bena. Hpet er selvsagt at det blir slik de neste rene ogs.

Ingen ting er en selvflge.

En venn av meg fortalte forleden om en felles bekjent hvor livet hadde blitt temmelig annerledes. Han er i slutten av 70-rene og fikk for vel ett r siden diagnostisert lungekreft. Vi vet at lungekreft og mange r med ryking henger sammen. Naturlig nok syntes han det svrt urimelig at han skulle rammes. Han hadde aldri rkt, han hadde vrt fysisk aktiv hele livet og hadde idet hele tatt levd det vi kaller ett sunt liv. Men det er faktisk ca 15 prosent av lungekreft-rammete som aldri har rkt. Vi vet idag at flaks og hell er den viktigste enkelt-faktor nr det dreier som helse og livslengde. Denne karen ligger n p det siste med alt vonde det innebrer.

En eventyrlig historie om Dagny fra Skne.

Idag tidlig kl 0700 ble jeg p NRK- TV kjent med Dagny 103 r gammel fra Kristianstad i Skne. Hun hadde de siste rene hatt siden egen blogg. Hun var selvlrt p PC-en og syntes hun greide det bra. Hun hadde opptil 20 000 flgere  og brukte ett par timer hver ettermiddag og kveld p dette. I forbindelse med kringen av ukens navn p TV (vant selvsagt) ble hun spurt om hvorfor hun holdt p med bloggen sin. Svaret var kort og greit, "det er moro og gy". Hele samtalen med henne, bare preg av dette. Hun var fortsatt fysisk og mentalt sprek og kunne ta de flest utfordringer. Jeg har aldri i mitt liv truffet en s sprek 100-ring pluss!!

S en historie som ogs forteller oss alle litt om livet.

Jeg snakket forleden med 75 ring som for noen r siden hadde ftt sykdommen Parkinson. Den frer med seg forskjellige utfordringer for den som er rammet. Det kan bl.a  vre muskelstivhet og skjelvetendens. Min venn hadde spilt golf i mange r. Etter hvert ble baksvingen kortere og han slo kortere og ofte ogs skjevere. Etterhvert ble han klar over at lista mtte legges lavere. Han prvde  lse det tekniske p en enklere mte og han hadde fine og gode dager p banen. La det bli der, vi gleder oss vi det vi fikser og ergrer oss ikke over det som ble borte.

Til slutt, disse korte historiene  viser hvor forskjellige utfordringene kan bli for oss.

Hilsen Thor-istein som har en god dag. Men obs. Verneutstyret p bildet er ikke komplett, men jeg har det !!

 

Ikke bare enkelt vre miljvennlig

Selvflgelig er vi opptatt av miljvern. Vi resirkulerer avfall, unngr bruk av plast (som n er blitt den strste miljsynderen), reiser kollektivt og kjrer minst mulig, helst med el-bil. Daglig blir vre oppfatninger om miljvern utfordret i pressen. El-biler er slett ikke miljvennlige, papirposer er verre enn plastposer og resirkulering av avfall er i beste fall et spill for galleriet. Hva skal vi tro p i dette mylderet av informasjon, mer og mindre kvalitetssikret?

Forbruk er ndvendig for vekst, men er vekst helt ndvendig?

Det er ingen tvil om at vi lever i et forbrukssamfunn. Det er ikke lenger ndvendig reparere - bare kast og kjp nytt, det lnner seg. Klesskapene vre er stappfulle av klr, mye av det ante vi ikke en gang at vi hadde. Bruktbutikker selger skaldte brukte klr hvor ikke engang prislappen fra innkjpet er tatt av. Shopping er den viktigste fritidssysselen for mange unge og ogs litt eldre, dessverre flest kvinner. Og shopping kan vi tillate oss, klr koster s lite og trenger vi ikke det vi shoppet i gr, ja s sender vi det p gjenbruksstasjonen i morgen. Er det godt miljvern? Jeg leste for en god stund siden intervju p gaten med to unge kvinner i helt vanlige kvinneyrker som kom ut fra en eksklusiv veskebutikk med hver sin nye hndveske til 16.000 kr, for spass syntes de de burde kunne unne seg. Hva slags signaler sender vi med slike holdninger? Og skal vr konomiske vekst og levestandard bygge p at vi kjper og kjper stadig nye luksusartikler og ting vi egentlig ikke behver?

Kjp dyre klr og bruk dem lenge - det er godt miljvern

Bruk og kastmentaliteten av stadig flere og billigere klr er med p forsple havene med mikroplast og ke avfallsbergene. Det vi burde gjre er kjpe litt dyrere klr av naturlige stoffer som ull og bomull, bruke dem lengre og ikke vaske dem for ofte. Ull og bomull lukter ikke vondt og kan ofte luftes i stedet for vaskes. Produkter som baserer seg p plast som for eksempel alle fleeseproduktene, er en stor kilde til mikroplast i havene. All klesvaskingen  med sentrifugeringav fibre som inneholder mikroplast er et av de store miljproblemene. Det er rett og slett ikke ndvendig vaske et plagg som er brukt en gang. Nr vi vasker, hvorfor ikke bruke mindre vaskemiddel, vaske p sknsomme program og ikke hardsentrifugere.

Det som virkelig monner hvis vi vil vre miljvennlige er spise mindre kjtt

Gjennomsnittsfamilien i Norge spiser 11/2 fiskemltid i uken. Det ke fiskeinntaket og trappe ned p kjttspisingen er kanskje det aller viktigste vi kan gjre for miljet. Samtidig slr vi et viktig slag for folkehelsen, kjtt (og srlig rdt kjtt og bearbeidede kjttprodukter) er ikke heldig for helsen. Samtidig kan vi jo la vre importere kjtt fra den andre siden av jordkloden, men spise kjtt av norsk sau og lam som har beitet ute. Forsvarlig fiskeoppdrett blir  mer og mer viktig for dekke en kende befolknings behov for animalsk protein, noe som ble utdypet i en nylig publisert FN-rapport.http://www.fn.no/Tema/Fattigdom/Baerekraftig-utvikling

S ikke glem, men legg mindre vekt p bilbruk og avfallshndtering selv om det er viktig. Kjp heller mindre klr, bruk dem lenge og vask dem sjeldnere, og fremfor alt: Spis mer fisk og mindre kjtt. Det kjttet vi spiser br vre fra sau og ville dyr som selv velger det de skal spise og ikke fra overforet storfe p kraftfor.

Hilsen Ragnhild som prver, men slett ikke alltid lykkes

Er bukfett farligere enn overvekt.

l-mage het det i gamledager.

Etterhvert som vi blir eldre, er det en klar tendens til at midjemlet ker. Det gjelder bde kvinner og menn. Det mannlige kjnnshormonet testosteron synker med rene og det er en klar sammenheng mellom lavt testosteron niv og fett samlet rundt magen. Fettet samler seg tildels i bukhulen og tildels utenp magemuskulaturen. Nr kvinnene passerer overgangsalderen i 40-50 rs alder, synker nivet av hormonet strogen. Dette er en av grunnene til at kvinnene ogs blir rundere rundt livet. Ikke alle trener og str p for opprettholde bra muskulatur. Nr det blir mindre med muskler i overkropp, lr og legger og magen blir strre, da er ikke alle fornyde med hva de ser i speilet. De fleste av oss fortsetter nemlig vre litt forfengelige.

Er det noe spesielt med bukfettettet?

Noen forskere mener ha pvist at fettcellene bde i og utenp buken er noe annerledes enn fett ellers p kroppen. Disse fettcellene  produsere bioaktive stoffer som fremmer inflammasjon  i kroppen. Dette kan f konsekvenser for en rekke ting og kanskje frst og fremst lavgradig betennelse p innsiden av blodrene vre. Mye bukfett ser ut til fremme tidlig debut av aldersbestemte sykdommer som hjerte-kar sykdommer, hjerneslag, diabetes 2 og enkelte kreftformer.

Hvor mye bukfett er greit?

Vekten vurderes ofte med KMI (kroppsmasse indeks).  Dvs vekten dividert p kvadratet av hyden. Vi sier at lett overvekt er fra KMI 25 og oppover og begynnende fedme fra 30-35. Mye tyder p at KMI sier mindre om fremtidige helseplager enn mling av bukfettet. Et midjeml p mer enn 80 cm hos kvinner og 94 cm hos menn br vre et lite varsko. Vi kan ogs mle midje/hofte indeks som vel er et mer eksakt ml forholde seg til. Dvs midjen i cm dividert p hvor mange cm vi mler over hoftekammen. Grensen for denne indeksen er for kvinner 0,8 og menn 0,9,

Kan vi trene bort bukfettet?

Ja og nei. Noen foreslr spesifik trening av kjernemuskulaturen, men flere underskelser tyder p at at dette ikke frer fram alene. Kort fortalt m generell trening kombineres med et sunt kosthold. Vi m ikke glemme at alkohol og brus/sjokolade er temmelig kaloritette.  Antall kalorier inntatt m vre mindre enn antall kalorier forbrent. Men vi vet noe mer om trening som duger likevel. Styrketrening som ker muskelmassen, ker forbrenningen nr vi kondisjonstrener. Vi vet ogs at hy intensitet p noe av treningen er gunstig. Nr vi er i aktivitet br vi noen minutter bli skikkelig anpustne med hy puls. Ikke minst gode underskelser fra Universitetet i Trondheim understreker hvor viktig hy intensitet er for helsa. Samtidig er det riktig understreke at "intensitet" m vre innenfor rammen av hva vi til enhver tid orker og tler. Konklusjonen er: "punktslanking" av magen gr drlig. Det er generelle tiltak som fungerer. Men for all del. Fr du mer muskulatur i mage og brystkasse, er det letter holde magen inne.

Hilsen Thor-istein som ogs strever litt.

>Legemiddelindustrien og etikken

Jeg har alltid hatt et godt forhold til legemiddelindustrien. Den er viktig for utvikling og testing av nye legemidler, og jeg har aldri opplevd det som problematisk at legeiddelindustrien tjener penger. Selvflgelig m de tjene penger for det koster utvikle nye medisiner. Jeg ble imidlertid bde skuffet og lei meg da jeg leste i Aftenposten i gr om behandling av vt AMD (aldersbetinget makuladegenerasjon).https://www.aftenposten.no/article/ap-wELqkd.html. og hvordan iegemiddelindustrien har brukt sin posisjon og sine penger til nedsnakke en mulig behandling som er vesentlig rimeligere, men beviselig like god som det medikamentet industrien selv har skt og og ftt godkjent indikasjonen vt AMD for.

Hva er vt AMD

AMD er en sykdom der den gule flekken i yet blir svekket, og frer til drligere skarpsyn og fargesyn. Vi deler i trr og vt AMD hvor den trre er den vanligste. Ca 30 % av kvinner og menn over 75 r fr AMD, ca 10 % av disse den vte typen som er den som raskest frer til synssvekkelse og blindhet. Inntil for 10 -15 r siden fantes ingen behandling for vt AMD, n finnes det medikamenter som injiseres rett inn i yet i lokalbedvelse og som bremser utviklingen. 

En historie om viktige legemidler og nske om tjene mest mulig penger.

Kort fortalt, et anerkjent legemiddelkonsern markedsfrer to typer medikamenter, et med indikasjonsstillingen tarmkreft og et med indikasjonen vt AMD. N har det seg imidlertid slik at tarmkreftmedikamentet ble testet ut p pasienter med vt AMD med meget godt resultat fr et nytt medikamentet for vt AMD kom p markedet. Kjente yeleger bde her til lands og i utlandet har bedt firmaet om ske utvidet indikasjonsstilling for tarmkreftmedikamentet da det i flere studier viste seg fungere meget godt ved vt AMD. Dette nsket ikke legemiddelfirmaet gjre, hvorfor? Fordi da ville de ikke selge s mye av den nye og meget kostbare medisinen de var i ferd med f p markedet. Den vesentlig rimeligere tarmkreftmedisinen ville sannsynligvis blitt brukt enda mye mer, og spart helsevesenet for store belp, penger som industrien da ikke ville f.

Legemiddelindustrien er rik og mektig

Dessverre er det penga som rr. Legemiddelindustrien kjemper en utrettelig kamp med ikke alltid like blanke vpen. I 2016 ble den billige medisinen brukt i ca halvparten av tilfellene til en kostnad av i underkant av 15 millioner kroner. Skulle den dyre medisinen som industrien kjemper for vre brukt i disse tilfellene ville det betydd en kostnad for helsevesenet p i underkant av 330 millioner kroner. Industrien bruker skremselspropaganda som fortelle pasienter og pasienters prrende at bruken av den billige medisinen er utprvende og ikke godkjent og at pasientene m insistere overfor sine behandlere f den dyre medisinen. Heldigvis har vi leger og yeavdelingen i vrt land som ikke lar seg presse. Den billige medisinen har n vrt brukt med godt resultat i snart 14 r p flere norske yeavdelinger og slik spart helsevesenet for store summer. Det er ikke ulovlig bruke medisiner for andre indikasjoner enn det den er godkhjent for i Norge. Leger som gjr det ptar seg et ekstra ansvar, men nr det gjelder denne medisinen er bevisene s sterke for at dette er trygt at legene ikke behver engste seg. De som br engste seg er de legene (heldigvis ikke mange) som lar seg bruke av legemiddelindustrien til skape utrygghet og usikkerhet hos pasientene. 

Konflikten mellom legemiddelindustrien og brukerne av den billige medisinen dreier seg om grdighet.

Grdigheten hviler p industrien som priset det nye medikamentet s hyt at legene som var vant til bruke den billige medisinen ikke nsket slutte med det selv om det kom en ny medisin med riktig indikasjonsstilling og med riktige pakningsstrrelser. Heldigvis har vi dyktige leger i dette landet som er mest opptatt av hjelpe pasientene sine. Hvis hjelpen kan gjres til en tiendel av prisen, ja s er det den medisinen de velger. Denne konflikten pgr fortsatt og er advokatmat. yeavdelingene p Haukeland og Ullevl str p sitt og lar seg ikke presse, heldigvis. Og legemiddelindustrien bruker alle midler, ogs egne ansatte som forteller bestefaren sin at det legene gjr med ham er farlig og udokumentert. Etisk meget betenkelig etter mine begreper.

Hilsen Ragnhild som har mistet noe av troen p at en stor og mektig industri kan oppfre seg skikkelig

Er norsk helsevesen s fantastisk som vi liker tro?

Vi har et flott helsevesen hvor alle fr den hjelpen de skal ha uansett konomi og status. Vi betaler for helsetjenester via skatten og alle fr samme tilgang uansett hvor mye eller lite de betaler. Dette er den nordiske modellen som vi er stolte av. Ingen skal falle utenfor og ingen skal miste muligheten til behandling fordi de ikke har forsikringen i orden. Slik er det ikke i f.eks. USA hvor du ikke slipper inn til behandling fr du kan vise til at betalingen er i orden og slik vil vi ikke ha det.

Hvorfor er vi i ferd med f et todelt helsevesen?

Nr alt er s bra i det offentlige, hvorfor vokser det frem flere og flere private aktrer som gir deg time p dagen hvis du bare kan betale? Det dreier seg om serise og flinke leger og sykepleiere som gir et tilbud (og et veldig godt tilbud) til dem som har rd til det. Jeg forstr at noen ikke vil vente i k p behandlinger som ikke er akutte og godt kan vente hvis de har rd til betale noen tusenlapper for en snarlig vurdering. Jeg forstr ogs at noen ikke vil vente p den hofteoperasjonen de kunne f om tre mneder og betaler for f det gjort i morgen hvis de kan betale. Det jeg ikke forstr er at helt vanlige mennesker med noe de selv og fastlegen mener er en hastesak m vente i 21/2 - 3 mneder p time i en offentlig poliklinikkk og derved blir nrmest tvunget til ta av surt oppsparte midler for betale for en time p dagen hos en godkjent spesialist. Jeg forstr ikke hvorfor det er blitt god politikk sultefore offentlige sykehus og poliklinikker slik at det blir fritt frem for mer og mer privat virksomhet.

En sann historie

For en tid tilbake fikk en eldre mann akutt urinretensjon (klarte ikke tisse) i utlandet. Han kom p sykehus og fikk et kateter med beskjed om f det kontrollert med en gang han kom hjem. Det er ikke bra g lenge med kateter, bl.a. pga infeksjonsfaren. Dessuten er det uhyre viktig at pasienten flges opp hvis han fr tilbakefall og ikke klarer tisse p egen hnd, og se p grunnen til denne akutte retensjonen. Vel hjemme kontaktet han fastlegen som henviste til nrmeste poliklinikk som en akutt hjelp sak. Resultat? Time om 21/2 mned som var ventetid for hastetilfeller. Dette er tilfelle som krever spesialkompetanse s den eneste muligheten var betale for privat helsehjelp

Det finnes ting som det offentlige absolutt ikke br betale for

Jeg sikter her til kosmetisk kirurgi og undvendige plastiske operasjoner. Dette m og skal svi p pungen (bokstavelig talt) for den enkelte. At dyktige kirurger starter for seg selv for drive den type virksomhet synes jeg er skammelig og bare drevet av jaget etter profitt. Vi kan ogs diskutere hvor mye det offentlige skal bidra med nr det gjelder kunstig befruktning - det er ikke uten videre sikkert at ikke den enkelte her m bidra mer selv.

Trenger friske barn en barneforsikring?

Det er n kommet s langt at foreldre blir forledet til tro at det offentlige ikke kan og vil ta seg av barna deres hvis de blir syke. Forsikringsselskapene skor seg p denne usikkerheten og tilbyr barneforsikring som Barnelegeforeningen mener er helt undvendig, i alle fall for friske barn. Hvis forsikringsselskapene bare informerte om at det kan vre en grunn til forsikre seg mot ekstra utgifter i forbindelse med alvorlige ulykker eller sykdommer, kunne det kanskje vre fornuftig. Men det lure foreldre til tro at barn trenger forsikring for vanlig kontakt med helsevesenet er ikke riktig,

Jeg er trist over utviklingen i det jeg alltid har oppfattet som et flott og likebehandlende helsevesen.

Hilsen Ragnhild

Er ikke Mllers tran ndvendig lenger?

Gamle sannheter.

Tran har blitt brukt i hundrevis av r i Norge. Tranlampene gav oss lys i stua  og det var endel av kosten vr. Apotekeren Mller raffinerte den p 1800-tallet  og etter det har det stadig blitt bedre kvalitet p tranen. Dvs den smaker bedre og den er renset for tungmetaller og miljgifter. Professor Olav T. Notevarp skrev en kronikk i Aftenposten i 1950-ra hvor han omtalte omega 3 fettsyrer i tran som helsebringende for oss. Han var vel en av de frste som mente at omga 3 fett  virket gunstig p fettstoffskiftet og hjertet. Hyt kolesterol og triglycerider i blodet ble redusert og sjansene for skade av blodrene vre avtok (aterosclerose). I 1970 ble det publisert en underskelse som viste at inuittene p Grnland var lite hjemskt av hjerte-sykdommer. Senere har mye forskning vist at omega 3 fettsyrer ikke bare virket gunstig p fettstoffskiftet vrt men ogs har en antiintlamatorisk (betennelses-dempende) effekt. Noen arbeider har vist en god effekt p leddsmerter og stivhet hos reumatikere.

Har for mye omega-3-fettsyrer vrt skadelig?

Vi ble tidlig klar over at anbefalte doser ikke skulle overskrides. Det kunne bli bldningstendens, tildels med alvorlige konsekvenser. Store doser kunne ogs virke uheldig p immunsystemet vrt. Stor slurk tran om morgenen av flaska er nok ikke anbefale. Spiser vi i tillegg mye fet fisk, kan ogs totaldosen av umettet fett bli vel stor.

Ny kunnskap kan endre vre kosttilskudd-vaner.

Norske underskelser viser at vi bruker utrolig mye penger p undvendige kost-tilskudd. De offisielle rdene er at "slenge vi har et godt kosthold med rikelig frukt og grnnsaker, trenger vi ikke andre tilskudd enn tran (omega 3) og D-vitamin." Det har vrt solid internasjonal kunnskap som inntil ganske nylig har vist at omega 3 har vrt gunstig for forebygge hjerte-og kar-sykdommer. For ett r siden begynte det komme kunnskap som sdde tvil om det. 18. april 2018 ble en stor underskelse publisert  i USA (JAMA). 76 000 pasienter med tidligere gjennomgtt hjerteinfarkt (66 prosent) eller hjerneslag (28 prosent) fikk tilskudd av omega 3. Nr denne gruppen ble sammenliknet med en gruppe uten omega 3 tilskudd, ble det ikke funnet noen forskjell p sykdomstilbakefall og livslengde. I frste omgang overraskende funn ? Forklaringen kan vre at en temmelig omfattende behandling med statiner (kolesterol senkede), acetylsalisylsyre, betablokkere og annet har gjort at den mulige tilleggsgevinst ved bruke omega 3, har blitt null. Det samme kan se ut til gjelde medikament-behandlete risikopasienter ogs. Det gjenstr nok noe fr vi kan si at den friske del av befolkningen heller ikke trenger tran. Hadde vi spist 3 fiskemltider i uka istedenfor 1 1/2 mltid som er dagens virkelighet i Norge, s hadde behovet for tran kanskje ikke vrt der. En annen skl er om den norske, "friske", del av befolkningen fr tilstrekkelig med vitamin-D uten tran tilskudd. Vi fr se hva de offisielle anbefalinger blir.

Hilsen Thor-istein som fremdeles kjenner smaken av harsk tran fra 50-ra.

 

 

Det har aldri vrt spk vre lrer.

Lrer sier ifra.

Det er en situasjon fra skoletiden jeg husker som den skulle skjedd i gr. Vi var 11-12 r gamle (1947) og vi hadde fysikk time. Lrer Haugen gikk fra oss for hente noe demonstrasjonsutstyr. Etter noen minutter alene hadde vi greid komme igang med mye brk. Noen kastet vtt svamp og 2 l foran kateteret i slsskamp. Haugen stoppet i dra med armene fulle av det han skulle bruke og brlte: "N kan jeg ikke sl, men jeg kan sparke"!. Det ble drgende stille, vi samlet oss sammen og det ble en brukbar time. Han hadde ikke tidligere sparket eller sltt og gjorde det ikke denne gangen heller. Han var fortvilet over vr oppfrsel og jeg mener huske at vi ettertid oppfrte oss bedre. Hadde denne episoden skjedd i 2018 hadde det nok endt med anmeldelse til barneombudet og permittert lrer. Denne lille historien bekrefter at skolebarn til alle tider har vrt utfordrende for lrerne.

S til en skoletime idag.

Lrer Simon Malkenes var forleden i Dagsnytt Atten og leste hyt et notat han hadde skrevet etter en urolig skole-time.  "B banner og roper. M vandrer. R har ikke gjort noe hittil idag. M forstyrrer. B er mer opptatt av lepomade".  Malkenes brukte dette som beskrivelse av et vanskelig milj for lring og undervisning. For noen dager siden skrev noen elever at de flte seg krenket. Dette har blitt fulgt opp av direktr Astrid Sgnen i Utdanningseteten, som skriver at lrere "har ytringsfrihet men ikke rett til krenke elever". For meg virker lrerens utsagn helt greit anonymisert. Om en elev kjenner seg selv igjen p beskrivelsen, greit nok. Kanskje en mulighet for litt innsikt?  Fr en fortvilet lrer klager sin nd i NRK, er sikkert mye prvd for f rimelig ro i klassen. Hy utestemme og kanskje et dunk i bordet? At noen blir snakket hardt til idag, tolkes kjapt som krenkelse. Skal det ikke mer til krenke barn og ungdom? Barna skal tas p alvor og vi voksne m ta oss tid til hre hva de har si. Men noen regler om krav og adferd kan da ikke vre s galt. Mobiltelefoner som forstyrrer undervisningen m vre en prvelse. Uansett hva man har av avtaler rundt bruken av disse, er ikke alle villig til flg opp dette. Hva s?  Den blide, kunnskapsrike, populre lreren med en naturlig autoritet fikser nok det meste, men ikke alltid. Noen ganger er nok nok. Ikke bare elevene men ogs lrerne m f bruke utestemmen sin.

Hilsen Thor-istein som noen ganger kan fle seg gammel og sur.

Skjnnhetshysteriet og legene

Jeg trodde det mtte vre en spk - det kan jo ikke vre mulig at mine kolleger, norske leger, kunne reklamere for leppeforstrrelse. Jeg sikter naturligvis til annonsen som tilbyr russ leppeforstrrelse til redusert pris, kr. 2500,-. Og dessverre er det ingen spk, men en skjnnhetssalong i Troms som tilbyr russ (og det er jo ment russejenter) dette.  Skjnnhetsindustrien har ingen etiske retningslinjer - de vil tjene penger og tjene grovt p unges (flest jenter) usikkerhet og misnye med eget utseende.  Men vi leger skal ha etiske retningslinjer s jeg kan ikke forst at to leger i Troms slipper unna med en slik annonse. N er ikke Tromslegene de eneste som reklamerer for leppeforstrrelse. Volvat, Aleris og en rekke andre private klinikker gjr det samme. Men Tromsklinikken er den eneste som retter annonsen direkte mot russ med et tilbud.

Lindre, trste, men ikke skade.

Slik er vi som leger opplrt til opptre. Nr leger da tilbyr tjenester som helt klart er til skade, ja da m noen rope stopp. Og heldigvis har to kolleger, fastleger, ytret seg i skarpe ordelag mot den forkastelige annonsen rettet mot russ(jenter). Alle har selvflgelig et ansvar for motarbeide kroppspress og skjnnhetshysteri, men vi leger har et dobbelt ansvar. Derfor er det bde trist og uforstelig at Tromslegene som driver skjnnhetsklinikken ansikta.medica slipper unna uten ptale. Her m det vre noe galt med retningslinjer og pbud. Leger har forbud mot fallby sine tjenester ved reklamere for det vi gjr. Alternative utvere bruker mye spalteplass i mediene nettopp til fortelle om sine fantastiske produkter. S lenge de ikke er leger kan de fritt gjre det, enda s uheldig det er, men leger m unng den type virksomhet. At lege p klinikken ansikta.medica Mikhail Sovershaev forsvar sin praksis bare viser hvor lite han har forsttt.

Kosmetisk kirurgi, fortrenger det helt ndvendig plastisk kirurgi?

Det er stor mangel p plastiske kirurger p sykehusene i Norge. Viktig behandling som reparasjoner etter store skader og ulykker eller etter radikale kreftoperasjoner har lange ventelister. Er det fordi endel plastisk kirurger ser muligheten til tjene store penger i det private ved forstrre helt normale bryster hos unge jenter, rette p normale neser og haker og lfte p ansiktene til oss som er opp i rene og ser ut som vi er opp i rene? Eller hva med det som er siste skrik i denne typen operasjoner: forstrre rumpa med eget fett.

Er forbud mot reklame for kosmetisk kirurgi veien g?

Vi har forbud mot alkohol- og tobakkreklame, noe som er viktige og gode virkemidler. Kosmetisk kirurgi er selvflgelig ikke fullt s helseskadelig som alkohol og tobakk, men etterhvert nrmer det seg bde fysisk og psykisk skade. Det er selvflgelig mange som vil skrike opp om at forbud er inngrep i ytringsfriheten og den personlige friheten. Jeg vil imidlertid mene at noen trenger beskyttes mot seg selv og mot utilbrlig press fra omverdenen. Kudos til de to fastlegene som tok til motmle mot ansikta.medica og ropte ut et varsko. Leger som er med p skjnnhetsgaloppen br tenke seg om flere ganger og bruke utdannelsen sin til noe mer nyttig.

Hilsen en som vanlig oppbrakt Ragnhild 

Seniorer p treningstur.

Egentlig er det en tur med mye aktivitet.

I lpet av vinteren har det blitt mye tanker under og etter skiturer. Temmelig annerledes n. Jeg sitter p en solseng i Estepona, Sr Spania og hviler ut ett er en times morgen-aktivitet. Vi er 40 seniorer i alderen 63 til 83 r p en ukes tur med trenerne Yngvar og Marianne. Dette er 7. eller 8. gang vi gjr dette. Vi har variert litt og tidligere har vi beskt Tyrkia og flere ganger Gran Canaria. Mange har blitt med flere ganger og vi ser p det som en bekreftelse p at vi har et brukbart konsept. Hvem er det s som blir med p en slik tur som inviterer til 2-3 treninger daglig i en uke? Mange har ikke vrt fornyd med egen motivasjon til holde seg i form. Kanskje turen kan gi inspirasjon for komme videre. Noen er i rimelig bra form og nsker f en dytt videre.

En liten historie om en av oss.

Anne er 73 r og har jobbet hele livet i helsevesenet. Etterhvert ble ryggen sliten og krokete. Det ble en ny hofte. Galleblra ble fjernet og fordyelsen er ikke srlig god. Hun er overbevist om at noe daglig fysisk aktivitet er grunnen til at hun greier seg bra. Hun er med p det aller meste uten forbehold. Vel halvparten av oss har helse-utfordringer. Vi prver gi veiledning og rd slik at alle kan vre med. Som gammel idrettsdoktor hper jeg at jeg kan vre nyttig med dette. I lpet av disse rene har det vrt ganske s mange utfordringer. 

Alle har utbytte av trene litt.

Jeg kan knapt tenke meg noen plage eller sykdom som kan vre grunn til kutte ut fysisk aktivitet. Jo, noen forbehold vil jeg ta. Infeksjoner og akutte faser av sykdom tilsier ofte av vi br holde oss i ro. Heldigvis vet de fleste idag at uavbrutt sitting er noe av det meste helse-nedbrytende vi kan foreta oss. En times trening oppveier knapt en dags ro i stolen.

Allsidig og variert aktivitet er nkkelen.

Ingen trening er lik den forrige.Vi er p stranden, p fast underlag og inne nr vret tilsier det. Ved trening prver vi beholde balanse,koordinasjon, styrke og kondisjon. Srlig nr vi blir eldre, er styrketrening basis for all aktivitet. Uten sterk muskulatur i armer, bein, bryst, rygg og mage, gr det drlig med det meste av all annen aktivitet. En ting er at vi vet at regelmessig styrketrening gjr at vi er stand til gjre det vi tidligere har satt pris p gjre. Det vre seg hage-arbeide, sykkel-, ski-tur, reise med tung koffert osv. En annen ting er at regelmessig skikkelig styrketrening gir samme helsegevinst som kondisjonstrening. Sannsynligheten for at vi ogs lever friskere og lenger ker!

Hilsen Thor-istein som synes at den sosiale biten ogs er topp.

Virker digitaliseringen diskriminerende p eldre?

Jeg husker historiene om Nusse. Dette var i 40-50-rene og Nusse (Norsk Universell Siffermaskin Selvstyrt Elektronisk) var en datamaskin som opptok et digert rom p Blindern. En nabo av oss var aktuar og han kunne fortelle om hvilke utrolige regneoperasjoner Nusse kunne utfre mens vi brukte regnestav som hjelpemiddel i matematikken. For oss var det helt utenkelig at datamaskiner skulle bli alle manns eie og etterhvert bli s sm at de kunne f plass i en bukselomme. Utviklingen har imidlertid gtt kjempefort, det er ikke veldig mange rene mellom Nusse og dagens mobiltelefoner som jo er bittesm datamaskiner. Vi som er i 60-70-rene i dag har vrt med p hele denne utviklingen, men uten virkelig ta del i den. De som er unge i dag har hoppet p karusellen sammen med mikromaskinene og tar dem som et selvflgelig bidrag og hjelpemiddel i hverdagen. 

De frste hjemmedatamaskinene

Den frste hjemmedatamaskinen jeg husker var Commodore 64 - en maskin som var billig nok til at den kunne kjpes inn privat. Den ble lansert i 1982 og kostet i starten 6000 kroner, og allerede i 1984 var prisen sunket til 3300 kroner. Commodore ble brukt mye til spill, i alle fall blant unge, men kunne ogs programmeres av dem som hadde lrt seg programmering. Den neste maskinen jeg kom i kontakt med var en Apple Mac. Snnen min som gikk p BI trengte en datamaskin og hva var vel mer nrliggende enn foresl en deal med moderen - dvs vi spleiset og han brukte den. Jeg fikk lne den av og til og etterhvert mtte jeg kjpe ham ut for f sjansen til bruke den litt mer. P instituttet hvor jeg arbeidet sto det en datamaskin p kontoret som mest ble brukt til tekstbehandling. Bare noen f r senere sto det en datamaskin p hvert kontor.

En digital hverdag

Fra en ganske rolige oppstart av dataalderen som ikke alle fikk delta i, gr n utviklingen fortere og fortere. Samfunnet er etterhvert blitt heldigitalisert - s godt som alle offentlige og private tjenester krever en viss digital kompetanse. Ikke rart at alle de som ikke henger med fler seg fremmedgjort. NAV har kunngjort at all informasjon kommer elektronisk, bankene tar skyhye gebyrer som straffer alle dem som vegrer seg mot bruke nettbank, det er nesten umulig n frem til offentlige kontorer p telefon, vi blir hele tiden bedt om g inn p hjemmesidene deres. Hva med dem som knapt vet hva en hjemme side er? Brevskrivning foregr som e-post, posten legger ned tjenester som har med vanlig brevpost gjre. Jeg husker da min mor som drev en utstrakt korrespondanse skjnte at hun mtte bruke e-post. Hun hentet inn et barnebarn (min snn) til lre henne bruken. Han startet tlmodig med vise henne hvordan hun kom inn p nettet. Nei nei, sa mor, jeg skal ikke ha internett, jeg skal ha e-post. At de to tingene henger sammen er ikke penbart for alle oss som ikke har vokst opp i den digitale hverdagen. 

Digitaliseringen er kommet for bli 

Vi kan mislike det, men det hjelper lite. Denne utviklingen kan ikke stoppe. Flere og flere eldre innser det og melder seg p kurs for lre. Men fortsatt er det alt for mange eldre som lever i et digitalt limbo og derved gr glipp av mange muligheter. Mange frivillige organisasjoner driver opplring, noen p en til en basis. Vi eldre har ikke vanskeligere for lre enn de unge, det tar bare litt lengre tid. S det er ingen grunn til gi opp - ta kontakt - g p kurs og bruk den tiden som trengs. Og ikke glem at regelmessig fysisk aktivitet ogs hjelper p hjerneaktiviteten, det sier n jeg som akkurat n er p treningsleir for seniorer i Spania.

Hilsen Ragnhild

Bananer for alle- og i toppidretten.

De frste bananene.

Etter den andre verdenskrig var det ihvertfall 3 ting vi barna ikke kjente til og da heller ikke savnet. Det var tyggegummi, Cola og bananer. Noen r etter 1945 var de p plass i hyllene. Omsetningen av bananer er enorm i Norge og per innbygger er vi p verdenstoppen. Bananer er p det daglige fruktfatet og det er sammen med Quick Lunsjen den selvsagte tur-proviant. Grunnen til mine skriverier idag er at kollega Leif Ose gjorde meg oppmerksom p en nylig publisert underskelse som viser svrt interessante ting.

Frst litt idrettshistorie.

For 30 - 40 r siden jobbet jeg ogs med toppsyklister. Lange etappe-ritt som Tour de France er en utmattende afre. Under rittet drikkes og spises endel og det er nok nkkelen til at de kommer helskinnet fra dette. De har bananbiter, hvitt brd, kyllingbiter og sports-gel p baklomma. I tillegg blir det stadig "langet" sportsdrikke underveis. Syklistene tler betraktelig bedre matinntak enn feks maratonlpere og skilpere, rett og slett fordi de sitter i ro (nesten). Etter hard og lengevarende fysisk aktivitet er restitusjon viktig. Vi vet at vske, karbohydrater og protein- inntak de frste 5 minuttene etter aktivitet, er viktig for at utveren skal komme seg raskt.

S litt om bananforskningen.

I frukt finnes fruktsukker,  fiber, en rekke mineraler og antioksydanter. Sukker i frukten er ca 50/50 fruktose og glukose. Forskerne hadde 20 kvinner og menn som syklet 75 km. De syklet 3 forsk, 1 bare drakk vann, 2 drakk sportsdrikk og 3 drakk sportsdrikk sammen med bananer. Det ble tatt blodprver for registrere kroppens stress og inflammasjons-niv. Man fant at vanninntak alene var minst gunstig. Sportsdrikk alene reduserte stressniv og sportsdrikk sammen med bananer bde reduserte stressniv og noe vi kaller "genutrykk involvert i inflammasjon". Hard fysisk aktivitet frer til generell inflammasjon (betennelse) som det er viktig f dempet ned raskt. Dette var nye funn og understtter p en fin mte hva man tidligere mente ha erfart seg til. 

Er det fruktose i fruktsukker som gir denne fordelen?

Det synes vre den totale bananen som har den Ibux liknende effekten p en mer fysiologisk mte. Ren fruktose alene i drikke kan gi oppblst og ls mage og blodsukkeret stiger langsomt. Men srlig nr det lpes blir det mye "humping og stunking" i magen og mange br nok prve ut   om det gr bra med frukt under selve lpingen. Som restitusjons ernring br det g bra for de fleste.

Og for oss vanlige mosjonerende da?

Den gode norske vanen med banan og kvikklunsj nr vi begynner bli trtte i beina, er n langt p veg vist seg  vre fornuftig. Forskerne antyder at de vil prve ut andre frukter ogs. Jeg synes forvrig at appelsin gir meg litt ekstra ork.

Hilsen Thor-istein, ivrig fruktspiser

 

Demonstrasjon for ytringsfrihet.

Frste fredag i mneden str en trofast gjeng foran den Saudi-Arabiske ambassaden og roper Free Raif Badawi og Free all prisoners of concience. I dag, fredag 6. april sto den samme gjengen der, og i tillegg en tiendeklasse fra s ungdomsskole som i valgfag samarbeider med Amnesty om internasjonale saker. Lfterikt at ungdommen engasjerer seg.

Saudi-Arabia med sjarmoffensiv. 

I London og delvis i New York vaier det saudiske flagget fra en rekke bygninger. Et PR firma er bestilt og betalt for fremsnakke det moderne Saudi-Arabia og prins Mohammad bin Salman som en moderne reformator. Tenk, n fr kvinner lov kjre bil og vise mer enn ansiktet enn ynene - et fremskritt? Ja, det er det, men samtidig en dekkoperasjon for alle menneskerettsbruddene som foregr i dette landet. Bloggeren Raif Badawi har sittet fengslet i 6 r, og den eneste grunnen til at han ikke er blitt pisket mer enn en gang er den store internasjonale oppmerksomheten. Mange forkjempere for ytringsfrihet sitter fengslet, unge gutter er dmt til dden for ytre seg. Det foregr en systematisk undertrykking av folket og det frie ord - da er ikke noen symbolrettigheter som bilkjring mye glede seg over selv om jeg selvflgelig er glad for alle fremskritt for saudiske kvinner. Jeg tror ikke p Mohammad bin Salmans moderniseringsprosjekt fr han begynner lslate samvittighetsfanger fra fengslene.

Saudi-Arabia og krigen i Jemen

Krigen i Jemen foregr for fullt med Saudi-Arabia som hovedaktr. En krig av verste sort med grufulle konsekvenser for landet og sivilbefolkningen. En av grunnene til den store sjarmoffensiven er kjpe vpen fra vre allierte i NATO og fra oss. Hvem er med p finansiere PR- stuntene? Jo, vpenhandlerne. Vi har ikke mye vre stolte av - vi er med p grusomhetene i Jemen s lenge vi stilltiende godtar vpenhandelen og selv er med p selge vpen. Vi kan gremme oss over Trumps omfavnelser av prins Mohammad, men vi er ikke stort bedre selv s lenge vi godtar vpenhandelen. Dessuten er vre politikere unnfallende og tause nr det gjelder menneskerettigheter i Saudi-Arabia, de er jo vre allierte!

Er det greit opprettholde et grusomt regime nr andre ogs er grusomme?

Et argument jeg fr servert nr jeg sier og skriver slikt som i dette innlegget er at Iran er like ille. Et usannsynlig drlig utsagn, det fritar ingen for ansvar at andre er (nesten) like ille. Og i disse like etter psketider gjre som Pontius Pilatus toe sine hender. Norge later som vi ikke selger vpen til krigfrende makter, vi bare selger til andre som selger til krigfrende makter. Forst det og godta det den som kan.

Hilsen en som vanlig oppbrakt Ragnhild 

Hva med en treningspille?

Er det alltid greit bevege seg litt?

Idag 6. april,er det fortsatt vinter med sn p Sagene. Regnet trommet mot takvinduene, s det det frste jeg tenkte p var nok ikke en skitur. Denne vinteren med stabilt kaldt og fint vr har invitert til mange fine turer p langrennski. De frste skiene fikk jeg for 79 r siden!  Jeg har den samme gleden av skiturene som fr. Jeg pleier si at jeg har p flelsen av at jeg gr omtrent like fort som tidligere, bare at det tar s MYE lengre tid komme frem. Og s er jeg veldig forsiktig i nedoverbakkene. Vel, jeg puttet skiene i bilen og kjrte opp i Maridalen. Bare meg p parkeringsplassen og jeg mtte ingen i sporet. En time var nok til bli vt. Men skogen var vakker, det var spor etter elg og hare og det gjorde godt i kropp og sjel. Da jeg kom hjem fant jeg frem et utklipp fra en artikkel fra The New Yorker fra nov 2017 og Innsikt 2018, skrevet av Nicola Twilley. Hun spr i denne om vi vil finne frem til "Treningspillen" som vil kunne gi oss de fysiske fordelene av trening uten lfte en finger. Kunne det vre et alternativ nr det er dritt-vr?

Vi er skapt forskjellig og noen "blitt snn".

Det ser ut til ikke  vre noen grenser for hva man finner av genetiske detaljer. I denne sammenhengen kan jeg fortelle at noen er genetisk utstyrt slik at trening hjelper lite bde p utholdenhet og styrke. Andre er utstyrt med gener som gir klare signaler om bevege seg minst mulig. Men positiv helsegevinst ser det ut til vre ved trening for de alle, bare s det er sagt. Uansett alder, fra de yngste til de eldste, er ca 70 prosent for lite fysisk aktive. Det er idag ca 100 000 publiserte artikler som forteller at vi har godt av bevege oss. Fysisk aktivitet forebygger 40 forskjellige sykdommer og plager. Uansett hva vi skriver og sier, blir de fleste av oss likevel sittende  med de farer dette innebrer. Er det da noe rart at det forskes p en treningspille?

Treningspillen 516.

Biolgen Aron Evans i SAN Diego fant i 2007 fram til en interessant substans han kalte 516. Etterhvert mente han kunne pvise at 516 hadde samme effekt som utholdenhetstrening p et spesielt gen, PPAR-delta. Dette sendte i sin tur ut signaler som rasket p forbrenning av fettstoffer samtidig som forbrenning av glukose ble bremset. Dette var i museforsk. Musene ble mer utholdende og sprekere. Farmasigiganten Glaxo-Smith-Kline startet opp utvidete forsk. De s for seg et lovende medikament for behandle diabetes-2, hjerte-kar-sykdommer og annet.  Etter ett par r stoppet alt opp etter at mange av musene utviklet kreftsvulster. S til det utrolige. Substansen som idag i beste fall er til for videre forskning, omsettes til "hvermannsen" p nettet. Det str p forbudslisten til det internasjonale dopingbyret og proffsyklister er tatt og utelukket. Man lukker ynene for de mulige komplikasjoner. Det omtales en rekke andre "quick fix" medikamenter som folk nok ogs er villige til ta sjansen p.

Hilsen Thor-istein som valgte en flott regnvrstur.

 

Pessimist eller optimist?

Husker dere Pollyanna? 

I 1913 kom boken om Pollyanna ut. Den handlet om ei jente som uansett greide se noe positivt i tilvrelsen. Hun fikk etterhvert oppkalt et syndrom etter seg. Det dreide sg da om en nrmest blind optimisme som det var vanskelig leve med, bde for den det dreide seg om og for omgivelsene. Jeg har etter beste evne prvd ha et realistisk og optimistisk syn p livet. I noen situasjoner har det yensynlig vrt i overkant for menneskene rundt meg, men jeg har levd bra med det som en slags Pollyarthur. Noen ganger kommer virkeligheten som en ubehagelig vegg mot deg. Jeg tror det er lettere mte den uten ha tenkt dystre tanker ukesvis i forveien.

Konsekvenser av et positivt livssyn?

Det er gjort massevis av underskelser rundt dette. Stort sett har det vrt skalte observasjonsstudier. Man har feks sammenliknet mennesker med en optimistisk holdning til livet med en snittgruppe av befolkningen og/eller en gruppe med pessimister. Sammenfattet har man funnet at de med positivt syn p livet er friskere og lever lengre enn de andre to gruppene. Det er ganske nylig ogs publisert arbeider som viser at eldre med et optimistisk syn p alderdommen utsetter den mentale aldring og begynnende demens og lever lengre. Det fr meg til tenke p en jeg traff forleden. Han hadde problemet med beina og en kreftsykdom han mtte ta hensyn til. "Slenge jeg har god helse, s gr jo dette", avsluttet han samtalen med. Han var i stand til takle dagliglivets sm og litt strre utfordringer, og det var "god helse for han". S et bilde jeg kjenner godt fra idretten: Skihopperen p toppen av stillaset visualiserer det perfekte hopp og gleder seg gjennomfre det, og det gr som oftest bra. S til hopperen som tenker p vinden, et drlig prvehopp osv, ja hvordan gikk det?

"Negativismens kraft".

De siste rene har dette ogs dukket opp bde fag- og populr-litteraturen. Slik jeg ser det har de som fremmer disse tankene lest litteraturen temmelig selektivt og de har tyet funnene som er gjort ganske langt. Ett eksempel som bringes til torgs er "optimisten" som tar lite hensyn til en rekke helseanbefalinger som kan forebygge hjerte- kar sykdommer. Han/hun blir syk og dr tidligere enn pessimisten som tar en rekke hensyn. sammenlikne med den karikerte optimist virker ikke troverdig for meg. En rekke liknende eksempler brukes. Jeg sier ikke mer om dette.

Hilsen Thor-istein som foretrekker tro at " det gr nok bra"!

Psken- D-vitamin eller religion?

Pskeferie p fjellet?

Bilkene til fjells er ganske voldsomme. Det starter fr Palmesndag og fortsetter onsdag i pskeuken  Hjemturen 1. og 2. Pskedag er ogs temmelig krevende. Ca 15-20 prosent av Stor-Oslos befolkning drar til fjells samtidig som flere 10-tusen reiser p syden ferie. Etter en mrk og kald vinter fortjener vi noen ferie-dager. Det er greit, men tenker vi i det hele tatt p at Psken er en kristen hytid? For de fleste av oss er nok svaret nei. Vi drar til fjells for ha det hyggelig med venner og familie, vi gr p ski og vi er i bakken. Vi spiser og drikker godt. Kanskje helt ubevisst prver vi f mest mulig sol i ansiktet og kanskje p armer og bryst i solveggen. En ting er at vi blir fine og brune, men kanskje enda viktigere er D-vitaminene som dannes i huden. D- vitamin er viktig for de fleste funksjoner i kroppen, kanskje mest styrt gjennom et velfungerende immunsystem. Gjennom en lang Nordisk vinter har de fleste av oss for lave verdier. Vi snakker ofte om vrslapphet og noe kan  forklares nettopp ved D-vitamin-mangel.

Tror vi p noe som helst lenger?

Norge har vrt et kristen land med en Statskirke inntil ifjor. Inntil 1980 rene skjedde ikke s mye. Vi var medlemmer av Statskirken og det var et rimelig aktivt menighetsliv. Vi kan undres over hva som skjedde, men de siste 30-40 rene har flere og flere meldt seg ut og benkene i kirkene er tomme ved gudstjenestene. Min kloke svigermor sa: "det vanskeligste ved tro p Gud, er at vi har den norske kirken". En underskelse viser at bare halvparten av medlemmene i  Statskirken idag kaller seg selv kristne. I beste/verste fall bruker vi kirkerommet til barne-dp, bryllup og bisettelser. Tradisjon og ritualer (riter), betyr det noe for oss utover det at "vi br gjre det"? Moderne prester snakker idag lite om helvete, snakker heller om Jesu liv enn om oppstandelsen og det evige liv. Er dette en "light" versjon som skal f oss tilbake p sporet?

Dette er ikke lett, men pske med barn og barnebarn gir mening, synes Thor-istein.

 

 

 

 

Kinobesk for seniorer

Hjemmepske har sine klare fordeler. Mulighet for skiturer i marka med drmmeforhold om dagen og kinobesk ettermiddag og kveld, for ikke snakke om gode bker i sofakroken. Men n vil jeg skrive om film og kino.

Er kino/filmanmeldelser frst og fremst beregnet p unge/middelaldrende voksne?                                            Man kan lure. Vi har sett flere filmer med litt aldrende skuespillere som omhandler seniorlivet. Ofte blir de anmeldt med en litt nedlatende tone og terningkast 3, i vr skoleterminologi G minus. N sist var vi og s "Vr livs ferie" med Helen Mirren og Donald Sutherland, to eminente godt voksne skuespillere. Og det skal de unge anmelderne ha, de krediterer alle de to hovedrolleinnehaverne. Men nr NRK Filmpolitet (riktignok P3) ikke er i stand til oppfatte hva filmen egentlig dreier seg om og kaller den "eit romantisert glansbilete av alderdom i Amerika" blir vi forarget. Heldigvis har Dagbladets anmelder Inger Bentzrud forsttt det.

Hvorfor er det s vanskelig for unge anmeldere forst en film som denne?                                                      Det det handler om er to gamle mennesker, hun kreftsyk, han dement, som drar p en siste tur sammen i sin eldgamle bobil og etterlater sine godt voksne barn, naturlig nok, bekymret. Tema som hele tiden ligger under den lett humoristiske handlingen er hva som skjer med en intelligent mann som gradvis forsvinner fra seg selv og sin kone, hennes glede nr han har lyse yeblikk og skuffelsen nr mrket igjen senker seg og ha ikke husker eller finner ordene. Hennes kreftsykdom og at hun vet hun ikke har lenge igjen reiser sprsmlet hvordan han skal klare seg uten henne. De diskuterer mulighetene for hjelp til d, litt overfladisk, men vi forstr at dette er viktig for dem. Filmen reiser eksistensielle sprsml og er p ingen mte noe glansbilde, dette er universell virkelighet. For oss seniorer selvflgelig mer virkelig enn for en ung anmelder som bare ser to gamlinger p biltur.

En fin dag for morfar!

Alle dager blir ikke like spennende og slik br det vel vre. Jeg har n lyst til fortelle om noe av det jeg fler er finest. Vi har vrt p fjellet p fr-pskeferie og igr var det slikt vr man bare drmmer om. Sol, ikke vind, masse sn og passe kaldt. Vi var sammen med yngste barnebarn, Hedda snart 10 r og mammaen hennes. Etter lang frokost var det ut p ski. Hedda hadde ikke lyst p en av de lange skiturene. Hun hadde lyst til drive skyte-trening med morfar og s fikk vi se hva det ble til etter hvert. Frst ble det oppover bakke-skyting og etterhvert lange fine sletter. Det ble selvsagt til at hun kunne fortelle meg om finessene ved "enkel- og dobbel-dans og padling". Jeg hadde spass kunnskap i dette feltet at jeg ble en brukbar observatr og samtalepartner, men vise hvorledes osv, var fullstendig utenfor hva jeg kan n.  Etter en times tid, hadde den unge damen nye utfordringer p lager. Kan vi bygge hoppbakke? For 75 r siden lagde far den frste bakken til meg og senere har det blitt noen, men egentlig flere r siden siste byggverk.Nedenfor hytta har vi en bratt skrning. Masse sn gjorde det ndvendig med beintrkket over- og unna-renne. Etter en times innsats satte hun utfor fullstendig uten frykt. Hun var fornyd med 4 meter, kfr Hedda i svevet..

Kanskje jeg kan begynne med kombinert?

Hedda lper, spiller fotball, gr langrenn og spiller hockey p et guttelag. Her er det ikke snakk om tidlig spesialisering men ha det moro sammen med andre. La det forbli slik lenge. Egentlig er det ikke mange jenter som blir serise idrettsutvere etter 15-16 r. Men inntil da ha de hatt en flott periode med lek, utfordringer og sosial tilpassing, og de har blitt glade i bevege seg. Det er nesten rart at kombinert (langrenn og hopp) ikke har vrt aktuelt for jenter fr n i 2018, men slik har det blitt, endelig. Vi fr se!

S en liten historie om en 20 ring som fr det til.

Jeg er heldig og kjenner en ung mann som heter Jarl Magnus gjennom flere r. 11 r gml hoppet han allerede i store bakker samtidig som han var god p langrennski. Denne sesongen har han blitt en av de aller beste. Systematisk og reflektert ung mann. Jeg hadde en nrmest barnlig glede av se han bli nr 2 i siste World Cup-renn i kombinert p TV etter at Hedda og jeg var ferdige ute!

Hilsen Thor-istein som p alle mter har hatt en fin dag.

Kvinner i forsvaret en interessant underskelse

Ingen prver vel bestride den biologiske forskjellen mellom kvinner og menn. Det som det m vre lov  stille sprsml ved er nr den forskjellen blir brukt til nekte kvinner delta i samfunnet p like linje med menn eller nekte dem delta i samme fritidsaktiviteter som idrett og idrettskonkurranser. Frem til p 1970 tallet var det en akseptert sannhet blant idrettspampene (bare menn selvflgelig) at kvinnekroppen var s svak at en ikke vill tle strre belastninger som kondisjonskrevende idretter, langdistanse lp eller ski f.eks. Bde av medisinske og estetiske (!) grunner skulle valg av velser for kvinner sttte opp under den tradisjonelle kvinnerollen og konkurransemomentet nedtones. Derfor fikk kvinnene etter krigen Husmorgymnastikken. Alt dette er historie, men ikke veldig fjern historie. Og fortsatt henger noe igjen Enkelte menn vil ikke fordrives fra sine enemerker.

Kvinner i forsvaret

I 2017 kunne vi feire 40 r som kvinner kunne f formell adgang til forsvaret og i 2015 ble det innfrt allmenn verneplikt uavhengig av kjnn. Det har vrt en seig kamp for likestilling, ved freden i 1945 fikk f.eks. kvinner som hadde deltatt i motstandskampen ikke lov til delta i seiersparadene. Argumentene har vrt typisk mannsjvinistiske, manglende styrke og mot bl.a. Derfor var det spesielt interessant lese en nylig publisert underskelse som viser ganske tydelig at kvinner tler ekstreme fysiske belastninger like godt og noen ganger bedre enn menn. En forklaring er at kvinner har mer fett i kroppen og forbrenner derfor lettere fett enn muskelmasse under stor belastning. Kvinner restitueres ogs fortere enn menn etter fysisk aktivitet.

Selvsagt aksepteres ikke konklusjonene av alle

En oberstlytnant (mannlig) har tidligere uttalt seg kritisk til kvinner i operativ del av forsvaret og han godtar heller ikke denne underskelsen som et tegn p at kvinner faktisk har de samme forutsetninger som menn i endel fysiske tester. Ham om det, alle menn passer ikke til vre soldater og heller ikke alle kvinner. Poenget er at de fleste gamle myter om kvinner og menn faller som korthus etter som det er det de er - myter.

Hilsen Ragnhild som tror vi trenger et forsvar som bestr av kvinner og menn

Tung sn og hjertet!

Halvannen meter sn er ingen spk.

I r ble det pskeferie uka fr palmesndag. Det er mye sn i marka rundt Oslo og enda mer i fjellet. Den gamle hytta som ble satt opp p Norefjell er nrmest nedsndd, men rets store fremskritt er bryting helt frem. Vi fastslo raskt at ved for et par dager krevde litt innsats for videre varme i peis og ovn. Jeg hogger jevnlig ved, klver og stabler og legger p presenning. Det er vanligvis greit bare lfte p presenningen for s bre inn veden. I r er det litt annerledes. Sn foran, bak og over vedstabelen, i hvert fall halvannen meter. Vi brukte vel en time for komme ned til de frste kubbene som merkelig nok var trre og fine under presenningen. N er det i hus, men det krevde sitt av oss. Den etterflgende skitur ble noe kortere enn planlagt. 

Litt mer om snmking.

Det er ikke hyggelig fastsl det., men snmking er en vanlig grunn til at vi aldrende gubber fr hjerteinfarkt om vinteren. Uten at kroppen er helt vken, setter vi gjerne igang med mking om morgenen. Dessuten tror vi at vi har hastverk, s kingen skal skje raskt. En del av hjertemuskelen fr akutt for lite oksygen og infarktet er der. Nr dette skjer, br vi raskt til lege og sykehus. Rask behandling med kateterisering og gjenoppretting av blodstrmmen i hjertet, er rsaken til at de fleste greier seg mye bedre enn bare for noen r siden.

Litt om opptrening etter hjerteinfarkt.

Under mine frste 10-r som lege var oppskriften etter hjerteinfarkt, ro og hvile. Etter hvert har dette endret seg radikalt og de siste 10 rene er det snudd til et temmelig intensivt treningsopplegg. De frste 10-14 dagene etter infarktet er det mest rolig aktivitet. Deretter anbefales et 4 ukers treningsopplegg som er ett tilbud fra de fleste store sykehusene. De som ikke er for overvektige, har for drlige bein og ikke har et sviktende hjerte, er faktisk istand til hyintensiv trening. Skalt 4x4 minutter med intensitet opp mot 90 prosent av hva kroppen  orker/tler ser ut til vre den raskeste og beste mten bygge opp et sterkt hjerte igjen. Etter dette 4 ukers opplegget, blir det vanligvis opp til den enkelte hvordan det flges opp. Mange fortsetter vre aktive med varierende intensitet. Mosjon ute med litt ekstra fart i bakkene er bra, men systematisk 4x4 flger nok de fleste ikke opp. Jeg blir stadig imponert hvor godt mange greier bygge seg opp i etterkant og blir nesten like spreke som tidligere.

Hilsen Thor-istein som tar pauser nr snen blir for tung..

Guttas 17mai og julekvelden - men hva med jentene?

Jeg snakker selvflgelig om Birken og litt om vrens vakreste eventyr - Holmenkollstafetten. Det er nok  vanskelig for dagens unge og middelaldrene tenke seg at for ikke mer enn 40+ r siden var kvinner utestengt fra disse store idrettsarrangementene "for alle". Ikke nok med at de ikke fikk delta, hvis de prvde lure seg med ble de nrmest kriminalisert.

Holmenkollstafetten eller vrens vakreste eventyr.

Denne stafetten med 15 etapper gr fra Oslo sentrum, rundt Besserud og tilbake til Bislett. Det er og har vrt en folket med mange tilskuer langs lypa. Da joggeblgen kom til Norge p begynnelsen av 1970-tallet begynte mange kvinner som ikke var konkurranselpere ogs lpe. Naturlig nok ville kvinnene ogs gjerne delta p den store idrettsfesten som Holmenkollstafetten var, men de fikk tvert nei fra arrangrklubben Tjalve og medarrangr Aftenposten. Argumentene i mot var mange og selsomme, det gikk p kvinners biologi og "vakre ytre", en god venn av meg blste i muligheten for kvinner delta "for ingen idrettslag kan klare stille med 15 kvinner som kan klare denne krevende lypa". Ingrid Ellingsen og Gerd von der Lippe  deltok under falsk navn, dvs initialer i stedet for fornavn (Ellingsen) og lnt mannsnavn (von der Lippe) i 1972 som en protest mot kjnnsdiskriminering i idretten. De ble straffet hardt for sin sivile ulydighet; Gerd von der Lippe som hadde vrt p landslaget i friidrett ble utestengt fra Landslaget og Ingrid Ellingsen ble fratatt muligheten til kvalifisere seg for landslaget. Men her som ellers i samfunnet mtte gutta boys gi seg, etter sterkt press og i 1975 var det egen kvinneklasse i Holmenkollstafetten. Selvflgelig har det vist seg at det ikke er noe problem for idrettslag og bedriftsidrettslag stille rene kvinnelag. Selv har jeg lpt stafetten mange ganger og mange forskjellige etapper. Og det er og var kjempegy, bare s det er sagt.

Birkebeinerrennet

Dette var ogs (selvflgelig) en idrettsfest forbeholdt menn. Men kvinner har helt siden 1961 gtt over fjellet, sammen med gutta, utenfor konkurranse. I kvinneret 1975 stilte flere kvinner med plakater og slagord og gikk rennet utenfor konkurranse. I 1976 vant kampen mot diskriminering og det var egen kvinneklasse, som en prveordning. Og siden har flere og flere kvinner gtt rennet, p de samme vilkrene som mennene, med sekk p 3,5 kilo.

Idrettspampene er blitt drevet fra skanse til skanse

Kvinnene har mttet kjempe for sin soleklare rett til delta i idrettskonkurranser p like linje med menn. Hvis kvinner i det hele tatt fikk vre med i friidrett eller langrenn, var det bare p relativt korte distanser. Dette endres langsomt og gradvis. Vre pionerer innen forskjellige idrettsgrener har sttt p for kvinneidretten. Mange kan nevnes, f.eks. gullstafettlaget fra GrenobleOL med "jintutten" Berit Mrdre, Ingrid Aufles og Babben Enger. Ogs Grete Waitz, Gerd von der Lippe og Anette Sagen for nevne noen. Gerd von der Lippe fortjener mye heder for ha sttt p for likestilling i idretten med foredrag, demonstrasjoner og annen fremsnakking av kvinner. Men mange idrettsinteresserte kvinner jobbet og slss mot kjnnsdiskrimineringen i idretten som fortsatt lever i noen forbund og hos noen menn.

En litt morsom selvopplevet historie

I 1974 var jeg med en gjeng for g Marcia Longa som selvflgelig var et lp forbeholdt menn. Jeg prvde se s mannhaftig ut som mulig, og fr start ble vi sluset gjennom trange sluser hvor arrangrene sto og kontrollerte startnummer. Mitt var selvflgelig tilhrende en nordmann som ikke startet. Vakten s strengt p meg, ropte "una donna", tok et raskt tak over min brystkasse med ganske sm pupper, og lot meg passere. Frste og siste gang jeg har vrt gjennom kjnnstest i idretten

Om Birken og oss "litt eldre".

N er det Birken-helg.

Jeg fr bare tilst det med en gang. Jeg har vrt skientusiast hele livet men ble aldri noen stor skilper. Fr jeg ble 50 r gikk jeg noen Birkebeiner renn og greide ett par merker. De fleste er selvsagt klar over at det er det det dreier seg om. Hvis vi ikke greier merket, pleier vi si, " vi hadde en flott tur over fjellet og sosialt hadde vi det strlende", 10-15 tusen lpere gr over fjellet fra Rena til Lillehammer hver r. De yngste er i juniorklassen og ifjor var det 10 stykker i klassen 80 r og eldre. 54 km og 1000 hydemeter krever sin kvinne og mann og det skal jeg se litt nrmere p. 

Er ikke all fysisk aktivitet bra for oss ?

Det farligste vi gjr, er selvsagt sitte i ro. Men som ellers i livet, "for mye eller for lite bederver det meste". I alle r har jeg samlet faglitteratur som har med fysisk aktivitet gjre. Det vre seg alt fra toppidrett til mosjonsidrett. Det siste ble spesielt interessant etter at joggeblgen startet i begynnelsen av 70 ra med feks 40-50000 deltakere i de store maratonlpene. Erfaringene fra disse sammenfaller godt med hva vi ser nr vi fr ski p bena. Personlig trener Tore Austad har en fin artikkel i Aftenposten 15 mars om "Birken jaget", og han ser p endel av det som er dagens kunnskap.For noen r side ble det underskt 509 birkebeinere i alderen 65 til 90 r. Man fant bl.a. at de raskeste og beste lperne hadde kt risiko for utvikle hjerteflimmer. Det er faktisk funnet at denne gruppen har flimmer vel 15 ganger s hyppig som i befolkningen ellers. Det m samtidig sies at dere helse generelt var bedre enn i snitt-befolkningen. Slike funn understttes av mange arbeider. Konklusjonen er rett og slett, moderat fysisk aktivitet holder oss spreke og utsetter starten p aldersrelaterte sykdommer. Hard trening og nummer p brystet kan koste mer enn det smaker.

Hva med gamle,tidligere toppidrettsutvere?

Jeg har ofte god kontakt med eldre utvere. Flere av dem sier faktisk at hjerteflimmer nrmest er en yrkesskade etter mange r med hard trening og tffe konkurranser. Hva kan det skyldes? Mye tyder p at det i det store, kraftige, idretts-hjertet kan dannes fibrose/arrvev, etter hvert som rene gr. Dette sees srlig i forkamrene og dette kan f konsekvenser for hvordan de elektriske impulser dannes og ledes. Et hjerte som slr raskt og uregelmessig, har en drligere yte-evne enn et friskt hjerte. Flimmer disponerer ogs for blodpropp. Flimmer behandles medikamentelt og i endel tilfeller  med et lite inngrep rettet mot det stedet i hjertet som danner de uregelmessige elektriske signalene, skalt ablasjon.

Hva synes s jeg om gamle skilpere i Birken?

All trening til Birken er strlende med korte og lange turer om hverandre. Etter 70 r, flott med en tur over fjellet hvis du er frisk. Men demp ned konkurranse momentet og press ikke for hardt. Jeg har eldre venner som har konkurrert med et hjerte som "flimrer", ikke srlig lurt, og de har angret i etterkant. Jeg kjenner ogs til flere som fr de er midtveis, har ftt sin flimmer debut. Hele mitt poeng er: hvorfor i all verden plage seg selv med nummer p brystet, nr vi kan ha s mange turer uten at det gr p helsa ls? Jeg vet at noen 70-75 ringer vil protestere p mine betraktninger. Men det er OK, men vi er klar over vre valg.

Hilsen Thor-istein (snart 82) som nettopp har hatt en fin tur i Marka med kona og hund.

 

 

 

Om familieplanlegging og spise sukkerty med papiret p.

I oppkjringen til og i forbindelse med 8. mars har det vrt mye fokus p kampen for selvbestemt abort som har vrt s viktig for gi kvinner rderett over egen reproduksjon. Abort er og blir allikevel en ndlsning, minst like viktig har seksualundervisning og trygg prevensjon vrt. Betegnende er det at de samme kreftene som bestemt motsatte seg selvbestemt abort ogs gikk til felts mot prevensjonsveiledning og seksualundervisning med den begrunnelse at det ville fre til usedelighet og usmmelig oppfrsel. Borgerskapet og kirken sto sammen mot slik usedelighet, For borgerskapets kvinner var ikke de store barneflokkene like stor belastning som for arbeiderkvinnene, velstende kvinner var mer opplyste og kunne til en viss grad ordne seg.

To kvinner har vrt spesielt viktige for familieplanlegging og barnebegrensning i Norge 

Katti Anker Mller som med sitt flammende foredrag Moderskapets frigjrelse i 1915 argumenterte for opplysningsarbeide rundt kropp og seksualitet og Elise Ottosen Jensen som fra 1922 var redaktr for kvinnesidene i avisen Arbetet og skrev om familieplanlegging og seksualundervisning. Begge har vrt uhyre viktige for den positive utviklingen vi har hatt i Norge og Sverige nr det gjelder familieplanlegging, de har mtt mye motbr underveis. Katti Anker Mller sto bak opprettelsen av det frste Mdrehygienekontoret i 1924 med sttte fra Arbeiderpartiets kvinneutvalg. Elise Ottosen Jensen eller Ottar som hun ble kaldt, reiste selv land og strand rundt for veilede og hjelpe arbeiderkvinnene med opplysning om prevensjon og hjelp til tilpasse pessar. 

Denne lille brosjyren som betegnende nok bare kunne selges til gifte var med p finansiere opprettelsen av det frste Mdrehygienekontoret.

Motstand mot opplysning og prevensjonsveiledning er vel bare historie?

Skulle nske jeg kunne svare ja selvflgelig, men slik er det dessverre ikke. Den katolske kirken str fortsatt offisielt steilt p at prevensjon er ulovlig, barn er en gave fra Gud som det er ugudelig gripe inn i. Vi har noen leger her i landet som nekter legge inn spiral fordi de anser det som et abortmiddel. At Donald Trump i starten av sin presidentkarriere kom med en presidentordre, The Gag Rule, som nekter konomisk bistand til organisasjoner som gir opplysning om prevensjon og abort, var vel bare forvente fra den kanten. Men urovekkende er det at USA har en stor andel mennesker som heier frem en slik tenkemte.

Prevensjonsveiledning i vr tid

Da jeg som helt ung doktor arbeidet p en helsestasjon for mor og barn hadde jeg ogs prevensjonsveiledning som arbeidsomrde. Selv da, i begynnelsen av 70-rene var det s kontroversielt at det var helsesstre som nektet bist av samvittighetsgrunner. Det er ikke mer enn 40+ r siden! Det var p den tiden at de nye prevensjonsmetodene ble tatt i bruk. P-pillen ble frst godkjent som prevensjonsmiddel i Norge i 1967 selv om den ble registrert som legemiddel i 1963. Kobberspiralen kom i begynnelsen av 70-rene og hormonspiralen i 1990-rene. Inntil p-pillen ble godkjent som prevensjonsmiddel var pessaret det mest brukte prevensjonsmiddelet for kvinner, i dag er pessaret gtt ut p dato (heldigvis) og er ikke lenger f i Norge.

Hva med menn og prevensjon?

Historisk sett har menn vrt lite villige til ta ansvar for unng unskede graviditeter. Kondom som er og blir den eneste metode for unng seksuell smitte, blir uglesett og beskrevet av de kjekke unge menn "som  spise sukkerty med papiret p". Med den seksuelle frigjringen og tendensen blant mange unge til ha mange partnere, er faren for seksuelt overfrte sykdommer stor. Mer bruk av kondom ville vre et viktig bidrag til unng infeksjoner og i verste fall sterilitet. Mange partnere og ubeskyttet sex er en av flere viktige rsaker til kende ufrivillig barnlshet. Helt siden jeg drev prevensjonsveiledning p 70-tallet har jeg prvet fremsnakke kondombruk til de unge - uten srlig hell, dessverre.

Hilsen Ragnhild som sammen med min generasjon kvinner har sttt p skuldrene til pionerer som Katti Anker Mller og Elise Ottosen Jensen. Visste dere at kvinnegruppa Ottar har tatt navn etter Elise Ottosen Jensen som kalte seg Ottar?

 

Skytesport og vi nordmenn.

Ja, hvordan er egentlig det forholdet ?

Som guttunge leste jeg "Skytesportens historie" og biografien til Oscar Mathisen (bilde viser hvor elegant han var!!). Fra 10 rs alder kunne vi skytetider p fingrene. Lrdager og sndager i januar og februar l vi p alle fire p gulvet foran radioen nr det var skytemesterskap. Vi frte rundetider og det ble kommentert og diskutert i etterkant om videre muligheter. OL St. Moritz i 1948 var det frste hydepunktet, dog bare hrt p NRK. Sammen med noen guttevenner reiste vi fra Ski til OL p Bislett i 1952, og fikk oppleve Hjallis vinne gull!, Strre kunne det ikke bli! Vi mkte rundbane p lokalt tjern og trente og trente. Drmmen om bli god p skytet var levende. Vi ble brukbare og var med i et par lp p Frogner stadion og det ble med det. 

Denne vinteren snakker mange om skytesporten igjen.

I ca 20 r har norske skytelpere hevdet seg middelmdig. Denne vinteren gr det skikkelig bra igjen. OL medaljer, verdensmesterskap gull i sprint og idag slv VM-all round. Popularitet til skytesporten i Norge er totalt avhengig av at vi har topp-utvere selv. Idag falt Sverre Lunde Pedersen p 10 000 meter fra noe som skulle og ville bli gull. Stemningen var skrudd opp til topps og bildene p TV av Sverres far som gjemmer bort flagget Sverre skulle f, ble nesten for sterkt! Men Sverre kommer tilbake, "det vet vi". Hvorfor? Lovende bde gutter og jenter.  Bra kunstisbaner og dyktige trenere.

Jeg har vrt heldig.

I tre perioder har jeg vrt medisinsk ansvarlig i det norske skyteforbundet. arbeide sammen med trenere og utvere i en av de mest utfordrende idretter som finnes i Norge, var topp. Jeg avsluttet forvrig med noe av det mest eksotiske vi har har hatt av trenere, amerikaneren Peter Muller. Aldri en kjedelig dag med han. Ellers har jeg ikke tenkt ramse opp alle de  flotte utverne vi hadde, med ett unntak, dne Snderl. Han historie er nemlig temmelig relevant idag. Utverne kalte han "snublefot", idet  mange strlende lp endte p magen. Men til slutt, Gull og Slv til han ogs, hrte du det Sverre? 

Hilsen Thor-istein med en flott TV sndag, dog litt lei seg pga Sverre!!'

Les mer i arkivet Mai 2018 April 2018 Mars 2018