Pessimist eller optimist?

Husker dere Pollyanna? 

I 1913 kom boken om Pollyanna ut. Den handlet om ei jente som uansett greide å se noe positivt i tilværelsen. Hun fikk etterhvert oppkalt et syndrom etter seg. Det dreide sg da om en nærmest blind optimisme som det var vanskelig å leve med, både for den det dreide seg om og for omgivelsene. Jeg har etter beste evne prøvd å ha et realistisk og optimistisk syn på livet. I noen situasjoner har det øyensynlig vært i overkant for menneskene rundt meg, men jeg har levd bra med det som en slags Pollyarthur. Noen ganger kommer virkeligheten som en ubehagelig vegg mot deg. Jeg tror det er lettere å møte den uten å ha tenkt dystre tanker ukesvis i forveien.

Konsekvenser av et positivt livssyn?

Det er gjort massevis av undersøkelser rundt dette. Stort sett har det vært såkalte observasjonsstudier. Man har feks sammenliknet mennesker med en optimistisk holdning til livet med en snittgruppe av befolkningen og/eller en gruppe med pessimister. Sammenfattet har man funnet at de med positivt syn på livet er friskere og lever lengre enn de andre to gruppene. Det er ganske nylig også publisert arbeider som viser at eldre med et optimistisk syn på alderdommen utsetter den mentale aldring og begynnende demens og lever lengre. Det får meg til å tenke på en jeg traff forleden. Han hadde problemet med beina og en kreftsykdom han måtte ta hensyn til. “Sålenge jeg har god helse, så går jo dette”, avsluttet han samtalen med. Han var i stand til å takle dagliglivets små og litt større utfordringer, og det var “god helse for han”. Så et bilde jeg kjenner godt fra idretten: Skihopperen på toppen av stillaset visualiserer det perfekte hopp og gleder seg å gjennomføre det, og det går som oftest bra. Så til hopperen som tenker på vinden, et dårlig prøvehopp osv, ja hvordan gikk det?

“Negativismens kraft”.

De siste årene har dette også dukket opp både fag- og populær-litteraturen. Slik jeg ser det har de som fremmer disse tankene lest litteraturen temmelig selektivt og de har tøyet funnene som er gjort ganske langt. Ett eksempel som bringes til torgs er “optimisten” som tar lite hensyn til en rekke helseanbefalinger som kan forebygge hjerte- kar sykdommer. Han/hun blir syk og dør tidligere enn pessimisten som tar en rekke hensyn. Å sammenlikne med den karikerte optimist virker ikke troverdig for meg. En rekke liknende eksempler brukes. Jeg sier ikke mer om dette.

Hilsen Thor-Øistein som foretrekker å tro at ” det går nok bra”!

1 kommentar

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg