Vi har et flott helsevesen hvor alle får den hjelpen de skal ha uansett økonomi og status. Vi betaler for helsetjenester via skatten og alle får samme tilgang uansett hvor mye eller lite de betaler. Dette er den nordiske modellen som vi er stolte av. Ingen skal falle utenfor og ingen skal miste muligheten til behandling fordi de ikke har forsikringen i orden. Slik er det ikke i f.eks. USA hvor du ikke slipper inn til behandling før du kan vise til at betalingen er i orden og slik vil vi ikke ha det.

Hvorfor er vi i ferd med å få et todelt helsevesen?

Når alt er så bra i det offentlige, hvorfor vokser det frem flere og flere private aktører som gir deg time på dagen hvis du bare kan betale? Det dreier seg om seriøse og flinke leger og sykepleiere som gir et tilbud (og et veldig godt tilbud) til dem som har råd til det. Jeg forstår at noen ikke vil vente i kø på behandlinger som ikke er akutte og godt kan vente hvis de har råd til å betale noen tusenlapper for en snarlig vurdering. Jeg forstår også at noen ikke vil vente på den hofteoperasjonen de kunne få om tre måneder og betaler for å få det gjort i morgen hvis de kan betale. Det jeg ikke forstår er at helt vanlige mennesker med noe de selv og fastlegen mener er en hastesak må vente i 21/2 – 3 måneder på time i en offentlig poliklinikkk og derved blir nærmest tvunget til å ta av surt oppsparte midler for å betale for en time på dagen hos en godkjent spesialist. Jeg forstår ikke hvorfor det er blitt god politikk å sultefore offentlige sykehus og poliklinikker slik at det blir fritt frem for mer og mer privat virksomhet.

En sann historie

For en tid tilbake fikk en eldre mann akutt urinretensjon (klarte ikke tisse) i utlandet. Han kom på sykehus og fikk et kateter med beskjed om å få det kontrollert med en gang han kom hjem. Det er ikke bra å gå lenge med kateter, bl.a. pga infeksjonsfaren. Dessuten er det uhyre viktig at pasienten følges opp hvis han får tilbakefall og ikke klarer å tisse på egen hånd, og å se på grunnen til denne akutte retensjonen. Vel hjemme kontaktet han fastlegen som henviste til nærmeste poliklinikk som en akutt hjelp sak. Resultat? Time om 21/2 måned som var ventetid for hastetilfeller. Dette er tilfelle som krever spesialkompetanse så den eneste muligheten var å betale for privat helsehjelp

Det finnes ting som det offentlige absolutt ikke bør betale for

Jeg sikter her til kosmetisk kirurgi og unødvendige plastiske operasjoner. Dette må og skal svi på pungen (bokstavelig talt) for den enkelte. At dyktige kirurger starter for seg selv for å drive den type virksomhet synes jeg er skammelig og bare drevet av jaget etter profitt. Vi kan også diskutere hvor mye det offentlige skal bidra med når det gjelder kunstig befruktning – det er ikke uten videre sikkert at ikke den enkelte her må bidra mer selv.

Trenger friske barn en barneforsikring?

Det er nå kommet så langt at foreldre blir forledet til å tro at det offentlige ikke kan og vil ta seg av barna deres hvis de blir syke. Forsikringsselskapene skor seg på denne usikkerheten og tilbyr barneforsikring som Barnelegeforeningen mener er helt unødvendig, i alle fall for friske barn. Hvis forsikringsselskapene bare informerte om at det kan være en grunn til å forsikre seg mot ekstra utgifter i forbindelse med alvorlige ulykker eller sykdommer, kunne det kanskje være fornuftig. Men det å lure foreldre til å tro at barn trenger forsikring for vanlig kontakt med helsevesenet er ikke riktig,

Jeg er trist over utviklingen i det jeg alltid har oppfattet som et flott og likebehandlende helsevesen.

Hilsen Ragnhild