Mester på ski gjorde “comeback” til livet.

Et mer enn gledelig gjensyn.

For noen dager siden arrangerte Lars Kolsrud et møte på Olympiatoppen for fremtidens støtteapparat i toppidretten. Noen av oss “forhenværende” var invitert. Nå så jeg igjen Thorbjørn Løkken, solbrun og veltrimmet. Men la oss snu tiden tilbake til 1987. Verdensmesterskapet i Oberstdorf i De Nordiske Skigrener var som ofte ellers, vellykket for oss nordmenn. Overraskelser har vi sans for. 24 år gammel sto Torbjørn Løkken fra Biri for en av disse. Etter et ikke alt for vellykket hopprenn, tok han igjen vel 2 minutter i sporet og om kvelden ble han hyllet øverst på seierspallen som verdensmester i kombinert. Jeg var der som lege. Når jeg nå skal fortelle litt om Torbjørns historie, så er det viktig å understreke at han svært gjerne lar meg gjøre det. Men litt tilbake til Oberstdorf.  Fra å være litt i skyggen av andre, var han nå i fokus. Bli og utadvendt og hoppende glad på alle måter. Han ble selvsagt medienes yndling. Han vant World Cup også dette året og toppet karrieren med å vinne i Holmenkollen i 1999. 27 år gammel ga han seg i 1990.

Hvordan begynte det?

Thorbjørn vokste opp på et småbruk. Faren tråkket opp løyper og lagde skibakker og Thorbjørn ble god.Han gikk på tryne og brakk litt her og der, men det var endel av det hele. Utadvendt har han alltid vært og venner ble det mange av. Hva ble det så til etter de fine og vellykkete årene som skiløper?  27 år gammel var motivasjonen for toppidrett over. Det ble ett par år med idrettsfag og deretter sykepleieutdannelse med fine karakterer. Thorbjørn forteller at det ganske klart ballet på seg en rekke utfordringer i livet som ble i overkant av hva han kunne mestre. Vi kan selvsagt spørre oss selv om videre kontakt med idrettens støtteapparat etter endt karriere hadde kunne bistått han. Han taklet hvertfall ikke livet. Det ble pillemisbruk, alkohol, narkotika i alle former og alt falt i grus. Jobb, økonomi, familieliv og total helsekollaps. I 2012 var man døden nær med  begynnende total organsvkt. Han var ikke ikke i stand til å stå på beina.

Så startet “gjenopplivingen”.

Torbjørn hadde vært gjennom flere forsøk på avrusing og behandling, men fånyttes. Han beskriver tilværelsen som stusselig. Men endelig, knapt i stand til å stå ser han seg selv i et speil og fastslår at denne elendighet nå var brakt til endepunktet i 2012. Han er helt klar på at denne viljen han nå mobiliserte var det avgjørende for å vende tilbake til livet. Lengevarende avrusning og støtte- behandling var også en viktig premiss for “comeback”. 

Torbjørn idag.

Han holdt et fint, velformulert foredrag for oss. Å blottlegge seg selv slik  han gjorde, bringer selvsagt frem emosjoner. Han taklet det også. Han er idag nygift, han har et fint forhold til barna sine, han har nettverk og venner. Han holder viktige foredrag og har planer for arbeide videre. De nfine dagen ble avrundet på tribunen på Bislett Games og en klem da vi skiltes.

Hilsen Thor-Øistein

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg