Gudrun Waadeland til minne

Gudrun Waadeland, skuespiller, instruktør, teatersjef og innehaver av intimteateret Henrik Ibsen teater og salong, døde 8.oktober og ble begravet på Vestre gravlund i går. Gudrun har sammen med sin mann Svein Erik Brodal gjennom de siste tredve årene beriket våre liv. Sist jeg snakket med henne var like før koronaen rammet oss. Hun og Svein Erik hadde en ny forestilling på trappene og vi kunne melde oss på til 19. april. Den forestillingen ble selvfølgelig avlyst som følge av pandemien, men lite ante vi da at dette var punktum for mange år med nye oppsetninger av Ibsens dramaer i Hjørungveien 1.

Med jevne og ujevne mellomrom de siste 30 årene har jeg fått en telefon fra Gudrun Waadeland. Hun har da med stor entusiasme fortalt at nå har hun og Svein Erik innstudert et nytt stykke av Henrik Ibsen og har vi lyst til å komme for å se og høre forestillingen. Det har vi selvfølgelig hatt og slik har vi fått oppleve en rekke Ibsendrama iscenesatt og spilt av Gudrun og Svein Erik. Skjønt spilt, de kalte dette selv for en lesning, de leste stykkene, med kostymer og rollebesetning som besto av de to alene. Det har hver gang vært en opplevelse. Uten mye staffasje og bare med de to som leser kom Ibsens tekst frem på en helt annen måte enn i teateret. Dessuten har de for det meste lest hele teksten og ikke en forkortet verjon som er det vanlige ved teateroppsetninger.

Første gang vi var med på lesning i Hjørungveien 1 var for noe over 30 år siden og stykket som ble lest var Når vi døde vågner. Dette Ibsens siste drama leste de to igjen for et par år siden og det var for oss 22 som var til stede en betagende opplevelse. Gudrun har selv skrevet en tekst om hvordan hun tolker dette dramaet – en tekst som ble lest opp av presten i begravelsen hennes i går.

Siste gang vi var på lesning i Hjørungveien var for nokså nøyaktig ett år siden. Da var det Gjengangere som ble lest. Som sedvanlig var vi 22 tilskuere på loftet og nåde den som flyttet på en stol eller prøvde å åpne et vindu, alt måtte stå som nøye planlagt og regissert. Stykket ble lest i ett, bare med en liten pause mellom aktene, en kraftanstrengelse for de to skuespillerne som tross alt begge hadde passert 80 år. Etter lesningen ble det, også som vanlig, servert te, kaffe og småkaker, og ingen fikk lov til å yte noen form for bistand. Etter serveringen ble det åpnet for spørsmål og kommentarer. Det ble som alltid en lang og meningsfyllt kveld for oss tilskuere, for Gudrun og Svein Erik må det ha vært utrolig slitsomt, men som for skuespillere flest – adrenalinet holdt dem oppe.

Hjørungveien 1 som er Gudruns barndomshjem, er i seg selv en opplevelse med sine krinkler og kroker, gamle møbler, speil og lysekroner, malerier, nips av forskjellig slag, blondegardiner, puter og alt som setter oss i en stemning av noe tidsmessig langt tilbake. Det å komme dit, bli tatt i mot i gangen nede av Gudrun iført kåpe og hatt, for så å bli møtt av garderobier Svein Erik og geleidet opp den trange og bratte trappen til loftet hvor det gjelder å finne seg en plass uten å flytte på noe. Her har vi sittet og fått med oss en rekke av Ibsens skuespill. De jeg husker best er nok Når vi døde vågner, Byggmester Solness, John Gabriel Borkman, Gjengangere og Brand som ble lest in toto over to kvelder. Så mye Brand har aldri vært spilt på teateret.

Som jeg skrev innledningsvis, Gudrun Waadwland og Svein Erik Brodal har vært viktige for oss og beriket oss med sin kunst. At Gudrun nå er borte og Svein Erik har helsemessige store utfordringer fyller oss med sorg. Det er noe vesentlig som plutselig ikke er mer. Begravelsesseremonien i går var en høytidsstund det føltes godt å oppleve. Men det minner oss på at alt har sin tid.

Hilsen Ragnhild som er trist, men også takknemlig for alt vi har fått være med på.

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg