Først om ishockey spilleren som blir 73 år til sommeren.
Jeg traff Thor Marthinsen første gang for vel 20 år side. De siste 2-3 årene til stadighet i ishockey-hallen i Asker som trener for en stor flokk 9 åringer. Først litt om karrieren hans. Han spilte på landslaget en årrekke. Han har 113 landskamper og har deltatt i 4 olympiske leker, første gang i 1968. Og han er selvsagt æresmedlem i Frisk Asker. Men så til hva jeg ser idag. Jeg har fortsatt skøyter på bena fra tid til annen og har følgelig stor respekt for faremomentene. Når jeg ser Thor på skøyter med kølle og puck, synes risikoen for han å være null. Skøyteferdighetene sitter der. Barn elsker å lære og best av alt er det ved å “herme” måten treneren gjør ting på. Thor tar seg ikke bare av de gode 9-åringene! Jeg har også sett Thor prøve å lære den totale nybegynner å gå på skøyter ved å skyve på en bruskasse med smil, oppmuntring og tålmodighet. Vi snakket litt om det sist, det vi har likt å gjøre tidligerei livet, og som vi fremdeles greier, må vi ikke slutte med, uansett alder. Vi får stå på, på hver vår måte videre!
Aktiv bildende kunstner på 89 år !
Fra vindu og veranda har vi i 8 år hatt utsikt mot et gammelt restaurert mursteinshus. Det var en gang et av produksjonsbyggene til Lilleborg såpefabrikk. Etter hvert erfarte vi at bygget er arbeidsplass for kunstnere og arkitekter. Men stor var forbauselsen da vi forsto at eieren av hus med stort atelie var en 89 år gammel kvinne. Norsk-finske Irma Salo Jæge virket vital og sprek og vi ser henne stadig i full fart over plassen på vei til atelieet. Ifjor hadde hun separatutstilling på Henie-Onstad kunstsenter til stor fagning i de fleste mediene. Store, fargesprakende bilder som ikke tyder på noe tungsinn. Leksikalt blir hun beskrevet som en av våre mest fremtredende kunstnere de siste 50 årene. Jeg kjenner henne ikke, har bare vekslet noen ord om vinterens farlige hålke osv. Men hennes vitalitet må være inspirerende. Lykke til videre med videre maling og utstillinger.
Hilsen Thor-Øistein som stadig inspireres.
Ja vi får stå på på hver vår måte videre! Kanonbra!