Jeg har skrevet om det før, men er nødt til å gjenta det nå: Det er utrolig at vi får en ny abortdebatt i dag, 50 år etter den forrige. Det som skiller dagens debatt fra den i 1970-årene er at nå later i alle fall motstanderne som om de synes selvbestemmelse er greit, så lenge det ikke blir for mye og for lang selvbestemmelse.
I 1970 årene sto vi på hver våre barrikader og skrek til hverandre. Vi som var for selvbestent abort ropte så høyt vi kunne at vi bare snakker om hvem som skal bestemme, kvinnen eller en for henne ukjent nemnd. Den andre siden, motstanderne, ropte om vern om det ufødte liv og at det var i alle fall ikke kvinnen kompetent til å ha ansvar for. Resultatet ble som i dag alle vet, et slags kompromiss som til slutt ble vedtatt med en stemmes overvekt. Kvinnen fikk selvbestemmelse de tre første månedene av svangerskapet, etterpå var hun etter lovgivers mening ikke i stand til å ta en så viktig avgjørelse. Dermed ble det nemndbehandling etter 12 ukers svangerskap.
Hva har skjedd i disse nesten 50 årene som er gått? I alle fall ikke et ras av aborter bestemt av kvinner som ikke er kompetente til å ta vare på seg selv og det ufødte liv. Aborttallene har holdt seg nokså konstante og de aller fleste aborter skjer før 12 uker. De som søker abort etter 12 uker er i all hovedsak kvinner som bærer et ikke levedyktig eller sterkt skadet foster. Veldig få søker sen abort av sosiale og andre grunner.
Selv om dette er veldig godt kjente fakta skriver prest og pappa Erling Rantrud i dag i Aftenposten et åpent brev til de folkevalgte hvor han sier: “Dere skal stemme over om det skal bli enda lettere å ta bort enda flere barn eller ikke. Ved utvidet tid og lavere terskel for abort kommer flere til å velge det. Helt sikkert”. Hvor i all verden har han det fra? Lever han fortsatt i samme forkvaklete kirkelig syn på kvinners evne til å ta viktige avgjørelser som på 1970-tallet? Har han ikke fått med seg at en utvidelse av selvbestemmelsesretten til 18 uker bare dreier seg om hvem som skal bestemme, kvinnen selv eller en nemnd? Vet han ikke at av de relativt få som søker om abort etter 12 uker er det bare en veldig liten brøkdel som får avslag og de kan telles på en hånd.
Jeg vet selvfølgelig at kristenfolket med KrF og Olaug Bollestad i spissen helst hadde skrotet hele abortloven og stilt klokken tilbake til 50-60 tallet. Dette sier de ikke høyt for de vet også at selvbestemmelse inntil 12 uker er kommet for å bli, i alle fall så lenge vi ikke har amerikanske tilstander her i landet. Sist politikere prøvde seg på innskrenkninger i abortloven i 2014 og 2019 ble det h……. bråk og det er det ingen politikere som ønsker seg. Begge gangene var det Høyrelederen som fridde til KrF og brukte innskrenkinger i abortloven som agn. Begge ganger mislyktes det pga stort kvinneengasjement. Så det eneste Bollestad, Rantrud og andre kan håpe på er at de kan stoppe en utvidelse av selvbestemmelsen til 18 uker. Til det har de alt for dårlige argumenter. Selv en så dreven politiker som Kristin Clemet klarte ikke å argumentere godt for å beholde 12-ukersgrensen på Dax18. Jeg tror og håper at det slaget er tapt.
Hilsen Ragnhild som ble veldig opprørt over hvilke løgnaktige påstander en prest (og pappa) kan komme med.
