I strømmen av nye anglisismer i språket vårt har vi nå fått influensere som ikke har noe med influensa å gjøre, men rett og slett betyr påvirkere. Hvorfor vi ikke kan bruke et godt norsk ord som påvirker er nokså uforståelig, men det er vel de unge påvirkerne selv som synes influenser er mer kult. Det dreier seg rett og slett om bloggere som søker å påvirke sine unge lesere til å velge produkter (og dessverre også inngrep) som de selv markedsfører og derved tjener fett på. Det er i første rekke den kosmetiske industrien som har oppdaget hvor lukrativt det kan være å bruke bloggere som unge mennesker ser opp til for å markedsføre produktene sine. Og det er dessverre ikke bare kosmetiske produkter som markedsføres, men også kosmetisk kirurgi og såkaldt estetisk medisin som for eksempel å injisere fillers i lepper og kinn. Det er etterhvert blitt strengere krav til bloggere å merke markedsføringen som reklame, men bare det at disse “influenserne” anbefaler et produkt eller en prosedyre gjør at mange usikre unge oppfatter dette som en riktig og viktig vei å gå.

Endel leger lever godt på unges usikkerhet 

Kosmetisk medisin som omfatter både kirurgi (bl.a. ansiktsløftning, bryst- og rumpeforstørrelse) og injeksjoner med Botox og Restylane har fått en skikkelig oppsving de senere årene. Legene som tilbyr den type tjenester bruker bloggerne for det de er verd for å spre informasjon om hvor viktig det er for unge å forbedre utseende sitt. Lavmål (eller toppen) opplevde vi i våres da to leger i Tromsø tilbød russejenter rabatt på skjønnhetsoperasjoner. Kollega Henrik Vogt og Andreas Pahle skrev da en kronikk i Aftenposten om det problematiske i denne typen legevirksomhet. De to Tromsølegene hadde liten forståelse for Vogt og Pahles innvendinger og jeg regner med at forretningen i Tromsø fortsatt blomstrer.

Er denne typen legevirksomhet i strid med det legeetiske?

Fastlegene Vogt og Pahle har sammen med Norsk Forening for Almenmedisin bedt om en prinsipiell vurdering fra Rådet for legeetikk om kosmetisk medisin er forenelig med legegjerningen og er etisk holdbar. En slik vurdering imøteses med stor interesse og jeg kan ikke tenke meg at det kommer en vurdering til støtte for kosmetisk medisin. En lege skal i følge de etiske retningslinjene lindre og trøste, men aldri skade. En virksomhet som retter seg mot normale, friske mennesker kan ikke være annet enn uheldig og skadelig selv om store bryster og rumper på kort sikt kan synes fantastisk flott for noen som misliker sin flate rumpe og ikke har bryster som Jayne Mansfield eller Anna Smith – begge avdøde pin-upidealer.

Kan vi som profesjonelle utøvere av faget vårt innestå for denne praksisen?

Selvfølgelig kan vi ikke det. Vi kan ikke fikse på normale kropper for å gjøre dem unormale. Det er hverken lindring eller trøst. Enhver som har beveget seg langs en strand i syden og ser kvinner som ligger på ryggen med pupper som stritter rett opp i været vet at det er unormalt. Et normalt bryst vil naturlig nok skli til siden. Den kinesiske praksisen fra “gamle dager” å snøre sammen føttene til pikebarna for at de skulle få små lekre føtter virker grotesk for oss. Heldigvis er det blitt forbudt. Like grotesk er det å fjerne fettceller fra magen for å sprøyte dem inn i rumpa (etter litt manipulering av fettet). Nå er det bare å vente på vurderinge fra Etisk Råd og håpe på at legene holder fingrene fra friske kropper og konsentrerer seg om å hjelpe de som er syke.

Med hilsen en nok en gang opprørt Ragnhild