seniorlivet Livet som 65+, muligheter, gleder og utfordringer.

Gårsdagen ble en på mange måter annerledes dag. En dag som viste at nordmenn både kan vise følelser og samles uansett sosial bakgrunn, politisk standpunkt, monarkist eller republikaner. Folkemengden på slottsplassen og blomsterhavet viser sitt tydelige språk. Klassekampens forside i dag er et tydelig tegn på et samlet Norge. Dagen i går ble en dag for refleksjon og ettertanke, en dag fyllt av vemod og erkjennelse at ingenting og ingen varer evig.

Kong Haakon VII sa en gang som svar på et irritert spørsmål om kommunisme “Jeg er også kommunistenes konge”, og dette har sønn og sønnesønn fulgt opp.Når Klassekampen, en erklært venstresideavis som med tydelighet går for at Norge skal avskaffe monarkiet og bli republikk, vier hele forsiden til å erklære at Kong Harald ogå var republikanernes konge forstår vi at kongen har lykkes i å samle folket og være en sann forlkekonge.

Jeg er så gammel (jeg ble faktisk 85 år i går på Kong Haralds dødsdag)at jeg husker da både Kong Haakon VII og Kong Olav V døde. I 1957 var det ikke vanlig at folk møtte opp på slottsplassen, tente lys og la ned blomster, den tradisjonen oppsto i 1991 etter Kong Olav V’s død. Kong Haakon VII innsats under 2.verdenskrig og okkupasjonnen av Norge var langt fremme i bevisstheten hos folk i 1957 og det ble mumlet både høyt og tydelig at ingen skulle klare å fylle den avdøde kongens sko. Vi så hvordan det gikk. Men det samme gjentok seg i 1991, “ingen” trodde at Harald skulle klare å leve opp til sin fars kongsgjerning. I går og i dag vet vi hvilken enorm betydning Kong Harald har hatt i sine 35 år som Norges konge, også som republikanernes konge. Vi bør kanskje lære av historien og la Kong Haakon VIII få sjansen til å markere seg slik både hans far og bestefar gjorde. Og selv jeg, republikaner som jeg er bøyer hodet ydmykt og sier “Kongen er død, leve kongen”.

Ellers ble bursdagen min som sagt meget spesiell, men jeg feiret sammen med barnebarn som befinner seg i Osloområdet og av de 15 barnebarna Thor-Øistein og jeg har tilsammen ble det seks barnebarn, en ektefelle og to døtre. Resten befinner seg på studiesteder i utlandet eller Bergen, eller bor i Tromsø. Litt langt unna for en pizzafest. Nå har jeg ingen barnebarn under 18 og ingen barn under 50 så det gjør meg nærmest utgammel. En veldig hyggelig aften ble det med pizza, øl, vin og pepsi max som er ungdommens foretrukne drikke (helt uforståelig for meg). Jeg har nå bestemt meg for at hvis det er noe jeg har lyst til å gjøre eller en reise jeg har lyst til å foreta så må jeg gjøre det NÅ. Nå må jeg ikke utsette noe, det har jeg ikke tid til.

Hilsen Ragnhild

Søster Bente og jeg har lenge planlagt å reise til Helsinki og nå er reisen gjennomført. Det ble tre innholdsrike dager med vandringer fra severdighet til severdighet i byen kort fergetur til Suomenlinna, det eneste verdensarvstedet i Helsinki. Festningen, kaldt Sveaborg, ble bygget av svenskene i 1748 for å beskytte seg mot aggresjon fra Russland, var russiskeid fra 1808 til 1917 da Finland ble uavhengig fra Russland og festningen fikk det finske navnet Suomenlinna. De seks øyene som er forbundet med broer er smekkfulle av historie og en vandringen langs turistruten med små avstikkere var både vakker og lærerik. En bitteliten skuffelse var det at løftet i guideboken om hjemmebakst på kafeen Silo viste seg å ikke holde stikk da kafeen var stengt.

Det var nok av severdigheter å besøke inne i sentrum av byen, som den vakre hvite katedralen og den ortodokse kirken, begge beliggende på små høyder slik at de syntes fra nesten over alt. Biblioteket var også vel verd å få med seg selv om interiøret for en Osloborger ikke kan måle seg med vår Deichman i Bjørvika. Sønn Jon var en ypperlig guide  etter å ha bodd snart to år i Helsinki, men Suomilinna som lenge har stått på hans liste over things to do fikk han nå endelig med seg. Ellers kunne han introdusere oss for Apteket, en tapas og vinbar i et gammelt apotek med ypperlige viner og småretter. I tillegg fikk vi med oss en bar som spesialiserer seg på Whiskey sour, mmmm. Men vi fikk altså med oss mye mer enn barbesøk.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Vel hjemme har nå det politiske Norge våknet til dåd etter forpostfektninger under Arendalsuka. Høyre med en nå synlig leder strever med å vise avstand til både FrP og AP, FrP får for uansvarlighet og AP må igjen stå til rette for dyrtid og høy rente. Høyreleder Søreide er nå tydelig på at noen videreføring av avgiftslettelsene på drivstoff ikke kommer på tale. Hun karakteriserer FrP og SP for uansvarlige når de ønsker videreføring uten klar inndekning og lanserer heller (ikke uventet) skattekutt som løsningen. Godt å kjenne igjen det gode gamle verdikonservative Høyre med Ine Søreide og ikke den nye helt uventede rabulistiske Nikolai Astrup.

For meg er det veldig spennende og også morsomt at Høyre nå har to homofile menn som nestledere. Jeg er så gammel at jeg husker veldig godt hvordan Wenche Lowsow nærmest ble frosset ut av Stortingsgruppen da hun sto frem som lesbisk. Veldig godt at tidene forandrer seg i riktig retning.

Det er ikke nytt i europeisk sammenheng at unge menn vender seg mot høyre og at flere stemmer på partier på høyeresiden. Det som er nytt er at så mange som 40% av menn mellom 18 og 25 år stemte FrP ved forrige stortingsvalg og at tendensen holder seg. Maja Sotaric skriver i Dagsavisen i går at de (unge menn) vender seg mot høyre, ikke fordi de føler seg som tapere, men fordi de planlegger å bli vinnere. ‘http://Nå vet vi hvorfor unge menn stemmer Frp Maja Sojtaric Kommentator Det var på 1980-tallet at politiske preferanser blant kjønnene ble snudd på hodet. Frem til da hadde kvinnene tradisjonelt vært mer konservative og ofte stemt borgelig, med større arbeidsdeltakelse blant kvinner fra slutten av 70-tallet begynte de å stemme mer til venstre. Under jappetiden på 1980-tallet fikk høyresiden ett oppsving, og særlig blant unge menn. Historien gjentar seg.

Hilsen Ragnhild som holder på at det fortsatt er sommer

Så er hverdagen her igjen, og godt er det. For selv om lange, late dager i feriemodus er deilig, spesielt med den sommeren vi har hatt på Østlandet i år, så er hverdagen tross alt best. Selv om jeg insisterer på at august er en sommermåned, også her i Norge, så er det ikke til å unngå at det er et lite høstlig drag i luften, i alle fall ved morgenbadtid klokken 07.00

Med hverdagsstart kommer Arendalsuka som jeg kun bivåner fra sofaen med Dagsnytt 18 og også kan følge i morgenavisene. For selv om det er kommet irriterte røster om at det blir for mye koseprat rundt Pollen i Arendal denne uken så er det sannelig nok av politiske sammenstøt og utspill man kan glede seg eller irritere seg over.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

FrPs tidligere wonderboy, men nå en aldrende herre, Tor Mikkel Wara var ute i sommer på Facebook og fortsatte felttoget i Arendal med at det er på tide å krasje klimafesten. Slike utspill blir det Politisk kvarter og Dax18 av og mandag møtte han MDGs Frøya Sjursæther til debatt i Politisk kvarter. Wara er en durkdreven debattant og sukret sine utspill med forsiktighet, men tydelighet. Det er ikke at vi ikke tror på klimaendringene, men det er nå ingen grunn til å, krisemaksimere og slett ikke til å bruke så mye penger på klimaomstilling. Et budskap som sikkert går rett hjem hos FrPs velgere. Frøya derimot, 19 år gammelt MDG stjerneskudd lot seg på ingen måte vippe av pinnen.  Hun pekte på alle tegnene vi ser i tiden, hetebølger, skogbranner og viktige elveveier som tørker inn, rolig og saklig. Vi vet hva vi kan gjøre for å stanse klimakrisen, men mangler modige politikere som vi i hvert fall ikke finner i FrP sier hun også i et innlegg på FB.

Maja Sojtaric i Dagsavisen går i rette med nordmenn flest som synes å ha et avslappet forhold til hva som skjer når klimaet forandrer seg. I stedet for å bekymre oss for økende temperaturer og villere vær, skogbranner og tørke. Vi går ikke i klimatog når hetebølgene treffer oss – de er jo kortvarige og egentlig etterlengtet her til lands. At vi stort sett har lett for å dra nisseluen godt nedover ørene og prøve å glemme hva som skjer i Europa og verden forøvrig er dessverre ikke noe nytt. At vi i Norge har et parti som sier at klimaendringene er katastrofefantasier og at det samme partiet får oppunder 30% tilslutning sier sitt.

For å skrive om noe hyggeligere – denne sommeren har virkelig vært en lesesommer. Mye tid er brukt i skyggen med en bok og bortsett fra en tur hvor jeg etter å ha feriert på denne øya i 78 år greide å gå meg bort har det vært mange late dager. Jeg har alterert mellom lett sommerspenning, f.eks Elizabeth Georges Inspector Lynley, og bøker som Yesteryear, Til Fyret, og Things we never say av Elizabeth Strout. Den siste berørte meg dypt, jeg er sikker på at den hadde rørt Thor-Øistein også. Siden jeg ikke kan snakke med ham om den må jeg gå til en venninne. Nå står Odysseen for tur, har aldri lest hele diktet tidligere så nå er det på tide etter å ha sett filmen.

Fortsatt sommerhilsen fra Ragnhild

Hjemme igjen – men fortsatt sommer og ikke egentlig hverdag. Nå er ikke pensjonisttilværelsen vanlig hverdag, men når livet kommer inn i vante rutiner kaller jeg det hverdag og der er jeg ikke riktig enda.

Nå leser jeg i alle fall avisene (på nett og Klassekampen fredag/lørdag på papir) og følger med på Dax 18 og litt Dagsrevyen. Jeg har forstått at vi lever i en tid med kriser, masse kriser også her hjemme.  De virkelig store krisene, i Gaza og Ukraina tar på ingen måte luven av våre hjemlige kriser. Her har vi matpriskrise, strømkrise, boligkrise og energikrise (les dieselkrise) og skal vi tro noen politikere lengre til høyre enn Høyre så er landet vårt i en uendelig krise, nærmest i ferd med å falle helt sammen. Og hvem har skylden? Regjeringen selvfølgelig. Så med så mye kriser kommer rop om krisepakker – fra lengst til høyre og lengst til venstre. I ropet på krisepakker har FrP og Rødt funnet sammen, utrolig nok. Ikke lett for ansvarlige politikere i midten (utenom SP selvfølgelig som roper aller høyest om dieselpakke) å stå i mot. Foreløpig greier de det.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Her jeg sitter på fredelige Sagene med glade mennesker på kafeen i underetasjen og barn som plasker i det lille bassenget på torget har jeg vanskelig for å se at det er såå krise for landet vårt. Selvfølgelig er jeg heldig som spiser meg god og mett hver dag og ikke har jeg bil. Ruter sørger for at jeg kommer fra A til B når jeg trenger det. Husholdningsmaskinene mine kjører jeg når strømprisen er som lavest selv om det ikke er spesielt lavt. Sammenliknet med hvordan folk har det ellers i verden, i Gaza, Ukraina og USA så har vi det ganske så bra her i landet. Så selv om en ti minutters dusj koster 8 kroner (er det forresten nødvendig å dusje i 10 minutter) og dieselprisene nå kommer til å stige med 6 – 7 kroner (kanskje) så er det vel litt i overkant å kalle det krise. Noen bransjer sliter pga diesel/bensinprisen andre sliter pga strømprisen, men krise? Krig er krise, terror er krise, men bensinpriser? Nå tok heldigvis Høyre til fornuft så får vi se hvordan det går.

Midt i agurktiden og krisetidene kom en gladmelding fre den katolske kirke i Norge ved Biskop Fredrik Hansen. Biskopen har innledet forberedelsene til en helligkåring for forfatteren og katolikken Sigrid Undset. Den formelle saligkåringsprosessen skal etter planen åpnes til høsten. Biskopen hadde konstatert tydelige tegn på kult og andakt i Sigrid Undsets liv og mener hun er et eksempel på et moderne katolsk liv. Man kan undres hva i Sigrid Undsets liv som kvalifiserer henne til helligkåring. Kanskje det er hennes kvinnesyn hvor hun står for at kvinner best realiserer seg selv som hustru og mor og hennes mange kontroverser med kvinnesakskvinner? Hun er kjent for steil motstand mot Katti Anker Møller for hennes arbeid for prevensjon og abort og for barn født utenfor ekteskap. Hennes eget forhold til egne og Svarstads barn kan det sies mye om, men at det skulle være et forbilde for gode katolske kvinner har jeg vanskelig for å se. Nå var vel heller ikke Undsets ekteskap med Anders Svarstad akkurat noe mønsterekteskap, det endte som kjent med annulering, men den katolske biskopen poengterer at for å bli helgen skal man ikke behøve å ha levet et plettfritt liv. Det viktigste er den katolske troen som en viktig rettesnor i livet. Så vidt jeg vet hører det med til helgenkåring at det er utført mirakler. Ja ja, vi får se hva som skjer, den katolske kirken holder seg med helgener og kanskje trengs det noen mer “moderne” helgener i dag. En underlig anakronisme er det, men jeg skjønner meg nok ikke på katolisismen. En stor forfatter var hun, Sigrid Undset, og hennes store innsats under krigen og mot nazismen må hun berømmes for. Middelalderromanene hennes lever videre og betyr mye for oss den dag i dag. Men et forbilde for dagens katolske kvinner?

Hilsen Ragnhild fortsatt litt i feriemodus

I dag skriver vi 1.august og vi er gått fra høysommer til sensommer. Dagene er merkbart kortere, kveldene litt mørkere og solen litt lavere på himmelen til morgenkaffen. Dagene er fortsatt varme og solfylte og det lille regnet som kom her for et par dager siden var bare egnet til å erte opp deler av det brunsvidde gresset til å anta litt grønnfarge

Jada, jeg er fortsatt på Bråtane, men i dag er det slutt. Jeg har nå vært her til sammen i fem og en halv uke med en liten uke hjemme i Oslo. Jeg er utrolig heldig som har fått være her med barn og venner av barn samt barnebarn innimellom deres jobbing. Dagene har gått med vanlige sommeraktiviteter, helt utrolig hvor lett det er å falle inn i en rytme med lite eller ingenting annet enn å lese, gå litt tur og bade. Selv luking har det vært dårlig med, bare litt nødvendig stell av rosene. Nå er solbærene modne så jeg har plukket noen kilo – litt sylting og mye til frysing for høstens morgensmoothier.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Min faste morgenrutine er kaffe i solen med avisene på nett så jeg kan følge litt med på hva som skjer i verden – ikke særlig lystelig lesing. På hjemmefronten er det fredeligere med noen irriterte oppgulp fra høyresiden om de rødgrønne og fra de rødgrønne om høyresiden. Jeg blir så glad når de en skjelden gang strekker ut en hånd og faktisk sier noe pent om sine politiske motstandere. Dagsavisen har i hele sommer hatt korte intervjuer med politikere fra forskjellige partier og ett av spørsmålene har vært om de kan si noe pent om og nevne noen politiske motstandere de har sans for. Alle, bortsett fra en, har kunnet nevne noen de liker eller samarbeider godt med fra andre partier. Den ene, tilfeldigvis fra FrP (?)), hadde ikke et godt ord å si om noen politikere fra andre partier, de var alle etter hans mening ubrukelige. Slikt skaper ingen god tone og muligheter for samarbeid.

Noe av sommersyslene har som nevnt vært å høste solbær. Dypt inne i solbærbuskene har jeg innimellom vanlig meditativ ro hørt på podcaster. Jeg har blant andre hatt stor glede av Fastlegen, dvs Kaveh Rashidi i samtale med Sarah Sørheim. Rashidi har mange kloke og velformulerte betraktninger. I tillegg til podcasten var han intervjuet i Dagsavisen og det er så deilig å lese intervju med en kollega nærmest to generasjoner under meg som jeg er så enig med. I intervjuet snakket han om nordmenns økende helseangst, noe som i stor grad også har sammenheng med alt det som finnes på nett av helsestoff, helseanbefalinger og oppmuntring til selvdiagnostisering. Dette kjenner jeg godt igjen fra min egen daglige virksomhet for 15-20 år siden. Han sier at»God helse handler om å være bekymret for riktig ting til riktig tidspunkt» Jeg er sjeleglad for at jeg ikke hadde tilgang til Dr Google eller chatGPT da jeg var ung medisinerstudent og feilte diverse sykdommer ettersom jeg hørte om dem. Med googling og nettsøk hadde det sannsynligvis gått meg riktig ille.

Nå forlater jeg ganske snart Bråtane for denne gang, fullastet med solbær og skittentøy. Men sommeren er såvisst ikke forbi så fortsatt god sommer til dere alle.

Hilsen Ragnhild

Etter fire ukers slaraffenliv på Bråtane tok jeg en bytur og er nå hjemme på Lilleborg. Reisedagen var dagen med godt over 30 grader og påfølgende tropenatt så det var i overkant hett inne da jeg kom hjem. Det var så vidt jeg orket å skette litt vann på blomstene mine som var veldig tørste og å sette på en vaskemaskin. På morgenkvisten i går buldret og braket det samtidig med at vi fikk et etterlengtet regnvær. Nå er vi tilbake til en vanlig norsk sommer med litt regn og småkjølig og det er egentlig veldig bra. Jeg regner med å bli hjemme en liten uke før jeg tar en siste “ferie”uke på Bråtane. Ferie betyr å gjøre noe annet for ikke trenger jeg å slappe av etter intense arbeidsuker slik barna mine trenger.

Juli måned har tidligere vært kjent for å være agurktid, dvs at avisene ikke har annet å skrive om enn størrelsen på agurkene. Sånn er det ikke lenger. Årets agurk har vært VM i fotball, i alle fall frem til Norge røk ut i kvartfinalen mot England – urettferdig sier enkelte forståsegpåere – men uansett skjedde det. Inntil da var det ikke mulig å åpne en avis uten at VM tok opp det meste av spalteplassen. Selv for en ikke skjønner og relativt uinteressert i VM avisleser som meg var det ganske herlig å følge litt med på ståheien, gleden, moroa og roingen fra sidelinjen. Og VM-gutta ble helt fortjent hyllet for idrettsgleden, samholdet og for å ha gjort denne sommeren til noe helt helt spesielt.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

I dag skriver vi 20. juli og med det nærmer vi oss datoen som for alltid må minne oss om farene som ytre høyre representerer i vårt sosialdemokratiske samfunn. I år er det 15 år siden bomben gikk av i regjeringskvartalet, åtte mennesker mistet livet og 69 barn og unge mennesker ble brutalt myrdet på Utøya. Dagsavisen bruker de første 35 sidene i avisen på historiene til noen av dem som opplevde terroren på nært hold og fra forskere som er bekymret over hvordan høyreekstremt tankegods siver inn i norsk debatt og får fotfeste i offentligheten. Hvert år den 22.juli sier vi at dette må vi aldri aldri glemme og vi må huske på hvem angrepet først og fremst var rettet mot, Arbeiderpartiet som regjeringsparti og AUF. Likevel, i følge en undersøkelse fra Senter for ekstremismeforskning mener en av fire nordmenn at Arbeiderpartiet har utnyttet 22.juli politisk. Naturlig nok er det høyresiden representert ved FrP, Høyre og KrF som i hovedsak står for slike meninger med FrP desidert i spissen. Det må sies at ansvarlige politikere i FrP og Høyre tar bestemt avstand fra historien om at AP bruker 22.juli til egen vinning, men det er skremmende og beklagelig hvordan velgere i disse partiene mener AP utnytter 22. juli politisk. Det kan ikke sies ofte nok og tydelig nok at 22. juli 2011 ble det begått en terrorhandling rettet mot AP og AUF og at gjerningspersonen var en høyreradikalisert hvit mann. Tanken om at noen slår politisk mynt på denne grusomme handlinbgen er absurd. Ferdig snakka.

Sommeren er på ingen måte over, det blomstrer i verandakassene og vi som er så heldige å være i Norge på denne tiden må bare nyte dagene og lagre opp med solskinn og sommervarme.

Hilsen Ragnhild

Mens hele Norge sover ut seiersrusen sitter jeg på bryggen i morgentimene og konstaterer at det er uvanlig stille på fjorden. Det er en enslig cabincruiser med fransk flagg som sakte cruiser forbi og ellers noen enslige svaner og jeg. A propos enslige svaner – vanligvis svømmer svanene forbi i par, men i år har jeg sett opptil fire som seiler forbi i helt ensom majestet. Hva er det som har skjedd i svaneverdenentro? For den verdenen står vel ikke på hodet pga det som skjer over there.

Jeg er vel en av de få som ikke opplevde kveldens og nattens bragd, men gikk og la meg med boken min omtrent da det så vidt hadde startet. Vanligvis velinformerte kretser (svoger, barn og barnebarn) kan ellers fortelle om ekte idrettsglede og en feiring som slett ikke var lydløs, men ellers foregikk i fredelige former. Det er vel akkurat slik vi vil ha det i en verden som ellers ikke frembringer for mange lyspunkter. Og selv om noen grinebitere irriterer seg over roingen, så er vel det en ganske uskyldig og morsom fellesskapsøvelse. Jeg har selv tenkt meg en liten roøvelse i prammen vår som er stoffet og ferdigstilt for en ny sesong.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Bortsett fra å sitte på bryggen og kope leser jeg avisene mine daglig på nett. Slik det virker for meg består de av tre fjerdedeler fotballVM, en åttendedel Karpe (hvis konsert i følge barnebarn og aviskommentariatet var strålende) og den  siste åttendedelen fordeles på Skattekommisjonen og Trump. Jeg forstår meg ikke veldig på,økonomiske spissfindigheter, men har forstått at noe av det kommisjonen legger opp til blir vanskelig  å svelge for flere av de rødgrønne samarbeidspartnerne. Dagens Aftenposten med kommentator Martin Sandbu var litt klargjørende for meg i så måte.

For meg som er så gammel at jeg husker 1950-årene og Senator McCarthys utrettelige jakt på kommunister og såkalte kommunistsympatisører gir Trumps tale 4.juli et skremmende déjà vu og demonstrerer nok et trumpsk angrep på politikere med et annet syn enn hans (les demokrater). I USA er kommunist den absolutt verste merkelapp noen kan få på seg og å spille på kommunistfrykten er kanskje det Trump og republikanerne håper skal redde mellomvalget for dem. I parentes bemerket er vel vårt sosialdemokratiske system kommunistisk i mange amerikaneres øyne.

Jeg har nå vært noen dager alene etter at familien Karoline med gjester dro lørdag formiddag. For meg var det noen fantastiske uker med mye liv, morgentrening på plattingen, lange middager ute i kveldssolen og kortspill når vi etter hvert trakk inn. Mitt lille bidrag har vært å skrape poteter og oppvask. Treningen har gjort meg godt, men det er krevende å holde det ved like når sjefstrener Karoline har reist. Hun etterlot en grønn strikk så vi får se….

Jeg har lest om igjen Fred Uhlmans lille perle av en bok Forsoningen og har også fått den yngre generasjonen til å lese den. Nå planlegger jeg å kjøpe flere eksemplarer og dele ut til barnebarna – den er fortsatt å få tak i i bokhandlene.

Fortsatt god sommer – akkurat nå ser den ut til bare å vare….

Hilsen Ragnhild som leser, koper og legger kabal (det siste bare sent på kvelden);

Nå har jeg vært her en drøy uke og nytt hvert sekund. Først fire dager med Helena, superhyggelig for farmor og siden noen herlige dager med Karoline og Christian som varer ved. Siden går det slag i slag utover sommeren med og uten mormor/farmor.

Disse ukene i juni, før ferien starter for alvor er spesielle. Stille, bortsett fra intens fuglesang, grønt og frodig med masse markblomster og gress som gror så det nesten kan høres. Da vi kom, Helena og jeg hadde gresset fått gro uhemmet i tre uker. Det straffer seg, både 84- og åringen 25-åringen måtte til med gressklipperen som er elektrisk, men må skyves. Ekstremt tungt når gresset er nesten en halvmeter høyt.

Hvordan går nå dagene, uten TV, men nettilgang via mobilnettet og dermed mulighet for avislesing. Dagen min starter med kaffe og avis i solen, fuglesangen og for øvrig stillheten. Morgentoalettet foregår med Bliwsåpe i sjøen. Det er allerede 18-19 grader i vannet så det er ingen straff – snarere tvert imot. Noen prosjekter må jeg ha, med en tomt på nærmere ti mål er det nok av gartnerarbeid selv om det består av mye utmark og skogsterreng. For meg blir det mest luking og min evige kamp mot brenneslene som er relativt lette å dra opp, men som alltid kommer igjen.

Her er noen gamle bed som skal holdes noenlunde i orden. Et staudebed fra mine besteforeldres tid med eldgamle planter som er merkelig livskraftige. I Astilben er det et yrende, summende liv som gjør meg mindre urolig for snarlig insektdød. Potentillaen blomstrer mer enn på lenge, sannsynligvis fordi Karoline og Kjersti klippet den ned tidlig i mai. Rosene er i ferd med å komme, men dessverre er noen døde og må erstattes. Ikke lett å få tak i akkurat den klatrerosen som har vært der også fra morforeldrenes tid.

Overalt jeg ser meg om er det spor etter Thor-Øistein. Jeg ser  ham for meg med gressklipperen eller motorsagen – ivrig opptatt med plenklipping og vedhogst. Et ikonisk bilde er Thor-Øistein med gressklipperen iført morgenkåpe før vi andre hadde rukket den første kaffekoppen.  Rundt omkring ligger det vedkubber til tørk, ved han ikke rakk å få inn i skjulet som vi nå må se å få reddet.

Innimellom sitter jeg på bryggen og bare koper. Selv om det skal være nærmest tomt for fisk i fjorden så er det stadig stimer av fisk som hopper og spretter utenfor bryggen  De er ikke store, men absolutt ikke bitte små. De får meg til å tenke på boken jeg akkurat har lest av islendingen Hallgrimur Helgason: Seksti kilo solskinn. Den beskriver hvordan nordmennene brakte sildeeventyret til Island på starten av 19- hundretallet. Kan det være sild jeg ser utenfor bryggen vår? Det er vel neppe makrell så tidlig på året. Jeg spør vår venn og fastboende Jens Egil.

Det er ikke til å unngå at også jeg får med meg at det foregår et stort mesterskap på den andre siden av Atlanteren, jeg leser jo aviser. Det forundrer meg at vår ellers så edruelige regjering måtte feire deltakelse i Fotball-VM med tillatelse til utvidete skjenketider. Er det virkelig ikke mulig å heie på spillerne når kampene går om natten norsk tid uten å drikke øl til klokken 06.00? Ville vi ha syntes de styrende var festbremser om de ikke hadde gitt den tillatelsen? Nå ja, det har ikke manglet på kritiske bemerkninger så hva en gammel dame synes er både unødvendig og uinteressant

Nå er det tid for morgenbad og nok en dag med litt luking og mye bare å sitte og høre på fuglesangen og følge med på alle de små og store naturens undere. Om dette ble en post i overkant ha-stemt så får dere ha meg unnskyldt. Jeg kommer tilbake med bedre skriverier senere, håper jeg. Nå er det bare å ønske alle en riktig god sommer

Hilsen Ragnhild

I går var jeg på et veldig spennende møte i Akademisk forum. Møtet omhandlet akademisk frihet som er under press med utgangspunkt i boken til Simen Sætre og Kjetil Østli: “Den nye fisken – om temming av laksen og alt det forunderlige som fulgte”.

Forfatterne skriver om laksenæringen, hele fortellingen om oppdrettslaksen, hva som skjer når man plasserer et nytt dyr i fjorden og hvordan påvirker det de andre fiskene og artene, fjordene og elvene? Og hva skjer med forskerne som roper varsku, med dyrevelferden, føre var prinsippene og skattepolitikken når myndighetene ønsker vekst? Disse spørsmålene ble først reist i en artikkelserie i Morgenbladet.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Myndighetene har hatt store visjoner for norsk oppdrettsnæring og sørget for gode rammevilkår. Men hva skjer når forskere publiserer resultater som næringen oppfatter som som negative? Vi fikk en slik historie presentert i går, en stipendiat og biolog (nå PhD) som studerte smitte med laksevirus (ISA virus) og påviste at et smitteutbrudd i Chile kunne stammet fra en norsk virusstamme og dermed kunne ha blitt overført med lakseembryoer fra Norge til Chile. At smitten kunne stamme fra lakseembryoer viste at ISA virus kunne overføres vertikalt via embryoer. Dette var resultater som passet AquaGen svært dårlig og førte til anklager om uredelighet og forskningsjuks. Når det også var faglig uenighet om resultatene kunne advokater som ble satt på saken bruke faglig uenighet til å mistenkeliggjøre forskeren. Det tok tre år og en rekke undersøkelser før forskeren bak de de mislikte resultatene ble helt frikjent og renvasket, her var det ikke snakk om uredelighet eller juks, men resultater som kunne føre til faglige diskusjoner. Det må forøvrig sies at de kontroversielle funnene er senere reprodusert i flere undersøkelser.

Mektige næringsinteresser bruker altså muskler av typen juridisk hjelp for å underkjenne forskningsresultater de misliker. Som en deltager på møtet i går antydet er advokatbistand for å underkjenne forskning blitt nesten viktigere enn å utvikle næringen. Fra myndighetshold er det også kommet utsagn som at forskere er “næringsfiendtlige” hvis de påpeker uheldige sider ved næringen.

Møtet i går dreide seg om sjømatnæringen. Liknende tilfeller av forsøk på å kneble forskere er kjent fra legemiddelbransjen og nærings- og nytelsesmiddelindustrien. Det store og viktige spørsmålet er hvordan skadelig press mot forskere kan forhindres. Det krever mot å stå i mot press av denne typen. Det krever også at unge forskere har støtte i sine miljøer, noe forskeren som her er beskrevet hadde. Men å leve med anklager om forskningsjuks i flere år er uhyre krevende når mektige krefter er i spill. Når næringen i stedet for å gå i faglig dialog om uventede og uønskede resultater seler på med advokater er den frie forskningen i stor fare.

Hilsen Ragnhild som lærte mye om laks i går.

Det er noe som nå om dagen gjør meg opprørt, spesielt opprørt, og det er hvordan enkelte bruker statistikk til å proklamere at noen de ikke er enige med farer med løgn. Det å beskylde andre mennesker for løgn er alvorlig og det burde vi holde oss for gode til. Vi kan være uenige, vi kan mene at våre motdebattanter leser statistikken annerledes enn vi gjør eller vi kan mene at de tar feil. Men derfra til å beskylde andre mennesker for å fare med løgn er ganske drøyt.

La meg nevne et eksempel – som er noe av det som gjorde meg opprørt nå. Jeg har mange venner på FB, men alle som er såkaldte venner er folk jeg kjenner om ikke veldig nært. Jeg har en “venn” som stadig deler innlegg fra en person (som jeg ikke kjenner) som tydeligvis ser det som sin oppgave i livet å gjøre livet så surt som mulig for den regjeringen vi har nå ved å stadig fortelle at de farer med løgn. Han jeg kjenner lever så vidt jeg vet et godt liv, i alle fall materielt, men han synes altså det er på sin plass å dele innlegg som skal fortelle oss hvor forferdelig vi har det her i landet. Det meste er galt og regjeringens medlemmer, særlig statsminister og finansminister farer altså med løgn. Dette opprører meg. Det er selvfølgelig helt greit å være uenig i politikken som føres. men derfra til løgn?

Jo flere slike innlegg blir delt og får lov å vokse på nettet jo flere tror at det er synd på oss nordmenn, at vi har vonde og vanskelige liv og at undergangen er nær. Så vidt jeg kan se er det ikke den delen av befolkningen som virkelig har det vodt og vanskelig som klager mest på FB, Instagram og i kommentarfeltene. Nei, det er de velfødde som lever på livets solside (som min FB-venn) som påstår at alt er forferdelig og som mener at statsminister og finansminister lyver når de påstår at vi egentlig har det ganske bra her i landet.

Lars West Johnsen i Dagsavisen skriver i dag om hvordan et bilde om en kultur i fritt fall (her var det snakk om London) får feste seg via historier som ikke har rot i virkeligheten via sosiale medier. Det samme skjer her hjemme. http://Høyspenning. Livsfare. London er fortapt og Norge er i ferd med å bukke under i vold og innvandring. Nei, det er ikke sant. Noen er politisk tjent med at uro og utrygghet brer seg og noen vet å plassere ansvar, et ansvar som ligger hos ikke vestlige innvandrere. Dette er nå en fortelling som får feste seg hos folk og som rapporten som kom denne uken viser, nemlig at halvparten av oss mener at innvandring truer samholdet i Norge og vår nasjonale vår egenart. Samtidig viser politiet til at kriminaliteten blant barn og unge i Oslo går ned og at anmeldelser for ran er mer enn halvert fre 2024 til 2025. Det er mindre anmeldt vold og antasllet gjengangere med ti eller flere saker var redusert med en tredjedel. Men noen slår politisk mynt på skrekkhistorier og det har vist seg å være nyttig for dem det gjelder.

Sammen med mange andre har jeg et inderlig ønske om at samfunnsdebatten kan være redelig og at det går an å vise repekt for andre selv om man kan være rykende uenige.

Hilsen Ragnhild