Lofotfiske i “gamledager”

Etter å ha vært på Ullevål sykehus i 2-3 år ble vi yngre legene spurt om vi kunne tenke oss ett år på Vestvågøy som vikar for distriktslegen. Jeg og en annen hoppet av vaktsystemet på Ullevål. Kollega Falck ente opp i Borge og jeg med familie i Stamsund. Det var ingen andre leger der, så det endte opp med at vi var 2 leger som hadde omsorg for 10 000 mennesker. Etter noen måneder fikk jeg brev fra fylkeslegen om at jeg også var blitt Lofotfiske lege. Og det var ikke småtteri med flere tusen fiskere i tillegg. Det var bronkitter, lungebetennelse og fiskeredskap som hadde satt seg fast i armer eller bein. Den største utfordringen kom da det ble påvist coli-bakterie i vannet som ble brukt i fiskerimottakene. Vannet kom fra den eneste drikkevannskilden vi hadde. Jeg kontaktet fylkeslegen og han igjen direktoratet. Heldigvis fikk vi dispensasjon slik at vannet ble tillatt på mottakene, og det ble heller ingen katastrofe med bedervet fisk. Så vidt jeg vet er det 8 leger som er på øya nå. Takk og pris for at vi kom helskinnet fra dette. Men det ble et fantastisk år med verdens hyggeligste befolkning. De viste å sette pris at vi gjorde så godt vi kunne.

Skreien er norsk historie.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Skrei kommer av ordet “vandre”. Den er en slank variant av kyst-torsken vår og er fastere i kjøttet. De lange svømmeturene fra Barents havet styrker muskulaturen og det merker vi når den kommer på tallerkenen. I varierende antall kommer den til norskekysten for å gyte. De siste årene i store mengder. Hovedkonsentrasjon ender opp rundt Lofoten og Vesterålen. Her gyter den. Det er en rørende beskrivelse av han- og hun-fisk som svømmer ved siden av hverandre. Rogn og melke blandes ved denne øvelsen.  Yngelen som så oppstår, bringes med strømmen mot Barentshavet igjen. Hundre-vis av tonn fiskes opp hver uke i perioden januar til april. Mye av dette ender opp mer eller mindre direkte på matbordet. Mye fryses og mye henges på gjel. Etter ca 3 mnd i vind, kulde og sol er 70 prosent av vekten borte , vannet er fordampet. Slik tørrfisk har vært handelsvare helt fra vikingtiden. Særlig Spania,Portugal og Italia setter pris på tørrfisken vår. Bacalao er også rett og slett navnet på torsk. Som en kuriositet kan nevnes at det sies at  en portugisisk gifteferdig kvinne burde kjenne til minst 100 oppskrifter på bacalao.

Oppdrettstorsk?

Ja, dette har vi strevd med og det gjør vi fortsatt. Det har vært store praktiske problemer og sykdom på fiske. At vi i Norge skal spise torsk foret med importert kraftfôr, er for meg en gåte. Summen av skrei og kysttorsk holder for oss. Sist sommer opplevde jeg å få oppdrettstorsk i fiskebutikken uten at det ble sagt fra. Jeg klagde på kvaliteten, og da kom tilståelsen. At vi i Norge spiser mindren enn halvannet fiskemåltid i snitt PR uke forstår ikke jeg. Det er miljøvennlig, godt og attpåtil sunt. 

Hilsen Thor-Øistein som stadig har tankene på skreien nordfra.

Jeg er vokst opp med brevskriving. Hvis jeg var hjemmefra mer enn noen dager fikk jeg brev fra mor, gjerne lange brev fulle av detaljerte beskrivelser fra dagliglivet. Som 17-åring var jeg et år som utvekslingsstudent i USA og fikk brev hjemmefra minst en gang i uken mens jeg selv skrev hjem også en gang i uken. Å snakke i telefonen var uhørt – alt for langt og kostbart med rikstelefon som det het når man telefonerte utenfor sitt nærområde. Men å skrive brev var en selvfølge. Alle brev jeg sendte hjem ble pent tatt vare på og ble etterhvert til en ungdomsbok.

Mye spennende stoff finnes i brever.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Utallige biografier og annen litteratur er blitt til ved at forfatteren har fått tilgang til private brev. Hvordan skulle det være mulig å komme under huden på et annet menneske – kanskje for lengst avdød, uten å kunne benytte seg av personens korrespondanse. Min søster Bente og jeg har tilbrakt tid på Nasjonalbiblioteket med å lese mors brev til sine foreldre da hun var på studieopphold i utlandet som 18 – 19-åring. Hun skrev brev hjem, ikke en gang i uken som jeg gjorde, men hver eneste dag. Lange brev, fulle av detaljer og mer og mindre spennende opplevelser. Brevene hennes fra München i 1938 gir et dystert nærbilde av situasjonen i Tyskland på den tiden – et førstehåndsinntrykk fra en ung student. For historikere er slike skildringer sikkert gull verd så nå undrer jeg meg på hva vi er i ferd med å miste.

Hvordan kommuniserer vi i dag – i alle fall ikke på papir.

For oss seniorer føles det merkelig at en så viktig og dagligdags ting som brevskriving er blitt erstattet av korte, saklige epistler på SMS eller e-post. Jeg hadde som ung opptil flere såkalte pennevenner som jeg korresponderte flittig med. Barnebarna ser uforstående på meg – “satt dere og skrev brev til hverandre uten for å planlegge en aktivitet eller gi en beskjed? Bare for å skrive? Ja det gjorde vi faktisk og for meg var det en viktig hverdagssyssel.

Går vi glipp av noe?

Ja det tror jeg vi gjør. Jeg husker enda spenningen ved å åpne et nytt brev og gleden ved å svare på det. Det er selvfølgelig hyggelig med en e-post, men den er som regel saklig opptatt av noe, ikke full av unyttige, hemmelige, morsomme historier. Hvordan skal vi skrive den menneskelige historien når vi bare har tall og tørre fakta å holde oss til? De siste ordentlige brevene jeg skrev tror jeg var til døtre Gry og Karoline da de var i utlandet på skole/universitet. Og det begynner å bli lenge siden.

Brevskrivning er på ingen måte noe som blir tatt vare på.

Posten har tydeligvis gitt opp brevet på papir. For noen uker siden hadde søster Bente som bor på Nøtterøy bursdag på en mandag. Onsdag uken før sendte jeg et bursdagsbrev med bl.a. hva presangen fra oss på Lilleborg skulle være. Det skulle vel ha kommet frem til mandag, men nei da. Torsdag, 8 dager etter det var postlagt kl. 12 på Bjølsen kom det frem. Det er tydeligvis langt fra Oslo til Nøtterøy.

Hva betyr norske medaljer i bøtter og spann?

Vinteridretten er en en del av folkesjela vår. Slik har det vært og slik vil det kanskje være hvis vintrene i fremtiden byr på snø. Idrettsheltene med ski på bena har en enestående posisjon. En traust Oddvar Braa, med eller uten brukket stav, er noe spesielt for de fleste av oss.Idretten får noen hundre millioner årlig fra statsbudsjettet, rikelig til topp-idretten, men heldigvis det meste til anlegg og drifting av bredde-idretten rundt omkring.

Inspirerer topp-idretten oss?

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Vi har valgt å se toppidrett og masseidretten i sammenheng. At masseidretten er nødvendig  for at noen ganske få vokser frem til topp-utøvere, tror jeg på. Når vi ser fantastiske Marit Bjørgen på 30 km idag, tror jeg at dette får små gutter og jenter ut på ski. At det får voksne folk til å mosjonere mer, tvilsomt. At nesten 1,5 millioner nordmenn så henne, var skikkelig nasjonaltisk underholdning. Men noe særlig mer stolte av oss selv, bør vi ikke bli.

Så til hverdagen.

To-tredjedeler av oss beveger oss for lite. En såkalt sunn livsstil med bra kosthold, moderat med alkohol, ingen røyking og daglig noe fysisk aktivitet, er grunnlaget for at sjansene øker for at vi skal holde oss friske. SSB har regnet ut at helseutgiftene i 2016 var vel kr 62 000 PR innbygger. Ett annet regnestykke viser at stillesitting uten avbrekk tar livet av like mange PR mnd som trafikkulykker i løpet av 2 år. (tall for Lasse Heimdal i Aftenposten 23 februar 2018). Vista analyse mener å kunne dokumentere at minst 10 minutter fysisk aktivitet  ( gjelder da selvsagt alle) ville spare Statsbudsjettet for kr 80 milliarder! 

“Leve hele livet”

Nettopp det er navnet på meldingen som snart kommer fra regjeringen. Ett av de 4 hovedpunktene er nettopp fysisk aktivitet og fellesskap og hvordan forholdene skal legges til rette for det. Kort fortalt, enten man er middelaldrende eller senior må det mer økonomiske midler til kommuner eller bydeler for ansette folk som kan få igang aktiviteter. Det være seg øremerkede midler til Frisklivsentraler eller seniorsentre. En velment brosjyre i posten er ikke nok til dytte folk igang. Får man først igang slike aktiviteter, inspireres gjerne frivillig til å følge opp. Kanskje det bare er å sette i gang? Når vi en søndag ser 1000-vis på ski, har lett for å glemme at de fleste “bare sitter der”.

Hilsen Thor-Øistein som ikke gir seg.

Alle snakker om overvekt.

I Europa og USA har gjennomsnittsvekten de siste ti-årene stadig økt. Barna blir tyngre og vi voksne blir gradvis rundere. Ca 20 prosent av befolkningen defineres som overvektige. Forholdet vekt og høyde vurdere vi med såkalt “kroppsmasse -indeks” , forkortet KMI  eller det mye brukte engelske, BMI (body mass index).  Regnestykket er: kroppsvekt delt på kvadratet av lengden. Eksempel: jeg måler 180 cm og veier 80 kg, det blir da 80 delt på 1,80 x 1,80, og det blir en KMI på ca 25. Vi pleier å si at mer enn 25 er begynnende overvekt. Har vi en KMI mellom 25 og 30 og har en rimelig sunn livsstil med bra kosthold og bra med regelmessig fysisk aktivitet, Så er det som oftest greit. Dette er også bakgrunnen for at noen forskere bruker uttrykket “fat and fit”. Sykelig overvekt er definert av WHO  som KMI mer enn 40  når du er frisk og 35 når det foreligger sykdom som er relatert til overvekten. Kraftig overvekt disponerer for en rekke sykdommer og plager som diabetes 2, høyt blodtrykk, hjerte-kar-sykdommer, kreftsykdommer og depressiv sykdom, samtidig tiltagende slitasje i en rekke ledd.

Duger dietter?

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

All verdens slankedietter markedsfører temmelig uhemmet. Mange fungerer på kort sikt. Vekten kan gå ned ganske drastisk, men det er uttalt tendens til at den like raskt tiltar igjen. Grete Roede-kursene er vel det eneste som kan dokumentere vedvarende effekt. Ved sykelig overvekt opereres ca 3000 på våre sykehus og antakelig like mange på private klinikker. Og alt dette etter nøye medisinsk utredning. Noen tror at dette er “quick fix”, men det er det absolutt ikke. For at det umiddelbare vekttapet skal vedvare, er det nødvendig med livsstilsendringer på mange måter. Bivirkningene kan også være betydelige. Regelmessig legekontroll er viktig idet mange næringsstoffer taes opp lite tilfredsstillende.

Så til en viktig og gledelig undersøkelse !

Professor Christopher Gardner og medarbeidere fra Stanford universitet publiserte nå i februar 2017 et arbeide som viste svært lovende ting. Vel 4000 deltakere ble delt i 2 grupper. Den ene gruppen spiste mye fett, den andre karbohydrater. Begge gruppene skulle tross denne forskjellen holde seg til mat med mye grønnsaker, grove kornprodukter, ikke bearbeide produkter av kjøtt og fisk, samtidig som tilsatt sukker ble sterkt redusert. Etter ett år var det såkalt signifikant vektreduksjon i begge gruppene med liten eller ingen forskjell mellom gruppene. Deltakerne ble  tilrådet å spise til de ikke var sultne lenger og de skulle ikke telle kalorier. Likevel så man at kaloriinntaket på denne kosten gradvis ble mindre.

Og konklusjonen ble:

Karbohydratinntaket bør være grovt korn, brun ris, havre og bygg, fettinntaket fra sunt fett og proteininntaket uten for mye fett i tillegg. Etter ett år: mindre midjemål, mindre kroppsfett, lavere blodsukker og lavere kroppsvekt som vedvarte.

Hilsen Thor -Øistein som synes dette høres lovende ut.

Menn som trener på ski eller jogger smiler ikke.

For endel år siden husker jeg en velskrevet artikkel i Aftenposten som spurte: “Har du noengang sett en smilende jogger?”. Senere har det blitt historier om menn på ski som roper ” gamle kjerringer og små barn ut av skiløypa”. Ja, dette har jeg observert selv og som ivrig mosjonist i alle år har jeg fra tid til annen vært temmelig flau. Jeg er heldig og tross alderen (81 år) nesten like mye ute i skog og fjell som i gamle dager. Jeg har på følelsen av at jeg går like fort som for 40 år siden— det tar bare mye lengre tid!!

Hva opplever så en aldrende skiløper i fjellet nå om dagen??

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Vi er nå på Norefjell på hytta som vi lot bygge for 50 år siden. Nydelig vær, masse snø og silkeføre og lav sol. Ragnhild (76 år), bestemor og jeg var selvsagt ute. Gode ski, passelig med klær og liten sekk med solbærsaft og Kvikk lunsj. I første motbakken tok vi igjen to damer, ca 50 år. De glapp med skiene og etter Hei,Hei fra meg, kom det, ” vi glipper og vi glir ikke, hva kan det være?”. Selv om vi ser at vi har en treningseffekt av skituren, så var det helt greit med en hyggelig pause. Damene var fra Sørøya i Finmark og vi fikk etter hvert en god prat om mye, men mest om at en hadde arvet sønnens skøyteski. Mange vet ikke at disse skiene er stive og ikke egner seg til vanlig skitur i diagonal skitur. 10 minutter senere, gammel venninne med nytt kne—- og det er  mange rehabiliterings utfordringer som jeg fikk ta del i. Halv time senere sjokolade-pause. Mor med 11 åring som klager over ising under skiene. Det ble lang artig prat med 2 som egentlig var fra Bosnia. Men dette var ikke alt. Moderne skibindinger er ikke helt greie i mange kuldegrader. Fortvilet, vakker kvinne som viste seg komme fra Costa Rica, sto med en ski i hånden og trengte hjelp. Enda en hyggelig prat og etterhvert fikk vi støvlen festet i bindingen.

Og hva så?

Mange av oss begynnende gamlinger klager over at lite skjer rundt oss. En slik dag som dette kan selvsagt ha noe md tilfeldigheter å gjøre. Men litt blid, ro, og kanskje litt nysgjerrighet, kan nok åpne for kontakt med nye mennesker. Skituren tok lengre tid enn vanlig og vi ble ikke særlig svette på ryggen denne gangen. Vi synes det var greit idag,

Hilsen Thor-Øistein som kanskje treffer noen på tur imorgen også

Alle er vi skjønt enige om at vi kaster for mye mat. Den største delen av matkastingen står husholdningene selv for (ca 60%) mens næringslivet ved næringsmiddelindustrien, hotell/restaurant- og dagligvarebransjen står for resten. Det er drevet mye opplysningsarbeid som ser ut til å ha hatt effekt ved at matsvinnet sakte men sikkert går nedover. Vi som er født under og rett etter krigen har et helt annet forhold til å kaste mat enn våre barn. Selv oppbevarer jeg kanskje mat litt vel lenge noen ganger, men for det meste er det jeg sparer på fullt brukbart. Inntil for noen få år siden hadde døtrene våre regelmessige raid i kjøleskapet vårt hvor alle matvarer som nærmet seg utløpsdato ble kastet. Nå ser de samme døtrene strengt på oss når vi ser på melkens utløpsdato og sier: husk “best før, men ikke dårlig etter”. Så også i vår familie går det fremover.

Trenger vi en matkastelov? 

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

I fjor fremmet KrF et forslag om matkastelov som ble fulgt opp av et Stortingsvedtak som ga regjeringen beskjed om å utrede en slik lov. Forslaget ble imidlertid skrinlagt av regjeringen noe opposisjonen ikke var fornøyd med. Nå vil et flertall på Stortingen sørge for at en matkastelov blir innført.                                                                                                                                           En leder i Aftenposten i dag https://www.aftenposten.no/meninger/leder/i/0ELxvE/Aftenposten… mener en lov er unødvendig – trenden går i riktig retning og en lov vil føre til mer byråkrati. Dessuten vil den ikke ramme der størsteparten av kastingen foregår – hjemme hos deg og meg. Fremtiden i våre hender er uenige – matkasting er og blir et problem og selv om trenden går i riktig retning går det for sakte. Matsvinnet ble redusert med 12 % i perioden 2010-2015 mens målet var 25%. Dette viser at frivillige tiltak ikke er nok, både vi og matbransjene trenger en “nudge” – et dytt – for at vi skal komme videre. 

Gledelig at matsvinnet går nedover, men takten må økes

Et påbud i lovs form vil tvinge hoteller og restauranter til å gi overskuddsmat til veldedige forhold. Det står mennesker i kø hos Matsentralen og hjelpeorganisasjonene for å få mat til seg og familien. Behovet er større enn det som næringsmiddelbransjene og hotell/restaurant gir bort. Det som ikke kan brukes til menneskeføde skal gå til dyrefor – dette viser en respekt for mat som vi kanskje ikke er nok bevisste på. Offentliggjøring av tall som viser størrelsen på matsvinnet og reduksjonen vil også være med på å øke bevisstheten og redusere svinnet. Jeg og mange med meg benytter oss av kjedenes 50% avslag på mat som er i ferd med å gå ut på dato. Dette er miljøvern og ikke flaut. Jeg tror en matlov er nødvendig selv om utviklingen går i riktig retning. Akkurat som det med lengden på fedrekvoten var nødvendig med “a nudge” er det nødvendig med det dyttet en lov gir for å redusere matsvinnet raskere.

Nå mener jeg ikke Petter Northugs barneskirenn.

For noen år siden vant Petter Northug ett internasjonalt skirenn med noen meter. Han brølte “barneskirenn” og mente vel at dette var en lett seier, men mange tok nok dette opp som hån. Jeg skal nå si litt om skikkelig barneskirenn og der er det en helt annen tone. Forleden dag arrangerte Heggedal idrettslag i Asker ett renn for barn. De yngste var 4 år og de eldste 16. Alt foregikk på et stort, kupert jorde med en løypeavstikker inn i en skogteig. Dette er på Eid gård. Bonden selv, Lars Vethe var selv en god skiløper. En ting er at han stillet eiendommen til disposisjon for barneidretten, men med egen moderne løypemaskin prepper han hele området. Kjell Inge Røkke med familie bistår økonomisk med driftingen av området. Ifjor hadde man midler endog til snøproduksjon. Selv om folk har anledning og midler, er en slik innsats for nærmiljøet, ganske enestående! Heggedal idrettslag arrangerte rennet ikke bare for egne medlemmer, men hadde invitert endel naboklubber også. Det var vel 250 som startet og barna flest hadde med støtteapparat, må vite. Masse foreldre og endel besteforeldre mente jeg å se. De yngste barna gikk en kort løype uten tidtaking. Det var flott speaker-tjeneste og småbarna hadde det moro. 7-9 års klassene hadde tidtaking, men ingen resultatlister. Disse barna var opptatt av hva som hadde skjedd i løypa, men jeg hørte ikke en eneste en som var opptatt ev mulig plassering. Men fra 10 års klassen blir det resultatlister.

Hva med skiskøyting og små barn?

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg husker godt all diskusjonen som dukket opp da man begynte å skøyte i skiløypa. Det første store mesterskapet hvor dette ble foretatt var VM i Seefeldt i 1985. Jeg ble interpellert som barnelege og lege i Skiforbundet om dette kunne være bra for barna. Noen mente at rygg og hofter fikk en alt for belastning i forhold til ved diagonalgang. Jeg og andre så ikke disse spøkelsene og ettertiden har vel vist at det gikk bra. Rennet i Heggedal var bare skøyting og nesten ikke til å tro, jeg så ikke ett eneste barn med festesmøring. Selvsagt varierte teknikken, men fra 8 år og oppover var det imponerende ferdigheter. Uten tvil, ungene skøyter mye raskere enn de går diagonalgang, selv i de bratteste bakkene. Men ett hjertesukk, bestemor og bestefar blir fullstendig fragått på tur! Barnebarna løper frem å tilbake for å oppmuntre oss. 250 barn og 150 voksne en sen ettermiddag på skirenn som bare er moro, hva kan være en bedre opplevelse for en aldrende skiløper? Takk til Hedda og venninnen Anja, begge 9 år.

Hilsen Thor-Øistein som fortsatt går diagonalgang

Er ikke en god prestasjon nok?

Det sies og skrives mye rart når det er Olympiske leker. “Det er bare medaljer som teller” er et mer eller mindre offisielt utsagn. Ved uttak til OL vurderes det om utøverne har muligheter til å hevde seg blant de 8-10 beste. Vi har noen objektive kriterier, som tidligere resultater samme året, men uansett kommer noe skjønn inn i bildet. Dvs at noen som har hevdet seg i toppen internasjonalt tilsier at de kan være medaljekandidater. Det er etterhvert mye erfaring som sier oss at det ikke er mulig å forskudtere medalje selv om du er blant verdens beste. Vi regner at hvis vi regner at Norge feks har 30 mulige medalje-vinnere, så ender det opp med ca 10 medaljer. Slik har regnestykket sett ut gjennom mange 10-år. Jeg har vært lege i mange OL og kan med hånden på hjertet si at alle topper din innsats maksimalt og Ikke bare optimalt. Det satses noen ganger i overkant av hva yteevnen tilsier er mulig. “Det går på tryne”, og det må vi godta noen ganger. For noen år siden hadde vi alpinist som også ble verdensmester. Årene etter denne bragden hektet han nærmest hver eneste gang. Farten var for han hasardiøs hvis han ønsket å komme i mål.>
Så var det Kuppern.

>Kuppern var en strålende skøyteløper og han er fortsatt en flott kar på mange og åtti år. Han syntes selv at sølv var nederlag. Kanskje greit nok for han i en liten idrett hvor han var stjernen. Dette blir annerledes feks i de største idrettene vi idag fryder oss over på TV. Konkurrentenes form og prestasjoner kan vi vanligvis ikke gjøre noe med. Marit Bjørgens sølv og bronsemedaljer og hennes glede over de andres prestasjoner er slik det skal være. La oss også se på Marthe Olsbu som for noen dager siden ble nr 4 i skiskyting sprint. Glimrende prestasjon, overraskende både for henne selv og for oss andre. Hva maste så journalister og andre om. “Er du skuffet over at det ikke ble bronsemedalje?” Hun var glad for at hun hadde prestert veldig bra, så hvorfor ikke la det være der? Jeg har en ung spennende venn som heter Jarl Magnus Riiber. Han ble i går nr 4 i kombinert. Ut fra som skjedde i hoppbakken og ellers, flott prestert. Igjen de dumme spørsmålene. Han er bare 20 år og mye fint kommer til å skje de neste dagene og i fremtiden!
>Så litt egenopplevelse.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Jeg var heldig og ble deltaker i pistolskyting i OL 1972, halvveis i konkurransen lå jeg på 6-8 plass. Til slutt var jeg på delt 15-17 plass av 64 skyttere fra hele verden. Jeg var bra,men ikke bedre enn dette. Det var en enorm opplevelse, jeg gjorde så godt jeg kunne denne dagen. Bra nok for meg, men neppe for Norge??
Hilsen Thor-Øistein som ikke “bare” gleder seg over gull,,, men over mange andre også.

Teknologien går fremover med stormskritt også innen helse. I dag finnes muligheter som vi bare kunne drømme om for 30 – 40 år siden. Kvinners fruktbarhet kan reguleres både ved prevensjon, selvbestemt abort og hjelp til å bli gravide ved infertilitet. Ved dårlig sædkvalitet hos partneren kan kvinner bli gravid ved hjelp av sæd fra en mannlig giver som etter norsk lov ikke lenger kan være anonym. Men ved manglende eller “dårlige” egg hos en kvinne er det i dag ikke mulig å få befruktet egg fra en annen kvinne med partnerens sæd. Hvorfor skal det være slik forskjell på menn og kvinner?

Bioteknologirådet har anbefalt ja til eggdonasjon.                                                                                                                                                                                Det har ganske sikkert vært lange og etisk viktige diskusjoner i Bioteknologirådet før man bestemte seg for å anbefale et ja til at kvinner kan gi egg til andre kvinner som av ulike grunner ikke kan bli gravide. Bioteknologimeldingen som regjeringen la frem for et år siden diskuterer spørsmålet om eggdonasjon, men konkluderer ikke om det bør bli tillatt i Norge. Nå har imidlertid et knapt flertall i Høyres programkomite tvilt seg frem til å si nei. Saken skal diskuteres og konkluderes på Høyres landsmøre i april.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Et etisk vanskelig spørsmål akkurat som en rekke andre spørsmål som dukker opp med teknologiske fremskritt.                                                                            Det er selvfølgelig stor forskjell på å “høste” sæd og egg. Det å ta ut et egg som er modent for befruktning er en mye mer komplisert affære. Men også i den prosedyren er det gjort fremskritt og hvis en kvinne er villig til å gi egg skal vel ikke lover og regler stoppe henne? Det ville være i strid med Høyres sterke tro på individets rett til å bestemme. Hovedargumentet til motstanderne i Høyre er imidlertid at forholdet mor-barn er så sterkt at det vil skape identitetsproblemer for barnet om den genetiske moren (eggdonoren) ikke er den samme som den biologiske moren (hun som bærer frem barnet i sin livmor) og den sosiale moren (hun som lever sammen med og gir barnet nærhet og kjærlighet i oppveksten. Dette virker på meg som et nokså foreldet syn. I dag finnes mange ulike samlivsformer og måter å få og leve sammen med barn på uten at dette problematiseres videre. Dessuten, er det så stor forskjell på om den genetiske moren er forskjellig fra den biologiske og sosiale moren eller om den genetiske faren (en sæddonor) er forskjellig fra den sosiale faren? Her synes det som om den konservative fløyen i Høyres programkomite har gått seg vill i litt foreldete morsmyter.

Ny teknologi utfordrer oss på etikken.                                                                                                                                                                                             Det er riktig og viktig at vi diskuterer ulike aspekter av det å leve sammen, hvordan vi reproduserer oss og barns oppvekst i forhold til ny teknologi. Det skal ikke være enkelt å bare si ja til nye teknologiske muligheter uten å ha gått grundig igjennom de etiske aspektene. Ulike verdi- og menneskesyn vil ofte komme til ulike konklusjoner og det finnes ikke fasitsvar. Slik jeg ser det burde eggdonasjon likestilles med sæddonasjon, begge metoder utfordrer den “naturlige” måten å få barn på, men kan være til stor hjelp for ufrivillig barnløse. Når nå eggdonasjon er tillatt i over 20 land i Europa, også i Danmark, Sverige, Finland og Island, virker det bakstreversk at vi skulle ha et forbud. Resultatet blir en sosial skjevdeling hvor ressurssterke kvinner kan reise til et naboland å få det hun nektes her hjemme. 

Hilsen Ragnhild som har tro på at Stortinget kommer til å si ja

Noe juks har det vært bestandig.

Heder og ære har bestandig fristet noen i overkant. Regelverk i idretten som forbyr midler og metoder  som gir en utøver fortrinn i trening og konkurranser ble innført først l 1970 årenene. Før dette sto topputøvere frem og snakket om problemene som feks hva inntak av anabole steroider kunne føre med seg. Jeg husker at  diskoskjempen Ricky Bruch sto frem i 1969 og fortalte om den ustyrlige lysten han hadde på damer samtidig som han ble stor og sterk på anaboler. Jeg var så heldig at jeg var i OL i München i 1972 og jeg møtte han der. Utrolig mann på 140 kg og 198 cm! Vi hadde også en norsk gullmedalje-vinner i vektløfting der. Det var på det tidspunkt ikke ulovlig å bruke anabole steroider. Vi snakket ikke om det da, men etter vært kom det frem at det hadde vært noe av hans kosthold også. I samme OL var det ingen hemmelighet at feks finnene brukte bloddoping som endel av forberedelsene til de lange løp på friidrettsbanen. Blodoverføring for å bedre oksygen transporten  ble snart forbudt. Men overføring av eget blod har ikke vært så lett å knipe og dette har nok foregått nær opp til vår tid.

Sterk, utholdende og ikke sliten.

Anabole steroider for å bli sterk, blodmanipulasjon for å bedre oksygen transporten og sentral-stimulerende medikamenter for å redusere trettbarhet, er de 3 hovedgruppene for fusk og fanteri.  Blod- og urin-prøver tas 10- 20 ganger i året, i treningsperioder, før og etter konkurranser. Dette gjelder vel og merke toppidrettsutøverne. Likevel er det noen som tar sjansen og tar ulovlige midler. Vi fryser ned urin- og blod-prøver for 10 år. Dette for å sikre at nye metoder osv. etter som årene går, kan avsløre ting vi ikke greier idag. At noen prøver seg likel iden tro at de ligger i forkant av kontroll systemet finnes nok likevel.

Så litt om astma og langrennsløpere.

Langrennsløpere på topp-plan med store treningsmengder året rund får etter hvert skade på luftveiene. 40-50 prosent av utøverne får etter hvert astma eller astmaliknende pustebesvær kortere eller lengre tid av året. Når såkalte lungefunksjonsprøver viser slik skade, gis det tillatelse til å bruke astmamedisiner til inhalasjon. Kortison spray som ikke gir system effekt er grunnbehandling. I tillegg gis det vi kaller beta-2-agonister, mest kjent som salbutamol (Ventolin eller Airomir). En slik behandling bringer utøveren i beste fall tilbake til normaltilstanden!, Dette har enkelte medier stilt ? ved. I vanlig kliniske doser har dette ingen system effekt. Noen henviser til at kroppsbyggere som har brukt dette i doser 50-100 ganger det en astmatiker bruker og mener det er anabol effekt.. Vi vet også at vanlig astma-medisin doser på en frisk utøver ikke bedrer yteevnen.

Så til “gull uten doping ??

Ja, idag tror jeg det bestemt. For noen 10-år siden var jeg nok i tvil fra tid til annen. Jeg var lege i VM på ski i 1985. En til da, ukjent finne vant 15 km overlegent og uventet. Etter noen noen år fortalte han hvordan en blodpose før rennet endret hans liv.

Hilsen en observerende Thor-Øistein