Fredrik Fasting Torgersen er død uten å bli offentlig renvasket for beskyldninger og dom for et drap han ikke hadde begått. Bevisene holdt ikke, allikevel ble ikke saken gjenopptatt, domstolen og gjenopptakelseskommisjonen burde skamme seg. Sist saken ble forsøkt gjenopptatt var noen av landets fremste vitenskapsmenn og eksperter på medisin og rettsmedisin fremme og forklarte at de bevisene han ble dømt på ikke holdt. Kommisjonens daværende leder uttalte da ” vitenskapen får si hva den vil, jeg holder meg til jussen”. Hvilken juss? Den som tviholder på sin prestisje og ikke er ærlig nok til å innrømme at det går an å ta feil. Jeg grøsser når jeg tenker på hva slags rettsstat vi lever i som er så fylt av prestisje og kollegialitet overfor en dommer som åpenbart har gjort en grov feil.

Fredrik Fasting Torgersen selv følte seg renvasket i og med at han hadde solid støtte også i rettsvesenet ved tidligere førstelagmann, flere professorer og fremtredende jurister som talte hans sak i tillegg til vitenskapelig ekspertise og venner og kolleger i bl.a. forfatterforeningen. Min mor, Ebba Haslund, sloss for Fredrik Fasting Torgersen i mange år inntil sin død i 2009. Hun ønsket å se saken hans gjenopptatt, men det fikk hun dessverre ikke. Han bekymret seg for alle andre som møter et rettsvesen som ikke tør å innrømme feil. De som ikke orker å kjempe slik han selv har gjort i alle disse årene.

Jeg vil la dette innlegget i sin helhet handle om Fredrik Fasting Torgersen, jeg og mange med meg sørger over ham. Jeg håper flest mulig leser Mode Steinkjers kronikk i Dagsavisen for lørdag – den oppsummerer på en nydelig måte Fredrik Fasting Torgersens liv og kamp. Les også John Tennøe i Nye meninger, Dagsavisen i dag.