Er hurtigmat på bensinstasjonen bare elendighet?
For noen dager siden kunne avisene fortelle oss at 820 000 nordmenn kjøper hurtigmat 1 eller flere ganger i måneden i kiosker eller på bensinstasjon. Ser vi nøyere på tallene er det 216 000 som spiser pølse på bensinstasjonen hver annen uke, mens 130 000 kjøper baguetter, sandwich eller matpakke ukentlig. Etter som brødskiver med vanlig pålegg stort sett er greit, skal jeg nå se litt nærmere på hva som kan være galt med pølser.
Klassifisering av bearbeidet mat.
Det foreligger en såkalt Nova klassifisering av mat. På en skala fra 1 til 5 har vi feks fisk og kjøtt i naturell form i klasse 1. Såkalt “ultraprosessert” mat som pølser og lignende, finner vi i klasse 5. I pølser kan kjøttmengden og kjøttkvaliteten variere. Det er tilsatt smaksforsterkere, kunstig farge kryddere, ting som bedrer holdbarheten, ekstra fett, for ikke snakke om salt i overkant av hva som er bra for oss. Hva vet vi om det å usunne ved å spise slik mat? En stor observasjonsstudie fra Frankerike er nylig publisert. De fant at gruppen som spiste denne ultraprosesserte maten fikk noe hyppigere kreft enn de som stort sett holdt seg til ikke sterkt bearbeidede råvarer. En rekke forskere har prøvd seg på å forklare dette. Det har endt opp med en rekke spørsmålstegn. Ingen enkelt faktor feks i pølsene, finnes direkte helseskadelig. Da ender vi opp med å se nærmere på den såkalte cocktail-effekten. Mao, er det summen av det som er i pølsa, som ikke bra for oss? Så vidt jeg har greid å lese meg til, ingen har noe godt svar.
Skille mellom sunt og usunt er egentlig kunstig!?
Jeg spiser ett par wiener pølser kanskje en gang i måneden. Det er kjempegodt og jeg har god samvittighet. Jeg tror neppe at dette ødelgger helsa slik at jeg blir en byrde for samfunnet. Ellers lever vi stort sett etter de offisielle anbefalinger med mye fisk og grønt. Men jeg har sagt det mange ganger før, det viktigste er å ha det hyggelige og kose seg med maten. Store feite koteletter og søte deserter flere ganger i uka, kan neppe kalles sunt. Et slikt måltid av og til kan være bra for den mentale helsa. Sunt eller ikke sunt har med mengde og hyppighet å gjøre.
Gunhild Stordalen og Camilla Stoltenberg
har nylig skrevet bra om “Mattiltakene verden trenger”. Hovedagendaen er: Vi må spise mindre kjøtt. Kjøttproduksjon utarmer jorda vår og vi er nødt å redusere kjøttmåltidene av helsemessige grunner. Jeg legger til selv, hadde vi enda spist lammekjøtt fra dyr som beiter ute og reinsdyrkjøtt fra vidda!? Dvs kjøtt fra dyr som velger selv hva de vil spise. All forskning idag peker på at overspising av fett og kjøtt fra fjøset og høyt forbruk av sukker er det mest helseskadelig vi foretar oss. At vi tross all informasjon ikke tar hensyn til dette, får være en personlig sak, tror vi. De fleste som leser dette er vel i besteforeldregenerasjonen og vår oppdragerfunksjon er begrenset. Men at foreldre med barn har et stort ansvar for hva de putter på tallerkenen til barna, bør det ikke være vil om.
Hilsen Thor-Øistein som ser at dette minner om en kjepphest for han også
