Vårnostalgi med og uten idrett

Nå har jeg bedrevet vårnostalgi i flere uker og her er jeg igjen. Vi har vært på Bråtane to helger, den første i pent vær og varme, den siste nå for noen dager siden i strålende vær og polarkulde. Det var så kaldt om natten at jeg sov med ulltrøye og stillongs, men måtte tradisjonen tro dyppe meg i sjøen om morgenen. Noen kaller det galskap, for meg er det en nødvendighet.

Tross nattekulden og isnende nordavind, løvet spratt så vi nærmest kunne både se og høre det og hvitveisen bredte seg utover i tepper. Morelltreet som må være minst 100 år gammelt blomstret, så vakkert er det at det kan være det samme med morellene. Dem er det bare fuglene som får glede av.  Fuglene sang og linerlen trippet på tunet. Hver gang vi drar derfra tenker jeg hvor gjerne jeg skulle være blitt lengre, men tross vår langt fremskredende alder, det er fortsatt planer og avtaler som venter på oss her hjemme. Det skal vi egentlig være veldig glade for, at den tiden enda ikke er kommet da vi sitter hjemme, tvinner tommeltotter og venter på at noen skal komme med litt grøt til oss.

1.mai feiret vi Thor-Øisteins 87-årsdag med lunsj for de av barn, barnebarn og oldebarn som befant seg innen rekkevidde. Det ble en flott dag, selv om den startet med regn fra morgenen. Vi er enige om at fra nå av skal vi benytte enhver anledning til å feire at vi har stått løpet så langt.

Idrettsverdenen, som ikke egentlig er min verden, byr på så mye spenning for tiden at jeg bare må følge med. Kandidatene til presidentvervet i Norges idrettsforbund viser seg i alle kanaler og det blir synset og vurdert av både sportsjournalister og andre. At begge vil ha eierskap til en oppvekst med små materielle ressurser er mer enn underlig, særlig når det gjelder den sittende presidenten. Men valget skal vel ikke stå om hvem som hadde en vanskelig oppvekst, men om hvilke saker kandidatene ønsker å fremme. Den sittende presidenten har hatt fire år på seg til dette, men nå, en måned før valget, kommer hun med et innlegg i Aftenposten om viktigheten av barneidretten. Når det på NRK.no står at presidentens “valgkamp er på randen av god folkeskikk” så har kanskje hele saken gått for langt.

Uansett bråk i NIF, det er fotball folk flest, dvs først og fremst den mannlige delen av beforlkningen, er opptatt av. Jeg vet ikke hvor opptatt folk flest er av sin helt i Manchester City som stilikon, men jeg antar at det ikke er der interessen er størst. Uansett, Aftenposten har hyret inn kommentarer fra moteviter Pia Henriksen på EBHs stil, og da spesielt i form av silkepysjer i en prisklasse som ligger et godt stykke over det vanlige folk bruker på sine nattkjoler og pysjer. Man kan undre seg over rådgivere som foreslår at en 22 åring skal la seg avbilde i moteriktig leopard silkepysj og med klokke til en verdi av kr. 100.000+. Hvem var det som kalte fotball en folkesport?

Men tilbake til våren. Nå er tomatplantene mine så store at de bare lengter etter å komme ut på verandaen og det samme med petuniane som blomstrer. Mor sa alltid at det var viktig å vente til 17.mai og håpe på at døgntemperaturen holder seg over 10 grader. Så jeg venter og håper. I mellomtiden skal vi en snartur til Malmø (Kaspar) og deretter til fruktblomstringen i Hardanger for å besøke Gry og Bjarte.

Hilsen vårnostalgikeren Ragnhild

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg