Er bukfett farligere enn overvekt.

Øl-mage het det i gamledager.

Etterhvert som vi blir eldre, er det en klar tendens til at midjemålet øker. Det gjelder både kvinner og menn. Det mannlige kjønnshormonet testosteron synker med årene og det er en klar sammenheng mellom lavt testosteron nivå og fett samlet rundt magen. Fettet samler seg tildels i bukhulen og tildels utenpå magemuskulaturen. Når kvinnene passerer overgangsalderen i 40-50 års alder, synker nivået av hormonet østrogen. Dette er en av grunnene til at kvinnene også blir rundere rundt livet. Ikke alle trener og står på for å opprettholde bra muskulatur. Når det blir mindre med muskler i overkropp, lår og legger og magen blir større, da er ikke alle fornøyde med hva de ser i speilet. De fleste av oss fortsetter nemlig å være litt forfengelige.

Er det noe spesielt med bukfettettet?

Noen forskere mener å ha påvist at fettcellene både i og utenpå buken er noe annerledes enn fett ellers på kroppen. Disse fettcellene  produsere bioaktive stoffer som fremmer inflammasjon  i kroppen. Dette kan få konsekvenser for en rekke ting og kanskje først og fremst lavgradig betennelse på innsiden av blodårene våre. Mye bukfett ser ut til å fremme tidlig debut av aldersbestemte sykdommer som hjerte-kar sykdommer, hjerneslag, diabetes 2 og enkelte kreftformer.

Hvor mye bukfett er greit?

Vekten vurderes ofte med KMI (kroppsmasse indeks).  Dvs vekten dividert på kvadratet av høyden. Vi sier at lett overvekt er fra KMI 25 og oppover og begynnende fedme fra 30-35. Mye tyder på at KMI sier mindre om fremtidige helseplager enn måling av bukfettet. Et midjemål på mer enn 80 cm hos kvinner og 94 cm hos menn bør være et lite varsko. Vi kan også måle midje/hofte indeks som vel er et mer eksakt mål å forholde seg til. Dvs midjen i cm dividert på hvor mange cm vi måler over hoftekammen. Grensen for denne indeksen er for kvinner 0,8 og menn 0,9,

Kan vi trene bort bukfettet?

Ja og nei. Noen foreslår spesifik trening av kjernemuskulaturen, men flere undersøkelser tyder på at at dette ikke fører fram alene. Kort fortalt må generell trening kombineres med et sunt kosthold. Vi må ikke glemme at alkohol og brus/sjokolade er temmelig kaloritette.  Antall kalorier inntatt må være mindre enn antall kalorier forbrent. Men vi vet noe mer om trening som duger likevel. Styrketrening som øker muskelmassen, øker forbrenningen når vi kondisjonstrener. Vi vet også at høy intensitet på noe av treningen er gunstig. Når vi er i aktivitet bør vi noen minutter bli skikkelig anpustne med høy puls. Ikke minst gode undersøkelser fra Universitetet i Trondheim understreker hvor viktig høy intensitet er for helsa. Samtidig er det riktig å understreke at “intensitet” må være innenfor rammen av hva vi til enhver tid orker og tåler. Konklusjonen er: “punktslanking” av magen går dårlig. Det er generelle tiltak som fungerer. Men for all del. Får du mer muskulatur i mage og brystkasse, er det letter å holde magen inne.

Hilsen Thor-Øistein som også strever litt.

>Legemiddelindustrien og etikken

Jeg har alltid hatt et godt forhold til legemiddelindustrien. Den er viktig for utvikling og testing av nye legemidler, og jeg har aldri opplevd det som problematisk at legeiddelindustrien tjener penger. Selvfølgelig må de tjene penger for det koster å utvikle nye medisiner. Jeg ble imidlertid både skuffet og lei meg da jeg leste i Aftenposten i går om behandling av våt AMD (aldersbetinget makuladegenerasjon).https://www.aftenposten.no/article/ap-wELqkd.html. og hvordan iegemiddelindustrien har brukt sin posisjon og sine penger til å nedsnakke en mulig behandling som er vesentlig rimeligere, men beviselig like god som det medikamentet industrien selv har søkt og og fått godkjent indikasjonen våt AMD for.

Hva er våt AMD

AMD er en sykdom der den gule flekken i øyet blir svekket, og fører til dårligere skarpsyn og fargesyn. Vi deler i tørr og våt AMD hvor den tørre er den vanligste. Ca 30 % av kvinner og menn over 75 år får AMD, ca 10 % av disse den våte typen som er den som raskest fører til synssvekkelse og blindhet. Inntil for 10 -15 år siden fantes ingen behandling for våt AMD, nå finnes det medikamenter som injiseres rett inn i øyet i lokalbedøvelse og som bremser utviklingen. 

En historie om viktige legemidler og ønske om å tjene mest mulig penger.

Kort fortalt, et anerkjent legemiddelkonsern markedsfører to typer medikamenter, et med indikasjonsstillingen tarmkreft og et med indikasjonen våt AMD. Nå har det seg imidlertid slik at tarmkreftmedikamentet ble testet ut på pasienter med våt AMD med meget godt resultat før et nytt medikamentet for våt AMD kom på markedet. Kjente øyeleger både her til lands og i utlandet har bedt firmaet om å søke utvidet indikasjonsstilling for tarmkreftmedikamentet da det i flere studier viste seg å fungere meget godt ved våt AMD. Dette ønsket ikke legemiddelfirmaet å gjøre, hvorfor? Fordi da ville de ikke selge så mye av den nye og meget kostbare medisinen de var i ferd med å få på markedet. Den vesentlig rimeligere tarmkreftmedisinen ville sannsynligvis blitt brukt enda mye mer, og spart helsevesenet for store beløp, penger som industrien da ikke ville få.

Legemiddelindustrien er rik og mektig

Dessverre er det penga som rår. Legemiddelindustrien kjemper en utrettelig kamp med ikke alltid like blanke vå¨pen. I 2016 ble den billige medisinen brukt i ca halvparten av tilfellene til en kostnad av i underkant av 15 millioner kroner. Skulle den dyre medisinen som industrien kjemper for være brukt i disse tilfellene ville det betydd en kostnad for helsevesenet på i underkant av 330 millioner kroner. Industrien bruker skremselspropaganda som å fortelle pasienter og pasienters pårørende at bruken av den billige medisinen er utprøvende og ikke godkjent og at pasientene må insistere overfor sine behandlere å få den dyre medisinen. Heldigvis har vi leger og øyeavdelingen i vårt land som ikke lar seg presse. Den billige medisinen har nå vært brukt med godt resultat i snart 14 år på flere norske øyeavdelinger og slik spart helsevesenet for store summer. Det er ikke ulovlig å bruke medisiner for andre indikasjoner enn det den er godkhjent for i Norge. Leger som gjør det påtar seg et ekstra ansvar, men når det gjelder denne medisinen er bevisene så sterke for at dette er trygt at legene ikke behøver å engste seg. De som bør engste seg er de legene (heldigvis ikke mange) som lar seg bruke av legemiddelindustrien til å skape utrygghet og usikkerhet hos pasientene. 

Konflikten mellom legemiddelindustrien og brukerne av den billige medisinen dreier seg om grådighet.

Grådigheten hviler på industrien som priset det nye medikamentet så høyt at legene som var vant til å bruke den billige medisinen ikke ønsket å slutte med det selv om det kom en ny medisin med riktig indikasjonsstilling og med riktige pakningsstørrelser. Heldigvis har vi dyktige leger i dette landet som er mest opptatt av å hjelpe pasientene sine. Hvis hjelpen kan gjøres til en tiendel av prisen, ja så er det den medisinen de velger. Denne konflikten pågår fortsatt og er advokatmat. Øyeavdelingene på Haukeland og Ullevål står på sitt og lar seg ikke presse, heldigvis. Og legemiddelindustrien bruker alle midler, også egne ansatte som forteller bestefaren sin at det legene gjør med ham er farlig og udokumentert. Etisk meget betenkelig etter mine begreper.

Hilsen Ragnhild som har mistet noe av troen på at en stor og mektig industri kan oppføre seg skikkelig

Er norsk helsevesen så fantastisk som vi liker å tro?

Vi har et flott helsevesen hvor alle får den hjelpen de skal ha uansett økonomi og status. Vi betaler for helsetjenester via skatten og alle får samme tilgang uansett hvor mye eller lite de betaler. Dette er den nordiske modellen som vi er stolte av. Ingen skal falle utenfor og ingen skal miste muligheten til behandling fordi de ikke har forsikringen i orden. Slik er det ikke i f.eks. USA hvor du ikke slipper inn til behandling før du kan vise til at betalingen er i orden og slik vil vi ikke ha det.

Hvorfor er vi i ferd med å få et todelt helsevesen?

Når alt er så bra i det offentlige, hvorfor vokser det frem flere og flere private aktører som gir deg time på dagen hvis du bare kan betale? Det dreier seg om seriøse og flinke leger og sykepleiere som gir et tilbud (og et veldig godt tilbud) til dem som har råd til det. Jeg forstår at noen ikke vil vente i kø på behandlinger som ikke er akutte og godt kan vente hvis de har råd til å betale noen tusenlapper for en snarlig vurdering. Jeg forstår også at noen ikke vil vente på den hofteoperasjonen de kunne få om tre måneder og betaler for å få det gjort i morgen hvis de kan betale. Det jeg ikke forstår er at helt vanlige mennesker med noe de selv og fastlegen mener er en hastesak må vente i 21/2 – 3 måneder på time i en offentlig poliklinikkk og derved blir nærmest tvunget til å ta av surt oppsparte midler for å betale for en time på dagen hos en godkjent spesialist. Jeg forstår ikke hvorfor det er blitt god politikk å sultefore offentlige sykehus og poliklinikker slik at det blir fritt frem for mer og mer privat virksomhet.

En sann historie

For en tid tilbake fikk en eldre mann akutt urinretensjon (klarte ikke tisse) i utlandet. Han kom på sykehus og fikk et kateter med beskjed om å få det kontrollert med en gang han kom hjem. Det er ikke bra å gå lenge med kateter, bl.a. pga infeksjonsfaren. Dessuten er det uhyre viktig at pasienten følges opp hvis han får tilbakefall og ikke klarer å tisse på egen hånd, og å se på grunnen til denne akutte retensjonen. Vel hjemme kontaktet han fastlegen som henviste til nærmeste poliklinikk som en akutt hjelp sak. Resultat? Time om 21/2 måned som var ventetid for hastetilfeller. Dette er tilfelle som krever spesialkompetanse så den eneste muligheten var å betale for privat helsehjelp

Det finnes ting som det offentlige absolutt ikke bør betale for

Jeg sikter her til kosmetisk kirurgi og unødvendige plastiske operasjoner. Dette må og skal svi på pungen (bokstavelig talt) for den enkelte. At dyktige kirurger starter for seg selv for å drive den type virksomhet synes jeg er skammelig og bare drevet av jaget etter profitt. Vi kan også diskutere hvor mye det offentlige skal bidra med når det gjelder kunstig befruktning – det er ikke uten videre sikkert at ikke den enkelte her må bidra mer selv.

Trenger friske barn en barneforsikring?

Det er nå kommet så langt at foreldre blir forledet til å tro at det offentlige ikke kan og vil ta seg av barna deres hvis de blir syke. Forsikringsselskapene skor seg på denne usikkerheten og tilbyr barneforsikring som Barnelegeforeningen mener er helt unødvendig, i alle fall for friske barn. Hvis forsikringsselskapene bare informerte om at det kan være en grunn til å forsikre seg mot ekstra utgifter i forbindelse med alvorlige ulykker eller sykdommer, kunne det kanskje være fornuftig. Men det å lure foreldre til å tro at barn trenger forsikring for vanlig kontakt med helsevesenet er ikke riktig,

Jeg er trist over utviklingen i det jeg alltid har oppfattet som et flott og likebehandlende helsevesen.

Hilsen Ragnhild

Er ikke Møllers tran nødvendig lenger?

Gamle sannheter.

Tran har blitt brukt i hundrevis av år i Norge. Tranlampene gav oss lys i stua  og det var endel av kosten vår. Apotekeren Møller raffinerte den på 1800-tallet  og etter det har det stadig blitt bedre kvalitet på tranen. Dvs den smaker bedre og den er renset for tungmetaller og miljøgifter. Professor Olav T. Notevarp skrev en kronikk i Aftenposten i 1950-åra hvor han omtalte omega 3 fettsyrer i tran som helsebringende for oss. Han var vel en av de første som mente at omga 3 fett  virket gunstig på fettstoffskiftet og hjertet. Høyt kolesterol og triglycerider i blodet ble redusert og sjansene for skade av blodårene våre avtok (aterosclerose). I 1970 ble det publisert en undersøkelse som viste at inuittene på Grønland var lite hjemsøkt av hjerte-sykdommer. Senere har mye forskning vist at omega 3 fettsyrer ikke bare virket gunstig på fettstoffskiftet vårt men også har en antiintlamatorisk (betennelses-dempende) effekt. Noen arbeider har vist en god effekt på leddsmerter og stivhet hos reumatikere.

Har for mye omega-3-fettsyrer vært skadelig?

Vi ble tidlig klar over at anbefalte doser ikke skulle overskrides. Det kunne bli blødningstendens, tildels med alvorlige konsekvenser. Store doser kunne også virke uheldig på immunsystemet vårt. Stor slurk tran om morgenen av flaska er nok ikke å anbefale. Spiser vi i tillegg mye fet fisk, kan også totaldosen av umettet fett bli vel stor.

Ny kunnskap kan endre våre kosttilskudd-vaner.

Norske undersøkelser viser at vi bruker utrolig mye penger på unødvendige kost-tilskudd. De offisielle rådene er at “sålenge vi har et godt kosthold med rikelig frukt og grønnsaker, trenger vi ikke andre tilskudd enn tran (omega 3) og D-vitamin.” Det har vært solid internasjonal kunnskap som inntil ganske nylig har vist at omega 3 har vært gunstig for å forebygge hjerte-og kar-sykdommer. For ett år siden begynte det å komme kunnskap som sådde tvil om det. 18. april 2018 ble en stor undersøkelse publisert  i USA (JAMA). 76 000 pasienter med tidligere gjennomgått hjerteinfarkt (66 prosent) eller hjerneslag (28 prosent) fikk tilskudd av omega 3. Når denne gruppen ble sammenliknet med en gruppe uten omega 3 tilskudd, ble det ikke funnet noen forskjell på sykdomstilbakefall og livslengde. I første omgang overraskende funn ? Forklaringen kan være at en temmelig omfattende behandling med statiner (kolesterol senkede), acetylsalisylsyre, betablokkere og annet har gjort at den mulige tilleggsgevinst ved å bruke omega 3, har blitt null. Det samme kan se ut til å gjelde medikament-behandlete risikopasienter også. Det gjenstår nok noe før vi kan si at den friske del av befolkningen heller ikke trenger tran. Hadde vi spist 3 fiskemåltider i uka istedenfor 1 1/2 måltid som er dagens virkelighet i Norge, så hadde behovet for tran kanskje ikke vært der. En annen skål er om den norske, “friske”, del av befolkningen får tilstrekkelig med vitamin-D uten tran tilskudd. Vi får se hva de offisielle anbefalinger blir.

Hilsen Thor-Øistein som fremdeles kjenner smaken av harsk tran fra 50-åra.

 

 

Det har aldri vært spøk å være lærer.

Lærer sier ifra.

Det er en situasjon fra skoletiden jeg husker som den skulle skjedd i går. Vi var 11-12 år gamle (1947) og vi hadde fysikk time. Lærer Haugen gikk fra oss for å hente noe demonstrasjonsutstyr. Etter noen minutter alene hadde vi greid å komme igang med mye bråk. Noen kastet vått svamp og 2 lå foran kateteret i slåsskamp. Haugen stoppet i døra med armene fulle av det han skulle bruke og brølte: “Nå kan jeg ikke slå, men jeg kan sparke”!. Det ble dørgende stille, vi samlet oss sammen og det ble en brukbar time. Han hadde ikke tidligere sparket eller slått og gjorde det ikke denne gangen heller. Han var fortvilet over vår oppførsel og jeg mener å huske at vi ettertid oppførte oss bedre. Hadde denne episoden skjedd i 2018 hadde det nok endt med anmeldelse til barneombudet og permittert lærer. Denne lille historien bekrefter at skolebarn til alle tider har vært utfordrende for lærerne.

Så til en skoletime idag.

Lærer Simon Malkenes var forleden i Dagsnytt Atten og leste høyt et notat han hadde skrevet etter en urolig skole-time.  “B banner og roper. M vandrer. R har ikke gjort noe hittil idag. M forstyrrer. B er mer opptatt av lepomade”.  Malkenes brukte dette som beskrivelse av et vanskelig miljø for læring og undervisning. For noen dager siden skrev noen elever at de følte seg krenket. Dette har blitt fulgt opp av direktør Astrid Søgnen i Utdanningseteten, som skriver at lærere “har ytringsfrihet men ikke rett til å krenke elever”. For meg virker lærerens utsagn helt greit anonymisert. Om en elev kjenner seg selv igjen på beskrivelsen, greit nok. Kanskje en mulighet for litt innsikt?  Før en fortvilet lærer klager sin nød i NRK, er sikkert mye prøvd for å få rimelig ro i klassen. Høy utestemme og kanskje et dunk i bordet? At noen blir snakket hardt til idag, tolkes kjapt som krenkelse. Skal det ikke mer til å krenke barn og ungdom? Barna skal tas på alvor og vi voksne må ta oss tid til å høre hva de har å si. Men noen regler om krav og adferd kan da ikke være så galt. Mobiltelefoner som forstyrrer undervisningen må være en prøvelse. Uansett hva man har av avtaler rundt bruken av disse, er ikke alle villig til å følg opp dette. Hva så?  Den blide, kunnskapsrike, populære læreren med en naturlig autoritet fikser nok det meste, men ikke alltid. Noen ganger er nok nok. Ikke bare elevene men også lærerne må få bruke utestemmen sin.

Hilsen Thor-Øistein som noen ganger kan føle seg gammel og sur.

Skjønnhetshysteriet og legene

Jeg trodde det måtte være en spøk – det kan jo ikke være mulig at mine kolleger, norske leger, kunne reklamere for leppeforstørrelse. Jeg sikter naturligvis til annonsen som tilbyr russ leppeforstørrelse til redusert pris, kr. 2500,-. Og dessverre er det ingen spøk, men en skjønnhetssalong i Tromsø som tilbyr russ (og det er jo ment russejenter) dette.  Skjønnhetsindustrien har ingen etiske retningslinjer – de vil tjene penger og tjene grovt på unges (flest jenter) usikkerhet og misnøye med eget utseende.  Men vi leger skal ha etiske retningslinjer så jeg kan ikke forstå at to leger i Tromsø slipper unna med en slik annonse. Nå er ikke Tromsølegene de eneste som reklamerer for leppeforstørrelse. Volvat, Aleris og en rekke andre private klinikker gjør det samme. Men Tromsøklinikken er den eneste som retter annonsen direkte mot russ med et tilbud.

Lindre, trøste, men ikke skade.

Slik er vi som leger opplært til å opptre. Når leger da tilbyr tjenester som helt klart er til skade, ja da må noen rope stopp. Og heldigvis har to kolleger, fastleger, ytret seg i skarpe ordelag mot den forkastelige annonsen rettet mot russ(jenter). Alle har selvfølgelig et ansvar for å motarbeide kroppspress og skjønnhetshysteri, men vi leger har et dobbelt ansvar. Derfor er det både trist og uforståelig at Tromsølegene som driver skjønnhetsklinikken ansikta.medica slipper unna uten påtale. Her må det være noe galt med retningslinjer og påbud. Leger har forbud mot å fallby sine tjenester ved å reklamere for det vi gjør. Alternative utøvere bruker mye spalteplass i mediene nettopp til å fortelle om sine fantastiske produkter. Så lenge de ikke er leger kan de fritt gjøre det, enda så uheldig det er, men leger må unngå den type virksomhet. At lege på klinikken ansikta.medica Mikhail Sovershaev forsvar sin praksis bare viser hvor lite han har forstått.

Kosmetisk kirurgi, fortrenger det helt nødvendig plastisk kirurgi?

Det er stor mangel på plastiske kirurger på sykehusene i Norge. Viktig behandling som reparasjoner etter store skader og ulykker eller etter radikale kreftoperasjoner har lange ventelister. Er det fordi endel plastisk kirurger ser muligheten til å tjene store penger i det private ved å forstørre helt normale bryster hos unge jenter, rette på normale neser og haker og løfte på ansiktene til oss som er opp i årene og ser ut som vi er opp i årene? Eller hva med det som er siste skrik i denne typen operasjoner: å forstørre rumpa med eget fett.

Er forbud mot reklame for kosmetisk kirurgi veien å gå?

Vi har forbud mot alkohol- og tobakkreklame, noe som er viktige og gode virkemidler. Kosmetisk kirurgi er selvfølgelig ikke fullt så helseskadelig som alkohol og tobakk, men etterhvert nærmer det seg både fysisk og psykisk skade. Det er selvfølgelig mange som vil skrike opp om at forbud er inngrep i ytringsfriheten og den personlige friheten. Jeg vil imidlertid mene at noen trenger å beskyttes mot seg selv og mot utilbørlig press fra omverdenen. Kudos til de to fastlegene som tok til motmæle mot ansikta.medica og ropte ut et varsko. Leger som er med på skjønnhetsgaloppen bør tenke seg om flere ganger og bruke utdannelsen sin til noe mer nyttig.

Hilsen en som vanlig oppbrakt Ragnhild 

Seniorer på treningstur.

Egentlig er det en tur med mye aktivitet.

I løpet av vinteren har det blitt mye tanker under og etter skiturer. Temmelig annerledes nå. Jeg sitter på en solseng i Estepona, Sør Spania og hviler ut ett er en times morgen-aktivitet. Vi er 40 seniorer i alderen 63 til 83 år på en ukes tur med trenerne Yngvar og Marianne. Dette er 7. eller 8. gang vi gjør dette. Vi har variert litt og tidligere har vi besøkt Tyrkia og flere ganger Gran Canaria. Mange har blitt med flere ganger og vi ser på det som en bekreftelse på at vi har et brukbart konsept. Hvem er det så som blir med på en slik tur som inviterer til 2-3 treninger daglig i en uke? Mange har ikke vært fornøyd med egen motivasjon til å holde seg i form. Kanskje turen kan gi inspirasjon for å komme videre. Noen er i rimelig bra form og ønsker å få en dytt videre.

En liten historie om en av oss.

Anne er 73 år og har jobbet hele livet i helsevesenet. Etterhvert ble ryggen sliten og krokete. Det ble en ny hofte. Galleblæra ble fjernet og fordøyelsen er ikke særlig god. Hun er overbevist om at noe daglig fysisk aktivitet er grunnen til at hun greier seg bra. Hun er med på det aller meste uten forbehold. Vel halvparten av oss har helse-utfordringer. Vi prøver å gi veiledning og råd slik at alle kan være med. Som gammel idrettsdoktor håper jeg at jeg kan være nyttig med dette. I løpet av disse årene har det vært ganske så mange utfordringer. 

Alle har utbytte av å trene litt.

Jeg kan knapt tenke meg noen plage eller sykdom som kan være grunn til å kutte ut fysisk aktivitet. Jo, noen forbehold vil jeg ta. Infeksjoner og akutte faser av sykdom tilsier ofte av vi bør holde oss i ro. Heldigvis vet de fleste idag at uavbrutt sitting er noe av det meste helse-nedbrytende vi kan foreta oss. En times trening oppveier knapt en dags ro i stolen.

Allsidig og variert aktivitet er nøkkelen.

Ingen trening er lik den forrige.Vi er på stranden, på fast underlag og inne når været tilsier det. Ved trening prøver vi å beholde balanse,koordinasjon, styrke og kondisjon. Særlig når vi blir eldre, er styrketrening basis for all aktivitet. Uten sterk muskulatur i armer, bein, bryst, rygg og mage, går det dårlig med det meste av all annen aktivitet. En ting er at vi vet at regelmessig styrketrening gjør at vi er stand til gjøre det vi tidligere har satt pris på å gjøre. Det være seg hage-arbeide, sykkel-, ski-tur, reise med tung koffert osv. En annen ting er at regelmessig skikkelig styrketrening gir samme helsegevinst som kondisjonstrening. Sannsynligheten for at vi også lever friskere og lenger øker!

Hilsen Thor-Øistein som synes at den sosiale biten også er topp.

Virker digitaliseringen diskriminerende på eldre?

Jeg husker historiene om Nusse. Dette var i 40-50-årene og Nusse (Norsk Universell Siffermaskin Selvstyrt Elektronisk) var en datamaskin som opptok et digert rom på Blindern. En nabo av oss var aktuar og han kunne fortelle om hvilke utrolige regneoperasjoner Nusse kunne utføre mens vi brukte regnestav som hjelpemiddel i matematikken. For oss var det helt utenkelig at datamaskiner skulle bli alle manns eie og etterhvert bli så små at de kunne få plass i en bukselomme. Utviklingen har imidlertid gått kjempefort, det er ikke veldig mange årene mellom Nusse og dagens mobiltelefoner som jo er bittesmå datamaskiner. Vi som er i 60-70-årene i dag har vært med på hele denne utviklingen, men uten virkelig å ta del i den. De som er unge i dag har hoppet på karusellen sammen med mikromaskinene og tar dem som et selvfølgelig bidrag og hjelpemiddel i hverdagen. 

De første hjemmedatamaskinene

Den første hjemmedatamaskinen jeg husker var Commodore 64 – en maskin som var billig nok til at den kunne kjøpes inn privat. Den ble lansert i 1982 og kostet i starten 6000 kroner, og allerede i 1984 var prisen sunket til 3300 kroner. Commodore ble brukt mye til spill, i alle fall blant unge, men kunne også programmeres av dem som hadde lært seg programmering. Den neste maskinen jeg kom i kontakt med var en Apple Mac. Sønnen min som gikk på BI trengte en datamaskin og hva var vel mer nærliggende enn å foreslå en deal med moderen – dvs vi spleiset og han brukte den. Jeg fikk låne den av og til og etterhvert måtte jeg kjøpe ham ut for å få sjansen til å bruke den litt mer. På instituttet hvor jeg arbeidet sto det en datamaskin på kontoret som mest ble brukt til tekstbehandling. Bare noen få år senere sto det en datamaskin på hvert kontor.

En digital hverdag

Fra en ganske rolige oppstart av dataalderen som ikke alle fikk delta i, går nå utviklingen fortere og fortere. Samfunnet er etterhvert blitt heldigitalisert – så godt som alle offentlige og private tjenester krever en viss digital kompetanse. Ikke rart at alle de som ikke henger med føler seg fremmedgjort. NAV har kunngjort at all informasjon kommer elektronisk, bankene tar skyhøye gebyrer som straffer alle dem som vegrer seg mot å bruke nettbank, det er nesten umulig å nå frem til offentlige kontorer på telefon, vi blir hele tiden bedt om å gå inn på hjemmesidene deres. Hva med dem som knapt vet hva en hjemme side er? Brevskrivning foregår som e-post, posten legger ned tjenester som har med vanlig brevpost å gjøre. Jeg husker da min mor som drev en utstrakt korrespondanse skjønte at hun måtte bruke e-post. Hun hentet inn et barnebarn (min sønn) til å lære henne bruken. Han startet tålmodig med å vise henne hvordan hun kom inn på nettet. Nei nei, sa mor, jeg skal ikke ha internett, jeg skal ha e-post. At de to tingene henger sammen er ikke åpenbart for alle oss som ikke har vokst opp i den digitale hverdagen. 

Digitaliseringen er kommet for å bli 

Vi kan mislike det, men det hjelper lite. Denne utviklingen kan ikke stoppe. Flere og flere eldre innser det og melder seg på kurs for å lære. Men fortsatt er det alt for mange eldre som lever i et digitalt limbo og derved går glipp av mange muligheter. Mange frivillige organisasjoner driver opplæring, noen på en til en basis. Vi eldre har ikke vanskeligere for å lære enn de unge, det tar bare litt lengre tid. Så det er ingen grunn til å gi opp – ta kontakt – gå på kurs og bruk den tiden som trengs. Og ikke glem at regelmessig fysisk aktivitet også hjelper på hjerneaktiviteten, det sier nå jeg som akkurat nå er på treningsleir for seniorer i Spania.

Hilsen Ragnhild

Bananer for alle- og i toppidretten.

De første bananene.

Etter den andre verdenskrig var det ihvertfall 3 ting vi barna ikke kjente til og da heller ikke savnet. Det var tyggegummi, Cola og bananer. Noen år etter 1945 var de på plass i hyllene. Omsetningen av bananer er enorm i Norge og per innbygger er vi på verdenstoppen. Bananer er på det daglige fruktfatet og det er sammen med Quick Lunsjen den selvsagte tur-proviant. Grunnen til mine skriverier idag er at kollega Leif Ose gjorde meg oppmerksom på en nylig publisert undersøkelse som viser svært interessante ting.

Først litt idrettshistorie.

For 30 – 40 år siden jobbet jeg også med toppsyklister. Lange etappe-ritt som Tour de France er en utmattende afære. Under rittet drikkes og spises endel og det er nok nøkkelen til at de kommer helskinnet fra dette. De har bananbiter, hvitt brød, kyllingbiter og sports-gel på baklomma. I tillegg blir det stadig “langet” sportsdrikke underveis. Syklistene tåler betraktelig bedre matinntak enn feks maratonløpere og skiløpere, rett og slett fordi de sitter i ro (nesten). Etter hard og lengevarende fysisk aktivitet er restitusjon viktig. Vi vet at væske, karbohydrater og protein- inntak de første 5 minuttene etter aktivitet, er viktig for at utøveren skal komme seg raskt.

Så litt om bananforskningen.

I frukt finnes fruktsukker,  fiber, en rekke mineraler og antioksydanter. Sukker i frukten er ca 50/50 fruktose og glukose. Forskerne hadde 20 kvinner og menn som syklet 75 km. De syklet 3 forsøk, 1 bare drakk vann, 2 drakk sportsdrikk og 3 drakk sportsdrikk sammen med bananer. Det ble tatt blodprøver for å registrere kroppens stress og inflammasjons-nivå. Man fant at vanninntak alene var minst gunstig. Sportsdrikk alene reduserte stressnivå og sportsdrikk sammen med bananer både reduserte stressnivå og noe vi kaller “genutrykk involvert i inflammasjon”. Hard fysisk aktivitet fører til generell inflammasjon (betennelse) som det er viktig å få dempet ned raskt. Dette var nye funn og understøtter på en fin måte hva man tidligere mente å ha erfart seg til. 

Er det fruktose i fruktsukker som gir denne fordelen?

Det synes å være den totale bananen som har den Ibux liknende effekten på en mer fysiologisk måte. Ren fruktose alene i drikke kan gi oppblåst og løs mage og blodsukkeret stiger langsomt. Men særlig når det løpes blir det mye “humping og stunking” i magen og mange bør nok prøve ut   om det går bra med frukt under selve løpingen. Som restitusjons ernæring bør det gå bra for de fleste.

Og for oss vanlige mosjonerende da?

Den gode norske vanen med banan og kvikklunsj når vi begynner å bli trøtte i beina, er nå langt på veg vist seg å være fornuftig. Forskerne antyder at de vil prøve ut andre frukter også. Jeg synes forøvrig at appelsin gir meg litt ekstra ork.

Hilsen Thor-Øistein, ivrig fruktspiser

 

Demonstrasjon for ytringsfrihet.

Første fredag i måneden står en trofast gjeng foran den Saudi-Arabiske ambassaden og roper Free Raif Badawi og Free all prisoners of concience. I dag, fredag 6. april sto den samme gjengen der, og i tillegg en tiendeklasse fra Ås ungdomsskole som i valgfag samarbeider med Amnesty om internasjonale saker. Løfterikt at ungdommen engasjerer seg.

Saudi-Arabia med sjarmoffensiv. 

I London og delvis i New York vaier det saudiske flagget fra en rekke bygninger. Et PR firma er bestilt og betalt for å fremsnakke det moderne Saudi-Arabia og prins Mohammad bin Salman som en moderne reformator. Tenk, nå får kvinner lov å kjøre bil og vise mer enn ansiktet enn øynene – et fremskritt? Ja, det er det, men samtidig en dekkoperasjon for alle menneskerettsbruddene som foregår i dette landet. Bloggeren Raif Badawi har sittet fengslet i 6 år, og den eneste grunnen til at han ikke er blitt pisket mer enn en gang er den store internasjonale oppmerksomheten. Mange forkjempere for ytringsfrihet sitter fengslet, unge gutter er dømt til døden for å ytre seg. Det foregår en systematisk undertrykking av folket og det frie ord – da er ikke noen symbolrettigheter som bilkjøring mye å glede seg over selv om jeg selvfølgelig er glad for alle fremskritt for saudiske kvinner. Jeg tror ikke på Mohammad bin Salmans moderniseringsprosjekt før han begynner å løslate samvittighetsfanger fra fengslene.

Saudi-Arabia og krigen i Jemen

Krigen i Jemen foregår for fullt med Saudi-Arabia som hovedaktør. En krig av verste sort med grufulle konsekvenser for landet og sivilbefolkningen. En av grunnene til den store sjarmoffensiven er å kjøpe våpen fra våre allierte i NATO og fra oss. Hvem er med på å finansiere PR- stuntene? Jo, våpenhandlerne. Vi har ikke mye å være stolte av – vi er med på grusomhetene i Jemen så lenge vi stilltiende godtar våpenhandelen og selv er med på å selge våpen. Vi kan gremme oss over Trumps omfavnelser av prins Mohammad, men vi er ikke stort bedre selv så lenge vi godtar våpenhandelen. Dessuten er våre politikere unnfallende og tause når det gjelder menneskerettigheter i Saudi-Arabia, de er jo våre allierte!

Er det greit å opprettholde et grusomt regime når andre også er grusomme?

Et argument jeg får servert når jeg sier og skriver slikt som i dette innlegget er at Iran er like ille. Et usannsynlig dårlig utsagn, det fritar ingen for ansvar at andre er (nesten) like ille. Og i disse like etter påsketider å gjøre som Pontius Pilatus å toe sine hender. Norge later som vi ikke selger våpen til krigførende makter, vi bare selger til andre som selger til krigførende makter. Forstå det og godta det den som kan.

Hilsen en som vanlig oppbrakt Ragnhild