Hva ventet han på egentlig?
Jeg lufter hunden vår hver morgen. For noen år siden observerte jeg en liten, tynn mann som sto på fortauet alene. Han ventet øyensynlig på noe. Etter hvert observerte jeg at han ble hentet av en minibuss. Der satt andre gamle allerede. Jeg kom i snakk med han og forsto smått om senn at praten var ikke så lett. Han lette etter ordene og var ikke helt klar på hvor han skulle, men på en gård skulle han ihvertfall. Jeg vekslet noen ord med han ganske ofte Det ble mest om vær- og føre-forhold. Det var nok hyggelig at jeg tok kontakt, men spørsmål han ikke maktet å svare på, var nok greiest å la være.
Hvem var han egentlig?
Denne lille tungsindige mannen var akademiker på høyt nivå. Han hadde vært en framtredende forsker og hadde har krevende samfunsverv. Rundt pensjonsalder ble hukommelsen sviktende, han greide ikke orientere seg og han fant ikke ordene. Han levde sammen med kona i en leilighet. Han kunne ikke gå ut alene, fant ikke veien hjem.
Gleden med hest og kjerre.
Oslo kommune hadde en prøveordning for noen år siden for demente. Det var 5 eller 7 som ble hentet ved heimen 2-3 dager i uken. Disse dagene tilbrakte de på et gårdsbruk i Maridalen. De var sammen med store og små dyr. Det ble litt raking og rydding og for det jeg vet kanskje stell av hestene også. De kjørte tur med hest, de gikk tur i skogkanten og var sammen om det meste. Tilfeldighetene førte til at jeg på P2 idag hørte hans kone og andre snakket om dette prosjektet. I en ellers traurig tilværelse ble disse dagene høydepunkt for vår venn og sikkert for de andre gamle også. Dette rimer godt med den kunnskap vi idag har. Aktivisering og ikke minst kontakt med dyr gir masse glede.
Hva nå videre?
I Oslo er det idag ca 8 000 demente, de fleste med Alzheimer. Mange greier seg hjemme med krevende omsorg og de dårligste er på sykehjem. Ca 80 prosent av sykehjemsplassene er belagt med demente. Et arbeide nylig publisert fra Høyskolen i Oslo viser at vi ikke er gode nok til å aktivisere de gamle og slitne. Det må ansettes egne yrkesgrupper, f.eks fysioterapeuter for dette.. Det ideelle prosjektet med dager på gårdsbruk var fantastisk, men bare for noen få og duger neppe i den store sammenheng.
Verden er urettferdig,
Hilsen Thor-Øistein, jevnaldrende med mannen som ventet på bilen
