Jeg har skrevet om Bråtane tidligere, men nå, etter at en stor del av juli er forbi, er vi tilbake her, i mitt sommerparadis. Mine fire barn skal overta, ikke bare på papiret, men i realiteten. De senere årene har de tatt seg av alt av vedlikeholdsarbeid mens vi, de to gamle har konsentrert oss om uteområdet. Jeg luker, klipper roser og luker igjen. Thor-Øistein klipper gress og det er ingen liten jobb etter at mors og fars grønnsakhage ble transformert til gressplen da den eldste generasjonen ikke lenger kunne bruke all sin tid mellom mai og september til å dyrke grønnsaker. Bærbuskene trenger også stell – en våt og dels varm sommer som denne gjør at ugresset nærmest kveler dem. Gartner TØ har litt av en jobb. Stelle gamle klatreroser er også et sisyfosarbeid, men det gir resultater.
Etter to og en halv uke i nord og en rolig uke hjemme på Sagene kom vi til Bråtane i et forrykende regnvær. Båten vår har et lite “hus” så vi ble ikke våte – det ble derimot bagene våre som vi ikke var lure nok til å sette inn. Resultatet var vått tøy som måtte henges opp her og der for å tørke. Uansett, det tar ikke lang tid før vi er inne i “Bråtanemodus”. Morgenkaffe i solen ute (eventuelt inne hvis det regner), morgenbad uansett temperatur og vær (Ragnhild, Thor-Øistein forbeholder seg retten til værforbehold) og så en langsom dag med litt gartnerarbeid, en tur over til vår lille golfbane, bøker og andre rolige sysler.
Fellesskap på en av verdens vakreste øyer
I går var det Gumøydagen. Gumøy er en relativt stor øy med mange sommergjester, men også endel fastboende. Vi, min familie, har feriert her siden 1947, den gangen Kragerøfjorden ikke var så hip som den etterhvert er blitt. Det var derfor ikke så veldig mange sommergjester og vi ble godt kjent med familien på den nærmeste gården, der Gumøydagen har gått av stabelen de siste 20-30 årene. I går var det veldig mange, unge og eldre som hadde funnet veien til Østre Gumøy. Vi satt i solen og mimret litt sammen med Grete, Bjørg og Ellef som jeg har kjent fra jeg var barn og de var mye, mye yngre enn meg mens vi i dag er nærmest jevnaldrende. Det er hva årene gjør med oss. På gården har bonden hett Ellef og Finnbo annen hver gang i generasjoner. Dagens bonde, Ellef, har ingen sønn som har fått navnet, så derfor har søsteren Grete sørget for at Finnbo-navnet ikke blir borte ved å insistere på at et barnebarn skulle hete Finnbo. Jeg husker forrige Ellef, farfar til dagens, veldig godt og selvfølgelig husker jeg Finnbo og Astrid som var ungfolket på gården da jeg var barn.
Vel tilbake på Bråtane, stappmette etter å ha besøkt kafeen på låven og spist hjemmebakst og drukket mengder av kaffe kunne vi nyte en av sommerens varmeste dager med bad, matjesild til middag og bursdagsbesøk hos grandnevø Jakob, 8 år, barnebarn til søster Bente. En av de mange herlige ting ved Bråtane er at her er vi nær, men ikke for nær, min familie siden jeg og mine to søsken har en del av eiendommen hver med hver våre sommerhus. Vi besøker hverandre og treffes akkurat passe mye. Og barna og barnebarna våre blir kjent med hverandre og har stor glede av hverandre. Fredag kveld kommer Gry med Lill og Kaisa så da blir det flere tremenninger som kan ha glede av hverandre.
Så avslutter vi dagen oppe på plattingen med utsikt og sol før vi trekker inn til bøker og andre innesysler
Hilsen Ragnhild i feriemodus
