Det virker både rimelig og fornuftig når Høyres nye parole er “Ingen skal gå ut på dato”. Men hvem er det de mener ikke skal gå ut på dato? Dette utspillet er neppe beregnet på dem som Arbeidsmiljøloven i utgangspunktet var ment å beskytte, nemlig de med slitsomme manuelle yrker, hjelpepleiere, tungarbeiderne på “gølvet”, og andre som har hatt slitsomme jobber fra slutten av tenårene. Arbeidstakerorganisasjonen Akademikerne som organiserer de langtidsutdannede går inn for å oppheve aldersgrensene i arbeidsmiljøloven og støttes av Høyre.
Klassekampen og Elisabeth Swensen
Jeg leser alltid med stor glede kollega Elisabeth Swensens signertartikler i Klassekampen på lørdag. Denne gangen har hun med stort mot og mye klokskap grepet fatt i det klasseblinde spranget det er å gå inn for å oppheve aldersgrensene. Selv om noen av oss er så heldige å ha god helse langt opp i alderdommen så behøver ikke det nødvendigvis å bety at vi skal være yrkesaktive i konkurranse med 30-50 åringene. Selv om vi føler oss friske er det klart at alderen krever sitt. Vi kan være nyttige med vår erfaring, men alt går langsommere og det er ganske klart at vi ikke kan være produktive på nivå med 40 åringen. Det brukes mange eufemismer om alder, nettopp fordi vi vet men helst ikke vil tenke på at med alder følger funksjonsnedsettelse og i siste instans død. Uttrykk som “alder er bare et tall” prøver å få oss til å glemme dette og tro på evig ungdom, noe som naturligvis er sludder.
Alle vil gjerne være nyttige
Jeg husker da mor var rundt nitti år sa hun ofte ja til forespørsler om kåserier o.l. for hun syntes det var så deilig at noen hadde bruk for henne. Og det er faktisk mange som har bruk for oss når vi blir gamle. Barn og barnebarn hvis vi har det, naboen som ikke er fullt så frisk som oss, Røde Kors frivillighet for å nevne noen. Det er ikke nødvendig å være i lønnet arbeid for å være nyttig.
Aldersdiskriminering – hva er nå det?
Hvis vi ikke blir hørt i det offentlige rom er det en form for diskriminering, hvis avisene ikke vil ta inn leserinnlegg fra oss over 70 er det diskriminering. Men jeg oppfatter det ikke som diskriminerende å miste oppsigelsesvernet mitt da jeg ble 72, ei heller syntes jeg det var tvingende nødvendig å beholde legelisensen min til jeg blir 80 selv om jeg er glad for å kunne skrive en resept i ny og ne. Det er ikke diskriminerende å si høyt at alderdommen bringer med seg et visst forfall som ikke er forenlig med yrkesaktivitet for de aller fleste. De som går i bresjen for å oppheve alder som kriterium for å arbeide er en liten gruppe spesielt heldige høyt utdannende. Hvis denne gruppen skal sette standard for hvordan det skal være å bli gammel, vil det ganske sikkert skape enda større problemer for den store gruppen som er utslitt av hardt arbeid i begynnelsen av 60årene og bare gleder seg til å kunne bli pensjonist.
Et skremmende aldersideal
Skal målet for vellykkethet være å dø ved kontorpulten etter en lang arbeidsdag som 80 åring? Eller skal vi stikke fingeren i jorden og innrømme at vi orker og klarer ikke så mye og så raskt som tidligere og derfor bør si nei takk til oppsigelsesvern etter 72? Skal vi bruke vår kompetanse og vår arbeidsglede på andre områder i samfunnet, områder hvor vi kan gjøre mye nytte uten å bli betalt for det. Samtidig kan det være godt å vite at vi rydder plass for de mange unge som står i kø og venter på en plass i yrkeslivet.
Hilsen Ragnhild snart 77 år og aktiv men ikke yrkesaktiv.
Takk for at du ødsler av dine Pauli ord. Det er ingen tvil om at arbeidslivet i mange tilfeller har sin pris, og at man derfor har behov på et egnet tidspunkt å kunne trekke seg tilbake i trygg forvissning om at man har bidratt i fullt monn til samfunnet. Men noe i systemet, les: på politisk hold, rokker ved det som tidligere ble sett på som en selvsagt rett. Kanskje man bør spørre seg hva man har å vinne på slik å spille på seniorers dårlige samvittighet ?
Må man ha passert 60 for å forstå rekkevidden, enn si konsekvensene av å oppheve pensjonsgrensene ?
Helge Sæthre: hei og takk igjen for god kommentar. Jeg tror nok man må kjenne litt på hva det vil si å føle at alderen krever mer av oss. Det er veldig lett for sprek 60 åring i spennende yrke å tenke at slik skal det være leeenge. Først etter 65 -70 tror jeg vi forstår hva det vil si å bli gammel. Men jeg tenker nok først og fremst på alle sliterne som ikke som oss har et utfordrende og spennende yrkesliv.