Gufs fra fortiden 2 – abortloven i forhandlingspotten

‘For kort tid siden skrev jeg om gufs fra fortiden i forbindelse med at det dukket opp et avisinnlegg fra slutten av 70-årene om kvinners plass. Slikt er det lett å le av i dag når vi har kommet så langt på de fleste områder som handler om likestilling mellom kjønnene. Eller har vi kommet så langt? Skal det ikke mer til enn at en statsminister ønsker å gjøre seg lekker for et lite parti for å legge en av 70-tallsfeministenes viktigste seire i forhandlingspotten?

Abortlovens § 2c

Det gjelder å holde tungen rett i munnen – ingen politiker vil i dag tørre å diskutere kvinners rett til selvbestemmelse i svangerskapets 12 første uker. Det det dreier seg om er hvor tungt kvinnens mening skal veie når det gjelder abort etter 12 uker. Slik det er i dag kan det innvilges abort (etter behandling i en nemnd bestående av to leger) hvis det er vist at fosteret har en alvorlig genfeil eller sykdom som vil bety en betydelig belastning for barnet, kvinnen og familien. Det er denne formuleringen KrF ønsker å forhandle om å få forandret til “hvis fosteret ikke er levedyktig”. Paragrafen er helt urettferdig kaldt “Downparagrafen”, urettferdig fordi de fleste svangerskapsavbrudd etter 12 uke skjer ved genfeil og sykdommer som er meget alvorlige og fostere med Trisomi 21 (Down) er i mindretall. Regjeringen ønsker å få oss alle til å tro at det kun er snakk om semantikk, en liten forandring i ordlyden som ikke vil få noen betydning for kvinners selvbestemmelse, mens KrF er klare på at det de vil med å forhandle om paragrafen er å redusere anttall aborter. Dette i seg selv litt underlig ettersom det ikke er mange aborter som skjer etter nemndbehandling og §2c. Man kan jo kanskje mistenke at KrF virkelig ønsker å forandre hele loven, altså også selvbestemmelsen til uke 12, men det er vel en litt vel konspiratorisk tanke fra meg.

Ingen er “for abort” – det dreier seg om kvinners rett til å bestemme 

Motstanderne av selvbestemt abort bruker følelser for det de er verd. Det er snakk om drap, om fosteret som et individ som har like stort menneskeverd som kvinnen som bærer det, om sorteringssamfunnet. Når vi snakker om abort etter 12te uke er loven i dag tydelige på at hvis det er påvist alvorlige feil og sykdommer hos forsteret har kvinnen rett til å få utført abort. Det er en betydelig grad av selvbestemmelse selv om det er en nemnd som behandler saken. Vi som er for selvbestemmelse er også tydelige på at det kun dreier seg om en ting og det er hvem som skal bestemme over en kvinnes og en families liv. 

Dagens lov har fungert bra og sannsynligvis etter hensikten til lovgiverne

Ved å fjerne §2c som Regjeringen ved statsministeren har åpnet for, mister kvinner (og familier) muligheten til å få utført abort av et alvorlig sykt foster. Vi har den siste tiden lest innlegg fra kvinner som har født et sterkt funksjonshemmet barn og som forteller hvor utroliug tøft det er, for kvinnen og for hele familien. Vi som har friske barn og barnebarn kan ikke forestille oss hvilket slit det er å ha pleie og omsorg døgnet rundt. Noen med mye resursser makter det mens andre vet at de ikke vil kunne makte å påta seg en slik oppgave. Jeg vil påstå at det er svært arrogant å sette seg til doms over den som ikke makter det og tvinge henne til å gjennomføre svangerskapet. Loven i dag gir fosteret en økende beskyttelse etter hvor gammelt det er og etter om det er levedyktig (etter uke23). Men kvinnen må være den som har det mest avgjørende ordet også når hun møter i nemnd.

Dagens lov er ikke diskriminerende

De som ønsker å fjerne §2c påstår at loven diskriminerer annerledeshet. Det gjør den ikke. Den tar hensyn til familienes liv og hva en familie føler de kan påta seg. Ingen partier eller Stortingsrepresentanter kan bestemme at en families livssituasjon skal legges på forhandlingsbordet. Egentlig er det bare et parti på Stortinget som ønsker å forandre dagens lov – det er derfor lite sannsynlig at så vil skje. Men det er skremmende at Statsministeren er villig til å forhandle om abortloven.

Hilsen Ragnhild som sto på barrikadene i 70årene og er villig til å klatre opp igjen

 

 

4 kommentarer
    1. Enig!
      Jeg blir når sant skal sies litt oppgitt over denne opphøydheten når det kommer til dette med menneskelivet, hvor vi som art fjærner oss selv fra hva vi faktisk er; En av de hittil mest vellykkede, men dog intet mer enn en av jordens utallige arter. Vi er hverken mer eller mindre et produkt av naturen enn alt annet liv, og med det følger at ikke alt som blir unfanget har livets rett. Vi har derimot tilegnet oss muligheten til å KUNNE gi mange fler livet, men det er ikke dermed sagt, mener jeg, at foreldre generelt, og mor spesielt skal måtte påtvinges ansvaret for et utviklingshemmet barn. Det er ikke noe galt i å ‘velge bort’, likefullt som det ikke er noe galt i å bære frem.. <3

    2. Jeg blir fortvilet og opprørt over angrepet på abortloven. Godt er det da å lese at dagens yngre kvinner også er i stand til å si ifra. I Dagsavisens Nye Meninger i dag, har Sigrid Bonde Tusvik et svært godt innlegg. Ved å trekke paralleller til serien A handmaids tale på HBO, får hun kanskje endel yngre til bedre å forstå hva det handler om.
      Hun skriver også: «Det er de samme politikerne som flørter med KrF, som kutter i pleiepenger, legger ned spesialskoleplasser og strammer inn på penger til fysioterapi. Til de barna KrF er så opptatt av skal ha plass i samfunnet.»
      Det gir håp når unge kvinner er i stand til å si ifra, vi får bare håpe det hjelper.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg