Det er en situasjon fra skoletiden jeg husker som den skulle skjedd i går. Vi var 11-12 år gamle (1947) og vi hadde fysikk time. Lærer Haugen gikk fra oss for å hente noe demonstrasjonsutstyr. Etter noen minutter alene hadde vi greid å komme igang med mye bråk. Noen kastet vått svamp og 2 lå foran kateteret i slåsskamp. Haugen stoppet i døra med armene fulle av det han skulle bruke og brølte: “Nå kan jeg ikke slå, men jeg kan sparke”!. Det ble dørgende stille, vi samlet oss sammen og det ble en brukbar time. Han hadde ikke tidligere sparket eller slått og gjorde det ikke denne gangen heller. Han var fortvilet over vår oppførsel og jeg mener å huske at vi ettertid oppførte oss bedre. Hadde denne episoden skjedd i 2018 hadde det nok endt med anmeldelse til barneombudet og permittert lærer. Denne lille historien bekrefter at skolebarn til alle tider har vært utfordrende for lærerne.
Så til en skoletime idag.
Lærer Simon Malkenes var forleden i Dagsnytt Atten og leste høyt et notat han hadde skrevet etter en urolig skole-time. “B banner og roper. M vandrer. R har ikke gjort noe hittil idag. M forstyrrer. B er mer opptatt av lepomade”. Malkenes brukte dette som beskrivelse av et vanskelig miljø for læring og undervisning. For noen dager siden skrev noen elever at de følte seg krenket. Dette har blitt fulgt opp av direktør Astrid Søgnen i Utdanningseteten, som skriver at lærere “har ytringsfrihet men ikke rett til å krenke elever”. For meg virker lærerens utsagn helt greit anonymisert. Om en elev kjenner seg selv igjen på beskrivelsen, greit nok. Kanskje en mulighet for litt innsikt? Før en fortvilet lærer klager sin nød i NRK, er sikkert mye prøvd for å få rimelig ro i klassen. Høy utestemme og kanskje et dunk i bordet? At noen blir snakket hardt til idag, tolkes kjapt som krenkelse. Skal det ikke mer til å krenke barn og ungdom? Barna skal tas på alvor og vi voksne må ta oss tid til å høre hva de har å si. Men noen regler om krav og adferd kan da ikke være så galt. Mobiltelefoner som forstyrrer undervisningen må være en prøvelse. Uansett hva man har av avtaler rundt bruken av disse, er ikke alle villig til å følg opp dette. Hva så? Den blide, kunnskapsrike, populære læreren med en naturlig autoritet fikser nok det meste, men ikke alltid. Noen ganger er nok nok. Ikke bare elevene men også lærerne må få bruke utestemmen sin.
Hilsen Thor-Øistein som noen ganger kan føle seg gammel og sur.
En helt betimelig kommentar, men også en god analyse av det som lett kan avfeies som en del av tidsånden. Jeg mener absolutt Simon Malkenes var og er ved sin fulle rett når han løfter saken opp på et høyere nivå. Slik tilstanden er beskrevet, kan vi ikke ha det i skolen. Og når man som her får inntrykk av at det meste er prøvd, blir man lett stilt til veggs om man ikke tar tak.
I løpet av mine 42 år i skolen har jeg ikke opplevd episoder som det her vises til, – heldigvis ! Ellers er mitt generelle inntrykk at disiplinen i skolen er på bedringens vei. Vi ser bl.a. tendenser til at ungdom har et nærmere forhold til sine foreldre i skoletiden, de drikker/røyker mindre og er ikke på langt nær så utagerende. Dette varierer selvsagt fra sted til sted, skole til skole osv, men de fleste undersøkelser om saken konkluderer slik. Kanskje det hele kan oppsummeres mer som et urbant problem, uten at det kan feies under teppet av den grunn. Men å høre Astrid Søgnen sitt forsvar i #dax18 i dag, var en selsom opplevelse. Her bør man absolutt lytte til Utdanningsforbundet og det de fremholder i saken. Reaksjonene fra allmennheten har jo heller ikke uteblitt.
Takk for sist forresten og for inspirerende ledelse i Estepona.
Takk for hyggelige kommentarer fra erfaren skolemann. Ja, vi hadde det bra der nede.