At “Sjarmen med tarmen” for noen år siden ble en bestselger viser bare med all tydelighet hvor opptatt vi er av tarmen og dens funksjoner. Mat og helse er førstesidestoff i tabloidpressen og allehånde råd om hvordan spise mest mulig sunt og hvordan gå ned i vekt på en enklest mulig måte er viktige bestanddeler både i dags- og ukepressen. Bortsett fra noen litt underlige råd om tilskudd som garantert får deg til å gå ned i vekt eller spesielle dietter, handler det stort sett om det samme, et variert kosthold med mye frukt og grønt, grove kornsorter og lite rødt kjøtt.
Hvordan styrer tarmen helsen vår?
Tarmen inneholder milliarder av bakterier, ca 1 1/2 kg bakterier, mye mer bakterier enn celler i kroppen forøvrig. Det er i tykktarmen det finnes flest bakterier, hvorfor vi har en tykktarm har en kjent gastroenterolog forklart med at det er fordi vi skal kunne spise gress. Bakteriene sørger for at næringsstoffene blir spaltet og tilgjengelige for opptak. Det antas også at bakteriene “snakker” med immunsystemet, med hormoner og med nervesystemet. Det vi mener med sikkerhet å vite i dag er at en sunn og balansert tarm er av stor betydning for en god helse uten at mekanismene er fullt ut forstått.
Sammensetningen av bakteriene i tarmen,
Tarmfloraen er forskjellig og avhengig av genene våre, av det ytre miljøet vi lever i og kosten vår. Et spedbarn født på vanlig måte får en annen flora enn et født ved keisersnitt, vi med en typisk vestlig livsstil har en annerledes flora enn de som lever under helt andre forhold. Det kan se ut som om tarmfloraen tilpasser seg det miljøet vi lever i og den maten vi spiser slik at vi kan nyttiggjøre oss kosten vår best mulig. Samtidig er det noen matvarer som helt klart er en fordel for en variert og god tarmflora samtidig med at annen mat er uheldig.
Snille og slemme bakterier
Det er svært mye vi ikke vet om funksjonen til tarmbakteriene? Det vi imidlertid vet er at det er viktig at det er en rimelig balanse mellom de flere tusen bakterieartene og stammene og at ikke enkelte stammer overtar. Langvarig bruk av antibiotika kan for eksempel skade denne balansen og føre til fremvekst av enkelte ikke så snille bakteriestammer. Tilstanden hvor “snille” bakterier kommer i ubalanse med “slemme” bakterier kalles dysbiose som betyr ubalanse i tarmen. Ved den aller vanligste tarmlidelsen hos mennesker, irritabel tarm, kan slik ubalanse være en medvirkende årsak.
Hvordan sørger vi for tarmen vår på best mulig måte?
Som jeg skrev innledningsvis er den beste måten å sørge for en frisk tarm å ha et variert kosthold. De fleste forskere er enige i at kostrådene som Helsedirektoratet har kommet med fortsatt holder mål. Det vil si grove kornprodukter, mye frukt og grønt, proteiner fra fisk heller enn kjøtt og minst mulig rødt kjøtt, dessuten minst mulig prosessert mat. Disse rådene står seg og har stått seg lenge, men allikevel er det enkelte miljøer som fremsnakker spesielle dietter for bedre helse. Mange av disse diettene er døgnfluer mens andre er forbausende varie tross lite vitenskapelig støtte. Selvfølgelig er det noen som trenger spesialdiett pga sykdom, for eksempel cøliaki eller matallergi. Men det er en stor diskrepans mellom alle som tror de trenger en en spesiell kost uten enkelte matvarer og de som virkelig trenger det.
Tarmhygiene – hva med tarmskylling?
i vår overrenslige tid virker det naturlig å vaske tarmen som vi vasker kroppen. Det har dukket opp flere “klinikker” som tilbyr tarmrens ved tarmskylling. Dette annonseres heftig for og mange går nok på limpinnen og tror en sunn tarm er lik en ren tarm, altså en skylt tarm. Dette er imidlertid ikke å anbefale, i beste fall har det ingen hensikt, i verste fall er det skadelig.
Hilsen Ragnhild som tror det enkle er det beste, variert mat i passende mengder.
