Dårlig hukommelse? Vi har svaret, eller?

Snedig markedsføring

Vi har som svært mange andre reservert oss mot uadressert reklame. Det fikser markedsførere i større firma greit ved å kjøpe seg plass i avisene, enten store annonser eller, som den jeg irriterer meg over nå, som innstikk i avisen. Med Aftenposten i går kom et firesiders glanset innstikk som forteller meg at de har svaret på min eventuelle dårlige hukommelse.  Dette er selvfølgelig ikke det eneste reklameinnslaget vi får med aviser eller magasiner vi abonnerer på. Er snart den eneste måten å unngå dette papirsøppelet (innstikkene) ved bare å abonnere digitalt?

Er dette utilbørlig påvirkning?

All reklame er selvfølgelig påvirkning og vi kan like det eller ikke, men vi lar oss påvirke. Men når reklamen kommer sammen med dagens avis til morgenkaffen eller sammen med magasiner som f.eks. Vi over 60, så gir påvirkerne inntrykk av at dette er veldig seriøst og noe redaktøren går god for fordi avisen vi stoler på lar det komme sammen med den.  Jeg antar at hovedgrunnen er at ingen aviser eller magasiner siler reklamen som de promoverer, her dreier det seg om sårt trengte penger til medier som sliter økonomisk.

Så til min og andres hukommelse

Er det noe vi eldre er redde for, bortsett fra at det skal tilstøte våre nærmeste noe, så er det å bli dement eller få en nevrodegenerativ sykdom som f.eks. ALS.  Dette spiller den farmasøytiske industri kynisk på ved dette innstikket som jeg nå bruker som eksempel. De nærmest lover meg at ved bare å bruke produktet deres som er forsket frem av et team av femti forskere, uten at det er en eneste referanse til hva forskerne egentlig har funnet ut. Jeg kan finne frem til forskningsresultatene fordi jeg er vant til å søke etter informasjon på nettet. Det tror jeg ikke flesteparten av de eldre som mottar innstikket er. Markedsførerne har selvfølgelig også funnet frem til en  som med bilde og navn i publikasjonen forteller om hvor fortreffelig produktet er. Firmaet lover også en gratis prøveperiode på 60 dager, selvfølgelig fordi de vet at de som biter på sannsynligvis vil fortsette etter de 60 dagene for det skal jo virke og fordi det alltid er vanskelig å melde seg av en slik prøveperiode.

Virkestoffet som beskrives er spennende.

Det er  ikke at forskningen rundt Alzheimer og ALS ikke er viktig og spennende.  Det foregår mye forskning som virker lovende. Noe som virker lovende, men på langt nær er gjennombrudd, annet som virker mer enn lovende. Hovedvirkestoffet i tabletten som langt på vei lover meg bedre hukommelse er aminosyren L-serin, i tillegg inneholder tabletten en rekke vitaminer. L-serin er et interessant og spennende stoff, som nevnt en ikke essensiell aminosyre – dvs en aminosyre som kroppen kan produsere selv. Mye av dokumentasjonen kommer fra forskning den amerikanske Botanikeren og forskeren Paul  Alan Fox har gjort ved å studere menneskene på øya Okinawa utenfor Japan. Der lever menneskene lenger og nesten uten aldersrelaterte sykdommer som ALS, Alzheimer og Parkinson. Det viste seg at kosten deres inneholdt store mengder l-Serin, mye mer enn i et vanlig vestlig kosthold. Hvorfor l-serin kan ha slike virkninger har ført til hypoteser som at stoffet kan bremse den uheldige virkningen av miljøgifter som fra blågrønne alger.

Så hvorfor bør ikke alle kaste seg rundt og bestille kosttilskudd som inneholder l-serin?

Vi vil alle leve lengst mulig uten alvorlig sykdom, spesielt sykdommer som treffer hjernen. Men å hoppe på uferdig forskning fordi farmasøytiske firma vil tjene penger på det er ingen lur ide. Hvis vi tror at l-serinhypotesen har mye for seg så kunne vi jo starte med å spise mat som inneholder l-serin som f.eks. egg eller soyaprotein. Innbyggerne på Okinawa har et kosthold som bygger på naturlige, ikke prosesserte matvarer – det var kanskje noe å tenke på for oss også. For meg likner dette på å spise Medox i stedet for blåbær eller c-vitamintabletter i stedet for frukt og grønt. Et kosthold med naturlige matvarer er sunnere, bedre og langt billigere enn å hoppe på industriens glansede brosjyrer som lover mer enn de kan holde.

Hilsen Ragnhild som er tilhenger av god mat og ikke kosttilskudd.

Boka “Om Gleden ved å gå på ski”

Og, glede er det.

For ett par år siden skrev Yngvar Andersen og jeg boka “Kom i form 60 pluss”.  Vi fikk den gitt ut på Aschehougs  forlag. Vi ble selvsagt kjent med forlagsdirktøren, Kari Spjeldnæs. Hun var skikkelig interessert i boka vår, men tilkjennega aldri at hun hadde ski prosjektet, “På ski, fordi…. Om gleden ved å gå på ski. Forsøk på en beskrivelse.” Hun fremsnakket ihvertfall ikke seg selv!  Boka kom høsten 2018 på Pax forlag. Intet er vel  så flott, som når noen utrykker det du selv mener, på en finere måte enn det du selv makter. Det gjør Kari Spjeldnæs og på skituren igår, sol og flott føre, så  krysset hennes og mine naturopplevelser seg stadig hverandre.

Litt om boka.

Hun beskriver oppveksten med familie-skiturer som var passelig greie. Først i voksen alder kom gleden med skiturer i skogen og på fjellet. Entusiasmen i den lokale skiklubb med datteren som ble en god skiløper, og noen turer med mannen Thomas som ikke syntes skiturene  var noen stor opplevelse, får vi klart for oss. De siste 2 årene har han vært alvorlig syk. Boka preges av kjærligheten og respekten hun har til Thomas. Skogsturene, korte og lange blir opplading av Karis batterier.  Hun forteller om hva hun ser, lukter føler og  møter i skogen, på en slik måte at jeg kjenner at jeg er med på disse turene. Kanskje ikke minst, jeg kjenner igjen terrenget hun vandrer i. Hun er ikke så opptatt av helseaspektet ved skogsturene og det virker helt OK. Den gode følelsen når vi er ute og den gode kroppsslitenhet i etterkant, må være bra nok.

Mye og god skihistorie.

Forfatteren har lest seg grundig opp på skihistorie. Fra funn av de første skiene for omlag 5000 år siden, til Thor Gotaas aktuelle bøker. Hun siterer Eva Nansen med større entusiasme enn mannen Fridtjof. Eva var virkelig en tøff dame og jeg forstår godt hvorfor hun bringes fram som en av dem som løftet frem skilivet for kvinnene fra slutten av 1890 årene. At det går langsomt fremover vil en personlig historie fortelle litt om. Min Ragnhild og jeg skulle gå Marcialonga i 1974 og det gjorde vi. Men først etter at en vakt i startområdet klappet henne på brystet og fastslo at hun ikke var kvinne. Jeg tror han gjorde det med et glimt i øyet. Kvinner skulle egentlig ikke delta.

Det burde være unødvendig å si at dette har vært en god leseopplevelse, Man får rett og slett lyst til å gå en tur med henne i skogen. Det må helst bli uten ski på beina.  Da er det lettere å holde samme “snakkefarten”.

Hilsen Thor-Øistein

 

Når på døgnet bør vi være fysisk aktive?

Aktivitet morgen eller kveld?

Jeg har nok mest lyst til å si at det ikke spiller noen rolle. Det viktigste er at vi stadig beveger oss i løpet av dagen og ikke sitter for lenge av gangen. Det er kanskje kjedelig å få det gjentatt.  70 %  av oss gamlinger sitter for mye i ro og lever ikke opp til de offisielle rådene om 150 minutter aktivitet i uka, enten dette er fordelt på 7 dager eller på ett par dager. All  bevegelse og aktivitet kaller jeg nå trening.  Det er trening for at jeg skal ha det bra som 82 åring og for årene som kommer, håper jeg. Noen er morgen fugler og andre orker ikke tanken på aktivitet før lenger utpå dagen. Dette er greit, la oss gå turen når vi føler for det.  Jeg vil likevel fortelle litt om hva vitenskapen kan fortelle oss om hvilken effekt trening til forskjellig tid på døgnet har.

Styrketrening bygger mest muskler om morgenen. Etter hvert som årene går produserer nok kroppen mindre anabole steroider, men det som er igjen, når sitt høydepunkt om morgenen. Dette hormonet fremmer  muskel styrke, så hvorfor ikke ta med seg denne virkningen. Enda en god grunn til 5-10 minutter morgengymnastikk. Jo mer vi tar i , jo sterkere blir vi.

Høyt blodtrykk gir økt slitasje i hjertet og  i alle blodårene våre. Det er vist at aktivitet med en gang vi vokner, reduserer blodtrykket og når natten kommer, gir bedre søvn. Samtidig kan jeg også fortelle at  fysisk aktivitet de siste par timer før leggetid fører til søvnen blir urolig.

Kroppens eget “morfin”, endorfin setter oss i godt humør. Jo tidligere på dagen vi tar en skikkelig tur og får opp pulsen, jo mer endorfin dannes i kroppen. Dette kan gi oss en god følelse 10 til 12 timer i etterkant.

Vekt-tap bare ved å trene uten tanke på hva og hvor mye vi spiser, er ønsketenking. Men det er vist at aktivitet før frokost øker forbrenningen med opp til 20%. Kanskje en ide med en kopp kaffe og litt vann før vi starter om morgenen?

Kanskje dette korte kunnskapsformidlings forsøket kan øke motivasjonen for å komme i gang om morgenen?

Hilsen Thor-Øistein

 

Bioteknologiloven er ikke meislet i stein, eller?

I et innlegg i Aftenposten i dag argumenterer Helseministeren for at alle vi som er bekymret over at bioteknologiloven er gjenstand for vetorett fra et lite kristenkonservativt parti kan ta det helt rolig. Bioteknologiloven er nemlig ikke hugget i stein – den er gjenstand for forandringer som den nye regjeringen skal stå for.

Bioteknologiloven er fra 2003                                                                                                                                                           I en digital verden er 15 år en liten evighet og veldig mye er skjedd på disse 15 årene som lovgiverne kanskje slett ikke hadde oversikt over. Det er som kjent vanskelig å spå om fremtiden. Helseministeren har helt rett i at det er på høy tid å komme med endringer og presiseringer i loven som passer med dagens virkelighet. Han lister derfor opp endringer som regjeringspartiene (og spesielt KrF) kan gå med på. Det dreier seg om å legge til rette for forskning innen gen-og bioteknologi, enklere for familier å få samme sæddonor til flere barn og utvide lagringstiden for befruktede egg. Men det er ikke disse sakene som er årsaken til vår bekymring.

Bioteknologi burde ikke være gjenstand for politisk hestehandel.                                                                          Det  er all grunn til å diskutere grundig hvordan gjøre bruk av den kunnskapen vi har innen bioteknologi. En rekke av disse spørsmålkene har vært gjenstand for langvarige drøftinger blant fagfolk og blant våre politikere. Da Erna Solberg så en mulighet for å realisere drømmen om en flertallsregjering bestående av de fire borgelige partiene, var hun villig til å gå langt i å overkjøre stortingsflertallet og også en stor fraksjon innen eget parti. Eggdonasjon, som nå er satt på vent til KrF forsvinner ut av politikken og regjeringen, har det vært flertall for i Stortinget inntil Granavollenplattformen setter munnkurv på flertallet av Høyres representanter og et Landsmøtevedtak. Eggdonasjon, som i likhet med sæddonasjon kan hjelpe infertile par til å få barn, har selv Høyre tvilt seg frem til å si ja til, inntil Granavollen. Dette er en av våre bekymringer, Helseminister. En annen bekymring er et nei til å gi alle kvinner tilgang til blodprøven NIPT (non invasive prenatal test). Kvinner over 38 år har fått rett til blodprøve for å spare dem for inngrep som fostervannsprøve eller prøve av morkaken. Yngre kvinner som bekymrer seg for om fosteret er friskt har ikke denne muligheten. Jo forresten – har hun god råd kan hun få tatt denne blodprøven ved å reise til Danmark eller Sverige. I Norge kan bare leger ved sykehus som er godkjent av Helsedirektoratet  sende denne blødprøven til analyse. Andre norske leger skal ikke ta blodprøve til NIPT for eventuelt å sende til utlandet for analyse. Forstå det den som kan.

Medisinen har flust med etiske dilemmaer.                                                                                                                              Vi skal ikke stikke under en stol at bioteknologi reiser vanskelige etiske spørsmål. Det er derfor viktig at disse blir grundig gjennomdiskutert og at beslutningstakerne får tilgang til faglige råd. Bioteknologirådet har fungert som premissleverandør til politikerne og slik bør det være. Rådet diskuterer seg frem til en anbefaling til politikerne. Det er ikke alltid full enighet i Rådet, og uenigheten kommer tydelig frem når anbefalingene gis. At politikerne nå til dels på tvers av velfunderte råd skal ta avgjørelser i slike vanskelige spørsmål fordi et lite parti har vetorett er rett og slett utilbørlig.

Helseministeren har ikke beroliget meg og mange med meg.                                                                                       At bioteknologiloven ikke er hugget i stein er jeg glad for. Moderniseringer i pakt med tiden må og skal komme. Men at en så viktig lov for livene vår i dag og fremover ikke skal tåle forandringer som er betydelige for kvinners reproduktive helse er meget bekymringsfullt. Det Sigrid Bonde Tusvik og hennes Handmaid-kledde meningsfeller demonstrerte mot på Slottsplassen var nettopp at kvinners liv og helse blir del av et politisk spill for å oppfylle Erna Solbergs drøm. Det var ikke en demonstrasjon for fosterreduksjon, men mot utidig innblanding i kvinners liv. Det vil vi ha oss frabedt.

Hilsen Ragnhild som ikke lar seg berolige av Helseministeren i Aftenposten

Fri februar

I dag slipper vi til en gjesteblogger – Gro Nylander på vegne av Besteforeldrenes klimaaksjon.

Fri? Fra hva? Til hva? For hva?

Virker det håpløst å bremse klimaendringene? Kan ditt ørlille bidrag spille noen som helst rolle? En dråpe i havet, sier kanskje naboen din? Da kan du minne om at havet faktisk består av dråper. J

Det skjer mye bra nå:
– hovedstaden vår er hele verdens miljøforbilde – akkurat i år
– fornybar energi vokser raskere enn noen kunne ha drømt om
– Norge er verdensledende på el-biler

Men vi har noen alvorlige utfordringer. Så hva kan DU gjøre? Jo, her er et tilbud du ikke kan motstå! Bli med på en liten dugnad i årets korteste måned. Ta en FRI-FEBRUAR!

Fri for:
– dårlig samvittighet
– overforbruk
– unødige utslipp

Har du hørt om de 4 B-ene? Det var snakk om dem på NRK 1 i programmet URO 10.1.19: Biff. Bil. Bolig. Billett. Vi tar med Butikk.

Biff er kanskje det enkleste. Alle vet at kjøtt er en klimaversting. Kan du kutte ned på kjøtt i februar? Flere middager uten? Kanskje ingen,
– akkurat denne måneden?

Bil går også greit for de fleste av oss. Minst mulig fossilbil i februar. Kan du gå, sykle eller bruke mer kollektiv – akkurat denne måneden?

Bolig får du til! Skru ned varmen en grad eller to. Slå av lyset når du går ut av rommet. Trenger utelyset å stå på hele natta? Ta korte sparedusjer – akkurat denne måneden.

Billetter Kan du utsette sydenferien litt? Har alt bestilt? La mars være fly-fri, da…. Gjøre neste flytur kortere? Google fotavtrykk fly før neste flyreise? Finne ut hvilke flyselskap som har renest fly? Sjekke tog og båt i stedet? Rett og slett la være å fly – akkurat denne måneden?

Butikk hører også med. Mat og medisiner må vi ha. Men før du kjøper nye klær, elektronikk og sportsutstyr, tenk to ganger: trenger jeg dette – akkurat denne måneden?

Vi lover deg at din FRI-FEBRUAR helt sikkert kommer til å gi resultater! Ikke bare får du garantert en god følelse av å være på parti med fremtiden, du har og spart atmosfæren for unødige utslipp.

Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt.

Viktig: Send videre med epost/Twitter/Facebook, be om «lik og del»!
Meld gjerne fra til [email protected] at du deltar i FRI-FEBRUAR 2019. Da blir du med på trekning av en fin-fin premie.

Det gjør du og om du blir med i facebookgruppa FRI-FEBRUAR. Her kan vi dele tips og tanker og ideer. Skriv Besteforeldrenes klimaaksjon i søkefeltet på Facebook og trykk på Grupper i venstre marg. Eller enklest: https://www.facebook.com/groups/411335812971303/?source_id=417968848252894

Beste hilsen fra Besteforeldrenes klimaaksjon!

Steinar Winther Christensen Gro Nylander og Finn Bjørnar Lund ​​leder​​​​​​nestledere

Hva trener en gammel mann til?

Ja, hva er poenget med å trene når du er gammel?

Ragnhild har nettopp lagt ut en epistel om fine dager i Lyngsalpene.  Vi har flotte turer i de vakre omgivelsene, men vi tar  oss også tid til å ergre oss over politikere både hjemme og ute. Men før vi kom dit, litt om hvorfor Lyngen i Nord-Troms. For mer enn 20 år siden kjøpte vi husene til et lite smårbruk her oppe sammen med eldste datter som arbeider og bor med familien i Tromsø.  Vi er her til alle årstider. Været kan være svært utfordrende  og etter som årene går,  må vi på mange måter forberede oss på hva vi møter.  Noen dager før vi reiste fikk vi melding om :”rikelig med nysnø, kulde og kuling”.  Fra nærmeste lokalbebyggelse til huset er det vel 2 km dårlig gårdsvei. Bonden Kyrre kjørte dagen før vi kom, snøfreser utover, men kom ikke helt frem. Vi ankom i tusmørketo g hadde ca 800 meter å gå i  løs snø godt oppover leggene. To turer med bagasje. mat og drikke, samt grave oss ned til brønnen, krevde sitt.  Egentlig fortjener vi ikke mer enn andre her i livet, men en dram og etter hvert baccalao i varmt hus, føltes veldig bra. Nå er Ragnhild 77 år og jeg nærmer med 83 og jeg føler på at det ikke er noen selvfølge at vi er istand til slike ekspdisjoner.  Jeg vil nå se litt på hva vi vet om hva som er  nødvendig  for  at gamlinger skal kunne leve aktive liv.

Om å være frisk og ha flaks.

Sykdom og at mye går på tverke kan legge begrensninger på hva vi orker med årene.  Men er forutsetningene tilstede for at vi kan være endel i bevegelse, vet vi idag mye om hva vi kan gjøre for å kunne gjøre noe av det vi setter pris på.  Første forutsetning er at vi aksepterer at at muskelstyrke, kondisjon, balanse og bevegelighet er noe annet når vi er 80 enn tidligere. Jeg nekter å si at “det er dårligere”, det er bare litt annerledes.  Mange forskere interesserer seg for dette nå og det presenteres stadig data som forteller oss hva som er mulig å gjøre. Dette blir presentert i aviser, blader og på TV ofte på en litt forvirrende måte. Jeg skal nå prøve å presentere en status presens om hva vi vet pr idag.  Vel 70% av oss beveger oss altfor lite. For svake muskler er som oftest minimumsfaktoren for at vi kan leve aktive liv. Det er aldri for sent å bli sterkere.  Det er vist at 95-100 åringer kan bli sterkere ved trening. Styrke trening av kjernemuskulaturen (rygg og mage) og beina 2-3 ganger i uken ett par mnd, ,er en god start. Dette kan vedlikeholdes deretter med 10-15 minutter ett par ganger i uken. Kondisjon kan bli bedre bare ved å gå mer og regelmessig og særlig ved å bli andpusten noen ganger i uka.  Balansen er en utfordring og særlig i mørket. Selv om jeg hadde måket en sti til utedoen, snublet Ragnhild og ropte på hjelp. Men slik er det, fortsett å gå der det er litt ulendt , det er nok den eneste treningen som duger samtidig som styrken i beina må trenes. Er det så bare å starte? For mange er det nok det. Kom igang i det små.  Noen føler at det må hjelp til. Det finnes. Jeg nevner i fleng, venner, barn og barnebarn, folk fra seniorsenteret, fysioterapeut og kanskje en personlig trener !?

Alle monner drar, noe er bedre enn ingen ting.

Hilsen Thor-Øistein som håper dette ikke ble for “eplekjekt”

En hilsen fra et sted ute ved havet i nord

Vi er på tur til Lyngen i NordTroms og befinner oss i et lite hus ut mot Ullsfjorden. For hver dag kommer solen litt høyere og dagen blir nær 20 minutter lenger. Men fortsatt dominerer det blå lyset om dagen med rosafarger på fjellene rundt, og nordlyset om kvelden. Det er mye snø og kaldt så skiturene blir korte, vi får til noen utetimer i dagslys midt på dagen, men det blir mye inneliv. Tid til å lese avisene grundig (på nettbrett) og medbrakte bøker.

Mye å ergre seg over i disse tider og ikke bare regjeringsplattformen
Det er bekymringsfullt at i rike land går vaksinedekningen ned med til dels katastrofale følger. I USA har det nå vært et stort meslingeutbrudd blant uvaksinerte barn i staten Oregon. Vi ser også her hjemme regelmessige utbrudd av den farlige virussykdommen blant barn av vaksineskeptikere. Fortsatt er det mange som tror på det som igjen og igjen er blitt tilbakevist, at meslingevaksine skulle ha noe med autisme å gjøre. Det tar tydeligvis mange flere år å kvitte seg med en usannhet enn å implementere en sannhet.

A handmaids tale
Da jeg leste boken i slutten av 1980-årene tenkte jeg med gru på hvordan noen samfunn kunne bli så fundamentalistiske og kristenkonservative at kvinner ble redusert til tjenerinner for de herskende mennene. Ikke et sekund trodde jeg noe slikt kunne skje i vår del av verden. Det tror jeg heller ikke i dag, men det er bekymringsfullt at rettigheter knyttet til kvinners fruktbarhet eller mangel på fruktbarhet, som abortloven og eggdonasjon blir forhandlingskort. Jeg kan ikke som Sandra Bruflot (som jeg forøvrig har stor beundring for) opprøres over Handmaid-stuntet ledet av Sigrid Bonde Tusvik (som jeg også beundrer) på slottsplassen. Jeg vil heller si som Elisabeth Nissen Eide i Aftenposten i dag at når kvinners reproduktive helse blir lagt på bordet for å tilfredsstille KrF, ja da må det protesteres med utestemme. Det er forunderlig at KrF som vaker rundt sperregrensen skulle få både vetorett i bio-teknologispørsmål og en endring i abortloven selv om 2c forblir uendret. Stopp i bioteknologispørsmål, som KrF ønsker, betyr nei til eggdonasjon, nei til mye bioteknologisk forskning, nei til genterapi og genredigering. Enda mer forunderlig er det at Venstre ikke fant saken så viktig at de satte foten ned i forhandlingene i stedet for etterpå å sukre pillen ved å love omkamp etter neste valg.

Ropstad og mørkemannstempelet
Det er sikkert ikke riktig å stemple Ropstad som mørkemann. Da er det bedre å gjøre som Sylvi Listhaug og kalle en spade for en spade: Ropstad er ikke en mørkemann, men han er ganske sikkert en kristenfundamentalist som både ønsker å skrote hele abortloven, helbrede homofile og avskaffe alle bioteknologiske fremskritt. Det kan han ikke, han er bundet på hender og føtter av regjeringsplattformen så han må nøye seg med vetoretten i maksimalt 21/2 år. Det er ille nok.

Hilsen Ragnhild som nyter naturen i nord

Om å få noe til å gå under radaren og stoppe fremskritt

Abort og fosterreduksjon
Det har vært mye støy,naturlig nok,rundt KrFs forsøk på å forhandle bort kvinners selvbestemmelse ved å skrote §2c. Selv om det var nødvendig å rope høyt og mobilisere mediene visste vi innerst inne at det ville de aldri få til. Høyrekvinnene var krystallklare på at dette ville de ikke gå med på, likeledes hele Venstre og storparten av FrP. De eneste som kanskje fortsatt hadde et lite håp var vel KrFs to nestledere. Så da de fire partilederne holdt pressekonferanse og kunne berette om sine enestående seire i forhandlingene var det nei til selvbestemt fosterreduksjon som KrF påberopte seg som sin seier, 8-åtte tilfeller i 2018 og ingen grunn til å tro at dette vil øke betraktelig i 2019 og 2020.

Nemndbehandling i spørsmål om fosterreduksjon
Personlig ser jeg det ikke som en ulykke at spørsmålet om fosterreduksjon må gjennom en nemnd. Dette er et uhyre vanskelig og krevende inngrep som bare et miljø i Norge påtar seg, fostermedisinerne ved St. Olav i Trondheim. Representantene for dette miljøet har også uttalt at de egentlig har ønsket at forespørsel om abort av et foster i flerlingesvangerskap skulle behandles i en faglig nemnd. Kvinnene som ønsker dette trenger god faglig veiledning før de bestemmer seg. På den annen side forstår jeg forbitrelsen blant kvinner når det nå blir nødvendig å forandre abortloven som har fungert utmerket i 40 år, og at nettopp abortloven ble brukt som et forhandlingskort fra Solbergregjeringen. Denne nonchalante måten å behandle kvinners selvbestemmelse på gjør meg både sint og fortvilet.

I støyen fra abortsaken gikk en mye alvorligere sak rett og slett under radaren.
KrF kunne innkassere en seier som det har vært alt for lite oppmerksomhet rundt. De har fått vetorett i alle saker som omhandler bioteknologi og bioteknologiloven. Det er nå flertall i Stortinget for å tillate eggdonasjon. Dette skulle kommet opp og vært votert over med en seier til de som er for eggdonasjon. Høyre har også tvilt seg frem til et ja. Nå blir saken stilt i bero fordi den ikke vil forlate regjeringen når KrF nedlegger veto. Nedfrysing av egg til forskningsformål har vært meget omdiskutert og det er gode argumenter både for og i mot. Med vetorett vil mye viktig forskning som kommer barnløse par til gode kanskje ikke bli tillatt. En annen viktig sak for gravide kvinner er spørsmålet om å bruke blodprøven NIPT som på en mye mer skånsom måte og mye tidligere i svangerskapet en gjeldende metoder kan påvise alvorlige avvik hos fosteret. NIPT er tillat brukt for gravide kvinner over 38 år, men ikke for alle kvinner. Det har ligget an til en oppmykning, men her vil også KrF stoppe utviklingen. Det er selvfølgelig greit at KrF mener og proklamerer det de tror på. Men det er ikke greit at de nå er i en flertallsregjering hvor de, et parti som vipper rundt 3-4 % oppslutning, kan stoppe viktige medisinske fremskritt.
Jeg gremmes.

Hilsen Ragnhild som bekymrer seg over medisinske fremskritt som blir nullet

Fysisk aktivitet hjelper ikke når du ønsker å gå ned i vekt ?????

Fysisk aktivitet duger ikke når vi ønsker å gå ned i vekt.

Barnelege og fedmeforsker fra Trondheim, Rønnaug Ødegård formulerte det omtrent slik i debatten Fredrik Solvang hadde mandag 14. januar på Nrk TV1. Hun har i mange år arbeidet med alvorlig og syklig overvekt spesielt hos barn og unge. Hennes erfaring rimer godt med andre vitenskaplige arbeider fra miljøer som arbeider med sykelig overvekt og fedmeforskning. Når det i tillegg til kostrestriksjoner gis velmente råd om trening, oppfattes dette som mas og rådene blir ofte sabotert. De med stor overvekt blir så slitne av fysisk trening at de ofte kutter ut de daglige aktivitene som vanlig spaertur og trappegåing, og blir sittender i ro resten av dagen. Det ble også erfart at litt trening kunne resultere i ekstra-spising som “belønning”.

Dette førte galt avsted i diskusjonen.

Helsedirektoratet og trener Yngvar Andersen skulle stå til rette for de offisielle helserådene som dreier seg om sunne matvaner og fysisk aktivitet. Ødegård mente at “maset” om fysisk aktivitet burde kuttes. Både fordi det ikke var effekt av det og fordi de overvektige ble frustrerte. Greit nok at en spesiell pasientgruppe med stor overvekt krever spesielle tiltak. En helt annen sak, er rådene som vi gir når noen ønsker å kvitte seg med noen kilo. Det kan være av helsemessige grunner eller rett og slett for å føle seg lettere og i bedre form.

Hva Fredrik Solvang burde fått frem !

At de med svær overvekt må hjelpes spesielt er klart og det er en sak for seg. Det er denne gruppen pasienter Ødegård arbeider med og brenner for. Så er det alle oss andre. Sansynligvis er det hele 70% av befolkningen som beveger seg for lite. Det er masse dokumentasjon på at en rimelig sunn livstil med et sunt kosthold og regelmessig fysisk aktivitet er bra for oss. Risikoen for en rekke sykdommer blir mindre, sansynligheten for at vi lever lenger og bedre øker. Men først og fremst vil jeg vektlegge at en brukbar fysisk form gjør at vi føler oss bedre og kan leve aktive liv.
De fleste som har levd et inaktivt liv veier noen kilo for mye og er i fysisk dårlig form. De første skrittene i en livsstilsendring er: komme opp fra stol og sofa, gå litt daglig og prøve å bygge litt muskulatur ved styrketrening. Sansynligheten for at muskulatur erstatter noe av fettet på kroppen er stor. Legger vi en langtidsplan for å gå noen kilo ned i kroppsvekt, er det enkelt. Daglig fysisk aktivitet og et par skiver brød og/eller eller to poteter mindre om dagen i ett år fører til noen kilo minus. Kjekt å si, men det er mulig.

Hilsen Thor-Øistein

Placeboeffekten – nyttig for både leger og publikum

Naturens helbredende kraft

De fleste ikke veldig alvorlige sykdommer går over av seg selv om vi bare tar tiden til hjelp. Dette fordi kroppen har stor evne til selvhelbredelse, men det kan altså ta litt tid. Tid er noe vi moderne mennesker har litt lite av, så det skal ikke veldig mange dagene med å føle seg dårlig til før lege oppsøkes. Og her kommer ofte placeboeffekten inn. Har vi en empatisk fastlege av den gode sorten trenges det ofte ikke mer enn en skikkelig undersøkelse (bli tatt på alvor) som ikke avslører en sykelig tilstand som trenger behandling og noen beroligende ord for at plagene straks blir mindre. Beroligende ord fra en vi stoler på som fører til bedring er en variant av placeboeffekten. Så vil naturen ordne resten.

Hva er placebo?

Placebo betyr “jeg vil behage”.  Pasientens forventninger til en medisin har betydning for hvordan medisinen virker. Det er vist utallige ganger at det å gi “narrepiller” sammen med forsikringer om at pillen virker gjør pasienten frisk i mellom 30 og 40 % av tilfellene. Det samme gjelder også for narrekirurgi. Ved å åpne og lukke f.eks. et smertefullt kne uten å gjøre et virkelig inngrep, vil i like mange tilfeller gjøre at smertene bedrer seg så lenge pasienten har forventninger om at det skal hjelpe og stoler på legen. Det er forsket mye på placeboeffekten. Tidligere mente man at effekten var rent psykisk, men det er  funnet fysiologiske forandringer som er med på å forklare effekten. Allerede på 70-tallet kom de første nevrobiologiske holdepunktene for mekanismer bar placebo. Noe av effekten tilskrives kroppens eget “morfin”, endorfinene, mens nyere data tyder på at virkningen begynner i den delen av hjernen som kalles frontallappen. Her styres adferd og planlegging. Effekten av placebo ser ut til å være en samhandling mellom psyke og soma – kropp og sjel.

Alternativ behandling og placebo

Jeg har irritert meg veldig over hvordan noen av TV2s reklameinnslag nesten domineres av reklame for kollagen, et preparat som heter Collagenplus. Når jeg går inn på hjemmesidene og finner en artikkel hvor det står: Forskerne: En viktig vitenskapelig oppdagelse og artikkelen er skrevet av direktøren i Biomed Pharma (markedsøkonom, ikke helseperson) som markedsfører Collagenplus, ja da blir jeg mer enn skeptisk. Artikkelen beskriver helt riktig hva som skjer i leddene vår vi blir eldre uten noen referanser til hva tilførsel av Collagenplus gjør for å bedre dette. At kollagen er viktig for leddene våre,  er det ingen tvil om. Men tilførsel utenfra av kollagen som kosttilskudd har ingen som helst betydning. Det er bare en kostbar mat som ikke engang smaker spesielt godt. Ved inntak vil dette kosttilskuddet bli spaltet til enkelte aminosyrer, aminosyrer som kroppen bruker til å danne protein, bl.a. kollagen. Trenger vi mer av disse proteinene kan vi like gjerne spise egg. Det er mye billigere, bedre og helt naturlig å få protein via maten enn ved hjelp av kosttilskudd.

Hva har dette med placebo å gjøre

Vi leser også om alle de fornøyde kundene som har kjøpt Collagenplus i dyre dommer. Klart at forventningen om at det skal virke er veldig sterk når man attpåtil har kjøpt et dyrt preparat som TV2 reklamerer for. Et typisk eksempel på viktigheten av placeboeffekten for oss mennesker. Selvfølgelig er det fint at alle disse collagenplusbrukerne er blitt bedre! Poenget er at de sannsynligvis også var blitt bedre av en sukkerpille (som ville være vesentlig billigere) hvis den ble markedsført av en troverdig helseperson eller via TV. Bedring ville sannsynligvis også kommet via en empatisk fastlege som gir gode medisinske råd om hvordan leve med leddsmerter.

Hilsen Ragnhild, som alltid skeptisk til vidunderkuren uten dokumentasjon