Statsforvalterne i flere fylker rundt Oslo inviterte til storstilt seremoni for nye statsborgere i Oslo Spektrum 1. november. Rundt 7000 personer, nye statsborgere og deres gjester deltok på seremonien, blant andre nybakt statsborger Carline Trump som skriver om opplevelsen i lørdagens Klassekampen. Hennes vei til norsk statsborgerskap hadde vært relativt uproblematisk mens hun observerte andre rundt seg med langt mer strabasiøs reise mot å bli norsk. Mens ordførere fra fylkene som deltok nærmest overgikk hverandre i å ønske deltakerne mest mulig velkommen har innvandringsdebatten utenfor festlokalet foregått langt mer polarisert og til dels uforsonlig. Anders Magnus nye bok Innvandringens skyggesider har ført til alt fra nesegrus beundring til klar avstandtagen og ble også tema for Debatten for litt over en uke siden der Erlend Wiborg i kjent stil fikk fremføre sine fremmedfiendlige holdningen. Carline Trump avsluttet sin artikkel med å fortelle hvordan statsborgerskapseremonien ble avsluttet med at alle de nye statsborgerne måtte sverge troskap til Norge og love å respektere demokratiet. Men spør hun, hvorfor er det bare nye nordmenn som blir bedt om å si disse selvsagte tingene høyt?
I Dagsavisen i dag var også statsborgerskap og innvandring på tapetet, her ved Lørdagskommentator Sigrid Bonde Tusvik. Hun er sint, til dels rasende og raseriet går ut over UDI og endel åpenbart feilaktige og urettferdige avgjørelser. Hva med kvinnen som har jobbet og betalt skatt i årevis som nå skal sendes ut fordi hun ikke har arbeidet med det hun var utdannet til? Høres ekstremt og underlig ut, men det skjer altså. Eller to brødre som sitter på Voss og venter på å bli sendt ut, til et land som FNs høykommisør tydelig sier ikke er trygt, Afgahnistan, men som for UDI altså er trygt. Lurer på hva de vet som høykommisæren ikke vet… Bonde Tusvik påpeker også den ekstremt lange behandlingstiden for søknader, en tid hvor de angjeldende ikke får lov til å arbeide eller prøve seg på integrering i et nytt samfunn ved å lære seg språket. Det er et liv i limbo. Hun spør, Hva driver vi med? Vi kaster ut firebarnsmødre som alltid har jobbet og betalt skatt pga av en nærmest uforståelig regel. Vi kaster ut en tømrer som kunne bygget hus og en elektrikerlærling som kunne strukket strømledninger på Voss, også grunnet en liten misforstått opplysning. Ja hva er de vi driver med? Samtidig øker høyrebølgen i Europa, remigrasjon som i realiteten betyr utkastelse er blitt det nye moteordet. Så langt har ikke Anders Magnus dratt det i boken sin, han tar avstand fra remigrasjon. Jeg blir like sint som Sigrid og heier på henne.
Helt malapropos var det en morsom, velskrevet og bitende sarkastisk kommentar av Lars West Johnsen om våre liv med Erna, rett og slett herlig. Jeg skal ikke prøve meg på referat, men bare synes synd på alle dere som ikke leser Dagsavisen,
Hilsen Ragnhild