Er det alltid greit å bevege seg litt?
Idag 6. april,er det fortsatt vinter med snø på Sagene. Regnet trommet mot takvinduene, så det det første jeg tenkte på var nok ikke en skitur. Denne vinteren med stabilt kaldt og fint vær har invitert til mange fine turer på langrennski. De første skiene fikk jeg for 79 år siden! Jeg har den samme gleden av skiturene som før. Jeg pleier å si at jeg har på følelsen av at jeg går omtrent like fort som tidligere, bare at det tar så MYE lengre tid å komme frem. Og så er jeg veldig forsiktig i nedoverbakkene. Vel, jeg puttet skiene i bilen og kjørte opp i Maridalen. Bare meg på parkeringsplassen og jeg møtte ingen i sporet. En time var nok til å bli våt. Men skogen var vakker, det var spor etter elg og hare og det gjorde godt i kropp og sjel. Da jeg kom hjem fant jeg frem et utklipp fra en artikkel fra The New Yorker fra nov 2017 og Innsikt 2018, skrevet av Nicola Twilley. Hun spør i denne om vi vil finne frem til “Treningspillen” som vil kunne gi oss de fysiske fordelene av trening uten å løfte en finger. Kunne det være et alternativ når det er dritt-vær?
Vi er skapt forskjellig og noen “blitt sånn”.
Det ser ut til ikke å være noen grenser for hva man finner av genetiske detaljer. I denne sammenhengen kan jeg fortelle at noen er genetisk utstyrt slik at trening hjelper lite både på utholdenhet og styrke. Andre er utstyrt med gener som gir klare signaler om å bevege seg minst mulig. Men positiv helsegevinst ser det ut til å være ved trening for de alle, bare så det er sagt. Uansett alder, fra de yngste til de eldste, er ca 70 prosent for lite fysisk aktive. Det er idag ca 100 000 publiserte artikler som forteller at vi har godt av å bevege oss. Fysisk aktivitet forebygger 40 forskjellige sykdommer og plager. Uansett hva vi skriver og sier, blir de fleste av oss likevel sittende med de farer dette innebærer. Er det da noe rart at det forskes på en treningspille?
Treningspillen 516.
Biolgen Aron Evans i SAN Diego fant i 2007 fram til en interessant substans han kalte 516. Etterhvert mente han å kunne påvise at 516 hadde samme effekt som utholdenhetstrening på et spesielt gen, PPAR-delta. Dette sendte i sin tur ut signaler som rasket på forbrenning av fettstoffer samtidig som forbrenning av glukose ble bremset. Dette var i museforsøk. Musene ble mer utholdende og sprekere. Farmasigiganten Glaxo-Smith-Kline startet opp utvidete forsøk. De så for seg et lovende medikament for å behandle diabetes-2, hjerte-kar-sykdommer og annet. Etter ett par år stoppet alt opp etter at mange av musene utviklet kreftsvulster. Så til det utrolige. Substansen som idag i beste fall er til for videre forskning, omsettes til “hvermannsen” på nettet. Det står på forbudslisten til det internasjonale dopingbyrået og proffsyklister er tatt og utelukket. Man lukker øynene for de mulige komplikasjoner. Det omtales en rekke andre “quick fix” medikamenter som folk nok også er villige til å ta sjansen på.
Hilsen Thor-Øistein som valgte en flott regnværstur.
