Det er ingen hemmelighet at jeg lever sammen med en som er godt over middels idrettsinteressert. For å skape balanse i forholdet ser jeg det som mitt ansvar å være litt under middels interessert. Slik er det nok vanligvis, men denne gangen har jeg kapitulert. At jeg skulle være under middels interessert skulle ingen tro hvis de hadde sett meg sitte og bite negler i sofaen mens Jarl Magnus Riiber passerte Wakabe på oppløpet og tok gull i kombinert. Det samme skjedde meg da vi på vei hjem fra tur hørte på radioen at Martin Johnsrud Sundby endelig gikk inn til gullmedalje på 15 km klassisk langrenn. Jeg jublet. Så fortjent – at en blid, hyggelig idrettsutøver som ikke slenger vondord til konkurrentene, men er en teambuilder, endelig lykkes i å få en individuell medalje i et stort mesterskap. Jeg får nesten tårer i øynene og “bøyer meg i hatten” som er et godt uttrykk for disse to idrettsutøverne, Jarl Magnus i starten av karrieren og Martin 13 år eldre på tampen av sin. Som toppen på to strålende VM dager i mitt hode ble det svensk stafettgull – også det så fortjent – så kan jeg kose meg litt for mine svenske aner (svensk mormor).

Så til vinterferien

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

En halv vinterferie på Krødersiden av Norefjell med den over middels idrettsinteresserte, datter og to barnebarn, henholdsvis snart 11 og 12 år gamle. Fine dager med flotte skiturer i tildels strålende vær og skarpt føre. Fra tidligere å ha gått på ski med barnebarn i rolig tempo ble vi nå hengende etter, 11 og 12 åringene ventet bekymret på mormor og morfar og lurte på hvordan to så gamle skulle klare seg på det skarpe føret. Det gikk jo bra, men det er klart vi ikke er særlig dristige i utforkjøringene lenger så ungdommene bare suste forbi.                                                                        Så sendte jeg den idrettsinteresserte av gårde til Seefeld hvor han hadde noen mentoroppgaver mens jeg dro til den andre siden av Norefjell (Eggedalsiden) for resten av vinterferien med datter, svigerdatter og snart 12-åringen. Fine dager ute og inne, kortspill om kveldene som det seg hør og bør på norsk hytteferie. Det ble igjen noen fine skiturer, en i strålende solskinn uten uhell og en hvor datter gikk overende i råtten snø og vred ankelen. Vinterferien ble derfor avsluttet på Legevakten Bærum sykehus og datter sitter nå med benet i skinne, heldigvis uten brudd. Skal vi se positivt på det så var det bra at dette skjedde på feriens siste dag og at VM på ski kan gjøre dagene litt kortere.

Skiglede også for oss gamle.

I dag er det strålende vær, så vidt kuldegrader og flotte forhold for oss som er glade i å gå på ski. Vi kom oss tidlig ut og var hjemme til innspurten i kvinnestafetten og selvfølgelig gulløpet til JMR.  Hver gang vi er ute på ski forteller vi hverandre hvor glade vi er for at vi forsatt kan og har glede av å bevege oss med ski på beina. Det er ingen selvfølge i vår alder, et fall kan være forskjellen mellom en god alderdom og en alderdom i sykeseng. Så får jeg heller se ut som ei kråke der jeg ploger i selv de slakeste bakkene eller tar av meg skiene i de bratteste. Men jeg skulle ønske at alle unge og middelaldrende kjekkaser ikke suser forbi og skremmer vettet av meg der jeg står og ploger.

Hilsen Ragnhild som håper på å kunne fortsette å gå på ski

Eller er jeg gammel og sur?

Med fare for å slite ut leserne av bloggen vår med poster om foreldrepermisjonen så prøver jeg meg enda en gang. Grunnen er at jeg har fulgt debatten som har rast de siste månenden på Facebook og i avisspaltene. I tillegg har jeg undret meg over den store oppslutningen en gruppe som går hardt ut mot tredeling av permisjonstiden har fått. I avisene har det vært skrevet mye både for og i mot tredelingen, og debatten har til tider vært meget følelsesladet. Når det skrives at unge mødre tvinges tilbake så alt for tidlig, ja da undrer jeg meg storligen når alt for tidlig er 7 måneder og tvinges slett ikke stemmer for det er mulig for alle  å ta 1 års ubetalt permisjon. I tillegg er det mulig å ta ut gradert permisjon inntil barnet er tre år. For å gjøre det klart: vi har en meget raus permisjonsordning med stor fleksibilitet. Det som er skjedd med tredelingen er at far har fått rett til 15 uker permisjon, en-1 uke mer enn han hadde under de rødgrønne og etter at Høyre/FrP gikk tilbake på den reduksjonen de gjorde i 2013 til 10 uker.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Må fedre tvinges til å ta permisjon?

I en kronikk i Aftenposten i dag stilles dette spørsmålet av tre forskere ved Core – senter for likestillingsforskning.

https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/VRVRPp/Ma-pappa-tvinges-i-permisjon–Halrynjo_-Kitterod-og-Ostbakken

Kronikken er forskningsbasert og saklig og bør leses av alle, både de som ivrer for deling av permisjonstiden og de som er sterkt imot at fedre skal ha øremerket permisjon. Tallene viser tydelig at fedrene tar akkurat så mye permisjon som de får tildelt. Interessant nok var det fedre som ikke hadde tatt ut full kvote som ivret mest for “tvang” og øremerking. Kanskje de ser behovet for mer tyngde i forhandling med arbeidsgivere, noe fedrene som tok full kvote også argumenterte for. Selv om de fleste kvinner føler at tilknytning til barnet er viktig i første leveår så burde ikke det gjøre fedrenes tilknytning mindre viktig. Arbeidsgivere har et ansvar for å få permisjonen til å fungere, både for mødre og fedre. Det er litt underlig at det sjelden snakkes om at mor ikke får ta ut permisjon pga krav fra jobben mens dette er hovedargumentet for fedre som synes det er vanskelig å ta ut permisjon av hensyn til arbeidet. Er det virkelig slik at menns arbeid er så mye viktigere enn kvinners og at menn i mye større grad er uunnværlige på arbeidsplassen? Er det da slik at arbeidsgiverne (ikke alle selvfølgelig) er en bremsekloss for å få en tredeling og øremerket permisjonstid til far til å fungere? Eller er det mødre som fortsatt ser på foreldrepermisjonstiden som sin?

Selvstendig opptjeningsrett for fedre må være neste skritt på veien

Et problem med permisjonsrettighetene er at fedre ikke har selvstendig opptjeningsrett, men er avhengige av at mors inntekt. Dette rammer i stor grad mange innvandrerfamilier og problemet blir ikke løst før far får selvstendig rett til opptjening.

Pisk og gulrot

Det virker som pisk, dvs en lovhjemmel, er helt nødvendig for at fedre (og medmor) skal få sin soleklare rett til å bli ordentlig kjent med barnet sitt. Øremerket permisjon er et godt forhandlingskort både overfor arbeidsgiveren og overfor partneren. Gulroten er mer likestilling i hjemmet, at fedre tar selvstendig ansvar og et sterkere forhold mellom far og barn. Jeg kan ikke annet enn å trekke sammenlikning med Røykeloven, en lov som ble dømt nord og ned av en stor del av befolkningen med trussel om permisjoner og konkurser i utelivsbransjen. Slik gikk det ikke, og i dag tror jeg de aller aller fleste er godt fornøyd med den loven.

Hilsen Ragnhild som håper tredeling, og kanskje etterhvert todeling av foreldrepermisjonen fortsetter å være et viktig velferdsgode.

Snedig markedsføring

Vi har som svært mange andre reservert oss mot uadressert reklame. Det fikser markedsførere i større firma greit ved å kjøpe seg plass i avisene, enten store annonser eller, som den jeg irriterer meg over nå, som innstikk i avisen. Med Aftenposten i går kom et firesiders glanset innstikk som forteller meg at de har svaret på min eventuelle dårlige hukommelse.  Dette er selvfølgelig ikke det eneste reklameinnslaget vi får med aviser eller magasiner vi abonnerer på. Er snart den eneste måten å unngå dette papirsøppelet (innstikkene) ved bare å abonnere digitalt?

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Er dette utilbørlig påvirkning?

All reklame er selvfølgelig påvirkning og vi kan like det eller ikke, men vi lar oss påvirke. Men når reklamen kommer sammen med dagens avis til morgenkaffen eller sammen med magasiner som f.eks. Vi over 60, så gir påvirkerne inntrykk av at dette er veldig seriøst og noe redaktøren går god for fordi avisen vi stoler på lar det komme sammen med den.  Jeg antar at hovedgrunnen er at ingen aviser eller magasiner siler reklamen som de promoverer, her dreier det seg om sårt trengte penger til medier som sliter økonomisk.

Så til min og andres hukommelse

Er det noe vi eldre er redde for, bortsett fra at det skal tilstøte våre nærmeste noe, så er det å bli dement eller få en nevrodegenerativ sykdom som f.eks. ALS.  Dette spiller den farmasøytiske industri kynisk på ved dette innstikket som jeg nå bruker som eksempel. De nærmest lover meg at ved bare å bruke produktet deres som er forsket frem av et team av femti forskere, uten at det er en eneste referanse til hva forskerne egentlig har funnet ut. Jeg kan finne frem til forskningsresultatene fordi jeg er vant til å søke etter informasjon på nettet. Det tror jeg ikke flesteparten av de eldre som mottar innstikket er. Markedsførerne har selvfølgelig også funnet frem til en  som med bilde og navn i publikasjonen forteller om hvor fortreffelig produktet er. Firmaet lover også en gratis prøveperiode på 60 dager, selvfølgelig fordi de vet at de som biter på sannsynligvis vil fortsette etter de 60 dagene for det skal jo virke og fordi det alltid er vanskelig å melde seg av en slik prøveperiode.

Virkestoffet som beskrives er spennende.

Det er  ikke at forskningen rundt Alzheimer og ALS ikke er viktig og spennende.  Det foregår mye forskning som virker lovende. Noe som virker lovende, men på langt nær er gjennombrudd, annet som virker mer enn lovende. Hovedvirkestoffet i tabletten som langt på vei lover meg bedre hukommelse er aminosyren L-serin, i tillegg inneholder tabletten en rekke vitaminer. L-serin er et interessant og spennende stoff, som nevnt en ikke essensiell aminosyre – dvs en aminosyre som kroppen kan produsere selv. Mye av dokumentasjonen kommer fra forskning den amerikanske Botanikeren og forskeren Paul  Alan Fox har gjort ved å studere menneskene på øya Okinawa utenfor Japan. Der lever menneskene lenger og nesten uten aldersrelaterte sykdommer som ALS, Alzheimer og Parkinson. Det viste seg at kosten deres inneholdt store mengder l-Serin, mye mer enn i et vanlig vestlig kosthold. Hvorfor l-serin kan ha slike virkninger har ført til hypoteser som at stoffet kan bremse den uheldige virkningen av miljøgifter som fra blågrønne alger.

Så hvorfor bør ikke alle kaste seg rundt og bestille kosttilskudd som inneholder l-serin?

Vi vil alle leve lengst mulig uten alvorlig sykdom, spesielt sykdommer som treffer hjernen. Men å hoppe på uferdig forskning fordi farmasøytiske firma vil tjene penger på det er ingen lur ide. Hvis vi tror at l-serinhypotesen har mye for seg så kunne vi jo starte med å spise mat som inneholder l-serin som f.eks. egg eller soyaprotein. Innbyggerne på Okinawa har et kosthold som bygger på naturlige, ikke prosesserte matvarer – det var kanskje noe å tenke på for oss også. For meg likner dette på å spise Medox i stedet for blåbær eller c-vitamintabletter i stedet for frukt og grønt. Et kosthold med naturlige matvarer er sunnere, bedre og langt billigere enn å hoppe på industriens glansede brosjyrer som lover mer enn de kan holde.

Hilsen Ragnhild som er tilhenger av god mat og ikke kosttilskudd.

Og, glede er det.

For ett par år siden skrev Yngvar Andersen og jeg boka “Kom i form 60 pluss”.  Vi fikk den gitt ut på Aschehougs  forlag. Vi ble selvsagt kjent med forlagsdirktøren, Kari Spjeldnæs. Hun var skikkelig interessert i boka vår, men tilkjennega aldri at hun hadde ski prosjektet, “På ski, fordi…. Om gleden ved å gå på ski. Forsøk på en beskrivelse.” Hun fremsnakket ihvertfall ikke seg selv!  Boka kom høsten 2018 på Pax forlag. Intet er vel  så flott, som når noen utrykker det du selv mener, på en finere måte enn det du selv makter. Det gjør Kari Spjeldnæs og på skituren igår, sol og flott føre, så  krysset hennes og mine naturopplevelser seg stadig hverandre.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Litt om boka.

Hun beskriver oppveksten med familie-skiturer som var passelig greie. Først i voksen alder kom gleden med skiturer i skogen og på fjellet. Entusiasmen i den lokale skiklubb med datteren som ble en god skiløper, og noen turer med mannen Thomas som ikke syntes skiturene  var noen stor opplevelse, får vi klart for oss. De siste 2 årene har han vært alvorlig syk. Boka preges av kjærligheten og respekten hun har til Thomas. Skogsturene, korte og lange blir opplading av Karis batterier.  Hun forteller om hva hun ser, lukter føler og  møter i skogen, på en slik måte at jeg kjenner at jeg er med på disse turene. Kanskje ikke minst, jeg kjenner igjen terrenget hun vandrer i. Hun er ikke så opptatt av helseaspektet ved skogsturene og det virker helt OK. Den gode følelsen når vi er ute og den gode kroppsslitenhet i etterkant, må være bra nok.

Mye og god skihistorie.

Forfatteren har lest seg grundig opp på skihistorie. Fra funn av de første skiene for omlag 5000 år siden, til Thor Gotaas aktuelle bøker. Hun siterer Eva Nansen med større entusiasme enn mannen Fridtjof. Eva var virkelig en tøff dame og jeg forstår godt hvorfor hun bringes fram som en av dem som løftet frem skilivet for kvinnene fra slutten av 1890 årene. At det går langsomt fremover vil en personlig historie fortelle litt om. Min Ragnhild og jeg skulle gå Marcialonga i 1974 og det gjorde vi. Men først etter at en vakt i startområdet klappet henne på brystet og fastslo at hun ikke var kvinne. Jeg tror han gjorde det med et glimt i øyet. Kvinner skulle egentlig ikke delta.

Det burde være unødvendig å si at dette har vært en god leseopplevelse, Man får rett og slett lyst til å gå en tur med henne i skogen. Det må helst bli uten ski på beina.  Da er det lettere å holde samme “snakkefarten”.

Hilsen Thor-Øistein

Aktivitet morgen eller kveld?

Jeg har nok mest lyst til å si at det ikke spiller noen rolle. Det viktigste er at vi stadig beveger oss i løpet av dagen og ikke sitter for lenge av gangen. Det er kanskje kjedelig å få det gjentatt.  70 %  av oss gamlinger sitter for mye i ro og lever ikke opp til de offisielle rådene om 150 minutter aktivitet i uka, enten dette er fordelt på 7 dager eller på ett par dager. All  bevegelse og aktivitet kaller jeg nå trening.  Det er trening for at jeg skal ha det bra som 82 åring og for årene som kommer, håper jeg. Noen er morgen fugler og andre orker ikke tanken på aktivitet før lenger utpå dagen. Dette er greit, la oss gå turen når vi føler for det.  Jeg vil likevel fortelle litt om hva vitenskapen kan fortelle oss om hvilken effekt trening til forskjellig tid på døgnet har.

Styrketrening bygger mest muskler om morgenen. Etter hvert som årene går produserer nok kroppen mindre anabole steroider, men det som er igjen, når sitt høydepunkt om morgenen. Dette hormonet fremmer  muskel styrke, så hvorfor ikke ta med seg denne virkningen. Enda en god grunn til 5-10 minutter morgengymnastikk. Jo mer vi tar i , jo sterkere blir vi.

Høyt blodtrykk gir økt slitasje i hjertet og  i alle blodårene våre. Det er vist at aktivitet med en gang vi vokner, reduserer blodtrykket og når natten kommer, gir bedre søvn. Samtidig kan jeg også fortelle at  fysisk aktivitet de siste par timer før leggetid fører til søvnen blir urolig.

Kroppens eget “morfin”, endorfin setter oss i godt humør. Jo tidligere på dagen vi tar en skikkelig tur og får opp pulsen, jo mer endorfin dannes i kroppen. Dette kan gi oss en god følelse 10 til 12 timer i etterkant.

Vekt-tap bare ved å trene uten tanke på hva og hvor mye vi spiser, er ønsketenking. Men det er vist at aktivitet før frokost øker forbrenningen med opp til 20%. Kanskje en ide med en kopp kaffe og litt vann før vi starter om morgenen?

Kanskje dette korte kunnskapsformidlings forsøket kan øke motivasjonen for å komme i gang om morgenen?

Hilsen Thor-Øistein

I et innlegg i Aftenposten i dag argumenterer Helseministeren for at alle vi som er bekymret over at bioteknologiloven er gjenstand for vetorett fra et lite kristenkonservativt parti kan ta det helt rolig. Bioteknologiloven er nemlig ikke hugget i stein – den er gjenstand for forandringer som den nye regjeringen skal stå for.

Bioteknologiloven er fra 2003                                                                                                                                                           I en digital verden er 15 år en liten evighet og veldig mye er skjedd på disse 15 årene som lovgiverne kanskje slett ikke hadde oversikt over. Det er som kjent vanskelig å spå om fremtiden. Helseministeren har helt rett i at det er på høy tid å komme med endringer og presiseringer i loven som passer med dagens virkelighet. Han lister derfor opp endringer som regjeringspartiene (og spesielt KrF) kan gå med på. Det dreier seg om å legge til rette for forskning innen gen-og bioteknologi, enklere for familier å få samme sæddonor til flere barn og utvide lagringstiden for befruktede egg. Men det er ikke disse sakene som er årsaken til vår bekymring.

Bioteknologi burde ikke være gjenstand for politisk hestehandel.                                                                          Det  er all grunn til å diskutere grundig hvordan gjøre bruk av den kunnskapen vi har innen bioteknologi. En rekke av disse spørsmålkene har vært gjenstand for langvarige drøftinger blant fagfolk og blant våre politikere. Da Erna Solberg så en mulighet for å realisere drømmen om en flertallsregjering bestående av de fire borgelige partiene, var hun villig til å gå langt i å overkjøre stortingsflertallet og også en stor fraksjon innen eget parti. Eggdonasjon, som nå er satt på vent til KrF forsvinner ut av politikken og regjeringen, har det vært flertall for i Stortinget inntil Granavollenplattformen setter munnkurv på flertallet av Høyres representanter og et Landsmøtevedtak. Eggdonasjon, som i likhet med sæddonasjon kan hjelpe infertile par til å få barn, har selv Høyre tvilt seg frem til å si ja til, inntil Granavollen. Dette er en av våre bekymringer, Helseminister. En annen bekymring er et nei til å gi alle kvinner tilgang til blodprøven NIPT (non invasive prenatal test). Kvinner over 38 år har fått rett til blodprøve for å spare dem for inngrep som fostervannsprøve eller prøve av morkaken. Yngre kvinner som bekymrer seg for om fosteret er friskt har ikke denne muligheten. Jo forresten – har hun god råd kan hun få tatt denne blodprøven ved å reise til Danmark eller Sverige. I Norge kan bare leger ved sykehus som er godkjent av Helsedirektoratet  sende denne blødprøven til analyse. Andre norske leger skal ikke ta blodprøve til NIPT for eventuelt å sende til utlandet for analyse. Forstå det den som kan.

Medisinen har flust med etiske dilemmaer.                                                                                                                              Vi skal ikke stikke under en stol at bioteknologi reiser vanskelige etiske spørsmål. Det er derfor viktig at disse blir grundig gjennomdiskutert og at beslutningstakerne får tilgang til faglige råd. Bioteknologirådet har fungert som premissleverandør til politikerne og slik bør det være. Rådet diskuterer seg frem til en anbefaling til politikerne. Det er ikke alltid full enighet i Rådet, og uenigheten kommer tydelig frem når anbefalingene gis. At politikerne nå til dels på tvers av velfunderte råd skal ta avgjørelser i slike vanskelige spørsmål fordi et lite parti har vetorett er rett og slett utilbørlig.

Helseministeren har ikke beroliget meg og mange med meg.                                                                                       At bioteknologiloven ikke er hugget i stein er jeg glad for. Moderniseringer i pakt med tiden må og skal komme. Men at en så viktig lov for livene vår i dag og fremover ikke skal tåle forandringer som er betydelige for kvinners reproduktive helse er meget bekymringsfullt. Det Sigrid Bonde Tusvik og hennes Handmaid-kledde meningsfeller demonstrerte mot på Slottsplassen var nettopp at kvinners liv og helse blir del av et politisk spill for å oppfylle Erna Solbergs drøm. Det var ikke en demonstrasjon for fosterreduksjon, men mot utidig innblanding i kvinners liv. Det vil vi ha oss frabedt.

Hilsen Ragnhild som ikke lar seg berolige av Helseministeren i Aftenposten

I dag slipper vi til en gjesteblogger – Gro Nylander på vegne av Besteforeldrenes klimaaksjon.

Fri? Fra hva? Til hva? For hva?

Virker det håpløst å bremse klimaendringene? Kan ditt ørlille bidrag spille noen som helst rolle? En dråpe i havet, sier kanskje naboen din? Da kan du minne om at havet faktisk består av dråper. J

Det skjer mye bra nå:
– hovedstaden vår er hele verdens miljøforbilde – akkurat i år
– fornybar energi vokser raskere enn noen kunne ha drømt om
– Norge er verdensledende på el-biler

Men vi har noen alvorlige utfordringer. Så hva kan DU gjøre? Jo, her er et tilbud du ikke kan motstå! Bli med på en liten dugnad i årets korteste måned. Ta en FRI-FEBRUAR!

Fri for:
– dårlig samvittighet
– overforbruk
– unødige utslipp

Har du hørt om de 4 B-ene? Det var snakk om dem på NRK 1 i programmet URO 10.1.19: Biff. Bil. Bolig. Billett. Vi tar med Butikk.

Biff er kanskje det enkleste. Alle vet at kjøtt er en klimaversting. Kan du kutte ned på kjøtt i februar? Flere middager uten? Kanskje ingen,
– akkurat denne måneden?

Bil går også greit for de fleste av oss. Minst mulig fossilbil i februar. Kan du gå, sykle eller bruke mer kollektiv – akkurat denne måneden?

Bolig får du til! Skru ned varmen en grad eller to. Slå av lyset når du går ut av rommet. Trenger utelyset å stå på hele natta? Ta korte sparedusjer – akkurat denne måneden.

Billetter Kan du utsette sydenferien litt? Har alt bestilt? La mars være fly-fri, da…. Gjøre neste flytur kortere? Google fotavtrykk fly før neste flyreise? Finne ut hvilke flyselskap som har renest fly? Sjekke tog og båt i stedet? Rett og slett la være å fly – akkurat denne måneden?

Butikk hører også med. Mat og medisiner må vi ha. Men før du kjøper nye klær, elektronikk og sportsutstyr, tenk to ganger: trenger jeg dette – akkurat denne måneden?

Vi lover deg at din FRI-FEBRUAR helt sikkert kommer til å gi resultater! Ikke bare får du garantert en god følelse av å være på parti med fremtiden, du har og spart atmosfæren for unødige utslipp.

Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt.

Viktig: Send videre med epost/Twitter/Facebook, be om «lik og del»!
Meld gjerne fra til [email protected] at du deltar i FRI-FEBRUAR 2019. Da blir du med på trekning av en fin-fin premie.

Det gjør du og om du blir med i facebookgruppa FRI-FEBRUAR. Her kan vi dele tips og tanker og ideer. Skriv Besteforeldrenes klimaaksjon i søkefeltet på Facebook og trykk på Grupper i venstre marg. Eller enklest: https://www.facebook.com/groups/411335812971303/?source_id=417968848252894

Beste hilsen fra Besteforeldrenes klimaaksjon!

Steinar Winther Christensen Gro Nylander og Finn Bjørnar Lund ​​leder​​​​​​nestledere