Den norske studien av livsløp, aldring og generasjon ? NorLAG ? (alder 40?84 år) ved Oslo Met, og den internasjonale Generations and Gender Survey (GGS) danner grunnlag for en undersøkelse av sosiale helseforskjeller i eldre år.https://blogg.hioa.no/norlag/2018/07/11/sosiale-helseforskjeller-i-eldre-ar/?utm_source=Nyhetsbrev+fra+NOVA&utm_campaign=2bbc106023-EMAIL_CAMPAIGN_2018_08_20_12_43&utm_medium=email&utm_term=0_7304abfefc-2bbc106023-78500515 Prosjektet påviser påfallende ulikheter i aldringsprosessen,også i Norge hvor ulike velferdsordninger skulle garantere nettopp for mindre ulikhet. Her kommer det imidlertid frem at sosiale helseforskjeller er størst midt i livet, blir noe mindre i de eldre aldersgruppene, men at utjevningen i eldre år i stor grad skyldes høyere dødelighet blant personer med lavere sosioøkonomisk status. Det er med andre ord ikke tilfeldig hvem som lever lenge nok til å bli gamle. Det ser ut til at sosiale nettverk til personer med høyere sosio-økonomisk status beskytter bedre mot ensomhet og depresjon i eldre år, noe som igjen fører til bedre helse. Dette er en viktig mekanisme for å si at sosioøkonomisk posisjon påvirker helsen i eldre år. Tross disse forskjellene som også påvises i Norge, viser internasjonale studier at velferdsordninger kan beskytte mot eller utsette risikoen for ensomhet og depresjon i alderdommen. Svakere velferdsstater har høyere forekomst av psykiske plager blant eldre, særlig i lavere sosiale sjikt.
Etterhvert som vi blir eldre kan vi lett bli mindre initiativrike og synes vi har det best i sofakroken. Kanskje blir noen av de beste vennene fra gamle dager borte og lysten på å dyrke nye bekjentskaper blir redusert. Denne undersøkelsen og mange andre observasjoner viser hvor viktig det er å holde på sine sosiale nettverk, være sammen med andre enten vi lever i ensomhet eller tosomhet. Tilhørighet i et godt naboskap hvor mange forskjellige aldersgrupper er samlet kan være særlig viktig for oss eldre. For barn er det nærmest vanntette skott mellom aldersgruppene, for oss gamle er slike aldersgrupperinger nærmest opphevet. Det kan være like naturlig å være sammen med 90-åringer som 50-60-åringer, vi lærer av hverandre og kan virke berikende på hverandre. Som vertinnen i en av 80-årsdagene så treffende sa det: Vi må holde sammen, treffe hverandre uten at det er nødvendig å stille opp med tre-retters middag. Det viktigste er at vi sees enten det er over en kaffekopp, et glass vin eller en suppe. For det haster, vi vet ikke hva morgendagen bringer og hvor lenge vi har hverandre.
Hilsen Ragnhild som fortsatt er nyskjerrig på nye bekjentskaper
Ja det er viktig å snakke med nye mennesker! Få noen nye inntrykk og lære mere i livet!
Mimremor: Ja det gjelder også oss eldre. Takk for kommentaren.
Vi tok initiativ til å bygge et borettslag for voksne folk for tre år siden, 14 boliger rundt et tun, med stort felleshus og fin felles uteplass i sentrum. Vi valgte 50+ som målgruppe for prosjektet vårt, og du verden så glad jeg er for at vi ikke hørte på de som mente vi burde ha 60+. Nå er vi en fin blanding av yrkesaktive og pensjonister, yngstekvinne er idag 53, mens eldstemann er 75. Vi som er pensjonister står for mesteparten av dugnadene, etterhvert vil kanskje de yngre ta over, men her yter vi etter evne og får etter behov😉.
Selvsagt vil noen av oss bli litt mer redusert i forhold til hva vi kan bidra med til fellesskapet når årene går, men jeg tror at måten vi bor på vil holde både de eldste og de yngste i god form. Vi kan utveksle erfaringer og også hjelpe hverandre ved behov. Noen har barnebarn, og vi følger med på hverandres, noen har barn som såvidt er ute fra redet, artig å følge med på.
Egentlig skulle dette bli et kort innlegg om viktigheten av kontakt med både yngre og eldre mennesker, isteden ble det visst en liten reklame for boformer vår.
Merethe: takk for kommentar og vi er så hjertelig enige med deg som du sikkert skjønner av bloggen. Vi bor i et område med flere yngre enn eldre, men det fungerer kjempefint med mange veldig hyggelige naboer.