Selvfølgelig er vi opptatt av miljøvern. Vi resirkulerer avfall, unngår bruk av plast (som nå er blitt den største miljøsynderen), reiser kollektivt og kjører minst mulig, helst med el-bil. Daglig blir våre oppfatninger om miljøvern utfordret i pressen. El-biler er slett ikke miljøvennlige, papirposer er verre enn plastposer og resirkulering av avfall er i beste fall et spill for galleriet. Hva skal vi tro på i dette mylderet av informasjon, mer og mindre kvalitetssikret?
Forbruk er nødvendig for vekst, men er vekst helt nødvendig?
Det er ingen tvil om at vi lever i et forbrukssamfunn. Det er ikke lenger nødvendig å reparere – bare kast og kjøp nytt, det lønner seg. Klesskapene våre er stappfulle av klær, mye av det ante vi ikke en gang at vi hadde. Bruktbutikker selger såkaldte brukte klær hvor ikke engang prislappen fra innkjøpet er tatt av. Shopping er den viktigste fritidssysselen for mange unge og også litt eldre, dessverre flest kvinner. Og shopping kan vi tillate oss, klær koster så lite og trenger vi ikke det vi shoppet i går, ja så sender vi det på gjenbruksstasjonen i morgen. Er det godt miljøvern? Jeg leste for en god stund siden intervju på gaten med to unge kvinner i helt vanlige kvinneyrker som kom ut fra en eksklusiv veskebutikk med hver sin nye håndveske til 16.000 kr, for såpass syntes de de burde kunne unne seg. Hva slags signaler sender vi med slike holdninger? Og skal vår økonomiske vekst og levestandard bygge på at vi kjøper og kjøper stadig nye luksusartikler og ting vi egentlig ikke behøver?
Kjøp dyre klær og bruk dem lenge – det er godt miljøvern
Bruk og kastmentaliteten av stadig flere og billigere klær er med på å forsøple havene med mikroplast og øke avfallsbergene. Det vi burde gjøre er å kjøpe litt dyrere klær av naturlige stoffer som ull og bomull, bruke dem lengre og ikke vaske dem for ofte. Ull og bomull lukter ikke vondt og kan ofte luftes i stedet for å vaskes. Produkter som baserer seg på plast som for eksempel alle fleeseproduktene, er en stor kilde til mikroplast i havene. All klesvaskingen med sentrifugeringav fibre som inneholder mikroplast er et av de store miljøproblemene. Det er rett og slett ikke nødvendig å vaske et plagg som er brukt en gang. Når vi vasker, hvorfor ikke bruke mindre vaskemiddel, vaske på skånsomme program og ikke hardsentrifugere.
Det som virkelig monner hvis vi vil være miljøvennlige er å spise mindre kjøtt
Gjennomsnittsfamilien i Norge spiser 11/2 fiskemåltid i uken. Det å øke fiskeinntaket og trappe ned på kjøttspisingen er kanskje det aller viktigste vi kan gjøre for miljøet. Samtidig slår vi et viktig slag for folkehelsen, kjøtt (og særlig rødt kjøtt og bearbeidede kjøttprodukter) er ikke heldig for helsen. Samtidig kan vi jo la være å importere kjøtt fra den andre siden av jordkloden, men spise kjøtt av norsk sau og lam som har beitet ute. Forsvarlig fiskeoppdrett blir mer og mer viktig for å dekke en økende befolknings behov for animalsk protein, noe som ble utdypet i en nylig publisert FN-rapport.http://www.fn.no/Tema/Fattigdom/Baerekraftig-utvikling
Så ikke glem, men legg mindre vekt på bilbruk og avfallshåndtering selv om det er viktig. Kjøp heller mindre klær, bruk dem lenge og vask dem sjeldnere, og fremfor alt: Spis mer fisk og mindre kjøtt. Det kjøttet vi spiser bør være fra sau og ville dyr som selv velger det de skal spise og ikke fra overforet storfe på kraftfor.
Hilsen Ragnhild som prøver, men slett ikke alltid lykkes
