Er det noe galt med “Tour de Ski”?

Mange utfordringer i “Tour de Ski”.

Dette skirennet går i Tyskland, Italia og Sveits Det er 7 konkurranse-dager og 2 hviledager. Flere topputøvere melder forfall med den begrunnelse at de har erfaring med form-fall og sykdom etter dette tøffe rennet. OL i Sør- Korea senere i vinter prioriteres. Ja, hva er nå utfordringene? For det første så skjer rennene i 1400 til 1600 m høyde. De som har forberedt seg med flere perioder med høydetrening i høst og vinter, burde takle dette greit. Uten høyde-tilpassing i forkant kan mye skje. Da jeg så Falla som egentlig er i glimrende sprint-rom,  prestere middelmådig samtidig som hun klagde over svimmelhet og kvalme, så rimer dette bra med bare noen få dager forberedelse i høyden. En slik trøkk som hun fikk, kan noen ganger være uheldig for videre prestasjoner.

Hva med restitusjon?

Hva utøverne foretar seg etter harde belastninger, er nøkkelen for å komme helskinnet fra dette rennet. At de i forkant har fått i seg tilstrekkelig med riktig ernæring og drikke er en selvfølge. Selv en lett luftveisinfeksjon eller noe magetrøbbel, bør være nok til ikke å stille opp. Umiddelbart ( 5-7 minutter) etter målgang, “skriker” kroppen etter væske og næring. Det ideelle er drikke med karbohydrater og proteiner. Dette har vært kunnskap lenge, men enkelte sluntrer unna. At utøvern gjør dette riktig kan være avgjørende for en restitusjon som gir god forberedelse til neste renn. Den første timen etter hard fysisk aktivitet vet vi at kroppens immunsystem er i hvile modus. Dette viste “min” Ragnhild i et arbeide allerede for 29 år siden!! Det er noe av bakgrunnen for at det mases om rask skifting til tørr ulltrøye. Avkjøling og litt redusert immunsystem inviterer til luftveisinfeksjon-smitte.

En ting kanskje folk flest ikke er klar over, er at utøverne disponerer kreftene taktisk. Å ta seg voldsomt ut i et renn som resulterer i tidlig start i morgendagens fellesstart, er ikke så lurt. Opp-sparte krefter og ork for de 2 siste dagene blir ofte avgjørende. Sammenlagt-resultatet med romslige pengepremier er det gjeveste.

Ingen skam å snu!

Det er vel egentlig ikke helt bokstavelig at jeg bruker Fjellvett-regel nr 1?, som et lite råd. Vanligvis liker ingen å bryte eller gå ut av konkurranser. Men Tour de Ski er noe spesielt. Er man tom for krefter etter noen dager, da er det best å avslutte som turist, spesielt når OL er målet.

Hilsen Thor-Øistein som egentlig er glad for at han ikke  lenger er endel av ski-sirkuset. Men moro var det, så lenge det varte.

Tanker rundt enda et nyttårsskifte

Jeg tror overgangen til et nytt år alltid gjør noe med oss. Det gir en mulighet til å starte på ny, med blanke ark og fargestifter tel som Prøysen så treffende sa det. Selv om vi kanskje ikke har så mange nyttårsforsetter lenger, muligens fordi vi vet de fort blir brutt, så er nyttår en unik mulighet til selvransakelse uten nødvendigvis å love bot og bedring. Selv lover jeg meg hvert nyttår å bli litt roligere, mindre hissig og oppfarende uten at det har hjulpet nevneverdig. På den annen side, selvransakelsen gjør meg godt.

En annen nyttårsmulighet er å grunne over de evige spørsmål, hvem er jeg? Hvor kommer jeg fra og hva blir jeg til? Thor-Øisteins post om udødeligheten var en viktig tankevekker for meg. Selv regner jeg meg for ikke troende selv om jeg godt kan akseptere en kraft utenom oss selv uten at jeg vil kalle det Gud. Jeg tror ikke på et liv etter dette, men jeg kan føle et sterkt nærvær av mennesker som har stått meg nær som mor og far i visse situasjoner. Jeg vet at genmaterialet mitt går mange mange generasjoner tilbake og at mine gener vil leve videre i mine barn, barnebarn og barnebarnsbarn osv osv. Er ikke dette en form for udødelighet?

Vi feirer nyttår sammen med de samme vennene hvert år og det har vi gjort på mer eller mindre samme måte i årevis. Tidligere var barna våre med, nå feirer de naturligvis på sin måte. At det gamle året ebber ut og det nye kommer på samme måte hvert år gir en trygghet som er viktig for meg og for oss. Det å føle trygghet og samhørighet på en slik kveld som nyttårskvelden gir en god start på det nye året.

med disse betraktningene vil jeg ønske alle som følger oss på bloggen vår et riktig godt nytt år

Ragnhild

Professor Endsjø om udødelighet.

Dette er ingen lett materie.

Vår nevø, Dag Øistein Endsjø, professor i religionsvitenskap ved Universitetet i Oslo, har skrevet boken “Udødelighetens historie, fra Jesus oppstandelse til Zombier, antioksydanter og barn i ilden” Boken er oversatt til mange språk. Som alle umiddelbart forstår, opererer han på på en helt annen bane enn meg. Han er ofte i mediene og i etterkant er det noen som er overrasket over hvor mye jeg kan. Navnlikhet kan føre til mangt. Stephen Hawking ( f. 1942), vitenskapsmann og filosof sier han ikke er religiøs i vanlig forstand, men han utelukker ikke at det finnes en Gud. Han sier at denne Gud kan ha hatt med de lover som har med universets skapelse å gjøre.

En tur på kirkegården.

Min bror, professoren og jeg var før jul på besteforeldrenes gravsted. Etterhvert fant jeg naturlig å spørre om hva HAN SELV tror om udelighet og evig liv. Ha ville ikke dvele ” ved om vår bevissthet  fortsetter i himmelen, i en annen sfære eller går over i et annet vesen.” Uansett hvor viktig denne overbevisningen har vært gjennom historien, ville han la dette ligge. Han ville heller konsentrere seg om det eneste vi vet. Når vi dør, kraften forsvinner, går vi på en eller måte i oppløsning. Enten vi begraves eller kremeres, er dette bare en fortsettelse av denne prosessen.

Dag Øistein sluttord:

“Men ingenting av dette er egentlig noen virkelig slutt. Uansett, vi forsvinner aldri helt. Molekylene som en gang var oss, er ikke vanlige molekyler. de er livets byggestener. De er selve livet. Og de-vi-, vil fortsette.  Vi vil finne nye veier. Vi blir gress, blomster, insekter og all verdens dyr. Vi, våre- bestanddeler- vil fortsette i livets jul, som vi har gjort i århundrer, årtusener, i milioner av år.—– Og når jordens tid er forbi, vil vi som den, enda en gang gå oppløsning og bli til det stjernestøvet vi en gang var.” —- Han avsluttet med å si: ” Dette holder for meg “

Vi spør: Var dette alt?

Dette ha vi spurt oss selv fra vi forlot apestadiet for ca 1,5 millioner år siden. Finnes en allmektig Gud?  Vi lar det henge der. En ting er viten, en annen ting tro.

Hilsen Thor-Øistein som fortsatt undres.

 

 

Er Ole Einar Bjørndalen for gammel ?

Ole Einar blir 44 år over nyttår!

Jeg traff Ole Einar første gang da han var 18 år. Han var en spinkel ung mann fra Simostranda som gikk fort på ski og var en brukbar skytter. Vi ble godt kjent de årene jeg var lege for de norske skiskytterne. At han etter hvert ble den store internasjonale stjernen, kalt Mr. Biathlon, overrasket meg ikke. Han både var og er, usedvanlig systematisk og driver ikke med tull. Han kunne drive timesvis med skytedetaljer som han umiddelbart ikke fikset.                                         Det er egentlig ikke det jeg hadde tenkt å skrive om. Men heller det som stadig taes opp i mediene. “Har du ikke nå blitt for gammel til å konkurrere med ungdommen?” Selv om han denne sesongen ikke går fort nok og ikke skyter bra nok og blir nr 30, så mener han ikke det selv.

Hva vet vi generelt om toppidrett og aldring?

Aldrings- forandringene starter allerede i 20 årene. En sunn livsstil utsetter disse endringene. Det er også store indiduelle forskjeller. Tekniske idretter med allsidig trening ser også ut til at utøverne kan holde på med lenge. Jeg tenker f eks på skihopperen Kazai og vår egen storskytter Harald Stenvaag, 63 år gammel. I kondisjonskrevende idretter blir det annerledes. 20-25 mil med løping i skog og mark i flere år fører uansett til slitasje.Ikke bare ledd og muskler men også det totale kretsløp med hjertet. Tidligere var det ikke så vanlig med utøvere eldre enn 35 år som konkurrerte på høyt nivå. Nå har vi som sagt Ole Einart snart 44 år, Olaf Tufte 41 og fotballspilleren Frode Kippe 41, og andre. Vi finner noen fellesnevnere, Disse utøverne er flinke med periodisering, trener ofte skadeforebyggende, trenger noe lengre tid for restitusjon etter konkurranser og hard trening. Den mentale biten løses nok svært individuelt. Nesten uforståelig å beholde lyst og trøkk til trening og forsakelse når andre ting i livet “står på vent”.

Ole Einar til OL?

Nå lever han i høyfjellet med kone og lite barn. Han har i 25 år erfart at dette gir formstigning, denne gangen kanskje bare for kona som er favoritt til mye gull og heder. Men jeg tipper at han ihvertfall blir å finne på 1. etappe i stafetten. Der gåes det “taktisk” og bomskudd greier han å reparere med ekstraskudd, evt strafferunde først etter 3 bom!

Lykke til, men så bør du gi deg!

Hilsen Thor-Øistein som neste gang blir mer eksistensiell, takket være nevøen professor Dag Øistein

 

 

 

Julaften

Etter en etter vår mening veldig hyggelig lille julaften med en anselig del av storfamilien til sild og smaking på julematen er julaften kommet, den som er forberedt de siste 2 – 3 ukene. Vi befinner oss nå på fjellet med Karoline og familie (det var deres tur til å ta seg av oss i år) med to hunder og mengder av pakker under treet.

Selv om vi har skrevet det nærmest til kjedsommelighet må vi gjenta det nå: Vi er så utrolig heldige. Storfamilien feirer så varierende steder som Mauritius , Tromsø, Skåne og Slependen og ser ut til å ha det bra. Vi har en 12 åring og en 9 åring som nok gleder seg til juletre og pakker, men klarer sånn noenlunde å holde seg. 

Julen er en tid for tradisjoner og jeg føler at jeg har mor med meg når jeg forbereder slik vi alltid har gjort. Det er selvfølgelig på grensen til det uansvarlig å lage så mye mat som jeg har gjort slik verden ser ut i dag. Jeg lover imidlertid at ingenting skal kastes om vi så skal spise julemat halve januar.

Vi lover å komme tilbake med nye bloggposter til gled for oss selv og kanskje for noen andre

Thor-Øistein og jeg vil ønske alle som leser bloggen vår en riktig god jul og sammen med dere ønske for et fredeligere nytt år.

God jul fra Ragnhild

Stormvær og innetrening.

Hva gjør vi når det stormer?

3 dager i Tromsø på familiebesøk er en hyggelig tradisjon før jul. Mye innehygge, turer med hunden og skiturer. De første 2 dagene var det gammeldags julevær (?) med noen kuldegrader og rikelig med snø. Noen tror kanskje at vintermørket nordpå betyr svarte natta døgnet rundt. Slik er det ikke. Det var klarvær og lyst nok til skitur uten ekstra lys. Vi gikk halvannen time i Tromsdalen og kunne godt vært ute 3 timer. Herlig! Men idag mildvær, stormvær, regn og holke. Barnebarnet Ulrik, som idag er 20 år er resepsjonsmann på SATS (Langnes). Han foreslo en time trening der. Han vet at morfar liker å bevege seg hver dag.

Sirkel trening for seniorer.

Dette imponerte meg selv om jeg har fulgt SATS i alle år fra den spede begynnelse for 25-30 år siden. Store flotte lokaler med svære glassflater ut mot havet. Ca 4500 medlemmer uten at det ser fullt ut. Vi var vel 40 seniorer, 40 år til litt over 80 år, i et romslig rom. Det var sirkel-styrketrening med 6 stasjoner. Flott musikk og inspirerende Bittan som instruktør. Som overalt ellers, er kvinner i flertall, men 10-15 mannfolk var det. Gruppen har 3 forskjellige gruppetreningstimer i uken og de er alle fulle. De var spreke, men jeg greide meg brukbart. Det krevde sin mann og 60 minutter var nok!

Og så var det juleavslutning  

Folk er gjestfrie nordpå og ettersom dette var siste treningsdag før jul, hadde gruppa tatt med ting til den flotteste julebuffet. Det virket som en selvfølge at jeg skulle være med. Slik ble det. Jeg var kanskje den eneste søringen, og kom også i prat med en dansk Tromsø-væring som hadde funnet det helt naturlig å bli her i 30-40 år. Det er ikke alle dansker som går Vasa-loppet.

Rimer dette med min fremsnakking av utetrening?

Er det mulig, trener jeg ute i skog og mark, dvs. , det blir mye gåing. Det er en smakssak om det kalles trening eller ikke. Styrketrening må til. Som oftest morgentrening i heimen. Jeg har trent mye  grupper tidligere, men så nå hvor hyggelig og effektivt dette kan bli med en flott instruktør som Bittan. Selv om det ikke er storservering vanligvis, avslutter gruppa ellers med en kaffetår i kafeen. Den sosiale biten skal ikke undervurderes!

Hilsen Thor-Øistein som takker for seg

 

Flere juleforberedelser

Jeg har alltid vært glad i å lese og jeg ble tidlig lært opp til (av mor) hvilke bøker jeg burde lese. Frøken Detektiv var ikke innafor, heller ikke Theresa Charles og Romantikk, men selvfølgelig elsket jeg å lese akkurat det som var litt utafor. Men jeg lærte meg å sette pris på det meste som var godkjent også. I dag tror jeg nok det viktigste er at barna leser, ikke nødvendigvis hva de leser (med visse forbehold). Selvfølgelig er jeg miljøskadet, men jeg er altså veldig opptatt av at barnebarna skal lese (barna våre som ikke er vokst opp med alt på nett gjør det heldigvis). Derfor får barn, svigerbarn og barnebarn en bok hver til jul. Det brukes en god del tid på å forske på hva de liker å lese – det går mye i fantacy og annen spenning og det er selvfølgelig helt greit. Noen av barnebarna er lesehester og konsumerer bøker i en slik fart at det er vanskelig å holde dem med litteratur. Andre foretrekker nettet og det som da bekymrer meg litt er at de lærer seg ikke å lese en lengre tekst i sammenheng, bare korte kommentarer og overskrifter.

Det er en glede å bruke førjulstiden til å tenke ut hvilke bøker som kan passe til hvem og å prøve og finne noe som kunne falle i smak også hos de ikke-lesende. Jeg er ikke i havn enda, men godt på vei – bokpakke er avsendt med Thor-Øistein til Tromsø og i tillegg er en avlevert hos dem som feirer jul på Mauritius. De neste dagene skal brukes til å pakke de resterende pent inn og håpe at valgene jeg har gjort vil falle i smak.

Er det slik at tiden vi lever i er i ferd med å utrydde det trykte ordet og overlate all kommunikasjon til  nettet og sosiale medier? Jeg håper ikke det og skal i alle fall gjøre det jeg kan for at boken og avisen til å bla i overlever i vår familie. Selv synes jeg at et lesebrett er fantastisk til å ha med på reise – det tar ingen plass og kan inneholde hvor mange bøker som helst. Men når jeg sitter hjemme i stuen eller legger meg om kvelden er det godt med en bok å holde i og bla i. Dessuten har jeg forskningsbelegg for å mene at bruk av skjerm (PC, nettbrett, telefon) før leggetid fører til dårlig søvnkvalitet. Vi vet at mange unge i dag sliter med søvnen og er trette og uopplagte – en medisin kunne være å legge bort telefon/nettbrett og ta med en bok til køys.

Hilsen Ragnhild som fortsatt er veldig “julete”.

Gammel og sentimental.

Sammen med besteforeldre-venner var vi i går i Domkirken og hørte på Sølvguttene. Strålende kor og noen fantastiske guttetenorer. Pie Jesu (Lloyd Wbber) var vel det musikalske høydepunktet. Men for de aller fleste,,,, når vi stående synger “Deilig er jorden”, til slutt, er det helt greit å vedgå at mange av oss er litt fuktige i øyekroken.

La meg så gå noen dager tilbake i tid. Barnebarnet Iben er musikalsk og hun har lært å spille tverrfløyte. 2 år i skolekorpset og etter hvert Bærum Musikkskole pluss stor egeninnsats har ført til at 10 åringen spiller skikkelig bra. Skolekorpsavslutningen med kaker, lotteri og spilling var slik det skulle være for stolte foreldre og besteforeldre.

Neste skoleavslutning var med Hedda 9 år og Kaspar 12 år. Hedda turnet og sang i kor med høy stemme Ikke noe å si på innsatsen som ble applaudert behørig. Kaspar og hans årstrinn hadde laget modell-hus med elektrisk lys og vindmølle. Som et ledd i forståelsen av energi og miljø?? Ellers er det på ishockey-banen vi mest ser disse 2 barna.
Sentimental morfar?? Jeg hadde en klok svigermor som var klar på, “sentimentalitet er ingen ekte følelse”. Når jeg selv opplever at mange følelser overtar “den klare tanke”, så er jeg likevel i tvil. Når jeg ser barnebarn er blide og glade og prøver å prestere, så rører det meg på mange måter. Mange av våre aldrende venner snakker om hvor lett vi nå blir rørt. Det kan være en vakker utsikt, vakker musikk, et kjærlighetsdikt av Tor Johnson, for ikke snakke om vakre barnebarn vi kommer til å se pyntet i julestasen om noen dager.

Hilsen Thor-Øistein som nettopp har vært på skitur i Tromsø,, med datter og barnebarn 15 år.