Med barn og barnebarn spredd litt rundt omkring må det bli til at seniorene tar en tur i blant. Denne gangen gikk turen til Malmø der Kaspar 171/2 år bor og går på gymnas (som det fortsatt heter i Sverige). Den enkleste måten å komme seg dit med en eller annen form for offentlig transport er buss. Vi skulle så gjerne reist med tog, men dessverre, det går ingen tog mellom Oslo og Gøteborg, så i så fall måtte det bli buss til Gøteborg og tog derfor. Hvorfor den norske jernbanen som etter åtte år med Høyrestyre ble stykket opp i en mengde småbiter ikke kan komme overens med svenskene om en togstrekning mellom Oslo og Sveriges nest største by er en forunderlighet. Særlig siden Svenska jærnvæger (har ikke svensk æ) trafikkerer viktige strekninger i Norge og bussen vi reiste med heter VY.
Nåvel, det ble buss, syv timer ned og syv og en halv tilbake. Det går veldig greit når vi har godt med lesestoff og vet at det lengste stoppet (Gøteborg) er på 10 minutter så det er viktig å være oppsatt med mat og drikke for hele turen. Heldigvis er det et toalett på bussen ellers kunne det blitt veldig lange 7 timer.
Vi var i Malmø fra fredag ettermiddag til søndag formiddag og hadde noen veldig fine dager med Kaspar. Malmø er en vakker by med en gamleby som absolutt er verd å få med seg. Sist vi var der var det høst, småregn og kaldt, denne gangen skinte solen og det var over 20 grader. Vi vandret gjennom noen av byens mange parker, fra det fantastiske Turning torso – tårnet som står i Vestre hamnen og duver i vinden, langs sjøen, kanalene og slottsparken, med trær og blomster i fullt flor. Det ble mange skritt på de to gamle og Kaspar var en utmerket guide. Det er synd for den vakre byen at mediene hausser opp problemer og motsetninger som fører til opptøyer og bråk. Vi merket ingenting annet enn fred og ro og Kaspar har heller aldri opplevet noe skremmende.
Fine kumlokk hører med i bybildet.
Vel hjemme er det oppkjøring til 17.mai og jeg merker meg via Klassekampen at Magnus Marsdal og Tein Kuhnle er uenige om hvorvidt vi feirer at Norge ble et demokrati med Grunnloven i 1814. Vi må vel i alle fall innse at den ene halvdelen av befolkningen, nemlig kvinnene ikke ble gitt hverken stemmerett eller andre friheter i 1814. At det samme også gjalt for de fattige i byene og husmennene under de store gårdene er et ubestridt faktum. Så får vi være glade for at disse rettighetene ble vunnet etterhvert, via kvinnebevegelsen og arbeiderbevegelsen og feire 17.mai som en dag for hele Norge og takke for at vi bor i et demokratisk land.
Neste tur går til Norheimsund – med tog.
God 17.mai til alle lesere og følgere fra Ragnhild
God 17. mai til dere! Jeg er absolutt enig i at Malmø er en flott by! 🙂
Det ble ikke endre med 2 år ap/sp heller og det blir det ikke de neste 2 årene heller, Ragnhild. Med en regjering som er veldig opptatt med å reversere alt og som ser mer bakover en fremover får vi krysse fingrene for at den neste regjering reverserer iaf en sak, og det er at flytoget består.
Ser ut til at du har rett, Jo. Selv om en regjering er uenig i hva den forrige gjorde, så sitter det langt inne å reversere. Når det gjelder kommuner og fylker skulle jeg ønske det hadde sittet lengre inne. Men ellers får vi håpe at Flytoget består selv om jeg har mine tvil.