Mye å glede seg over, men også grunn til sinne og ergrelser

Er dette skjønnhetsidealet? Trutmunn med fillers.

Jeg har tidligere skrevet om kroppspress og useriøs markedsføring av kosmetiske behandlinger, særlig rettet mot ungdommer og unge kvinner. For noen år siden var det tilbydere i en større norsk by som ville gi rabatt til russejenter som ønsket seg trutmunn (fillers i leppene). Dette er bare et lite eksempel på markedsføring som rett og slett forteller at vi trenger kosmetiske inngrep for å være bra nok. Det som nå gleder meg er forslaget fra regjeringen til lov- og forskriftsendring for å motvirke kroppspress. Regulering av kosmetiske inngrep, injeksjoner og behandling og tydeliggjøring av helsepersonellovens virkeområde. Her er det all mulig grunn til å heie på regjeringen og Høie, og det er ingen grunn til å tro at ikke disse lov- og forskriftsendringene går glatt igjennom i Stortinget.

Helsepersonelloven foreslås endret dithen at det skal innføres kompetansekrav for å kunne gjennomføre endel kosmetiske inngrep, injeksjoner og behandlinger. Hvis kosmetiske inngrep, injeksjoner eller behandlinger kan føre til alvorlig skade eller komplikasjoner er det bare helsepersonell som kan utføre behandlingen. På den måten kan alle de useriøse aktørene i markedet lukes bort, noe som er både betryggende og svært gledelig. Lovforslaget innebærer også at det skal innføres 18 – års aldersgrense for å få utført kosmetiske inngrep. Det vil i alle fall få den usikre 16-åringen som har fått brystforstørrelse i konfirmasjonpresang til å måtte tenke seg nøye om et par år.

Departementet vil også endre to forskrifter som går på markedsføring av kosmetiske inngrep. Markedsføringen må ikke kunne oppfattes av barn under 18 år å være rettet mot deres aldersgruppe og heller ikke bidra til kroppspress blant barn. Den andre forskriftsendringen som foreslås er at reglene for  markedsføring også skal gjelde kosmetiske injeksjoner ved bruk av fillers og legemidler.

Overlegeforeningen har i sitt høringssvar i all hovedsak støttet forslagene fra Helse- og omsorgsdepartementet. Som svar på et tilleggsspørsmål om det bør innføres et generelt forbud mot markedsføring av kosmetiske inngrep sier Overlegeforeningen at et slikt generelt forbud kan føre til at flere vil velge å reise til utlandet for å få utført inngrep, noe som vil være svært uheldig. Uheldig både for den enkelte som risikerer å bli behandlet av useriøse aktører og for norsk helsevesen som må ta seg av komplikasjoner etter inngrep utført i utlandet. Risikoen for innførsel av resistente bakterier i norske sykehus er en reell fare etter behandling i utlandet.

Departementets forslag når det gjelder kosmetiske inngrep er bare å glede seg over. Men det er fortsatt endel å ergre seg, for ikke å si bli skikkelig sjokkert over i vår offentlighet. For hva har vi egentlig et Mattilsyn til? Mattilsynets leder sukker på radio og TV over sitt todelt mandat, nemlig å sørge for god dyrevelferd og å sikre bonden et levebrød. Etter å ha sett dokumentaren på NRK som viste norsk dyrevelferd på sitt værste, kan man spørre seg om ikke Mattilsynet tar hensynet til bøndene mer alvorlig enn hensynet til dyrene, i dette tilfellet grisene. Ja, det er foretatt tilsyn og påpekt mangler, men NRK kan dokumentere at det tar år før katastrofale mangler fører til utestengelse av de grisebøndene som ikke har greid å rydde opp i fjøsene sine. Og i mellomtiden lider grisene.

Det som sjokkerte meg mest (i tillegg til de grusomme bildene av vanskjøttete griser) var bondelagets leder og Mattilsynet som først og fremst klaget over metodene dyrevernaktivistene hadde brukt. Det aktivistene hadde gjort var å påpeke de forferdelige forholdene noen griser lever under. Slike forhold som Mattilsynet, som først og fremst tenker på bondens levebrød, ikke har avdekket med sine besøk som stort sett er varslede inspeksjoner. Ja, de fleste grisebøndene driver sikkert med god dyrevelferd, men at det finnes mange som ikke gjør det er en skam. Bondelaget prøvet seg med at det sikkert finnes skittene deler i et ellers mønstergyldig fjøs. Men skambitte griser og griser som er låst fast slik at de ikke kan røre seg er det umulig å bortforklare.

Heretter blir det bare frittgående gris – Grøstad f.eks., og aldri mer Gilde eller Fatland. Vi prøvde det i fjor, vel verd å betale litt mer for juleribben når vi slipper å se for oss bildene som NRK viste.

Hilsen Ragnhild som gleder seg over mye, men ikke over alt.

 

Sommer er måkeskrik og insektsumming, eller??

Jeg sitter ved en blomstrende syrinbusk og lytter etter den velkjente lyden av summende insekter. Men det summer ikke, eller i alle fall svært lite. Er det fordi hørselen er blitt dårligere nå jeg nærmer meg åtti? Jeg konstaterte for noen år siden at jeg ikke lenger hørte gresshoppene, men det gjorde barnebarna. Så det var nok hørselen. Men altså insektene, ikke hører jeg dem og heller ikke ser jeg noen. Heldigvis fikk jeg øye på en enslig humle som koste seg i syrinblomstene, og jamen så jeg også en til. Men summingen av mengder av insekter i blomstene er det nok slutt på.

Måkeskrikene jeg husker fra tidligere var så inntrengende at selv min dårlige hørsel måtte ha hørt dem. De siste årene har jeg så godt som ikke hørt måkeskrik, rart at jeg skulle savne det, men det gjør jeg. Vi har en liten holme rett utenfor oss som vi da jeg var barn kaldte terneholmen. Der holdt det tusener av terner til, de la egg og passet på ungene sine. De passet så godt på avkommet at de anså oss, når vi badet eller var ute i robåt, for en trussel og stupbombet oss. Det var nesten litt skummelt. En gammel svensk tante som ferierte her sammen med mine morforeldre syntes ternene var så skumle at hun satt med paraply i båten når vi var ute og fisket.

For den gangen fisket vi også og så på det som matauk. Det var først og fremst torsk vi fikk, stor og fin torsk. Nå er torsken fredet fordi bestanden er i ferd med å reduseres dramatisk. Ikke godt å vite om det er overfiske eller forurensing, kanskje en kombinasjon.

Det er vel ingen tvil om at det vi ser skyldes klimaendringer, som igjen skyldes alt for store utslipp av klimagasser i tillegg til de naturlige svingningene som jordkloden alltid har sett. Det er stor enighet om at utslippene må reduseres, nasjonalt og internasjonalt. Hvordan dette skal skje er kilde til mye uenighet, også blant våre hjemliige politikere. For meg var det en lise å høre oljeanalytiker Thina Sahltvedt på Dagsnytt 18 og lese intervju med henne i Klassekampen. Hun ble intervjuet for å kommentere rapporten fra IEA (Det internasjonale energibyrået) som til manges store forbauselse har konkludert med at behovet for fossil energi blir så lite at leting etter nye oljefelt burde opphøre. Sahltvedt var forbilledlig klar og kompromissløs når hun hevdet at vårt, Norges bidrag for å få ned utslippene vil være å stoppe leting etter nye oljefeldt og nøye oss med den oljen vi allerede har funnet. Det var ikke lett for Anniken Haugli i Norsk olje og gass å få frem et annet syn, men hun gjorde så godt hun kunne og det jobben hennes forventer av henne: å fremsnakke norsk olje og gassproduksjon.

Det er ikke vanskelig å forstå at olje- og gassindustrien og annen industri knyttet til leting og boring er bekymret for fremtiden. Ny forskning tyder imidlertid på at utvikling av alternative energikilder krever nettopp den kompetansen oljeindustrien har og at det vil være stort behov for arbeidskraft med nettopp den kompetansen. Selv om det norske oljeeventyret nærmer seg slutten kan vi kanskje se frem til et nytt fornybareventyr? Det er i alle fall å håpe.

I mellomtiden må jeg forsone meg med at jeg ikke hører gresshoppene, at det er alt for få humler i syrinene og spireaen, men at småfuglene synger som aldri før og dem hører jeg.

Hilsen Ragnhild som nyter sommerværet og fuglesangen.