Jeg tror overgangen til et nytt år alltid gjør noe med oss. Det gir en mulighet til å starte på ny, med blanke ark og fargestifter tel som Prøysen så treffende sa det. Selv om vi kanskje ikke har så mange nyttårsforsetter lenger, muligens fordi vi vet de fort blir brutt, så er nyttår en unik mulighet til selvransakelse uten nødvendigvis å love bot og bedring. Selv lover jeg meg hvert nyttår å bli litt roligere, mindre hissig og oppfarende uten at det har hjulpet nevneverdig. På den annen side, selvransakelsen gjør meg godt.
En annen nyttårsmulighet er å grunne over de evige spørsmål, hvem er jeg? Hvor kommer jeg fra og hva blir jeg til? Thor-Øisteins post om udødeligheten var en viktig tankevekker for meg. Selv regner jeg meg for ikke troende selv om jeg godt kan akseptere en kraft utenom oss selv uten at jeg vil kalle det Gud. Jeg tror ikke på et liv etter dette, men jeg kan føle et sterkt nærvær av mennesker som har stått meg nær som mor og far i visse situasjoner. Jeg vet at genmaterialet mitt går mange mange generasjoner tilbake og at mine gener vil leve videre i mine barn, barnebarn og barnebarnsbarn osv osv. Er ikke dette en form for udødelighet?
Vi feirer nyttår sammen med de samme vennene hvert år og det har vi gjort på mer eller mindre samme måte i årevis. Tidligere var barna våre med, nå feirer de naturligvis på sin måte. At det gamle året ebber ut og det nye kommer på samme måte hvert år gir en trygghet som er viktig for meg og for oss. Det å føle trygghet og samhørighet på en slik kveld som nyttårskvelden gir en god start på det nye året.
med disse betraktningene vil jeg ønske alle som følger oss på bloggen vår et riktig godt nytt år
Ragnhild
Kjære Ragnhild! Du er jamen flink til å ha nyttårsforsetter selv nå! Jeg later som ingenting jeg, og det er nok ikke bra. Mye skulle jeg ha gjort og mye skulle jeg ikke gjort…..Men jeg er veldig takknemlig over å få leve her i hjemmet mitt, og har den store deilige familien. Du forteller at dere feirer nyttår med venner. Det gjorde vi også i 50 år! Med barna våre og siden for oss sjøl. Da jeg ble enke, var mine venner her en gang på nyttårsaften, men de orker ikke å reise mer. De lever begge og er 86 år. Riktig Godt Nyttår til dere!