17.mai er over og det ble en  over all forventning fin feiring. Værgudene smilte til oss selv om nordavinden tok litt av gleden ved å nyte utelivet. Det er årevis siden jeg var i Oslo sentrum på 17.mai så folkelivet langs Karl Johan og nedover mot havnen tok nesten pusten fra meg. Et lite skår i gleden var alt søppelet i gatene – det burde være mulig å sette opp flere søppelkasser. Men blide, smilende og syngende feirende var det masser av og selv om noen var preget av å ha begynt dagen med champagne-frokost og fortsatt med å holde rusen ved like så plaget ikke det oss.

Vi var sammen med svoger Per-Christian på matine på Nationalteateret og det var en flott opplevelse. Da hele skuespillerstaben ble heist opp fra orkestergraven og sang Revolusjonens røst av Rudolf Nilsen satt jeg med en stor klump i halsen. Klumpen ble ikke mindre mot slutten med Norge i rødt hvitt og blått og Ja vi elsker – dette er en dag det er lov å være litt nasjonalistisk. Men vi balanserer syltynt og det må vi være klar over.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Fredag gikk turen til Norheimsund for å besøke datter Gry, svigersønn Bjarte og Lill som hadde kommet hjem for 17.mai-feiring. Det er langt – 51/2 time med tog til Voss og så 11/2 time i bil. Vi var heldige og ble hentet, ellers ville reisen blitt enda lengre og slitsommere for to aldrende seniorer. I tillegg til at det er kjempehyggelig å være sammen med dem fikk vi en fantastisk tur opp til Bondhusvatnet i foten av Folgefonna i strålende solskinn. Som de fleste andre breene i Norge har Folgefonna trukket seg tilbake i løpet av de siste 20 årene så mange turister må nok undre seg over hvor nå denne breen er. Men vi får et lite glimt av den opp fra enden av vannet.

Gry som er lektor på en videregående skole i Norheimsund var spent på eksamen i norsk hovedmål mandag som skulle gjennomføres heldigitalt. Hun, i likhet med andre lærere, har bedt Undervisningsdirektoratet om å ha en plan B, f.eks. i form av eksamensoppgaver på papir i tilfelle… Men nei, direktoratet var så sikre på at alle systemer var på plass at det skulle slett ikke være nødvendig. Vi vet jo hvordan det gikk. Mandag kveld og i hele dag har jeg hørt på Udir beklage og fortelle hvor sikker en slik digital eksamen skulle være og at det som skjedde er sånt som ikke skal skje. Og det skulle være helt unødvendig å ha en back up i form av oppgaver på papir. Men nå har de altså krøpet til korset – på eksamen i morgen blir det oppgaver på papir i tilfelle…..

Digitaliseringen er kommet for å bli og vi er bare nødt til å tilpasse oss den nye virkeligheten. Den som ikke er med vil etterhvert falle helt utenfor så det er bare å stå på. Her i landet er vi blant de fremste når det gjelder digitalisering og stort sett fungerer det bra. Det er mange gode eksempler på velfungerende digitale systemer, som f.eks. Bankvesenet, Helse Norge, Altinn og mange flere kunne en ekspert fortelle oss på NRK i ettermiddag. Men vi er ikke i mål, mye arbeid gjenstår før vi er heldigitale med systemer som bare fungerer perfekt. Det er en fremtid vi neppe vil få oppleve. I mellomtiden får vi henge med så godt vi kan.

Hilsen Ragnhild, enn så lenge litt digital og mye analog

Jeg håper at bildet av Ragnhild kommer til sin rett !?  Ragnhild har alltid vært en bade-engel. Uansett temperatur i vannet, har det vært mulig med et morgenbad, så har det blitt gjennomført. April-bad i Kragerøskjærgården, sommerbad i støa i Lyngen eller som nå i vårstri Akerselva, blir gjennomført uten rop og skrik.

I gamle dager sang vi om “Akerselva du gamle du grå”.  Men det gjelder ikke nå. Utslipp fra industri og områder ble forbudt for omlag 40 år siden, Trær og vegetasjon ellers rundt elva, er inkludert i byens parkområder og pleies deretter. Overskudd vannet fra drikkevannskilden vår, går i elva og selv smålaks og ørret lever her i det klare, rene vannet. Nord for Nydalen har vi ett par badeplasser, men vi har vår egen her på Lilleborg. Fra leiligheten ser vi elva 50-60  m bortenfor oss. Fra en liten trapp er det mer eller mindre rett ut i vannet. Litt sleipt er det med småstein i mudderet. Vi gjør dukkerten mindre hasardiøs ved å holde i tauet som er festet i ett tre.

Det er egentlig i en tilsnikelse å si “vi”.  Jeg styrte tauet,  mens  snart 82 åringen prøvde å holde balansen i vannstrømmen. Sammen med en venninne gjør Ragnhild denne øvelsen ett par ganger i uken fra kl. 0730. I etterkant er hun både våken og opplagt,  når vi starter med kaffe og morgenavis.

Jeg unnskylder meg  å fortelle at bading i veldig kaldt vann er direkte ubehagelig for meg. Fra 12-14 grader i vannet går det med en rask dupp,  men “det er det”.

For Ragnhild er morgenbad, selv i 4-5 graders vann, litt rituelt. Det skal vi ikke kimse av. Riter er viktig for å stå løpet ut. Jeg skal ikke i detalj gjenta mine hyppige turer i skog og mark, er for meg. Er jeg der ute, kan jeg nok virke rimelig manisk på mine omgivelser. Men slik får det være.

Hilsen en lett imponert ektemann, TØ.

Med barn og barnebarn spredd litt rundt omkring må det bli til at seniorene tar en tur i blant. Denne gangen gikk turen til Malmø der Kaspar 171/2 år bor og går på gymnas (som det fortsatt heter i Sverige). Den enkleste måten å komme seg dit med en eller annen form for offentlig transport er buss. Vi skulle så gjerne reist med tog, men dessverre, det går ingen tog mellom Oslo og Gøteborg, så i så fall måtte det bli buss til Gøteborg og tog derfor. Hvorfor den norske jernbanen som etter åtte år med Høyrestyre ble stykket opp i en mengde småbiter ikke kan komme overens med svenskene om en togstrekning mellom Oslo og Sveriges nest største by er en forunderlighet. Særlig siden Svenska jærnvæger (har ikke svensk æ) trafikkerer viktige strekninger i Norge og bussen vi reiste med heter VY.

Nåvel, det ble buss, syv timer ned og syv og en halv tilbake. Det går veldig greit når vi har godt med lesestoff og vet at det lengste stoppet (Gøteborg) er på 10 minutter så det er viktig å være oppsatt med mat og drikke for hele turen. Heldigvis er det et toalett på bussen ellers kunne det blitt veldig lange 7 timer.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Vi var i Malmø fra fredag ettermiddag til søndag formiddag og hadde noen veldig fine dager med Kaspar. Malmø er en vakker by med en gamleby som absolutt er verd å få med seg. Sist vi var der var det høst, småregn og kaldt, denne gangen skinte solen og det var over 20 grader. Vi vandret gjennom noen av byens mange parker, fra det fantastiske Turning torso – tårnet som står i Vestre hamnen og duver i vinden, langs sjøen, kanalene og slottsparken, med trær og blomster i fullt flor. Det ble mange skritt på de to gamle og Kaspar var en utmerket guide. Det er synd for den vakre byen at mediene hausser opp problemer og motsetninger som fører til opptøyer og bråk. Vi merket ingenting annet enn fred og ro og Kaspar har heller aldri opplevet noe skremmende.

Fine kumlokk hører med i bybildet.

Vel hjemme er det oppkjøring til 17.mai og jeg merker meg via Klassekampen at Magnus Marsdal og Tein Kuhnle er uenige om hvorvidt vi feirer at Norge ble et demokrati med Grunnloven i 1814. Vi må vel i alle fall innse at den ene halvdelen av befolkningen, nemlig kvinnene ikke ble gitt hverken stemmerett eller andre friheter i 1814. At det samme også gjalt for de fattige i byene  og husmennene under de store gårdene er et ubestridt faktum. Så får vi være glade for at disse rettighetene ble vunnet etterhvert, via kvinnebevegelsen og arbeiderbevegelsen og feire 17.mai som en dag for hele Norge og takke for at vi bor i et demokratisk land.

Neste tur går til Norheimsund – med tog.

God 17.mai til alle lesere og følgere fra Ragnhild

Nå har jeg bedrevet vårnostalgi i flere uker og her er jeg igjen. Vi har vært på Bråtane to helger, den første i pent vær og varme, den siste nå for noen dager siden i strålende vær og polarkulde. Det var så kaldt om natten at jeg sov med ulltrøye og stillongs, men måtte tradisjonen tro dyppe meg i sjøen om morgenen. Noen kaller det galskap, for meg er det en nødvendighet.

Tross nattekulden og isnende nordavind, løvet spratt så vi nærmest kunne både se og høre det og hvitveisen bredte seg utover i tepper. Morelltreet som må være minst 100 år gammelt blomstret, så vakkert er det at det kan være det samme med morellene. Dem er det bare fuglene som får glede av.  Fuglene sang og linerlen trippet på tunet. Hver gang vi drar derfra tenker jeg hvor gjerne jeg skulle være blitt lengre, men tross vår langt fremskredende alder, det er fortsatt planer og avtaler som venter på oss her hjemme. Det skal vi egentlig være veldig glade for, at den tiden enda ikke er kommet da vi sitter hjemme, tvinner tommeltotter og venter på at noen skal komme med litt grøt til oss.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

1.mai feiret vi Thor-Øisteins 87-årsdag med lunsj for de av barn, barnebarn og oldebarn som befant seg innen rekkevidde. Det ble en flott dag, selv om den startet med regn fra morgenen. Vi er enige om at fra nå av skal vi benytte enhver anledning til å feire at vi har stått løpet så langt.

Idrettsverdenen, som ikke egentlig er min verden, byr på så mye spenning for tiden at jeg bare må følge med. Kandidatene til presidentvervet i Norges idrettsforbund viser seg i alle kanaler og det blir synset og vurdert av både sportsjournalister og andre. At begge vil ha eierskap til en oppvekst med små materielle ressurser er mer enn underlig, særlig når det gjelder den sittende presidenten. Men valget skal vel ikke stå om hvem som hadde en vanskelig oppvekst, men om hvilke saker kandidatene ønsker å fremme. Den sittende presidenten har hatt fire år på seg til dette, men nå, en måned før valget, kommer hun med et innlegg i Aftenposten om viktigheten av barneidretten. Når det på NRK.no står at presidentens “valgkamp er på randen av god folkeskikk” så har kanskje hele saken gått for langt.

Uansett bråk i NIF, det er fotball folk flest, dvs først og fremst den mannlige delen av beforlkningen, er opptatt av. Jeg vet ikke hvor opptatt folk flest er av sin helt i Manchester City som stilikon, men jeg antar at det ikke er der interessen er størst. Uansett, Aftenposten har hyret inn kommentarer fra moteviter Pia Henriksen på EBHs stil, og da spesielt i form av silkepysjer i en prisklasse som ligger et godt stykke over det vanlige folk bruker på sine nattkjoler og pysjer. Man kan undre seg over rådgivere som foreslår at en 22 åring skal la seg avbilde i moteriktig leopard silkepysj og med klokke til en verdi av kr. 100.000+. Hvem var det som kalte fotball en folkesport?

Men tilbake til våren. Nå er tomatplantene mine så store at de bare lengter etter å komme ut på verandaen og det samme med petuniane som blomstrer. Mor sa alltid at det var viktig å vente til 17.mai og håpe på at døgntemperaturen holder seg over 10 grader. Så jeg venter og håper. I mellomtiden skal vi en snartur til Malmø (Kaspar) og deretter til fruktblomstringen i Hardanger for å besøke Gry og Bjarte.

Hilsen vårnostalgikeren Ragnhild

For noen dager siden slo alle medier opp at omlag 80 prosent av oss sitter 8 timer daglig og ellers beveger oss for lite. Forskerne fra NIH (Norges idrettshøyskole i Oslo) var selvsagt bekymret for de negative konsekvenser denne sittingen kunne ha for helsa. De ble også spurt om hvor mye som skulle til for å oppveie hva sammenhengende sitting gjør med oss. Svaret var: ” rusle tur”.For meg høres dette ganske upresist ut.

For 5-6 år siden gav Yngvar Andersen og jeg ut boka, “kom i form 60 pluss” på Aschehoug. Vi hadde et eget kapittel om konsekvensene av sammenhengende sitting. Det var da nettopp publisert internasjonale artikler om hva som skjer med kroppen og hva vi evt kan gjøre for å motvirke disse fysiologisk konsekvensene. Deres arbeid viste at 3/4 av alle, uansett alder, i USA satt sammenhengende rolig mer enn 7-8 timer daglig. Avisene kalte dette for “vår tids røking”, Det ble da henvist til hvilke følger røkingen hadde for tidlig opptreden av aldersbestemte sykdommer og kortere levetid.

Det ble dengang også sett på hva 45-50 minutter rolig sitting  førte med seg av fysiologiske endringer. Insulin/ blodsukker balansen ble endret. Betennelses fremmende markører kunne påvises og det samme skjedde med fettsyre metabolismen. Forskerene kunne så vise at omlag 5 minutters fysisk aktitet en gang i timen, kunne motvirke nettopp disse negative tingene. Men hvor mye som skulle til, kunne variere fra person til person. Poenget var at pulsen måtte litt opp. De sprekeste burde ta noen knebøyninger i tillegg til å gå litt rundt. Konklusjonen var at dette burde de fleste greie.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Det ble også sett på om skikkelig trening etter en 8 timers stillesittende dag kunne veie opp for sittingens negative helsegevinster. Til min skuffelse fant man ikke at trening veier opp for stillesittingen. Konklusjonen ble mao, ikke sitt for lenge av gangen, og sett av litt tid til aktivitet senere på dagen. Men det er også klart, noe aktivitet er bedre enn ingen.

Og så til “den gamle vin”. Det er kanskje delvis medienes skyld at norske undersøkelser blir presentert som noe helt nytt når de egentlig bare bekrefter hva andre har gjort tidligere.

Vennlig hilsen Thor-Øistein som etter hvert synes at TV 2s reklamepauser er greie for knebøy og litt rusling rundt.