Brudeferd i Hardanger

Det er mange måter å leve sammen på, men jeg synes nå fortsatt at det er hyggelig at barn (og barnebarn når den tid kommer) gifter seg. Nå har vi vært i vakre Norheimsund og deltatt i Grys bryllup. Både brud og brudgom hadde vært med på dette før, men det gjorde det ikke mindre hyggelig at to voksne, middelaldrende mennesker finner hverandre og gifter seg.

Bryllupet var kompakt, med brudens foreldre med ektefeller, brudens store og voksne barn, en med samboer, brudgommens sønn med ektefelle og barn og brudgommens voksne datter samt forloverne. Vielsen var i Rådhuset med kun forloverne tilstede, bryllupsmiddagen var i Gamlestovo gardsrestaurant i Fykse. Selv om brudeparet ankom middagen i bil og ikke båt begynte det nå å nærme seg noe som liknet en hardangersk brudeferd. I en riktig gammel laftet bygning med gedigne bjelker i taket ble vi servert sider fra Hardanger og lokal spekemat som aperitiff. Ringer ble utvekslet og det ble skålt i musserende, men det er sideren vi husker.

Middagen ble inntatt i selve Gamlestovo. Menyen var ganske moderne, men råvarene var lokale. Bruden holdt en nydelig tale til sin nyslåtte ektemann og etterhvert kom både forloverne og foreldrene også på banen. Mellom hovedrett og dessert var det benstrekk ute, heldigvis hadde det sluttet å regne og solen tittet frem. Vi befant oss nokså høyt oppe i en fjellside på et lite platå med utsikt over Hardangerfjorden og  en skogkledd fjellskråning på den andre siden.

Til desserten fikk vi en del av historien til Hardingfela og en brudeslått på fela fra 1886. Et par andre slåtter ble også fremført av spelemannen som jeg tror var eier av stedet. Vi satt nokså tett sammen i en riktig gammel stue og hørte på tradisjonsmusikk, det ble som det skulle være på en brudeferd i Hardanger.

Etter middagen ble hele selskapet fraktet hjem til brudeparet i minibuss. Der ble vi møtt av brudemarsj på trompet, spilt av en av Grys kolleger og venninner.

Kaffe og kaker, bakt av datter Kaisa 17 år, sang fra kolleger og venninner og noen “happenings” iscenesatt av døtrene. Stemningen var lun og god – alle hygget seg og hovedpersonene så absolutt ut til å trives i hverandres og gjestenes selskap.

De fire gamle, dvs foreldrene til Gry med feller, brøt opp ved 23-tiden og drosjet tilbake til hotellet. Sjåføren hadde vi sett før, jeg mistenker at i Norheimsund er det to drosjer og to sjåfører, en om dagen og en om kvelden/natten. De er godt orientert om hvor vi befinner oss, hvor vi har vært og hvor vi skal. Betryggende og gleden ved å være på et lite sted.

Nå er vi vel tilbake i heimen, glade for det vi har vært med på og ikke minst glade for Gry og hennes Bjarte. Kjærligheten kan finnes, enten vi er 20, 60 eller til og med 80. Heldig er den som finner en å dele livet med uansett når det skjer.

Hilsen Ragnhild, brudens mor.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg