Sommer og hetebølge

Hetebølge er ikke akkurat dagligdags i sommer-Norge. Vi får kanskje noen dager med temperaturer opp mot 30 grader og så¨er det tilbake til “normalen” igjen. Når vi nå har hatt hetebølge her sydpå i flere uker, ja så er det ganske spesielt. Når solhungrige nordmenn trekker inn i skyggen og kampen står om de mest skyggefyllte bordene på utekafeene, ja da er det hetebølge

Vi eldre snakker om 1947                                                                                                                                                                                                                   Jeg husker veldig godt sommeren 1947. Jeg skulle fylle 6 år i august og begynne på skolen. Men denne sommeren var jeg mer opptatt av tannfellingen min og en lekekamerat jeg lekte steinalder med. Vi laget demning i en bekk og malte mel mellom to steiner og jeg hadde lite tanker om skole og alvor til høsten som syntes langt unna. Sommeren 1947 er den tørkesommeren meterologene sammenlikner årets sommer med, jeg husker bare en ubrutt rekke av solfyllte, varme dager. Lillebror Sverre, 5 år, og jeg badet i lite badekar av sink, lillesøster Bente som var baby husker jeg overhodet ikke fra denne sommeren, men hun må jo ha vært der siden mor var der og hun var bare 5 måneder.

Hva gjør hetebølger med oss – kanskje særlig med oss eldre?                                                                                                                                                        Kroppen har mekanismer for å takle uvanlige temperaturer, men hos barn, eldre og kronisk syke fungerer det ikke alltid like bra og de kan lettere bli overopphetet. Symptomer på overoppheting er slapphet, svimmelhet, hodepine og tørste. Nedsatt urinproduksjon er et klart faresignal på uttørring (dehydrering). Rikelig inntak av væske er selvfølgelig viktig for å hindre dehydrering. Kaldt vann er bra, men det er viktig å få i seg litt kalorier også så spe gjerne på med tynn saft eller eplemost. Kaffe, te og alkohol kompenserer ikke for væsketap i varmen, snarere tvert i mot, så drikk alltid vann i tillegg. En god tommelfingerregel er at hvis du har behov for å tisse sånn cirka hver tredje time, da får du i deg nok væske. Minst like viktig som å drikke er det å få i seg nok salt. Det var ikke uten grunn at tidligere tiders gårdsarbeidere ble servert spekesild i sommervarmen. Det kan være grunn til å drikke farris med litt eplemost for å få i seg salt og litt næring, og gjerne spise spekepølse på brødskiven. Vi blir kanskje ikke fullt så sultene i varmen, men spise må vi, Da er det best å spise lett kost, salater, litt fisk og grønnsaker. Store kjøttmåltider er ikke bra for noe og slett ikke i varmen.

Tilbake til tidligere tørkesommere                                                                                                                                                                                                       Det har vært flere tørkesommere siden 1947. 1955, 1976 og en sommer tidlig på 90-tallet. Men ingen av disse sommerene står så klart for meg enn 1947. Det var sommeren jeg mistet melketennene mine, sommeren før jeg skulle begynne på skolen og sommeren før vi flyttet fra Bygdøy til Blommenholm. Er det derfor denne sommeren står så klart for meg? Jeg tror ikke jeg husker den spesielt på grunn av tørken, jeg hadde jo bekken med demningen, en lekekamerat jeg ikke husker navnet på og en steinalderlandsby i tillegg til kveldsvask/bad i et sinkkar.

Hilsen Ragnhild som søker skygge i likhet med de fleste andre

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg