Hesten tilbake i skogen?
Jeg har virkelig sans for Oslo/s Miljø byråd Marie Lan Berg. Hun et ung og entusiastisk og det går fort i svingene. Hun ser klarere enn de fleste at det haster med å gjøre noe med karbonutslippene våre. At alt hun setter gang med er like gjennomtenkt, er en annen sak. Det lages sykkelveier og mange flere, enn bare for noen få år siden, har erstattet bilen med 2 hjulingen. I en by hvor det i 4-5 måneder er unaturlig og tildels farlig å sykle, stiller jeg meg hvertfall spørrende til om det er mulig å gjøre Oslo til en sykkelby. Kost/nytte vurdering bør være greit, uansett hvor bra hensikten er. 50- 60 nye el- hydrogen-busser som en begynnelse, har jeg større tro på.. For noen dager siden ble Lan Marie og Byrådsleder Raymon Johansen avbildet i tømmerskogen i Maridalen. Skogsdrift må vi ha, og Lan Marie og mente at hesten burde komme tilbake for å få tømmerstokkene frem til bilveg! Gammel-romantisk skogsdrift som motiv til julekortene, må nok være eneste logiske grunn, neppe regnestykkene.
Moderne skogbruk har mange oppsider.
Selv om min barndom var i skogen med far er nok kunnskapene om skogsdrift begrenset, men noe har jeg fått med meg. Det drives ut virke til papirmasse-produksjon, til energiproduksjon og skurlast som ender opp i bygg og anlegg. En planke er ikke bare en planke lenger. Plankene kan ved avansert teknologi bli til svære bærende elementer med styrke som stål og betong. Bærende elementer av stål og betong har et styggere karbonregnskap en de nevnte trekonstuksjonene. Skogsdrift må vi ha, men på en forsvarlig måte.
Flatehogst i Oslo.
Sist vinter feide en stor skogsmaskin ned en stor flatehogst i Oslo kommunes skog i Maridalen. I etter-kant har stormværet som kom over Maridalsvannet revet vel 100 store trær som tidligere stod skjermet. Kanskje dette var grunnen til at Oslo politikerne stilte opp her og snakket mer om småskala hogst med hest. Jeg håper at de planlegger fremtiden med fagfolk. Jeg gjentar at norsk skog binder omtrent halvparten av norsk karbonutslipp. Vi har store utfordringer både med hugst, skogplanting som er forsømt og bevaring av gammel skog i enkelte områder.
Hva med dette i den store sammenheng?
Alle monner drar og 5,3 millioner nordmenn får ta vårt ansvar. Også vi har noen kjempeutfordringer rett rundt hjørnet. Søppelforbrenningsanlegget i Oslo slipper ut like mye karbon som 200 000 biler i året. Det er bevilget milliarder til forskning og utredning av karbonfangst. Men hvor høyt opp og langt frem er dette? Aftenposten skrev forleden at stenging av alle kullkraftverk i verden ville være tilstrekkelig til at karbon-utslippfaren tok slutt???
Vi gjør så godt vi kan, håper jeg og henviser til bildet av far med trav-hesten i 1932. Den ble forøvrig brukt i skogen om vinteren.
Hilsen Thor-Øistein som stadig er i skogen
Veldig riktig, Thor-Øistein, jeg tror unge krefter trenger oppmunting i denne komplekse problemstillingen. Her produseres det tømmer, naturmangfold, naturopplevelser og ikke minst karbonfangst. Det overraskende er at karbonfangsten snart er det eneste vi kan sette en prislapp på. Men likevel det bør man ikke glemme de andre “produktene”
Takk, Per Christian.