Selvsagt er vi gamle en utgiftspost !


Det er lite originalt å si at samfunnet de siste 3 månedene har stått på hodet. Pandemien traff brutalt, om enn noe forskjellig. Selv naboland har prøvd å stoppe covid- 19 på forskjellig måte, les Norge og Sverige. I vårt naboland er vel 4000  og i Norge 340 døde. Snittalder er i begge land cirka 82 år og litt over 50 prosent var innlagt sykehjem.

Norske sykehjem har i det store og hele taklet utfordringen med syke, gamle på en prisverdig måte. Noen tragiske unntak har vi også hatt hvor manglende testing, isolasjon og vanlige smittevern tiltak, ikke har vært gjennomført.

Overvekt, høyt blodtrykk, diabetes-2, alvorlig hjerte/lungesykdom, langtkommen kreft, har vært medvirkende faktorer til at det har gått galt. Men intet vekter så kraftig som høy alder, dvs, mer enn 80-85 år. Noen svenske sykehjem tok “konsekvensen” av dette og avsluttet behandlingen av syke gamle temmelig tidlig. Det ble gitt lindrende morfin slik at livet kunne avsluttes uten for mye angst og smerter. Resultatet ble over 2000 døde på sykehjem.

Forleden ble en norsk 91 åring presentert i mediene etter flere ukers intensiv behandling. Han var sliten men så nå frem til videre gode dager med familiens store og små. En slik historie forteller at uansett alder, er det fortsatt forskjell på oss og hva vi tåler.

Når regnskapet med tiden skal gjøres opp, vil vi se at nedlukkingen av samfunnet har kostet oss mange hundre milliarder. Det Norske Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet ga Storting og Regjering råd, som i sin tur, forløpig har brakt oss ganske helskinnet gjennom denne krisen. Rask og effektiv inngripen førte til at vi ikke endte opp i såkalte italienske tilstander med feks flere hundre døde helsearbeidere.

Noen har tatt opp helseregnskapet ut ifra hvor mange menneskeliv som blir spart og spesielt hvor mange gamle dette gjelder. “80-85 åringene har jo likevel ikke så mange årene igjen”. Jeg vil bare la dette utsagnet bli hengende, men vil gi utrykk for takknemlighet for den offisielle gjennomføring som har blitt oss til del i Norge.

De siste 3 dagene har vi gått rolige, for oss lange turer i skogen. Jeg leser nå Shane O’Maras bok “In praise of walking” og tenker spesielt på kapitlet “balsam for kropp og hjerne”. Bildet av Ragnhild ved tjernet idag får symbolisere dette.

Hilsen Thor-Øistein som forløpig har hell og lykke med seg.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg