hits

Bestefar og russebuss..

Det er mye jeg ikke forstr!

Vi er heldige og har mange barnebarn. De er fra  10 til vel 30 r. De har godt fotfeste i tilvrelse og vi er selvsagt stolte av dem. N har jeg lyst til snakke litt om dagens russefeiring og srlig om "russebuss-fenomenet". Foreldre og besteforeldre har til alle tider vrt bekymret for hva ungdommen finner p og n er det min tur. Jeg var russ i 1955. Festingen ble i overkant noen dager p Tysklandstur og jeg var glad at en sindig lektor tok fring etter hvert. Vi lnte en gammel veteranbil noen dager rundt 17 mai og det var vrt bileventyr.

Russebuss-greia er srlig utbredt i noen strre byer med omegn. En gjeng p 20-30 elever inngr en bindende kontrakt om kjp, opp-pussing og drifting av en stor buss. Bussen overtas siste ret. En grunnpris p en halv million sies vre lavt. Entreprenrer utenfor russen str for salg og skalte garantier. Elever som fra frste klasse p videregende betaler kr 1500, etterhvert kende til 2500 per mned, er ikke uvanlig. Mange jobber og str p for greie dette og noen f foreldre synes at dette br barna f. konomien i det hele er s sin sak. Det er nok noen bakmenn som tjener godt p dette. Min hovedagenda er egentlig hva som skjer i kjlvannet av hele prosjektet.

Hvilken start er dette p voksenlivet?

Denne sommeren har ikke spart oss for noe nr det gjelder russen. Elever som ikke vil eller kan bli med fra 1. klasse mobbes og fryses ut. Det er srlig ungdom som ser litt alvorlig p skolen for ikke snakke om innvandrer-ungdom, som ikke er tiltrukket av denne gjengdannelsen. Utagerende festing beskrives og nr det hele toppes med 1000 ungdommer som reiser til Hellas ret fr selve russetiden starter, mtte mange av oss stoppe opp. Bilder p TV av alkohol- og narkopvirket ungdom som sloss, var sterke saker. Barnebarna sier, ta det med ro bestefar, dette er ikke s galt og det skikkelig dumme som skjer, gjelder bare noen f. Men,,, sier jeg,nr fest og haloj frer til s drlig skolegang at noen m ta det "obligatoriske 4. ret" for vre kvalifisert til studier, da m det vre noe sikkelig galt.

Professor Willy Pedersen l sosiologi har gjennom noen r fulgt russens aktiviteter. Han gjr skalte observasjonsstudier, men det skinner igjennom at ogs han er bekymret. Han beskriver blant annet "russebusskulturen" som en subkultur uten de vanlige samfunnsnormer og kontroll. P internasjonale konferanser hvor dette legges frem, ristes det p hodet av forundring over hvordan slikt kan skje.

Jeg hper at jeg fremdeles kan vre istand til overbevise de yngste barnebarna vre om at videregende skole er en spennende start p livet uten at de tar sjansen p aktiviteter som kan vre deleggende bde p kort og lengre sikt. 

Hilsen Thor-istein som ikke fler seg sur eller gammel eller p nynorsk "grumpy".

P tur med polfarer Brge.

Vi ordnet med ett handikap.

De fleste kjenner til at de beste hestene p travbanen starter med skalt handikap. De starter x antall meter bak de "ikke fullt s gode" i travlpene. Brge Ousland har i mange r tatt meg med p tur bde her og der. Idag var det til Fagervann i Maridalen. Fra skolen og opp omlag 300 hydemeter. Brge hadde en sekk p 15 kg og trakk i tillegg 2 bildekk over stokk og stein de bratte bakkene. Jeg greide meg med en vannflaske i hnden. I de bratteste kneikene holdt vi kjeft. Jeg fikk klar beskjed om at noe srlig svar p sprsml mtte komme nr vi tok pause. Brge er 26 r yngre enn meg. Selv om jeg var rimelig sprek som 56 ring, s var det ikke bortimot hvordan han fremdeles er. Det ble en god treningskt for han. Men hva for meg? Gleden av fremdeles  vre ute i skog og mark er stor! Pusten var rimelig grei og blodpumpa slo regelmessig om enn litt for langsomt. Maks puls hos gamle gubber er nemlig ikke s hy lenger. I vannkanten til Fagervann hadde vi en oppdatering av livet de siste par mnedene.

Trener vi til "noe"?

Helt klart. For meg er fysisk aktivitet de fleste dagene i uka den viktigste investering for videre brukbare r. For Brge er det nye eventyr. Turen til Arktis n p sensommeren har vrt planlagt i minste detalj i lengre tid. Et bthavari gjr dette dessverre noe usikkert pga maskinproblemer. Blir det en utsettelse av ekspedisjonen, er ikke det noen katastrofe. Han har tidligere gjennomfrt det meste som er mulig og umulig i Antarktis og Arktis, s hva s? Jeg skal her og n ikke avslre hva de store utfordringene skulle vre denne gangen. Men spennende hres det ut.

Brges Nordland-prosjekt.

Jeg tror det hele startet for 6-7 r siden. Til Handelshuset Grty i Steigen kommune hrte ya Manshausen. Denne ya kjpte Brge og har i lpet av disse rene bygget ut et fantastisk aktivitets senter. Han har bygget om gamle hus, satt opp 7 flotte hytter (kabiner) og har en gammel fiskebt bygget om med lugarer. N kommer folk fra hele Europa, bde med og uten barneflokken. Profesjonelle folk bistr p alle mter med padling, fisking, fjellklatring, vanlige fjellturer og for de mer avanserte, dykking. Og dette kan n skje ret rundt. Mrketida er kanskje den mest spennende. Jeg har vrt p Manshausen noen ganger og neste r hper jeg overtale noen barnebarn til bli med. Googling p " Manshausen" vil fortelle mer om stedet og naturen omkring.

Hilsen Thor-istein som fortsatt er i stadiet for sm og gode opplevelser.

Vet mor alltid best?

Barne, ungdom og familiedirektoratet (Bufdir) har bestilt en underskelse for vurdere p hvordan foreldre ser p seg selv i forhold til foreldrerollen http://bufdir.no Familie og oppvekst Aktuelt Ny underskelse om foreldrerollen med fokus p fedre. Underskelsen viser noks tydelig at nr det kommer til synet p egen fortreffelighet som forelder, skrer mdrene hyt. Seks av ti mdre mener de er best skikket til ivareta barnas behov p de aller fleste omrder, under halvparten av mdrene mener foreldrene er like gode. Fedrene derimot sier (6 av 10) at begge foreldrene er like gode omsorgspersoner og bare noen f fedre mener de selv er best til ivareta barnet. Fedrene opplever i strre grad enn mdrene at den andre forelderen mener de vet bedre enn dem hva som er best for barnet. Nr det gjelder mte barnets behov for utfordringer og fle mestring, mener de fleste av bde mdre og fedre at begge foreldrene er like gode (hhv. 6 og 7 av 10). Men ogs her mener en hyere andel mdre enn fedre at de selv er best.

Et gammelt kjnnsrollemnster                                                                                                                                                                                                     Denne underskelsen viser at nr det kommer til barneomsorg fr gamle holdninger rde, spesielt blant kvinnene. Mens vi de siste tirene har sett en stor endring i fedrenes deltagelse i barneomsorgen, kanskje mye takket vre fedrepermisjonen som har ftt mange flere fedre p banen allerede i barnets frste lever. De fleste fedre vil gjerne ta del i barnets hverdag og vre med p dekke barnets behov, men opplever i stor grad at de ikke slipper til. Mor vet best. Som gammel feminist syntes jeg det var vondt se hvor mange kvinner som kom p banen og protesterte mot den lille ekstra uken fedrepermisjon som n er vedtatt. Dette bunner selvflgelig i mange kvinners syn p seg selv som primr omsorgsperson og at de ikke helt har tillit til at fedre er skikket til omsorg. Dagens kvinner har kanskje ikke helt tatt inn over seg at tiden da far var p jobb, kom hjem og la bena p bordet mens mor laget, serverte mat og passet p barna er forbi. I dag bidrar begge foreldrene til familiens underhold, begge foreldrene har ansvar for hjemmet og da er det helt naturlig at begge foreldrene har barneansvar. N er vi kanskje ikke helt der enda, men vi er p vei og det m vi kvinner innse.

Slipp fedrene til                                                                                                                                                                                                                                Kvinner og menn er forskjellige og takk for det. Vi gjr ting p litt forskjellig mte. Dermed er det ikke sagt at den ene mten er bedre enn den andre. Hvis far kler p barnet litt annet enn mor hadde tenkt s la ham f lov til det. Det er ikke bare en mte lage i stand kveldsmaten p, kanskje fars mte er like bra for barnet som mors. Det er mange sm snublesteiner i dagliglivet hvor menn og kvinner tenker og gjr litt ulikt uten at det har stor betydning for utfallet. Hvis mors standard hele tiden skal vre normen er det ikke lett vre far.

Ulike forventninger                                                                                                                                                                                                                         Utviklingen har gtt og gr rivende fort, ogs p omrdet likestilling. Omgivelsenes og egne forventninger henger fortsatt litt etter s det er ikke helt enkelt kvitte seg med gamle holdninger og fordommer. Fedrepermisjonen har helt klart vrt viktig for f menn mer komfortable i fedrerollen - alenetid med barnet allerede fra spedbarnsalder ker selvtilliten og troen p seg selv som omsorgsperson. Forventninger fra omgivelsene og sementering av gamle holdninger br ikke delegge for fedrenes stadig kende deltagelse i hjemmet ogs nr det gjelder barneomsorgen.

 

 

Aftenpostens sportssider og barne leir ved sjen.

Henger dette sammen?

Etterhvert vil dere kanskje se det. Sportssidene til Aftenposten ble en viktig del av livet i 1948. 12 r gammel var jeg p speiderleir i Mandal. Vi gutta l langflate p magen utenfor teltet og leste om OL i London. Det var norske helter dengang ogs som hevdet seg p den store sirkusarenaen. Tenke seg det at en vanlig politimann (Martin Stokken) var blant verdens beste langdistanse-lpere og at en jurist (Bjrn Paulson) hoppet hyt nok til f en medalje? Det var amatrskap det!  Men verden gr videre!! Denne uken er vi 3 besteforeldre sammen med 6 barnebarn p Gumy i Krager. Barna er fra 10 til 16 r. Alle sammen er spreke og er opptatt med fysisk aktivitet ellers i ret. Jeg ramser opp: lping, langrenn, ishockey, fotball, volleyball, hndball og en spiller attptil i korps. De to bestemdrene har hovedansvar for catering og jeg for aktivitetene.  Morgenen starter 0915 med morgengym. Dette har vrt tradisjon de siste rene og det forventes at vi fortsetter gjre det. Det blir en halvtime med styrke, bevegelse og hurtighet i gresset og p trampoline. De pstr at det er gy og ikke bare for glede bestefar. Jeg hadde med 2 par boksehansker og igr ble det instruksjon i selvforsvar. Ikke minst jentene ga full pinne da jeg fortalte at de ikke mtte vre redde for " dra til". Jeg har ikke glemt badingen, tjo og hei p brygga mange ganger om dagen.

Mette Bugge og Aftenposten sporten.https://www.aftenposten.no/100Sport/sprek/Debutant-Mette-43-banket-alle-i-Norseman-Her-er-hennes-elleve-beste-treningsrad-259317b.html

Barna p campen her titter litt p TV-sporten men ellers er de mest opptatt av egen mestring og moro. Jeg selv er fortsatt avhengig av gode sportreportasjer i avisene. Som nevnt Aftenpostens sportssider har fulgt meg hele livet og det suppleres n med    ap.no/sport.   Store deler av ret er det fotball fra ende til annen. Jeg har kjent sportsjournalist Mette i flere 10-r og takk for det. Hun skriver mye om historiene som ligger bakom det vi frste omgang ser, og det er jo det som egentlig interesserer, Ihverfall oss litt mer enn voksne. Idag skriver hun om en virkelig topp-atlet. 42 r gammel kvinne som er blant de aller beste i verden i triatlon. Men vel merke full skalt Norse-man distanse. Etter svmming og sykling avsluttes en konkurranse med full maraton (42 km). Siste helg presterte hun dette p noe over 11 timer!! Hvordan greier et familiemenneske med barn og jobb f tid til ndvendig trening og restitusjon? Vel, mye fysisk aktivitet i alle r inntil hun sent startet med konkurranse-idrett, er nok et viktig grunnlag. N trener hun sent og tidlig, kjrer ikke bil og er smart, sier hun selv. Den totale balansen i alle livets utfordringer er nok nkkelen til at dette gr s bra. Men les mer om Mette Pettersen Moe i Mette Bugges reportasje.

Men n er det kveldsbad og kakao fr alle stuper trtte til-sengs, ogs besteforeldrene. Hper vi er med p fremmer vaner og livsstil som kan gi mye glede og moro senere i livet, og  som ndvendigvis ikke ender opp med reportasje p sportssidene.

Hilsen bestefar Thor-istein

Hvordan Korea lager toppidrettsutvere.

Sommer OL i Korea.

3 uker som lege for den norske OL- troppen i Seoul i 1988 var virkelig en yenpner for meg. Det ble starten p en vedvarende beundring av landet og folket. Mange er ikke klar over at det i Sr-Korea bor vel 50 millioner og i Nord Korea 20 millioner mennesker. Jeg leste meg opp p forhnd og ble raskt klar over at koreanerne hadde en ganske brutal og voldelig forhistorie. Gjennom rhundrer var de i krig og delvis okkupert av Mongolia, Mandsjuria, Kina og ikke minst Japan. Fra 1910 ble de systematisk kolonisert fra Japan. Ikke minst Japanernes behandling av Koreanerne fra 1940-1945 er nok grunnlaget for temmelig kraftige motsetninger mellom disse 2 nasjonene. Koreanerne er hardt-arbeidene og Sr Korea med Samsung, Hyundai og Kia har blitt en suksess historie. Utvandringen til Canada er stor. Koreanerne er vel integrerte. De kommer selv med lav utdannelse, men satser enormt p gi neste generasjon det de selv ikke fikk i denne sammenheng.

Kvinnegolf i Korea.

Tro det eller ei, sammen med fotball er Kvinnegolf den mest populre idretten i Korea. Av en eller annen grunn er herre-golf lite stas. I flere r har koreanske jenter toppet den internasjonale rankingen og de vinner de store turneringene. Ikke s rart at vi i vesten er nysgjerrige. Hvordan legger de forholdene til rette nr den ene toppspilleren etter den andre dukket opp p arenaen? Jeg har ftt tittet litt i kortene til en slik underskelse og her er noen av observasjonene. Det er s enormt mye penger i koreansk  kvinnegolf  at det satse her, blir som starte en utdannelse i et fremtidig arbeidsliv med gode inntekter. Initiativet blir tatt av foreldrene og barna starter ofte i 9-10 rs alderen. Dette er forvrig gullalderen for lre tekniske ferdigheter. Det er mye individuell trening og mye instruksjon i golf-simulatorer. Golfklubbene og baner er for dyre. Etter hvert kan det bli 2-3 timer teknisk trening etterfulgt av ett par timers fysisk trening. Jeg ser for meg jenter som str p langt utover det som er lek. De vil leve opp til foreldrenes ambisjoner om de skal bli s gode at de kan bidra til familiens konomi. Forvrig det samme vi ser i de afrikanske topp lpermiljene. Mange av de satsende koreanske jentene kutter vanlig skole nr de er 12 r. Vi i Norge tror sterkt p at utdannelse og idrett br g hnd i hnd. Vi tror at det legger grunnlag for bedre toppidrett for ikke snakke om hva som skal skje etter avsluttet karriere.

Har vi s noe lre av koreansk toppidrett?

For de frste at vi er forskjellige av mange grunner. Koreanerne arbeider mer enn hardt for n sine ml, og foreldre forsaker gjerne det meste for at barna skal lykkes. I Norge satser vi ogs hardt, men p en annen mte som fles riktig for oss. Observatrene bemerket forvrig, at uansett hvor hardt jentene de sto p, det var mye godartet latter og fnising. Til slutt, litt eiendommelig kanskje, koreanerne spurte ikke om hvordan "vi" prvde tilrettelegge forholdene for trenende barn og ungdom.

Hilsen Thor-istein som fortsatt beundrer koreanerne.

Overbehandling og pasientens ansvar

I grsdagens aftenpost har professor Steinar Westin noen interessante tanker om overbehandling og ansvar https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/wEj31L/Ma-pasienter-selv-ta-kloke-valg--Steinar-Westin. Skal vi mte problemet med overbehandling ved kopiere den amerikanske kampanjen "Choosing Wisely" eller br vi i Norge finne vr egen form ved "oppdra" legene til ha et aktivt forhold til overbehandling og overmedisinering? Legeforeningen har langt p vei tatt i bruk den amerikanske metoden med slagordet "Gjr kloke valg" rettet mot pasientene

Norsk og amerikansk helsevesen er grunnleggende forskjellige

Det amerikanske helsevesenet er helprivat. Legene er tilbydere i et marked hvor pasientene er forbrukere som kan pvirke legene ved stille krav, blant annet ved ikke akseptere for mye medisin. Derav kampanjen som er rettet mot forbrukerne/pasientene. Pasientene oppfordres til ikke stole p at legen gjr kloke valg for dem, de kan for eksempel mistenke at legene er kjpt og betalt av Legemiddelindustrien og derved pusher undvendig medisin p dem. Eller de kan tro at legene foretar undige underskelser for tjene mer. Kampanjen sier "Don't trust your doctor, ikke stol p legen din" han eller hun kan prve selge deg noe du egentlig ikke trenger. Jeg prver ikke si at amerikanske leger er korrupte, men i et marked hvor legene skal f et rimelig godt utkomme, er de avhengige av skaffe seg betalingsvillige pasienter og selge dem underskelser og behandling.  Norsk helsevesen er i hovedsak offentlig, selv om vi ogs har private tilbydere som er avhengig av selge produktene sine. Et grotesk eksempel p det er de to legene i Troms som tilbd russepiker redusert pris p leppeforstrrelse. Stort sett opererer norske leger ikke som selgere, men som rdgivere til pasientene. Vi gir rd om underskelser og behandling som pasientene selvflgelig kan avsl, men ettersom vi har en kultur for at det er greit stole p legen sin, vil de aller fleste godta rdene. Det ville vre veldig synd om Legeforeningens kampanje skulle rokke ved tillitsforholdet mellom lege og pasient, at pasientene skulle begynne mistenke legene for selge dem noe de ikke trenger.

Pasientene er medbestemmende bde i underskelser og behandling

Den gang for lenge siden da jeg var nyutdannet lege hadde legene en helt annen makt enn i dag. Legens ord var lov og pasientene var forventet godta legens underskelser og behandling uten diskusjon. Slik er det heldigvis ikke i dag, pasientene er som regel godt oppdatert p egne symptomer og plager og stiller ofte sprsml til legenes anbefalinger. Pasient og lege diskuterer og kommer sammen frem til beslutninger. Kampanjen "Gjr kloke valg" kan derfor vre med p bevisstgjre pasienten p farene ved for mye av det gode, nemlig behandlinger og medisiner. Det er hpe at legene fortsatt tar overmedisinering og overdiagnostisering alvorlig og i samarbeid med pasienten tar kloke valg. Undige underskelser og unyttig behandling gagner hverken pasientene eller legestanden. Overbehandlingsproblematikken m i all hovedsak vre legenes oppgave gripe fatt i, det er vrt hovedansvar, ikke pasientens.

Hilsen Ragnhild fortsatt i sommermodus

 

Bker i varmen.

Leser og hrer.

Jeg vil ikke akkurat fremsnakke meg som et lesende menneske, men jeg prver. Vi fr finne frem til intensitet og mengde som lar seg realisere. Svigermor leste minst 2-3 bker i uka og ifjor sommer leste dattersnn cirka 10 000 sider. Hvor langt han kommer Ir, er ikke godt si. Ragnhild og jeg leser noe av de samme bkene, og noe forskjellig. Litt bilkjring Ir har gjort det naturlig med lydbker. Gode skuespillere leser og km og mil gr unna. De 3 siste bkene i sommer har satt spor, og n vil jeg vil fortelle litt om det.

Unni Lindell.

Jeg har lest flere av hennes krimbker men denne gangen ble det "Mneorkestetet". Den handler om en gutt som vokser opp i en familie hvor far bare er borte. Kanskje han i det heletatt knapt var der. Mor greier seg drlig i livet, mens mormor er det faste holdepunktet. I lpet av 50-60 rs livslp skjer mye bde p godt og vondt. Gutten bli voksen, han fr familie og er en stolt far av barn som lykkes.Historien er fin, men det jeg egentlig sitter igjen med er hvor godt Lindell skriver. Stort ordforrd, utrolig flink med metaforer og bilder, uten at det tar overhnd

Erling Kagge.

Han har gtt i isdet alene. Han gtt polturer sammen med Brge Ousland og han har vrt p toppen av Mount Everest. Han skrevet bok om "Stillhet " og n har jeg lest om det  "G". Det er n slik at nr noen formulerer p en flott mte, det du selv er opptatt av, s kjennes det veldig bra. Jeg har sagt og skrevet at " g er en undervurdert aktivitet",  For mange er det nok slik, men nr vi gr tilbake til kildene, ser vi at det er skrevet mang en "hysang" om gingen P et spennende vis fres vi gjennom skriftene til filosofer, historikere og etter hvert helseprofeter. g er fre et ben foran det andre, helst ute i naturen synes vi begge. S enkelt er det. En time p beine i skauen er nok den beste form for meditasjon vi kan f. At det har noe med den kroppslige helsa gjre, er det vel undvendig si noe mer om.

Terje Tvedt.

"Det internasjonale gjennombruddet" har i r gitt bakgrunn for program i radio og TV  og et utall av kronikker og avisinnlegg. Utover det at den handler mye om hvordan spesielt Europa vil se ut og fungere etter flyktnngblger og migrasjon mer eller mindre kontrollert, skal jeg passe meg vel for vre mer enn en sprrende sjel. Han gr gjennom historiske kilder og ny forskning p disse feltene. I frste anmeldelse i Morgenbladet ble han beskyldt for vre rasistisk og for selektere sine kilder. Etterhvert har feks. Grethe Brochmann sagt at det er en interessant og nyttig bok for diskusjon. Slik har vel de fleste leserne tolket den. Etter lesingen av Tvedt er jeg mer sprrende enn faktabastant, og jeg hper at jeg i hstens diskusjoner vil forbli der. Uansett sitter jeg igjen med at Tvedts hovedagenda er diskutere hvordan Europa vil vre i stand til mte ett stadig mer innflytelses-sterkt Islam.

Neste bok blir Philip Roth, "Everyman" som handler om aldrende menn p tampen av livet. Det blir nok litt av et speil.

Hilsen Thor-istein

Sommer og heteblge

Heteblge er ikke akkurat dagligdags i sommer-Norge. Vi fr kanskje noen dager med temperaturer opp mot 30 grader og ser det tilbake til "normalen" igjen. Nr vi n har hatt heteblge her sydp i flere uker, ja s er det ganske spesielt. Nr solhungrige nordmenn trekker inn i skyggen og kampen str om de mest skyggefyllte bordene p utekafeene, ja da er det heteblge

Vi eldre snakker om 1947                                                                                                                                                                                                                   Jeg husker veldig godt sommeren 1947. Jeg skulle fylle 6 r i august og begynne p skolen. Men denne sommeren var jeg mer opptatt av tannfellingen min og en lekekamerat jeg lekte steinalder med. Vi laget demning i en bekk og malte mel mellom to steiner og jeg hadde lite tanker om skole og alvor til hsten som syntes langt unna. Sommeren 1947 er den trkesommeren meterologene sammenlikner rets sommer med, jeg husker bare en ubrutt rekke av solfyllte, varme dager. Lillebror Sverre, 5 r, og jeg badet i lite badekar av sink, lillesster Bente som var baby husker jeg overhodet ikke fra denne sommeren, men hun m jo ha vrt der siden mor var der og hun var bare 5 mneder.

Hva gjr heteblger med oss - kanskje srlig med oss eldre?                                                                                                                                                        Kroppen har mekanismer for takle uvanlige temperaturer, men hos barn, eldre og kronisk syke fungerer det ikke alltid like bra og de kan lettere bli overopphetet. Symptomer p overoppheting er slapphet, svimmelhet, hodepine og trste. Nedsatt urinproduksjon er et klart faresignal p uttrring (dehydrering). Rikelig inntak av vske er selvflgelig viktig for hindre dehydrering. Kaldt vann er bra, men det er viktig f i seg litt kalorier ogs s spe gjerne p med tynn saft eller eplemost. Kaffe, te og alkohol kompenserer ikke for vsketap i varmen, snarere tvert i mot, s drikk alltid vann i tillegg. En god tommelfingerregel er at hvis du har behov for tisse snn cirka hver tredje time, da fr du i deg nok vske. Minst like viktig som drikke er det f i seg nok salt. Det var ikke uten grunn at tidligere tiders grdsarbeidere ble servert spekesild i sommervarmen. Det kan vre grunn til drikke farris med litt eplemost for f i seg salt og litt nring, og gjerne spise spekeplse p brdskiven. Vi blir kanskje ikke fullt s sultene i varmen, men spise m vi, Da er det best spise lett kost, salater, litt fisk og grnnsaker. Store kjttmltider er ikke bra for noe og slett ikke i varmen.

Tilbake til tidligere trkesommere                                                                                                                                                                                                       Det har vrt flere trkesommere siden 1947. 1955, 1976 og en sommer tidlig p 90-tallet. Men ingen av disse sommerene str s klart for meg enn 1947. Det var sommeren jeg mistet melketennene mine, sommeren fr jeg skulle begynne p skolen og sommeren fr vi flyttet fra Bygdy til Blommenholm. Er det derfor denne sommeren str s klart for meg? Jeg tror ikke jeg husker den spesielt p grunn av trken, jeg hadde jo bekken med demningen, en lekekamerat jeg ikke husker navnet p og en steinalderlandsby i tillegg til kveldsvask/bad i et sinkkar.

Hilsen Ragnhild som sker skygge i likhet med de fleste andre

"Bare blbr"

Hvor i all verden kom dette uttrykket fra?

Det er det flere som har lurt p. Det er i hvertfall fra forrige rhundre-skifte, sier kildene, men sansynligvis enda eldre. Brene er sm og lett tilgjengelige og er nok en metafor p at "dette er enkle greier". Engelskmennene sier i slike situasjoner "peanuts" og svenskene "smpotatis". Men selv om blbrene er sm og preget av en trr sommer Ir, s var det ikke ordenes opprinnelse, jeg hadde tenkt skrive om.

Det hele startet hsten 1940.

Far var en skogens mann. Der hadde han sitt arbeide og der trivdes han best i det som mtte vre igjen av fritid. 4-5 r gammel var jeg p min frste blbrtur i skogen. I frste omgang ganske kjedelig. Det ble f br i spannet og en klok far sa etterhvert, "sett deg p den tua og spis". Turens hydepunkt for en liten gutt ble etter noen timer, bl og nistemat. Brtur ble endel av matauken under krigen. S, etter hvert som rene gr, finner jeg igjen mer glede av sensommerturen med brplukker, og gamlefar fdt i 1900 var p mange mter med denne gangen ogs. Slik ble det forleden p Norefjell. Ikke mye br Ir, men p enkelte tuer var det rikelig nok. Etter ett par liter og litt stlhet i rygg og knr, nok for den dagen. Fosslibekken med lunkent vann inviterte til en dukkert og slik ble det. Helt naken.

"Helt p brtur".

Dette er ett uttrykk vi ofte fler passer greit p politikere i gitte situasjoner. Jeg synes jo at brtur  som kommer i miskreditt p denne mten, er litt trist. Som oftest finner vi brsankere veien hjem uten problemer.

Blbr er godt og blir stadig sunnere.

Uansett hva vi gjr, om vi sitter stille eller stresser omkring, "slitasje-stoffer" dannes. Skalte frie radikaler er noe av dette. Antioksydanter demper skadene. Vi danner antioksydanter i kroppen selv, men er avhengig av et bra kosthold med rikelig av dette i tillegg. Her kommer blbra inn i bildet. Den intense blfargen vi finner i skogsbr tvers gjennom, skalte antocyaner, er en sterk antioksydant. Bortsett fra nyper er det ingen frukt, br eller grnnsak som inneholder mer. I tillegg er det rikelig med C-vitamin og andre sporstoffer i blbr som er bra for helsa. Mange underskelser viser at antioksydanter tatt ut av sin naturlige sammenheng i br, ikke er s effektive. Enkelte underskelser tyder tvert imot p at det kan vre helseskadelig. Konklusjonen blir at frukt og br er bra for oss og dessuten smaker det godt. De gode nringsstoffene blir ikke delagt ved frysing og i saft og syltety er det bare en ubetydelig reduksjon. S hvorfor i all verden betale masse penger for litt blbr i tablett form ??

Hilsen Thor-istein som anbefaler skogstur med brplukker og bekke-bad.

Foreldrepermisjonen enda en gang

Fra 1.juli er foreldrepermisjonen endret til 15 uker for mor (i tillegg til de tre ukene fr fdselen), 15 uker til far og 16 uker til fri fordeling. Dette har utlst et ras av sinte facebookinnlegg i tillegg til kronikk i Aftenposten og innlegg i flere medier. Jeg kan bare forundre meg over hvor mye flelser det kan vekke at fedre n fr 1 uke mer enn det de hadde fr nvrende regjering kuttet i fedrekvoten til 10 uker.

Innfring av fedrekvote har vrt en suksess                                                                                                                    Intensjonen bak fedrekvoten var og er at fedre skal f et selvstendig forhold til barnet sitt og mtte ta et selvstendig ansvar ogs i spedbarnsperioden. Underskelser publisert p Forskning.no viser at fedrene stort sett er veldig fornyd med ha en egen kvote, at de ikke nsker for mye fleksibilitet og at fedrene tar ut s mye permisjon som de har lovplagt rett til, alts kvoten. Tanken var ogs at i fedrenes permisjonstid skulle mor g tilbake i jobb eller til studier. Slik har det ikke alltid fungert etter intensjonen, mange par velger la mor ta ulnnet permisjon eller ferie mens far har permisjon. Det er selvflgelig det enkelte pars soleklare rett, men litt synd at ikke far fr helt egen- og alenetid med spedbarnet. All erfaring tilsier at s lenge mor er tilstede tar hun hovedansvaret.

Foreldrepermisjonen er geners                                                                                                                                                       Med den nye loven kommer ogs tiltak for flerlingforeldre som fr en betydelig utvidet rett til foreldrepermisjon hvor ogs begge foreldrene gis anledning til vre hjemme. For alle andre er permisjonstiden 49 uker,  dvs nesten et r med 100% dekning og 56 uker med 80% dekning. 15 uker til mor og 16 uker til fri fordeling gir de mdrene som fullammer lenge mulighet til vre hjemme i permisjon i 31 uker, dvs vel 8 mneder. Det burde vre rikelig tid til komme seg etter fdselen og fullamme i 6 mneder hvis det er nskelig. Det er forvrig vist at det er en fordel begynne venne spedbarnet til annen mat enn morsmelk fra 4 mneder.

Fedrekvoten er helt ndvendig for f fedrene til ta selvstendig ansvar i spedbarnsperioden.                                              Det har vist seg i intervjuunderskelser fra Institutt for samfunnsforskning, Universitetet i Oslo at fedre stort sett er glade for fedrekvoten, men at de tar ut sine egne tildelte uker (inntil 1.juli 10 uker) og sjelden mer. Dvs at i de aller fleste tilfellene tar mor sine egne uker og hele felleskvoten som var p 26 uker frem til 1. juli. De samme underskelsene viser ogs at 23,2% av fedre som fikk barn i 2011 og hadde rett til kvote ikke tok ut hele fedrekvoten. Sannsynligheten for at fedre ikke skal ta ut fedre kvote er strst hvis mor eller far er innvandrer, har lav utdanning eller at far jobber i privat sektor. Den gode nyheten er at over 3/4 av fedrene tok ut hele fedrekvoten og de aller fleste opplever samvr og tilstedevrelse med spedbarn som et viktig gode. Tidligere underskelser har ogs vist at de fedrene som har alenetid med barnet i spedbarnsperioden fr et nrere forhold til barnet sener i livet.

Det er ndvendig med lovplagte plegg.                                                                                                                                    Da H/FrP regjeringen reduserte fedrekvoten fra 14 uker til 10 uker skjedde akkurat det mange hadde advart om, nemlig at de frreste fedre tok ut mer enn 10 uker mens de i ret det var 14 uker (fra 1.juli 2013 til 1.juli 2014) tok ut 14 uker. Fedrene er helt klare p nr de blir spurt at de trenger et plegg bde i forhold til barnets mor og til arbeidsgiver for ta ut permisjon. De nsker rett og slett et dytt i form av en lov og da tar de ut s mye permisjon som de "m".

Likestillings- og forskjellsfeminister.                                                                                                                                      Fedrekvotedebattene viser med all tydelighet forskjellen p likestillingsfeminister som nsker likestilling bde nr det gjelder rettigheter og plikter og forskjellsfeminister som mener at kvinner i kraft av sin biologi har behov for et ekstra vern og at det derfor br og m gjres forskjell for eksempel nr det gjelder lengden p permisjonstiden. Jeg har forstelse for begges argumenter, men i denne saken heller jeg nok mest til likestillingsfeminismen. Jeg synes det er av s avgjrende betydning at mor og far tar et felles ansvar for felles barn og at dette bare kan oppnes ved at fedrene fr et mer selvstendig ansvar ogs i spedbarnsperioden. Jeg klarer ikke se noen gode argumenter for at ikke fedrene skal ha like lang permisjonstid som mdrene (15 uker) og at de resterende 16 ukene kan deles mellom dem alt etter hvordan de nsker innrette livene sine. 

Hilsen Ragnhild som prver forst, men ikke klarer se at det er noe galt i slippe fedrene til tidlig i spedbarnslivet

 

Red Bull og kjring p Autobahn.

Hva gjr en eldre mann nr han begynner blunde av p motorveien?

Alt kommer til en ende.

For 10 r siden var jeg med for siste gang p hydetrening med skytelperne vre. Vi bodde i 12-1300 meters hyde og var p treningsturer i 2000 meters hyde. Slik ble det ogs n i Val Gsrdena med barn og barnebarn. Det er ikke gondolturen opp i hyden, som forvrig var en fin opplevelse, jeg n skal fortelle om, men mange timer p motorveier. Det ble et ndvendig antiklimaks etter flotte turer med sekk i hyfjellet.

yelokkene blir tunge.

Jeg skal vre rlig. Etter som rene gr/kommer, m jeg bare tilst at bilkjringen krever mer disiplin og konsentrasjon enn tidligere. Jeg blir fort distrahert i trafikken og jeg blir ofte etter ett par timers kjring trett. Jeg vet med sikkerhet at jeg ikke er alene som 80 ring, nr jeg plutselig merker et sekund eller s at bevisstheten ikke er bra. 120 og kanskje 130 km i timen er i seg selv temmelig risky, men jeg prver ta mine forholdsregler. Jeg stopper hver annen time, gr litt rundt omkring, spiser litt brdskive og drikker vann. For virkelig vkne tar jeg kanskje noen raske armbyninger mot en benk.

Toppidrettsutvere med pvirkningskraft.

Northug og kompani reklamerer uhemmet for energidrikken Red Bull. De bruker den selv under trening og konkurranser. Tildels for rask energi-tilfrsel og tildels for skjerpe konsentrasjonen. Nr jeg s leser at Red Bull brukes av skuespillere, langtransport-sjfrer og andre grupper som m vre skjerpet, hvorfor ikke et forsk? Det er ikke skalt "blindforsk med kontrollgruppe", men rett og slett at jeg har drukket en boks p 250 ml nr jeg har merket at det er fare p ferde. Samtidig har jeg tatt de forholdsreglene jeg pleiet ta. Det korte og lange er: Jeg blir mer vken, jeg blir mer pratsom og de andre i bilen synes at kjringen er grei. Dr.med. Ragnhild et naturlig skeptisk til det meste og snakker om placebo/narreeffekt osv, men det tror jeg ikke p nr det gjelder meg selv i denne situasjonen.

Hva er egentlig Red Bull.

En boks p 250 ml inneholder litt mindre koffein enn en vanlig kopp kaffe, skalt raske karbohydrater (glukose), litt mer enn i vanlig brus eller Coca, flere typer B- vitaminer og en aminosyre som heter taurin i relativ beskjeden mengde. Inntil 2009 tillot Mattilsynet ikke salg av Red Bull pga koffein-innholdet og usikkerhet rundt kombinasjonen taurin og koffein. EU godkjente imidlertid drikken og n selges den overalt. Forklaringen p hvorfor drikken virker skjerpende kan ikke ligge i de enkelte ingredienser men heller kombinasjonen. Hva med taurin? Denne aminosyren finnes naturlig l kroppen ( omlag 70 gram) og noe danner vi selv i kroppen. Vi fr den ellers i kjtt, fisk og meieriprodukter. Det er vist at den har en gunstig effekt p all muskulatur og nervevev. Den er ogs en anti-oksydant. Jeg har n gtt gjennom noe litteratur for se p mulige "nedsider" ved denne og liknende energidrikker. Det advares mot at barn og helt unge som ikke er vant til koffein, inntar den. Det er beskrevet alvorlig akutt sykdom nr unge har drukket flere bokser og srlig i kombinasjon med alkohol. Det er ogs beskrevet komplikasjoner hos voksne som har hjertesykdom.

Hva er konklusjonen? 

At vi sporadisk drikker en energi-drikk nr vi fler behov for det, og srlig nr vi har erfaring for at det fungerer, m vre helt greit. Enten man er ung eller eldre, s er det klart at slike kjappe lsninger som erstatning for mat til stadighet, br unngs.

Hilsen Thor-istein som n kjrer liten langsom hagetraktor.

 

 

P tur i de italienske alper

Mormor og morfar er heldige. Datter, svigersnn og barnebarn p 12 og 10 r ville ha oss med p tur i Dolomittene. Vi var der sammen for tre r siden, p samme lille familiehotellet verst oppe i Val Gardena, i landsbyen kalt Selva eller Wolkenstein som ligger p 1600 meter. 

Aktiv ferie

Poenget med reisen var turer i fjellet, fjell s annerledes enn de norske som det gr an bli. Med blomstrende alpeflora i 2000 meters hyde og utsikt til hye, spisse fjelltopper som vi heldigvis bare behvde beundre p avstand. Mormor er vant med g i norske fjell hvor det er dagsmarsjer mellom hyttene som tilbyr mat og overnatting. I Val Gardena var hyfjellet en gondolreise unna, fra 1600 til 2200 meter, og hyfjellet bd p mange muligheter for leske trste struper eller fylle sultne mager med alt fra lette snacks til solide middagsmltider.

Frste mulighet var som regel der gondolen landet slik at det var fullt mulig ta heisen opp, sitte p en solterrasse og spise lunsj hvis ikke formen tilsa fottur i fjellet. Vi s ikke det som et alternativ, men med barn p tur er det greit at vi kunne ta en rast med litt drikke etter ha gtt en time eller halvannen. Dessuten var det mye spennende se p hyttene, kuer, sauer, alpakka og esel for nevne noen.

Gammel kultur holdes i hevd

Folk i Syd Tyrol er med rette stolte av fjellet og kulturen sin. Aktiv grdsdrift med store blinger som passerte oss hver dag fr frokost. Kuflokkene ble samlet av Oma og Opa, (om vinteren lrere p den lokale skolen, om sommeren gjetere), fra 8 forskjellige sm bruk og fulgt oppover i fjellet p et frodig beite. Hedda 10 r deltok med  flge kuene p beite hver morgen, og var med p hente dem om kvelden.

P tur i fjellet med Bruno, vr vert, var vi innom en hytte hvor eieren ved siden av servere kaffe, te og mineralvann, blste p vanlig horn og alpehorn. Samtidig hadde vi gleden av beundre 83-ringen som slo gress med selvsmidd lj.

Nr uhellet er ute

Det er dessverre kort vei mellom gode dager p tur i fjellet og et fall som fr store konsekvenser. Far og snn p sykkeltur, uflaks, skrensing p en stein og fall. Snn 12 r tilkaller ambulanse, han husket godt hva ndnummeret var, og gode hjelpere strmmet til. Syklene ble fraktet tilbake til utleiestedet av hjelpsomme nederlendere og far og snn ble fraktet i helikopter til det lokale sykehus. Det hele endte godt med dyktige kirurger og velutstyrt sykehus i dalen, men det blir et sykehusopphold p 4-5 dager. Da skal vi vre glade for gode ordninger vi har med forsikringer og europeisk helsehjelp. Alt i alt en strlende og minnerik tur med en svrt uheldig avslutning som tross alt endte godt.

Hilsen Ragnhild som er hjemme i Norge

l og vin p middagsbordet. Hva synes barna?

Lunsj og middag i det grnne.

Jeg har allerede skrevet det noen ganger. "For en sommer vi har srp i r!". N er det 20-25 grader hver dag og badevannet er strlende. De flest mltidene spises ute. Noen ganger blir det bare ett par brdskiver i full fart og andre ganger setter vi oss rundt det store bordet med god mat og drikke. Og det er nettopp dette jeg har lyst til skrive litt om. Det er litt usikre tall, men det er omlag 10 av befolkninger som er totalt avholdende fra alkohol. Resten bruker alkohol, noen mer eller mindre daglig, noen bruker det bare i festlig lag. Etter en lang dag med uteaktiviteter kan det hele avrundes med grillmiddag med besteforeldre, barn og barnebarn. l eller vin til de voksne og saft til barna. Veldig sjelden at det blir noe mer enn ett par glass vin eller l, men likevel nok til det blir litt livlig. Er det s galt da?

Hva vet vi om barns reaksjoner nr de voksne drikker alkohol?

Det ble tidligere ir gjort en underskelse blandt barn for f klarhet i hva barna synes om at mor og far drikker alkohol i ferien. De ville helst at de voksne drakk lite i ferien, maks ett til to glass nr de var sammen med barn. Tidligere underskelser har vist at barna blir utrygge nr vi voksne oppfrer oss annerledes enn vi pleier. Vi kan selv tro vi blir festligere og morsommere, men det er usikkert om barna ser det slik. Barna vil ha den tryggheten den vanlige mor,far,bestemor og bestefar gir. Det er sansynligvis greit at barna kan oppleve festlige mltider uten at det str vin eller l til de voksne p bordet hver dag? Huff, dette hres litt moralistisk ut, men det kan i gitte situasjoner vre triste situasjoner. Se en gang til p bildet jeg har lagt ut. Det minner litt om "Hipp, hurra" fra Skagen for 120 r siden. Stemningen ser ut til vre fin, s fr vi hpe at barna ogs synes det er greit.

Moderasjon er greit for alle!

Nylig ble en stor studie publisert. Over 600 000 fra 19 skalte hyinntektsland ble fulgt gjennom flere r. Underskelsen presenterer mye tall som for de fleste av oss er uinteressante. Derfor blir det her litt fra sammendraget med konklusjoner. Denne viser det vi egentlig har visst bestandig. Moderate alkoholinntak er greit for helsa vr. Og hva er s det? Omregner vi s dette fra gram og enheter alkohol  til  glass vin i uken, s sier tallene:  Drikker vi fra 6 til 12 glass per uke, blir livet hos en 40 ring  redusert med ca 6 mneder. Drikkes det mer enn 20 glass i uken, er det en levetidsforkortning p ca 4-5 r. En slik underskelse forteller om sannsynligheter i en stor gruppe og ikke om enkeltmennesket! Greit forst.

Mange av oss synes at et glass l eller vin er godt. Skuldrene senkes og pratene gr greit. Men vi br ha i tankene at det stadig er noen, ogs i besteforeldre-generasjonen som ikke greier holde det der. Men la oss prve!

Hilsen Thor-istein

 

 

Morfar og barnebarna, det krever sin mann.

Jeg er heldig.

Vi er heldige og har flere barn og barnebarn. Barnebarna er fra 31 til 10 r. De eldste lever selvsagt sine egne liv, men det er stas nr vi treffes. N har jeg tenkt fortelle litt om ferielivet med barnebarn  i alderen 10 til 16 r. Men frst noen ord om hvordan jeg selv opplevde livet med mine besteforeldre omlag 70 r siden. Besteforeldrene p begge sider var grdbrukere. Da jeg var liten gutt var de veldig gamle, dvs mellom 70 og 75 r. De var slitne og sa ikke s mye, men de virket veldig snille og trygge. Jeg husker godt at sitte p fanget til morfar, det var stas. Han luktet litt gammel mann og pipetobakk. Vi kunne ogs g en tur i fjset, stallen eller grisehuset for se p dyra. Alt var s rolig stille og det ble ikke sagt s mye. Etterhvert som jeg ble litt eldre, spurte bestemor om hvordan det gikk p skolen og om hva jeg skulle bli nr jeg ble stor.

Mange aktiviteter.

Slik denne fantastiske sommeren har blitt her srp, blir det mye uteliv. Vi hopper i havet, alle kan svmme og takk og pris for det. I en gammel trebt ror vi over til en holme og fisker.  Denne uken har det blitt et par torsk og en berggylt. 12 ringen med stanga trenger forlpig bistand til f fisken av kroken og til brekke nakken p den. Det skal ogs lres. Vi prver la ungene finne p ting selv. Det kan vre trampoline hopping, noen ganger bde en og to timer inkludert noen korte pauser hvor alle ligger p trampolinen og sm-prater. Denne store Jump-king trampolinen har sansynligvis vrt en av vre beste investeringer. Barna blir spreke og de blir naturlig slitne om kvelden, Lettere  f i seng. Fra de har vrt 10 r har jeg lrt dem skyte p blink. Frst og fremst for at de skal kunne behandle et vpen med den strste respekt. Vi kunne selvsagt latt det vre for late som om vpen ikke fantes. Slik er ikke hverdagen, fr eller senere vil de bli konfrontert med virkeligheten. Ettersom jeg kan endel om vpen, s har jeg valgt lre dem om vpen. 12 ringen forbauser meg stadig med sine kunnskaper. Han hadde lest seg opp om pistoler, revolvere,ammunisjon og kalibere.

Mltidene er inngangsporten til spennende samtaler.

Stort sett lever barna opp til besteforeldrenes nsker om at mltidene skal vre i mobilfri sone. Igr ble det norsk politikk. 15 ringen gikk rett p sak. Hva stemte dere p ved siste valg? prve seg p " det er hemmelig valg eller det er en privatsak" er drlig mte komme unna p. Det endte opp med at vi prvde forklare forskjellene mellom partiene og barna fulgte opp med mange og gode "hvorfor". Neste "store" tema kom da jeg satt alene med 15 og 12 ringen. "Tror du det finnes en Gud". For en vel 80 r gammel mann m jeg bare tilst at dette emne svrt s ofte er i tankene mine, men p sparket g inn p det var utfordrende. Jeg tok barna p alvor.og prvde etter beste evne gi utrykk for min tvil og tro.

Hilsen Thor-istein som har en utfordrende sommerferie

Besteforeldre og barnebarnas digitale liv

Jeg innrmmer det gjerne, jeg og min generasjon tilhrer steinalderen, vre barn har knapt beveget seg ut av bronsealderen mens barnebarna er fullbefarende digitale vesener. Smarttelefonen er en helt ndvendig del av hverdagen allerede for 9-10 ringer og selv frskolebarn kan bruke nettbrett. N reiser det seg bekymrede rster og ordet forbud svirrer i luften. Er det s farlig da? Og er ikke den digitale virkeligheten kommet for bli?

Ane Dahl Torp og Simen Spurkland

https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/rLJ9J8/-Digital-roykelov--som-a-ga-baklengs-inn-i-fremtiden--Simen-Spurkland

https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/vmPBQV/-Skolen-bor-ha-en-holdning-til-sosiale-medier--Ane-Dahl-Torp

To viktige stemmer som snakker om det samme og allikevel med totalt forskjellig inngangsport. Den frste etterlyser skolens engasjement i elevenes bruk av sosiale medier og undres om ikke barneskolebarn burde kunne vre uten en smarttelefon mens den andre oppfatter alle som reiser kritiske rster som bakstreverske og p vei til g baklengs inn i fremtiden. 

Den digitale virkeligheten er kommet for bli

Fra mitt ststed synes det som det er et underforbruk av digitale plattformer blant de eldre - srlig de over 65 r, men er det ikke ogs et overforbruk blant barn og unge voksne ( "unge" voksne opp til 50 rs alder)? Jeg ser for meg et bilde jeg fikk p e-posten min av 6 voksne menn i en gondol p en av Venezias kanaler, alle med blikket stivt festet p telefonen de holdt i hnden. Hva gr de ikke glipp av?? Venezia er i ferd med synke i havet, og s benytter de seg ikke av muligheten til se denne vakre byen. Gr vi ikke glipp av en rekke menneskelige relasjoner nr vi snakker sammen p snap chat i stedet for ansikt til ansikt? Skolen gjr mye, har  ofte mobilforbud i klasserommet og samtaler om bruken av sosiale medier. Men dgnet har mange flere timer enn de 4-7 som tilbringes p skolen s foreldrenes engasjement burde vre like sterkt her som i barnas fritidsaktiviteter, som Spurkland skriver.

Ja takk begge deler

Digitale plattformer og sosiale medier gir fantastiske muligheter bde til kommunikasjon og til kunnskap. Melder vi oss ut er vi p alle mter utenfor. Her er jeg helt enig med Spurkland, i stedet for demonisere de sosiale mediene m de kunne brukes konstruktivt, ogs i skolen, men fremfor alt i hjemmene. Spurkland er ungdomsskolelrer, dvs har elever fra 13 r som er store nok til forst og kunne pvirkes i en positiv retning ved bruk av digitale medier. Men er det ndvendig for barn i barneskolen ha en smarttelefon og vre p nett med andre hele tiden? Her flger jeg Dahl Torp som etterlyser en strre bevissthet rundt hva det gjr med 9-10 ringer hste likes og legge ut bilder ( for de er p Facebook og Instagram uansett hva disse plattformene har for aldersgrenser). Barna trener en telefon til ringe og sende meldinger med, men m det vre en smarttelefon?

Det piper fra hornet p veggen

Vi i vre besteforeldrealder har ikke full forstelse for hva som skjer i den digitale virkeligheten. Men vi har fortsatt yne og rer, vi ser at barnebarna tar frem telefonen nr samtalen ikke lenger dreier seg direkte om dem og vi leser om hva som skjer der ute i en verden som fortsatt er noe fremmed for oss. Vi bryr oss veldig om barnebarna vre og nsker en god barndom for dem. Vi vil s gjerne at de kan se noe av den virkelige verden og snakke med virkelige mennesker samtidig som de drar nytte av alt det nettet kan by p av blant annet kunnskap. Vi gamle har kanskje fortsatt noe bidra med selv om vi sitter i et horn p veggen.

Det er ikke bare p aldershjemmet vi er opptatt av tarmens funksjoner

At "Sjarmen med tarmen" for noen r siden ble en bestselger viser bare med all tydelighet hvor opptatt vi er av tarmen og dens funksjoner. Mat og helse er frstesidestoff i tabloidpressen og allehnde rd om hvordan spise mest mulig sunt og hvordan g ned i vekt p en enklest mulig mte er viktige bestanddeler bde i dags- og ukepressen. Bortsett fra noen litt underlige rd om tilskudd som garantert fr deg til g ned i vekt eller spesielle dietter, handler det stort sett om det samme, et variert kosthold med mye frukt og grnt, grove kornsorter og lite rdt kjtt.

Hvordan styrer tarmen helsen vr?

Tarmen inneholder milliarder av bakterier, ca 1 1/2 kg bakterier, mye mer bakterier enn celler i kroppen forvrig. Det er i tykktarmen det finnes flest bakterier, hvorfor vi har en tykktarm har en kjent gastroenterolog forklart med at det er fordi vi skal kunne spise gress. Bakteriene srger for at nringsstoffene blir spaltet og tilgjengelige for opptak. Det antas ogs at bakteriene "snakker" med immunsystemet, med hormoner og med nervesystemet. Det vi mener med sikkerhet vite i dag er at en sunn og balansert tarm er av stor betydning for en god helse uten at mekanismene er fullt ut forsttt.

Sammensetningen av bakteriene i tarmen,

Tarmfloraen er forskjellig og avhengig av genene vre, av det ytre miljet vi lever i og kosten vr. Et spedbarn fdt p vanlig mte fr en annen flora enn et fdt ved keisersnitt, vi med en typisk vestlig livsstil har en annerledes flora enn de som lever under helt andre forhold. Det kan se ut som om tarmfloraen tilpasser seg det miljet vi lever i og den maten vi spiser slik at vi kan nyttiggjre oss kosten vr best mulig. Samtidig er det noen matvarer som helt klart er en fordel for en variert og god tarmflora samtidig med at annen mat er uheldig. 

Snille og slemme bakterier

Det er svrt mye vi ikke vet om funksjonen til tarmbakteriene? Det vi imidlertid vet er at det er viktig at det er en rimelig balanse mellom de flere tusen bakterieartene og stammene og at ikke enkelte stammer overtar. Langvarig bruk av antibiotika kan for eksempel skade denne balansen og fre til fremvekst av enkelte ikke s snille bakteriestammer. Tilstanden hvor "snille" bakterier kommer i ubalanse med "slemme" bakterier kalles dysbiose som betyr ubalanse i tarmen. Ved den aller vanligste tarmlidelsen hos mennesker, irritabel tarm, kan slik ubalanse vre en medvirkende rsak.

Hvordan srger vi for tarmen vr p best mulig mte? 

Som jeg skrev innledningsvis er den beste mten srge for en frisk tarm ha et variert kosthold. De fleste forskere er enige i at kostrdene som Helsedirektoratet har kommet med fortsatt holder ml. Det vil si grove kornprodukter, mye frukt og grnt, proteiner fra fisk heller enn kjtt og minst mulig rdt kjtt, dessuten minst mulig prosessert mat. Disse rdene str seg og har sttt seg lenge, men allikevel er det enkelte miljer som fremsnakker spesielle dietter for bedre helse. Mange av disse diettene er dgnfluer mens andre er forbausende varie tross lite vitenskapelig sttte. Selvflgelig er det noen som trenger spesialdiett pga sykdom, for eksempel cliaki eller matallergi. Men det er en stor diskrepans mellom alle som tror de trenger en en spesiell kost uten enkelte matvarer og de som virkelig trenger det.

Tarmhygiene - hva med tarmskylling?

i vr overrenslige tid virker det naturlig vaske tarmen som vi vasker kroppen. Det har dukket opp flere "klinikker" som tilbyr tarmrens ved tarmskylling. Dette annonseres heftig for og mange gr nok p limpinnen og tror en sunn tarm er lik en ren tarm, alts en skylt tarm. Dette er imidlertid ikke anbefale, i beste fall har det ingen hensikt, i verste fall er det skadelig.

Hilsen Ragnhild som tror det enkle er det beste, variert mat i passende mengder.

Fotball hele livet - for alle.

Fotball hele livet - for alle.

Alle snakker fotball n om dagen.

N har fotball VM i Russland vart en ukes tid. Etter flere uker med forhnds-omtale er det endelig igang. Selv n i gruppespillet gr det nrmest p livet lst. Kollega Ole Didrik Saugstad skrev forleden at det p mange mter er vr tids gladiator kamper. Jeg har bedrevet mange former for fysisk aktivitet selv, men har aldri spilt aktiv fotball. Saugstad skrev ogs om sin egen "manne-gruppe" som hadde spilt fotball regelmessig i 30 r, og n er han pensjonert professor i barnemedisin. At han i samme omgang ga uttrykk for glede og entusiasme, var knapt overraskende. Og n skal jeg spille litt videre p "fotball hele livet".

Dansk fotball-kultur ogs utover VM fotballen.

Det er all grunn til beundre dansk fotball. At landslaget har vr ge Hareide er greit. For flere r siden traff jeg en gjeng gubber p min egen alder som hadde samlingsstund p en pub. De virket nydusjet, stemningen var hy og hylydt. Jeg kom i snakk med noen av dem og de fortalte at de mttes til fotballtrening/fotballspill et par ganger i uken og det hadde de gjort "bestandig". Seniorfotballen er en kultur i Danmark, ikke bare for menn men etterhvert ogs for kvinner. Jeg har ogs forsttt at dette er ganske omfattende. Professor Peter Krustrup har forsket mye p helsekonsekvenser og fysisk aktivitet og ikke minst ved fotball. Jeg skal se litt nrmere p hva han har skrevet.

Men hva er det spesielt med fotballen?

Jeg har mange ganger her skrevet at 2/3 deler av oss er for lite i bevegelse. Skal vi f folk i gang m det helt vre sosialt, hyggelig og moro. At en gjeng har spilt aktiv fotball til de er 40 r, s ser det ut til at ganske mange fortsetter videre i livet med dette i Danmark. Det spilles da gjerne p mindre baner og kanskje p det som likner fotballbingene i Norge. Folk som har holdt seg i ro i mange r, er ogs lett f med p dette. At det er moro, de fler seg ganske raskt litt sprekere, synes  vre en god grunn til at de fortsetter. Peter Krustrup har publisert mye eget arbeide og har ogs gtt gjennom en rekke publikasjoner (ialt 31) i en skalt metaanalyse.

Hvilke helse-konsekvenser har han funnet?

I ett arbeide ganske nylig publisert, ble en gruppe menn i alderen 65-80 r underskt. De hadde spilt fotball 2 ganger i uken i ca 40 r. De ble sammenliknet med skalte kontrollgrupper. De hadde bedre balanse, de hadde generelt bedre muskelstyrke, de hadde bedre kondisjon, blodtrykk var i snitt mer normalt, fettverdier i blodet var gunstig og insulin mfintligheten var tilfredsstillende. Forskerne fant at de fleste ting var bedre enn hos de som joget. Det er ellers mye som tyder p at lagsspill som hndball, volleyball, innebandy osv, gir de samme resultater. De danske forskerne ser n nrmere p seniorfotballens konsekvenser p aldring og kognitive egenskaper. All annen forskning rundt fysisk aktivitet i seniorrene viser at dette er gunstig for oss, s slik blir det vel for de aldrende fotball-entusiaster ogs.

Men uansett, i sommer vil jeg fortsette sende noen pasninger til fotballspillende barnebarn. Samtidig fryder jeg meg over fremgangene til Danmark, Sverige og Island.

Hilsen Thor-istein

 

 

 

Wiener-plser er noe av det beste jeg vet, men usunt?

Det er ett eller annet galt med det meste vi spiser !?

Er hurtigmat p bensinstasjonen bare elendighet?

For noen dager siden kunne avisene fortelle oss at 820 000 nordmenn kjper hurtigmat 1 eller flere ganger i mneden i kiosker eller p bensinstasjon. Ser vi nyere p tallene er det 216 000 som spiser plse p bensinstasjonen hver annen uke, mens 130 000 kjper baguetter, sandwich eller matpakke ukentlig. Etter som brdskiver med vanlig plegg stort sett er greit, skal jeg n se litt nrmere p hva som kan vre galt med plser.

Klassifisering av bearbeidet mat.

Det foreligger en skalt Nova klassifisering av mat. P en skala fra 1 til 5 har vi feks fisk og kjtt i naturell form i klasse 1. Skalt "ultraprosessert" mat som plser og lignende, finner vi i klasse 5.  I plser kan kjttmengden og kjttkvaliteten variere. Det er tilsatt smaksforsterkere, kunstig farge kryddere, ting som bedrer holdbarheten, ekstra fett, for ikke snakke om salt i overkant av hva som er bra for oss. Hva vet vi om det usunne ved spise slik mat? En stor observasjonsstudie fra Frankerike er nylig publisert. De fant at gruppen som spiste denne ultraprosesserte maten fikk noe hyppigere kreft enn de som stort sett holdt seg til ikke sterkt bearbeidede rvarer. En rekke forskere har prvd seg p forklare dette. Det har endt opp med en rekke sprsmlstegn. Ingen enkelt faktor feks i plsene, finnes direkte helseskadelig. Da ender vi opp med se nrmere p den skalte cocktail-effekten. Mao, er det summen av det som er i plsa, som ikke bra for oss? S vidt jeg har greid lese meg til, ingen har noe godt svar.

Skille mellom sunt og usunt er egentlig kunstig!?

Jeg spiser ett par wiener plser kanskje en gang i mneden. Det er kjempegodt og jeg har god samvittighet. Jeg tror neppe at dette delgger helsa slik at jeg blir en byrde for samfunnet. Ellers lever vi stort sett etter de offisielle anbefalinger med mye fisk og grnt. Men jeg har sagt det mange ganger fr, det viktigste er ha det hyggelige og kose seg med maten. Store feite koteletter og ste deserter flere ganger i uka, kan neppe kalles sunt. Et slikt mltid av og til kan vre bra for den mentale helsa.  Sunt eller ikke sunt har med mengde og hyppighet gjre.

Gunhild Stordalen og Camilla Stoltenberg

har nylig skrevet bra om "Mattiltakene verden trenger". Hovedagendaen er: Vi m spise mindre kjtt. Kjttproduksjon utarmer jorda vr og vi er ndt redusere kjttmltidene av helsemessige grunner. Jeg legger til selv, hadde vi enda spist lammekjtt fra dyr som beiter ute og reinsdyrkjtt fra vidda!? Dvs kjtt fra dyr som velger selv hva de vil spise. All forskning idag peker p at overspising av fett og kjtt fra fjset og hyt forbruk av sukker er det mest helseskadelig vi foretar oss. At vi tross all informasjon ikke tar hensyn til dette, fr vre en personlig sak, tror vi. De fleste som leser dette er vel i besteforeldregenerasjonen og vr oppdragerfunksjon er begrenset. Men at foreldre med barn har et stort ansvar for hva de putter p tallerkenen til barna, br det ikke  vre vil om. 

Hilsen Thor-istein som ser at dette minner om en kjepphest for han ogs

Ernring og motedietter

Litt vondt i magen? Tidligere s vi det an og som regel gikk det over av seg selv. N kreves ofte en diagnose. Foreldre (les mdre) er storforbrukere av informasjon p nett, og srlig opptatt av alt som skrives om sunn og riktig mat. Det de frreste er opptatt av er kvalitetssikre all denne urskogen av informasjon og dermed havner mange i en umulig situasjon hvor viktige nringsstoffer holdes borte fra barna. Verstingene er nok kumelk og gluten hvis vi skal gjennomg alt som sies og skrives om disse matvarene.

Forskning tilbakeviser glutensensitivitet

Under denne overskriften i Aftenposten skriver redaktr i Forskning.no Nina Kristiansen om feilaktig egendiagnostikk av ikke tle gluten. https://www.aftenposten.no/viten/i/zLyaKK/-Forskning-tilbakeviser-glutensensitivitet--Nina-Kristiansen For meg som har brukt mange r av livet mitt til prve overbevise foreldre, frst og fremst mdre, om at barnet deres tler melk og gluten og at dette ikke er farlige matvarer var dette god lesning. P Voksentoppen hvor jeg arbeidet gjorde vi systematiske kostforsk som i de aller fleste tilfeller frte til at barn kunne spise de aller fleste matvarer som var blitt holdt borte fra dem i aller beste, men misforsttte mening.

Det dreier seg ikke bare om gluten

Det er dessverre slik at mange barn fr beskjed hjemmefra at de ikke tler forskjellige matvarer. I dag feires det knapt en bursdag uten at en eller flere kommer med egen matpakke fordi de ikke tler det som serveres.  Hva det gjr med et barn bli stemplet som annerledes kan det sies mye om. At noen barn er allergiske eller har ekte glutenoverflsomhet (cliaki) skal p ingen mte undersls, men det er langt frre en den mengden barn som helt undvendig holdes borte fra et normalt kosthold.

Hvordan er det blitt slik at helt friske barn blir stemplet som syke?

Diagnosesamfunnet har mye av skylden. Det finnes ikke lenger sm avvik fra A4 kroppen uten at nske om en diagnose dukker opp. Litt utslett f.eks. blir straks noe som m f et navn, magesmerter som p ingen mte er veldig plagsomme m ogs diagnostiseres. Veien til ske p nettet er kort og diagnoser stilles langt utenfor helsevesenet. Hvis legen vger seg til si at dette er ufarlig og gr over av seg selv er det drlig hndverk og en hjemmesnekret diagnose settes etter ha konsultert Dr. Google. Mange barn som holdes unna forskjellige matvarer har ingen allergi- eller overflsomhetsdiagnose fra helsevesenet - mdrene har funnet ut selv p barnas vegne hva de ikke tler.

ikke bare foreldre til barn, men ogs voksne diagnostiserer seg selv

 Vi lever i en tid hvor det perfekte livet og den perfekte kroppen er mlet. Sm avvik tles drlig, Livet gr ikke alltid p skinner og da er det lettere ty til en sykdomsdiagnose som kan kureres med kutte ut gluten fra kosten enn se realitetene i ynene. Dobbeltarbeidende kvinner blir naturlig nok slappe og slitene. Nr noen nettsteder forteller deg at det vre slapp og sliten er et sikkert symptom p at det er noe i maten du ikke tler, ja da er det lett prve og kutte ut f.eks. gluten. Hvem er det som skor seg p disse vrangforestillingene? Frst og fremst alternative utvere som diagnostiserer matoverflsomhet hos alle som kommer til dem og produsentene av tilskudd som er helt undvendige for dem som spiser normalt.

Hilsen Ragnhild som er opptatt av et sunt og normalt kosthold

Brystkreft og underskelse av friske kvinner (screeningunderskelser)

Brystkreft er den vanligste kreftformen blant kvinner og forekomsten har vrt kende de siste 50-60 rene. kningen har vrt forklart med endret livsstil, bruk av hormoner i overgangsalderen og mammografiscreening. Selv om forekomsten har vrt kende er det vesentlig flere som blir friske eller lever lengre med sykdommen i dag enn for 40 r siden.

Underskelse av friske for forebygge sykdom

Her i Norge har vi flere screeningunderskelser som har som forml oppdage sykdom p et tidlig stadium. De best kjente og brukte er screening for livmorhalskreft ( landsdekkende fra 1995) og mammografi for brystkreft (vedtatt i Stortinget som landsdekkende program i 1998). Det pgr en prveordning med screening for tarmkreft. Tanken bak screeningunderskelser er at krefttilfeller som oppdages tidlig frer til strre grad av overlevelse. Det er heller ikke tilfeldig at de to store screeningprogrammene har sammenheng med kvinnehelse. I 1980 og 1990 rene ble det rettet mye og berettiget kritikk mot helsevesenet for prioritere sykdommer som frst og fremst rammer menn. 

Brystkreft og mammografi

Mammografiscreening for kvinner over hele landet mellom 50 og 69 r kom i stand etter ptrykk fra Kreftforeningen og kvinneaktivister ved et enstemmig vedtak i Stortinget. En artikkel av sosiolog Marit Solbjr i siste nr av Tidsskrift for den norske legeforening tar for seg en analyse av  Stortingsdebattene i 1998. https://tidsskriftet.no/2018/06/originalartikkel/stortingsdebattene-om-mammografiscreening-i-1998. Her kommer det tydelig frem at selv om man stttet seg p faglige rd var det liten vilje til diskutere ulempene ved screening og den litteraturen som problematiserte screeningen. Viktige premisser for debatten var sette kvinnehelse p den politiske dagsorden og kunne tilby et rettferdig og likeverdig tilbud til alle kvinner i aldersgruppen 50-69 r. Fortsatt gr diskusjonen om nytten av mammografi og om hvor mange kvinner som reddes fra sykdom og dd pga screeningen og hvor mange som klarer seg fordi behandlingen er blitt s mye bedre.  Et annet viktig moment i diskusjonen er om screeningen frer til en overdiagnostisering som igjen kan fre til undvendig behandling.

Screening er kommet for bli, men utvalg og metoder forandres

Det er mye som tyder p at det blir innfrt et nasjonalt program for tarmkreftscreening. Samtidig vil screening for livmorhalskreft fortsette med andre metoder. Det diskuteres et program for screening av prostatakreft. Mammografiscreeningen er veletablert og fortsetter, men jeg tror de fleste leger ser det som viktig informere kvinnene om at de br underske brystene sine selv uavhengig av mammografieller ikke. Dette gjelder selvflgelig alle kvinner, ikke bare de som omfattes av screeningen (50-69 r).

Screening m ikke bli en sovepute

Det er noen penbare ulemper ved screening. Overdiagnostikk og undig behandling av sm svulster som aldri vil fre til kreftsykdom er en. Problemet er at vi har ikke mulighet for si om en liten svulst oppdaget ved mammografi vil utvikle seg eller ikke. En annen fare er at gjennomgtt screening frer til at kvinner overser symptomer p kreft eller slutter kjenne p brystene sine selv. Det kan s absolutt oppst en kreftsvulst mellom screeningtidspunktene og dette kan vre svulster som utvikler seg raskt.

For konkludere - egenunderskelse av brystene er og blir en viktig metode for oppdage brystkreft. Mammografiscreening kan vre en medvirkende metode, men resultatene er fortsatt usikre.

Hilsen Ragnhild 

Mester p ski gjorde "comeback" til livet.

Mester p ski gjorde ".comeback" til livet.

Et mer enn gledelig gjensyn.

For noen dager siden arrangerte Lars Kolsrud et mte p Olympiatoppen for fremtidens sttteapparat i toppidretten. Noen av oss "forhenvrende" var invitert. N s jeg igjen Thorbjrn Lkken, solbrun og veltrimmet. Men la oss snu tiden tilbake til 1987. Verdensmesterskapet i Oberstdorf i De Nordiske Skigrener var som ofte ellers, vellykket for oss nordmenn. Overraskelser har vi sans for. 24 r gammel sto Torbjrn Lkken fra Biri for en av disse. Etter et ikke alt for vellykket hopprenn, tok han igjen vel 2 minutter i sporet og om kvelden ble han hyllet verst p seierspallen som verdensmester i kombinert. Jeg var der som lege. Nr jeg n skal fortelle litt om Torbjrns historie, s er det viktig understreke at han svrt gjerne lar meg gjre det. Men litt tilbake til Oberstdorf.  Fra vre litt i skyggen av andre, var han n i fokus. Bli og utadvendt og hoppende glad p alle mter. Han ble selvsagt medienes yndling. Han vant World Cup ogs dette ret og toppet karrieren med vinne i Holmenkollen i 1999. 27 r gammel ga han seg i 1990.

Hvordan begynte det?

Thorbjrn vokste opp p et smbruk. Faren trkket opp lyper og lagde skibakker og Thorbjrn ble god.Han gikk p tryne og brakk litt her og der, men det var endel av det hele. Utadvendt har han alltid vrt og venner ble det mange av. Hva ble det s til etter de fine og vellykkete rene som skilper?  27 r gammel var motivasjonen for toppidrett over. Det ble ett par r med idrettsfag og deretter sykepleieutdannelse med fine karakterer. Thorbjrn forteller at det ganske klart ballet p seg en rekke utfordringer i livet som ble i overkant av hva han kunne mestre. Vi kan selvsagt sprre oss selv om videre kontakt med idrettens sttteapparat etter endt karriere hadde kunne bisttt han. Han taklet hvertfall ikke livet. Det ble pillemisbruk, alkohol, narkotika i alle former og alt falt i grus. Jobb, konomi, familieliv og total helsekollaps. I 2012 var man dden nr med  begynnende total organsvkt. Han var ikke ikke i stand til st p beina.

S startet "gjenopplivingen".

Torbjrn hadde vrt gjennom flere forsk p avrusing og behandling, men fnyttes. Han beskriver tilvrelsen som stusselig. Men endelig, knapt i stand til st ser han seg selv i et speil og fastslr at denne elendighet n var brakt til endepunktet i 2012. Han er helt klar p at denne viljen han n mobiliserte var det avgjrende for vende tilbake til livet. Lengevarende avrusning og sttte- behandling var ogs en viktig premiss for "comeback". 

Torbjrn idag.

Han holdt et fint, velformulert foredrag for oss. blottlegge seg selv slik  han gjorde, bringer selvsagt frem emosjoner. Han taklet det ogs. Han er idag nygift, han har et fint forhold til barna sine, han har nettverk og venner. Han holder viktige foredrag og har planer for arbeide videre. De nfine dagen ble avrundet p tribunen p Bislett Games og en klem da vi skiltes.

Hilsen Thor-istein

Gamle mennesker kan ogs lre

Vi har vrt p vrmte i Eldre Legers Forening eller som vr leder s treffende kaller det Erfarene legers forening. Tre dager fyllt med ny kunnskap og oppdatering av gammel kunnskap. Alt fra hjerneforskningen som Thor-istein har skrevet om, til kirurgi i krigssoner, bruk av tvang i psykiatrien, utviklingen av ultralyd i fostermedisin og enda mye mer. En lydhr forsamling av leger fra ca 70 r og oppover, som stilte relevante sprsml og var enige om at dette var spennende vre med p.

Evnen til lre forandrer seg

Det er gjort forskning p eldre menneskers evne til lre og det ser ut til at lre kan vi, men vi trenger mer tid enn unge mennesker. Samtidig kan vi nyttiggjre oss mange rs erfaring som kan kompensere noe for at klisterhjernen ikke lenger er det den var. Selv var jeg med p et prosjekt i regi av psykologisk institutt for noen r siden. Der oppdaget jeg at jeg kunne lre meg lange rekker med ord, startet med 20 og avsluttet med 90, ved trening. Ved starten var jeg ganske sikker p at jeg ikke ville kunne klare lre meg 90 ord utenat, men det kunne jeg alts ved hjelp av en snedig teknikk. Samme prosjekt har ogs vist at hjernen vr er plastisk og derved kan utnyttes mye bedre enn vi tror og at vi gamle lrte som de unge, men mye langsommere.

Noe er vanskeligere enn annet

Vi i 70-80. rene er ikke vokst opp med data - selv vre barn er ikke det mens barnebarna hndterer nettbrett og smarttelefoner med den strste selvflgelighet. Nylig skiftet jeg mobiloperatr ut fra den tanken at monopol p en tjeneste er ikke bra og kanskje jeg kunne spare noen kroner. Et slikt skifte er ikke for pingler og slett ikke for 76-ringer. Det krevde mot og stayerevne og tlmodighet. I forbindelse med skiftet har jeg hatt nrmest daglige samtaler med diverse kundebehandlere bde i det gamle og det nye selskapet. Og det skal de ha, selv om jeg tror de sukket litt innvendig over denne gamle damen som spurte og grov, s var det ikke tegn til utlmodighet, bare vennlig hjelpsomhet. I tillegg klarte de geleide meg gjennom disse mystiske nettdataene p en slik mte at jeg til slutt fikk det til. Dere skal vite at det er enormt tilfredsstillende f det til med litt hjelp og mye tasting og knoting p egen hnd. Mitt budskap er, data er helt ufarlig og veldig nyttig slik at alle burde srge for lre seg det mest ndvendige. 

Hilsen Ragnhild, glad bruker av nettet 

 

Smart trening ogs for hjernen.

N vet vi mye om farene ved sitte i ro.

Vi vet at 2/3 av oss sitter for mye idag. I snitt sitter vi 10-11 timer per dag. Mye av dette er sammenhengende sitting. F reiser seg opp ofte nok for en liten vandring rundt. Det hadde evt stoppet de negative helse-effektene ved uavbrutt sitting. De siste rene har mye forskning vist at stille-sitting ker sjansene for sykdom og for tidlig dd. Regelmessig fysisk aktivitet gir oss en sprekere kropp og idag skal jeg fortelle om hva som skjer i hjernen vr.

Frst litt om hjerneforskning.

Ekteparret Moser fra Trondheim fikk Nobel-prisen i medisin for sitt arbeide som fortalte om hva som skjer nr vi feks orienterer oss i omgivelsene. En struktur som ligger p innsiden av tinningen p begge sider heter Hippocantus. Det er det greske navnet for sjhest og det er likheten med denne som er opphavet til navnet. Etterhvert vet vi at Hippocampus er vesentlig for ikke bare vr orienteringsevne, som Moser viste, men ogs evnen til lre og huske. Srlig gjelder dette korttidshukommelsen. Det er n vist at strrelsen p denne delen av hjernen ogs sier noe om dens evne til fungere normalt. Dette kan vurderes ved skalt MR (som ikke er rtg. men kan minne om det.) I april 2018 publiserte University of California en studie som viste at tykkelse p tinninglappen hvor Hippocampus sitter, var tynnest hos de som satt mye. Dette i motsetning til de som var mer fysisk aktive. Forskerne mener ogs at jo tykkere denne delen av hjernen er, jo bedre fungerer vr lre-evne og hukommelse.

Tredemlle ved arbeidspulten?

Frst vil jeg fortelle om 34 high school elever som i vel 30 uker arbeidet ved skalte hevepulter. Dvs de sto for det meste og arbeidet. Forskerne mente at deres lre-evne og hukommelse bedret seg betydelig. Det er flere r siden at enkelte store arbeidsplasser i USA innfrte noe liknende. Noen ikke bare sto p gulvet ved arbeidspulten, men kunne ha et vippebrett eller en enkel tredemlle. Det ble funnet at dette frte til mindre muskelplager, mindre sykdom, bedre trivsel og hyere effektivitet. Jeg s et sted at enkelte hadde gtt 5-10 km p en arbeidsdag!

Jo mer og hardere du trener, jo friskere blir du ????

Jeg sier det med en gang. Trener du mye og hardt blir du sprekere, men om du blir friskere og lever lengere enn den moderate mosjonist er hyst usikkert. Jeg har n fortalt om hva den jevne daglige aktivitet gjr med folkehelsa generelt. Det gjelder bde vr hjerne- og muskel-helse. Noe s enkelt som en "prate-tur" regelmessig, burde vi alle f til.

Hilsen Thor-istein

 

 

Hva skal vi med fiender nr vi har slike venner?

Det er ingen hemmelighet at jeg har vrt en venn av Arbeiderpartiet i mange r. N begynner vennskapet sl sprekker, i alle fall p noen omrder. Jeg har med forbauselse og noe bestyrtelse fulgt med p innvandringspolitiske talsmann Masud Gharahkhanis bestrebelser p vre tff og helst mer restriktiv p innvandringsfeltet enn kollega Jon Helgheim fra FrP. Er det bli enda mer populistisk enn FrP APs nye strategi for f velgere?

Streng og rettferdig

Stortinget er p linje med det norske folk nr de gr inn for en streng og rettferdig asyl- og flyktningepolitikk. Det som tidligere skilte FrP fra AP var at AP la til ordet human. Jeg hper og tror at hoveddelen av det norske folk nsker en human asylpolitikk. Da Gharahkhani ble intervjuet i forbindelse med hans nye verv var det nrmest umulig f ham til g med p at flyktningepolitikken skulle vre streng og rettferdig OG human. Intervjueren gjorde gjentatte forsk p f ham til si " og human". At han frst og fremst gr inn for streng har han vist ved stadige uttalelser i aviser og andre medier, det er streng han vil vre, ikke human. Jeg har store problemer med se forskjellen p ham og innvandringssynet til FrP.

Ny innvandringstalsmann i FrP

FrP slutter ikke forundre meg med sine populistiske utspill. Det siste var Jon Helgheim som uttalte at norsk statsborgerskap deles ut som sukkerty. I beste sendetid p NRK lot han oss forst at flyktninger velter inn over vre grenser og fr statsborgerskap som sukkerty. Han s fullstendig bort fra at for f norsk statsborgerskap m man ha bodd i Norge i 7 r, best en norsktest og en samfunnstest av ganske betydelig vanskelighetsgrad. Ville vre interessant se om Helgheim ville best den testen. For vre snill tilskriver jeg hans hrreisende uttalelser p konto for ungdom (36 r) og umodenhet.

Som tidligere og kanskje fremtidig venn av arbeiderpartiet. 

Jeg hper at Gharahkhani besinner seg, gir opp sin populistiske rolle og sier noe fornuftig om hvordan vi som et HUMANT samfunn skal behandle vre medmennesker, enten de kommer fra Somalia, Iran eller Sverige. F.eks kan han si noe om at Arbeiderpartiet som et solidarisk parti kan sttte barn og unge, oppvokst i Norge med norsk som sprk og la dem f bli i landet. Men det er kanskje for mye forlangt. Slik han fremstr i dag kunne han like godt vrt fra FrP

Hilsen Ragnhild som er lei seg p vegne av AP

Barna sitter og sitter og det gjr vi eldre ogs!

Generalisering er ikke s greit.

For noen uker siden ble det publisert data som viser at skolebarn sitter i ro mer enn 70 ringene her i landet. Hvor lite er egentlig det? Vi vet at uavbrutt sitting er helseskadelig. I snitt sitter vi voksne 10-11 timer i dgnet. Nr det n er vist at barna er i mer ro enn dette, er det grunn til uro. Vaner/uvaner vi tillegger oss tidlig i livet, fortsetter gjerne.  En rekke sykdommer opptrer hyppigere og vi fr et kortere liv. Kanskje mest virker stillesittingen inn p vr fysiske form. Vi orker mindre og gir oss selv mindre muligheter til leve et aktivt liv. 2/3 av den voksne befolkningen beveger seg alt for lite. Vi har lett for bli lurt av det vi ser. Vi fryder oss over gutter og jenter som spillet fotball, gr p ski osv, men nr vi fr vite at det store flertallet ikke har det slik, er det grunn til ettertanke.

Politiker-populisme?

Hadia Tajik og Ingvild Kjerkhol fra Arbeiderpartiet tar opp skolebarnas stillesitting i Aftenposten 26 mai 2018. De foreslr n en "aktivitets-lov" for skolene som skal sikre at at elevene fr vre fysisk aktive minst en time hver dag. Selvsagt kommer da en rekke motforestillinger. "Dette lar seg ikke gjennomfre og det vil koste masse penger". OK, forslaget settet fokus p noe viktig og det er all grunn til en bred vurdering. Jeg tror imidlertid mer p andre tiltak.

Fint innspill fra 2 proffer.

2 av vre beste fotballspillere, Caroline Graham Hansen og Mats Mller Dhli satte ogs fokus p barns inaktivitet forleden p en prisverdig mte og jeg er spent p hvordan dette flges opp. Jeg har tidligere skrevet en rekke ganger om barneidretten. Jeg har prvd ta opp barneidrettens betydning for folkehelsa, at det skal vre en sosial samlingsarena, at det skal vre moro og at det skal vre plass til alle. At dette ogs legger grunnlag for at noen blir veldig gode og rekrutteres til toppidretten, vel og bra, men er ikke det viktigste i denne sammenheng. Penger til en bred barne- og ungdomsidrett vil med stor sannsynlighet bare vre "blbr" i forhold til hva endring av skolehverdagen vil koste. Blir politikerne enige om dette, m det ogs legges klare fringer til at det skal vre "bredde-idrett for barna". 

Hvorfor ikke en "aktivitets-lov" for gamle?

N skal ikke jeg ta fokus bort fra inaktive barn. Men hva med gamle som sitter alene hjemme eller de som er plassert i en stol p sykehjemmet?  Dette har ogs med bevilgninger gjre. Dette tar jeg opp en annen gang.

Hilsen Thor-istein, fortsatt veldig opptatt av barnebarna

Det blir flere demente, men hyppigheten avtar.

Vi frykter Alzheimer og demens.

De fleste bruker n Alzheimer som et samlebegrep for all demens, men det er noen nyanser i dette. Demens betyr at korttidshukommelse blir drlig, det er vanskelig orientere seg og kjenne igjen folk.Depresjon er ogs etterhvert endel av sykdomsbildet. Alzheimers sykdom utgjr omlag 80-85 prosent av de demens-rammete. Det finnes da avleiringer av et spesielt protein i hjernen. Hos de resterende 15-20 prosent kan en drlig blodsirkulasjon i hjernen vre rsak til demens-sykdommen. Det finnes ingen medisiner som kan pvirke sykdomsforlpet.

De fleste av oss kjenner en eller flere demente.

Vi regner dag at det er omlag 80 000 demente i Norge. Vel 90 prosent er eldre enn 65 r.  Fra 80-85 rs alder er omlag 20 prosent rammet. Ca 30 000 er p sykehjem. Men samtidig som antall syke ker, avtar  hyppigheten.  Dvs, per 1000 innbyggere er det frre demente enn for 10-15 r side. Det kende antall skylles rett og slett at det er flere av oss som blir gamle. At hyppigheten avtar, skylles at vi gradvis er noe flinkere til tenke p de faktorer som gir oss drlig hjerte-helse. En sunn aldring for bde hjerte og hjerne er: regelmessig fysisk aktivitet,  ingen ryking,  mtehold med alkohol,  spise mye fisk og grnnsaker og at hyt blodtrykk m behandles. I tillegg vektlegges nok svn og sosialt aktivt liv. Men for all del, uansett hvor flinke vi prver vre med de skalte livsstilfaktorer, noen av oss rammes likevel. Arvelige faktorer er ogs av mer eller mindre betydning for den enkelte.

S et par eiendommelighter.

Overvekt og hyt blodtrykk kan virke demens-disponerende. I hy alder (75-90 r) kan det se annerledes ut. Enkelte underskelser ser ut til vise at et moderat hyt blodtrykk da kan ha en beskyttende effekt. Enda en grunn til vurdere bruken av medisiner hos gamle ! Sent i livet kan overvekt ha en liknende positiv virkning.

Hodeskader kan vre en risikofaktor.

En dansk underskelse fra 2018 har vist at en kraftig hjernerystelse i yngre r kan ke risikoen for senere demensutviklling med omlag 20 prosent. Er det flere liknende hendelser, ker risikoen videre. At boksing og amerikansk fotball kan gi hjerneskader med sen-konsekvenser er kjent. I barne- og ungdoms-rene er hjernen spesielt  srbar. I USA og noen andre land er headinger i fotballen ikke tillatt under 10 rs-alder. I Storbritannia overveies dette opp til 13 rs alder. I 2017 ble det publisert en underskelse av 6 fotballspillere som dde i 60 rs alderen. De var demente.  De hadde spilt fotball p et rimelig hyt niv i snitt 26 r. Hos 4 ble det funnet tegn til store hjerneskader. Dette og andre erfaringer har frt til at det n er igangsatt en stor underskelse av 15 000 fotballspillere i Storbritannia som vil bli sluttfrt i 2019. Vi vet at varige, tildels alvorlige skader rammer fotballspillere p hyt niv. Ved 40 rs alder var det f i England som ikke slet med det. Idrett har mange gode sider, men la oss vre vkne for de negative ogs.

Hilsen Thor-istein som ikke husket antall knakker i hue.

Om Katrine og Cathrine og ikke hvite programledere i NRK

 

For noen dager siden publiserte Nettavisen et innlegg av Katrine Haaland, kjent tegneserieskaper, som problematiserte at NRK hadde blant andre valgt journalister med mrk hudfarge til dekke 17 mai for statskanalen. Jeg leste innlegget hennes med litt forferdelse og endel skuffelse og kan p ingen mte si meg enig med hennes syn p at ikke hvite nordmenn skal kunne dekke nasjonaldagen vr. Hun har som ventet blitt heiet frem av endel miljer jeg ndig vil assosieres med, men samtidig ftt mye pes fra mine meningsfeller. Og her kommer det litt problematiske inn for meg. For uansett hvor uenig jeg er med Katrine Haaland og hennes likesinnede s ser jeg det helt uproblematisk at hun fr ytre seg og spre sine innvandringsfiendtlig meninger i et vanlig medium (Nettavisen). Slik er det mulig diskutere med henne, rope av full hals hvor uenige vi er uten nekte henne hennes soleklare rett til ytringsfrihet. 

Nettavisen har ogs ftt p pukkelen

Det har i denne sammenhengen bde vrt sagt og skrevet at slike innlegg br ikke Nettavisen slippe til. Redaktr Gunnar Stavrum har i et innlegg forklart hvorfor han syntes denne artikkelen burde bli publisert uten selv ndvendigvis g god for den. Ogs han pberoper seg med god grunn ytringsfriheten og redaksjonell frihet. Det er som et gufs fra en ikke helt fjern fortid nr noen roper p sensur i vre lovlige medier, selv om en avis har rett til nekte ta inn et et innlegg uten at det betyr sensur. Nr noen nektes spalteplass br det vre med svrt god grunn og ikke fordi man misliker innholdet.

S til den andre Cathrine

Jeg  m bare innrmme det, jeg har stor sans for Cathrine Sandnes. I helgekommentaren i Dagbladet lrdag tar hun opp nettopp Katrine Haalands blogginnlegg publisert i nettavisen. Det gjr hun p en forbilledlig mte selv om hun innrmmer at det holdt hardt ikke falle i fellen ta mannen i stedet for ballen for bruke et kjent fotballuttrykk. For det er nettopp det hun ikke gjr - hun tar ballen s det riktig svir uten idiotforklare avsender Haaland. Det Haaland gjr er fremme konspirasjonsteorier om NRKs tanker rundt valg av programledere og det Cathrine Sandnes gjr er filleriste disse konspirasjonsteoriene til det er lite igjen av dem. Det er vel ikke uventet at Cathrine Sandnes litt retorisk spr om Haaland har sett sportsendingene p NRK, spesielt vinteridrett. For mer nasjonalistisk enn NRK som kommenterer nordmenn p ski gr det vel ikke an vre. Haaland gr ikke klar som den som fremmer teoriene, men det er meningene og uttrykkene hennes som blir angrepet, ikke personen Kathrine Haaland. Og her er vi vel ved kjernen - alle har rett til ytre seg uansett hvor grumsete vi fler ytringene er - hvis ikke vil disse meningene leve sitt skjulte liv og blomstre i helt spesielle fora. Jeg lrte mye av hre Anine Kierulf snakke om ytringsfrihet i Polyteknisk forening senior.

 

Bestefar og barneidretten- enda en gang!

Undervurderer vi den sosiale betydning i barne-idretten?

Mohamed Fariss ble rets Oslo-borger og det var virkelig fortjent. Avstemning i mediene frer noen ganger til at en eller annen ubetydelig kjendis velges til en slik res-tittel, men ikke denne gangen. Fra 2001 har Fariss jobbet med f liv i fotballklubben Sterling p Tyen. Fariss jobbet med barn og ungdom i Oslo Kommune. Han s behovet for aktivisering  av ungdommen p Tyen. Over halvparten vokser opp i det vi kan definere som fattigdom. Det er stort skole-frafall, det er mye vold og kriminalitet. Mange barn kommer fra innvandrer-familier og har drlige norsk-kunnskaper. Hva prvet s Fariss gjre? Han har ftt i gang 12 fotballag. Alle fr tilbud om bli med, uansett hva slags rulleblad de har. Hans ml er at stikk-kniven i treningsbagen blir liggende der. Det er 25 frivillige hjelpere i klubben, men f kontinuitet i dette er ikke lett. Prispengene han fikk har gtt til klubbarbeidet sammen med noe kommunale tilskudd.  Endelig har det blitt penger til klubbdrakter!

"Den klassedelte Osloidretten".

19. mai, 2018, skrev Aftenposten om den klassedelte Oslo idretten. Litt retorisk ble det fastsltt at de beste fotball-barna ble kjrt til fotballtrening i Tesla. Avisen kunne fortelle om de store forskjellene det er i hvordan tilbudene til barna er i feks Grorud-dalen,  sentralt i Oslo og p den annen side i Oslo vest.  Ready er en stor og veldrevet klubb p Vestkanten. I barne- og ungdoms-fotballen er det 6 heltids- og 22-deltidsansatte. Mange av de ansatte jobber med spiller utvikling. Idrettslaget Hybrten og Stovner i Grorud-dalen har omlag like mange medlemmer som Ready og baserer seg stort sett p frivillighet. Inntil for 10 r siden kom likevel de beste i ungdomsfotballen fra Oslo st. N har dette snudd, mest pga de profesjonelle tilbud vest i byen. Trenngsavgiftene er her ogs blitt s hye at dette er utopi for mange familier p stkanten.

Hva er Fotballforbundet opptatt av?

Den offisielle visjon er, "Flest mulig, lengst mulig, best mulig".  Dette hres flott ut, Men dette er nok ikke realitetene. Fr vi Forbundets folk i tale, kommer det raskt frem i dagen at hovedproblemet er at de mister talenter. I klubbene er det temmelig klart at den gode 12 ringen dyrkes p bekostningen av den glade gutten eller jenta som kommer p trening fordi det er gy. Og noe ganger hopper disse barna over treningen fordi andre ting er mer fristende.  Barne- og ungdoms- fotballen er den store "folkeidretten". Uansett, det er fotballen som appellerer til de fleste barna. Er de frst p trening, er alle like, uansett bakgrunn. Dette gjelder ogs integrering p alle mter. Jeg kan ikke tenke meg noen arena hvor politiske vedtak om konomisk sttte kan  vre viktigere. At politikerne ikke ser dette er uforstelig. I Oslo burde bystyret ta en tur til Fariss i Sterling p Tyen. S til slutt, hvorfor har ungdomsklubbene blitt nedlagt i Oslo ? Noen synes tross alt at fotball osv ikke er livets hydepunkt.

Hilsen Thor-istein, bestefar som observer og hpet

Gutteklubben Grei finnes i alle miljer

Feminister er vant til bli latterliggjort og tillagt meninger og levevis de p ingen mte kjenner seg igjen i. Da jeg leste kronikken til Azra Gilani for en tid tilbake ble jeg bde imponert og veldig glad. /www.aftenposten.no/.../i/.../Muslimske-modre_-na-ma-dere-vakne--Azra-Gilani 28. sep. 2016. Imponert fordi det skal mot til ytre seg offentlig p den mten og glad fordi det viser at verden heldigvis gr fremover. N har Azra Gilani skrevet bok sammen med datteren Maria og i den anledning ftt et stort oppslag med intervju i Aftenpostenhttps://www.aftenposten.no/.../Azra-Gilani--Jeg-har-ingen-nare-pakistanske-venninner... 30. apr. 2018 - Slikt gjr ikke muslimske kvinner ustraffet. 

Et mannsdomineret milj

Det tok ikke lang tid fr lege og skribent Attiq Souhail gikk ut i Aftenposten med en drepende kritikk av Gilani, en kritikk som artet seg som utskjelling og var full av arroganse. Han har senere prvet g i rette med den motstanden han fikk ved utrope seg selv til feminist og forkjemper for kvinners frihet. Kronikken hans tyder s absolutt p det motsatte. Vi har mange skrive- og talefre samfunnsdebattanter med pakistansk og muslimsk bakgrunn - ogs menn som Abid Raja, Mohammed Usman Rana - men tale og skrivefre kvinner i slutten av 60rene med pakistansk bakgrunn er en absolutt mangelvare. Dette er kvinner som nr de str frem og ytrer seg vi m hegne om og sttte. Det er vel liten tvil om at hoveddelen av det pakistanske milj i Norge er mannsdominert og lite villig til la kvinner komme til orde med kritikk. Kvinner som Gilani og hennes dtre gir meg troen p at dette er i ferd med snu.

Unge og yngre kvinner med pakistansk bakgrunn ytrer seg.

Jeg kan nevne mange navn p yngre kvinner med pakistansk familiebakgrunn som bde ytrer seg og opptrer i det offentlige rom, sogar som medlemmer i regjering og Storting. De fleste av dem har ftt smake kritikken og nedlatenheten til bl.a. Attiq Souhail. Slik jeg leser ham vil han gjerne kalle seg feminist, men p sine helt egne premisser.

Hvor blir det av all den sttten Gilani fortjener

http://www.aftenposten.no/meninger/kommentar/i/P3zvP5/Hvor-er-de-tradisjonelle-venstresidestemmene-nar-Azra-Gilani-fortjener-var-stotte. Andreas Halse etterlyser venstresidens stemme og sttte til Gilani. Bortsett fra noen hederlige unntak har det vrt musestille. Her m alle vi som forstr hvor viktig stemmen til Gilani er, g ut og sttte henne, p sosiale medier, i aviskommentarer og i vanlig omgang med andre. Dette er mitt svrt lille bidrag. St p Azra, det er mange som er stolte av deg og heier p deg.

Hilsen Ragnhild som har tro p fremtiden og kvinnene i innvandrermiljene

Spis mer/mindre fisk!

Hva i all verden er dette slags budskap?

I Norge spiser vi i snitt halvannet fiskemltid i uka. Helsemyndighetene vil at dette skal kes til 2-3 mltider i uka. Fisk er bra for oss ernringsmessig. All fisk, men srlig fet fisk gir oss ett bra tilskudd av umettet fett (omega-3), rikelig med en rekke sporstoffer og fullverdig proteiner. Det er flere helsemessige grunner til at vi br spise mindre kjtt, og srlig det som kommer fra fjset. S kommer den milj-messige tilleggs-gevinsten. Kjttproduksjon er milj-krevende og srlig for dyr som fores med kraftfr. S til overskriftens budskap. Morgenbladet forteller oss dette i utgaven 11-17 mai 2018. De vet rett og slett ikke hvilke rd som skal gis!

Noe er likevel ganske sikkert.

Seniorforsker Merete Eggesb ved Folkehelse-instituttet er fagmennesket i den lange artikkelen. P bakgrunn av en stor internasjonal underskelse hvor 26000 barn i11 land ble fulgt fra fdsel til 8 rs alder, kan hun fortelle at mdre som spiste 3 eller flere fiskemltider per dag, fikk spebarn som hadde unormal rask vekst. De samme barna ble overvektige skolebarn. Den store norske mor- barn studien som stadig pgr, understtter slike funn. Denne studien viste at grensen her var ett eller flere fiskemltider i uken.

Hva er det helsefarlige ved fisken?

Vi har n ganske lenge visst at fisk i varierende grad tar opp miljgifter og tungmetaller. Tungmetallene er bly, kadmium, og kvikkslv. Miljgiftene er mange, blandt annet dioksin DDT og PCB. Alle disse stoffene tas opp og lagres i fettvev. Alt vi puster inn og spiser i lpet av dagen, tilfrer  oss spormengder av dette. Men det er fiske-inntak som kan bringe oss over en viss terskel av hva vi kan tolerere. Vitenskapskommiteen for Mattrygghet sa senest i 2017 at det vi fr i oss av miljgifter er godt under det som regnes som ugunstig for helsen.  I en risikovurdering fra 2014 skrev de at "det ikke var grunn til spesifikke kostrd for gravide om begrensninger p konsum av fet fisk". Med den kunnskapen som n foreligger, er det tid for revurdering. Barn i livmoren og spebarnet er spesielt srbart. Det kan vre en direkte toksisk effekt og det kan vre at miljgiftene har en skalt hormon-hermende virkning.

Hva med resten av befolkningen?

Jeg synes at konkrete rd er underkommunisert. Jeg skal ta noen eksempler. Stor og litt aldrende fisk, feks kveite og torsk har mer miljgifter enn fisk som bare veier noen kg. Lever innholdet mye miljgifter og de av oss som srlig liker dette, br nok begrense oss. Det er sagt at det ikke er noen forskjell p villaks og oppdrettslaks nr det gjelder miljgifter. Hva med skalt kologisk oppdrettsfisk som har ftt renset for? Tidligere underskelser har vist at selv fet fisk som sild, makrell og sardiner, inneholder lite miljgifter. Det er ogs hevdet at kysttorsken kommer bedre fra det enn skreien fra Barentshavet.  Med andre ord, noen har en jobb gjre, rdene br vre mer klare. Jeg selv fortsetter spise forskjellig type fisk mange dager i uka. Jeg fler meg bra p det og det smaker godt.

Hilsen Thor-istein

Les mer i arkivet August 2018 Juli 2018 Juni 2018