Er ikke en god prestasjon nok?
Det sies og skrives mye rart når det er Olympiske leker. “Det er bare medaljer som teller” er et mer eller mindre offisielt utsagn. Ved uttak til OL vurderes det om utøverne har muligheter til å hevde seg blant de 8-10 beste. Vi har noen objektive kriterier, som tidligere resultater samme året, men uansett kommer noe skjønn inn i bildet. Dvs at noen som har hevdet seg i toppen internasjonalt tilsier at de kan være medaljekandidater. Det er etterhvert mye erfaring som sier oss at det ikke er mulig å forskudtere medalje selv om du er blant verdens beste. Vi regner at hvis vi regner at Norge feks har 30 mulige medalje-vinnere, så ender det opp med ca 10 medaljer. Slik har regnestykket sett ut gjennom mange 10-år. Jeg har vært lege i mange OL og kan med hånden på hjertet si at alle topper din innsats maksimalt og Ikke bare optimalt. Det satses noen ganger i overkant av hva yteevnen tilsier er mulig. “Det går på tryne”, og det må vi godta noen ganger. For noen år siden hadde vi alpinist som også ble verdensmester. Årene etter denne bragden hektet han nærmest hver eneste gang. Farten var for han hasardiøs hvis han ønsket å komme i mål.>
Så var det Kuppern.
>Kuppern var en strålende skøyteløper og han er fortsatt en flott kar på mange og åtti år. Han syntes selv at sølv var nederlag. Kanskje greit nok for han i en liten idrett hvor han var stjernen. Dette blir annerledes feks i de største idrettene vi idag fryder oss over på TV. Konkurrentenes form og prestasjoner kan vi vanligvis ikke gjøre noe med. Marit Bjørgens sølv og bronsemedaljer og hennes glede over de andres prestasjoner er slik det skal være. La oss også se på Marthe Olsbu som for noen dager siden ble nr 4 i skiskyting sprint. Glimrende prestasjon, overraskende både for henne selv og for oss andre. Hva maste så journalister og andre om. “Er du skuffet over at det ikke ble bronsemedalje?” Hun var glad for at hun hadde prestert veldig bra, så hvorfor ikke la det være der? Jeg har en ung spennende venn som heter Jarl Magnus Riiber. Han ble i går nr 4 i kombinert. Ut fra som skjedde i hoppbakken og ellers, flott prestert. Igjen de dumme spørsmålene. Han er bare 20 år og mye fint kommer til å skje de neste dagene og i fremtiden!
>Så litt egenopplevelse.
Jeg var heldig og ble deltaker i pistolskyting i OL 1972, halvveis i konkurransen lå jeg på 6-8 plass. Til slutt var jeg på delt 15-17 plass av 64 skyttere fra hele verden. Jeg var bra,men ikke bedre enn dette. Det var en enorm opplevelse, jeg gjorde så godt jeg kunne denne dagen. Bra nok for meg, men neppe for Norge??
Hilsen Thor-Øistein som ikke “bare” gleder seg over gull,,, men over mange andre også.
Da vi var små talte norske aviser ikke bare medaljer, men også poeng helt ned til 7. plass. Da ble 4.plass ikke så skuffende. Det ga faktisk 4 poeng.