St.Hans feiring på mitt favorittsted – Bråtane i Kragerøfjorden. Her har jeg feriert siden jeg var 7 år gammel. Alle barn og barnebarn har sommerminner herfra og det håper jeg skal vedvare. I år har barnebarn Helena, søster Bente og jeg feiret St.Hans på tradisjonell vis, med rømmegrøt og spekemat, bål i grillen og utsikt over fjorden. Helena og jeg har noen fine dager i solen, vi leser, prater, jeg luker og dagene går. Nattfiolen dufter som den alltid gjør ved St.Hanstider, bare om en uke eller to vil den være borte.
Før St.Hans hadde vi noen fantastiske dager på Manshausen i Steigen. Drømmevær, midnattssol, fjellturer og hyggelig selskap. Tross dramatikk med motorsag som ikke fikk bli med, feil bagasje med hjem og nødvendig tur til Rena for å avlevere feil bagasje har vi bare gode minner fra turen nå alt har ordnet seg. Motorsagen er tilbake (det ble truet med å destruere den) bagasje er levert, vi har fått vår egen tilbake og roen har senket seg her jeg sitter på mitt smultronstelle. Det er lykken å være her med noen av dem jeg er glad i – i dag kom Thor- Øistein også etter noen fredelige dager i byen.
Fredrik Fasting Torgersen er død uten å bli offentlig renvasket for beskyldninger og dom for et drap han ikke hadde begått. Bevisene holdt ikke, allikevel ble ikke saken gjenopptatt, domstolen og gjenopptakelseskommisjonen burde skamme seg. Sist saken ble forsøkt gjenopptatt var noen av landets fremste vitenskapsmenn og eksperter på medisin og rettsmedisin fremme og forklarte at de bevisene han ble dømt på ikke holdt. Kommisjonens daværende leder uttalte da ” vitenskapen får si hva den vil, jeg holder meg til jussen”. Hvilken juss? Den som tviholder på sin prestisje og ikke er ærlig nok til å innrømme at det går an å ta feil. Jeg grøsser når jeg tenker på hva slags rettsstat vi lever i som er så fylt av prestisje og kollegialitet overfor en dommer som åpenbart har gjort en grov feil.
Fredrik Fasting Torgersen selv følte seg renvasket i og med at han hadde solid støtte også i rettsvesenet ved tidligere førstelagmann, flere professorer og fremtredende jurister som talte hans sak i tillegg til vitenskapelig ekspertise og venner og kolleger i bl.a. forfatterforeningen. Min mor, Ebba Haslund, sloss for Fredrik Fasting Torgersen i mange år inntil sin død i 2009. Hun ønsket å se saken hans gjenopptatt, men det fikk hun dessverre ikke. Han bekymret seg for alle andre som møter et rettsvesen som ikke tør å innrømme feil. De som ikke orker å kjempe slik han selv har gjort i alle disse årene.
Jeg vil la dette innlegget i sin helhet handle om Fredrik Fasting Torgersen, jeg og mange med meg sørger over ham. Jeg håper flest mulig leser Mode Steinkjers kronikk i Dagsavisen for lørdag – den oppsummerer på en nydelig måte Fredrik Fasting Torgersens liv og kamp. Les også John Tennøe i Nye meninger, Dagsavisen i dag.
I dag fikk jeg sammen med en av våre utallige (!) aviser et annonsebilag som handlet om hvor flott det er å være senior. Fint det. Her var oppfordring til alle slags reiser, interrail, cruise og yoga-turer i tillegg til “skal du ikke kjøpe hus på Gran Canaria, den spanske solkysten eller andre steder”. Det er klart at vi er mange seniorer som er friske og spreke og har både tid og anledning til å være med på det meste.
På den annen side er det ikke alle som er så heldige. Det er ikke noe i veien for å reklamere for litt enklere aktiviteter, en tur i skogen, på friske ben, med rullator, med stokk eller med rullestol, det er legio muligheter. I går var en deilig sommerdag her på Sagene, perfekt for en tur i skogen. På kvelden satt vi 10 seniorer sammen rundt et bord i Asker og leste sommerdikt. Ute var det lyst, også da vi avsluttet kvelden ved 23.30-tiden. Stemningen var varm, å høre diktene vennene hadde funnet frem til og i tillegg lese egne favoritter føltes veldig godt. Jeg føler meg heldig som har slike muligheter.
Denne siste uken har det vært i overkant kongestoff i mediene. Hvorfor bruke vettuge journalister til å dekke kongestoff (les prinsebryllup i Sverige og Madeleines fødsel) spør Jan Guillou. Et meget betimelig spørsmål når verden har så mye mer å by på enn slike ikkenyheter. Men det er dessverre slikt folk vil ha – hvis de ikke får det i den ene mediekanalen går de over til neste. Uansett er det irriterende – jeg er ingen elsker av fotball, men vil langt foretrekke VM i kvinnefotball fremfor prinsebryllup og Madeleines store mage.Det skrives fint lite om alle samvittighetsfangene i SaudiArabia – ikke på langt nær så interessant som det ovenfor nevnte. Honnør til Amnesty som ikke gir seg, men står på mot all urettferdigheten.
Det er blitt mye sykling i det siste – en av de tingene jeg har lovet meg selv å ikke slutte med så lenge jeg overhodet kan. Hvilken lykke det er for en senior å ha et fremkomstmiddel som tar meg hvor jeg vil på relativt kort tid og samtidig er mosjon! Sykkel fra Sagene til sentrum er 15 – 20 minutter – herlig i sol og lange lyse kvelder.
Fredag var det igjen demonstrasjon foran den SaudiArabiske ambassaden – for løslatelse av Raif Sadawi og for å unngå pisking. Og heldigvis, han ble ikke pisket denne fredagen heller, selv om det så mørkt ut etter høyesterettsdommen.! Og nå kommer jeg til dagens dette-hisser-jeg-meg-opp-over: Flott at Stortingpolitikere skriver under på opprop og oversender Saudiske myndigheter – men det hjelper jo ikke! Nå må vi, Norge, slutte å lefle med SaudiArabia og ha dem som allierte! Slike brudd på menneskeretter som foregår i det landet kan og må vi ikke akseptere! Det sies at vi i vesten ikke forstår østlig tankegang! Kan så være og store deler av deres kultur har jeg stor respekt for. Men ikke kulturen som fengsler uskyldige mennesker som tillater seg å ytre seg offentlig. Eller en kultur som har barbariske straffer som pisking. En ambassadeansatt har sagt at det er tortur for de ansatte at Amnesty står utenfor ambassaden og roper Free Raif Sadawi hver fredag. Kommentarer overflødige….
Men det går an å hisse seg opp over andre allierte også Utrolig hvordan USA oppfører seg i Snowdonsaken – for ikke å snakke om de feige norske politikerne som ikke tørr å trosse USA og la Snowdon komme med fritt leide for å motta Bjørnsonprisen.
For å avslutte med noe hyggelig – jeg har andre gjøremål enn å hisse meg opp. I dag har jeg sett barnebarn på 7 år spille fotball! Helt vidunderlig med åtte småjenter i en klump rundt ballen (lagene minus målvaktene). Motpartens trener coachet høylytt fra sidelinjen mens “vår” trener ropte stillferdig: Snu dere jenter, der er ballen! Herlig, håper de kan fortsette å ha det gøy slik som de hadde i dag lenge inntil konkurranseidretten tar dem!
I dag er jeg trist og lei meg. Bloggeren Raif Badawi står i umiddelbar fare for å bli pisket i morgen! Høyesterett i SaudiArabia har opprettholdt dommen mot ham. I dag var det demonstrasjon foran Stortinget og slottet for å oppfordre Storting og Regjering til å sette makt bak kravene til Saudiske myndigheter, ikke bare komme med tomme ord. SaudiArabia gir blanke i at Børge Brende sier at han er i mot deres behandling av Raif og andre samvittighetsfanger så lenge vi (Norge) fortsatt selger våpen til dem og har mange møtepunkter med dem. Oppfordringen til Kongen er å kontakte sin kongelige kollega i SaudiArabia I DAG for om mulig å stoppe piskingen og sette Raif fri. I motgen er det ny demonstrasjon foran ambassaden som det har vært hver fredag morgen i 23 uker. Hittil har det nyttet – vi må holde presset oppe.
Det går an å hisse seg (meg) opp over hjemlige saker også, selv om de er langt fra så alvorlige og ikke kan sammenliknes med saken til Raif Badawi. Som for eksempel reklame og photoshopping. Vi vet at unge kvinner lar seg påvirke av reklamen og vi vet hvilke konsekvenser det kan få: Dårlig selvbilde og spiseforstyrrelser. Hvorfor kan ingen gripe inn overfor dameblader og reklameplakater. Hvorfor skal det være anledning til å retusjere bildene av modeller i reklamen.
Men det er også lyspunkter i livet til en senior – trafikken inn og ut av Oslo er dramatisk redusert etter at det stenges løp i flere tunneler som nå Smedstadtunnelen. Det viser at det nytter – vi kan snu oss og gå over til mer miljøvennlig transport – sykling og offentlig transport. Håper det varer!
Det må, tross triste nyheter fra Midt-Østen være lov å glede seg over sommeren som endelig ser ut til å komme. Vi hadde noen deilige dager med gode venner i Kragerøskjærgården med morgenbad i +13,5 grader og morgenkaffe på trappen i solskinn og med fuglesang. Her på Sagene blomstrer det også så tross en rekordkald mai er sommeren i anmarsj. Snart flytter jeg morgengymnastikken ut på verandaen.
I dag er det nesten sommer her på Sagene – blomster og trær er på sitt vakreste, fuglene synger og elven er der, noen ganger stor, andre ganger litt mindre. Selv om jeg vet at det er slik er jeg like forundret over hvor lyst det er ved 11-tiden om kvelden.
Først av alt – hurra for Sigrid Bonde Tusvik som i Dagsavisen på en humoristisk måte får frem viktige feministiske synspunkter. Nå begynner vi å bli lei av gutteklubben som heier på og velger sine egne med skylapper for alt utenfor deres egen lille krets! Dessuten – helt enig med henne i at bevæpnet politi hører ikke hjemme hos oss. Selv om jeg vet jeg ikke har gjort noe galt, ville jeg blitt ganske sjelven av å bli stoppet av politimann med gunner på hoften!
I dag for 23 gang sto Amnesty foran den SaudiArabiske ambassaden og ropte Free Raif Badawi og Stop the flogging. Det er en flott opplevelse å stå der sammen med mange andre og håpe på å gjøre en forskjell. I dag ble det lest to nydelige dikt om det å være fange – til å få tårer i øynene av!! Dette skal fortsette helt til Raif er fri – bli med da vel!
Ellers har jeg holdt foredrag på seminar for helsesøstre to dager etter hverandre. Så hyggelig å bli spurt og å få lov å snakke om det jeg brenner for – nemlig alle barns rett til et riktig og godt kosthold selv om de skulle reagere på noe i maten. Og fremfor alt å prøve å få alle de som setter barnet sitt på et restriktivt kosthold fordi de tror at noen, ofte bagatellmessige, plager skyldes noe i maten. Alt for mange barn har et restriktivt kosthold og alt for mange uten grunn.
Høringsnotat til Helsedirektoratet over utkastet til nye anbefalinger for spedbarnsernæring er et viktig dokument. Min rolle er igjen å prøve å bevege Helsedirektoratet til å anbefale begynnende introduksjon av vanlig mat fra 4 måneders alder. Mye tyder på at det er bra både med hensyn til allergiutvikling og for å unngå spiseforstyrrelser. Men arbeidsgruppen i Helsedir virker urokkelige – de gir ammeanbefalinger i stedet for ernæringsanbefalinger. Nok en ting jeg kan hisse meg opp over!
Jeg skal ikke påstå at seniorlivet et strevsomt, men heldigvis er det fullt av utfordringer. Det aller viktigste er å leve så aktivt at jeg føler meg litt nyttig. Vi over 70 har en jobb å gjøre for å holde både kropp og sjel i trim slik at vi klarer oss selv lengst mulig. Hvis vi er så heldige som jeg er, har full førlighet og er i god fysisk form så kan vi kanskje bruke tid til å være noe for andre som ikke er fullt så heldige. Røde Kors etterlyser besøksvenner, riktignok kanskje først og fremst yngre besøksvenner, men vi eldre kan ganske sikkert gjøre en innsats også. Hvis noen har bruk for det jeg kan profesjonelt, ja så er det en stor lykke for meg. Det skjer ikke så veldig ofte nå for tiden, desto hyggeligere er det når det skjer.
Jeg har tidligere skrevet om morgengymnastikken – hvor viktig den er for å få kroppen i gang. I dag skulket jeg fordi lille Pia /dachs 6 måneder) insisterte på tur klokken 07.00 og min bedre halvdel skulle på jobb (79 år!). Ny tur klokken 08.00 med hyggelig turfølge, terrier med matfar, langs Akerselva. Frokost og avis ble for fristende etter all denne fysiske aktiviteten, men jeg vet det blir nye muligheter – både for tur og for gymnastikk!
I går var den første litt varme ettermiddagen med sol på veldig lenge og det passet utmerket med familiemiddag hos datter for å feire datterdatters 7 årsdag. Perfekt!
Avslutningsvis må jeg uttrykke min henrykkelse over Trine Eilertsens kloke og innsiktsfulle kommentarer i Aftenposten. Lørdag skrev hun klokt om den helt uforståelige, men allikevel dessverre forståelige mangel på kvinner i toppledelsen i store selskaper. Noe som gledet meg veldig var hennes avsluttende bemerkninger om at hun har gått fra å være motstander til å være varm tilhenger av pappapermisjonen på 14 uker som de blåblå dessverre har redusert til 10. Hun har skjønt det! Skulle ønske resten av de blå også vil forstå hvor viktig det er for likestillingen at fedrene får nærkontakt ALENE med spedbarna. Bare da blir det en reell deling av hjemmebaserte tjenester slik at også kvinnene kan ta de store og viktige oppgavene ute vel vitende om at barna er i en god pappas trygge omsorg. Samtidig må det være lov å sitere Elisabeth Grieg når det gjelder Uttalelsene til styreleder i Gyldendal om mangel på dyktige kvinner: MAKAN!
