Gammel og sentimental.

Sammen med besteforeldre-venner var vi i går i Domkirken og hørte på Sølvguttene. Strålende kor og noen fantastiske guttetenorer. Pie Jesu (Lloyd Wbber) var vel det musikalske høydepunktet. Men for de aller fleste,,,, når vi stående synger “Deilig er jorden”, til slutt, er det helt greit å vedgå at mange av oss er litt fuktige i øyekroken.

La meg så gå noen dager tilbake i tid. Barnebarnet Iben er musikalsk og hun har lært å spille tverrfløyte. 2 år i skolekorpset og etter hvert Bærum Musikkskole pluss stor egeninnsats har ført til at 10 åringen spiller skikkelig bra. Skolekorpsavslutningen med kaker, lotteri og spilling var slik det skulle være for stolte foreldre og besteforeldre.

Neste skoleavslutning var med Hedda 9 år og Kaspar 12 år. Hedda turnet og sang i kor med høy stemme Ikke noe å si på innsatsen som ble applaudert behørig. Kaspar og hans årstrinn hadde laget modell-hus med elektrisk lys og vindmølle. Som et ledd i forståelsen av energi og miljø?? Ellers er det på ishockey-banen vi mest ser disse 2 barna.
Sentimental morfar?? Jeg hadde en klok svigermor som var klar på, “sentimentalitet er ingen ekte følelse”. Når jeg selv opplever at mange følelser overtar “den klare tanke”, så er jeg likevel i tvil. Når jeg ser barnebarn er blide og glade og prøver å prestere, så rører det meg på mange måter. Mange av våre aldrende venner snakker om hvor lett vi nå blir rørt. Det kan være en vakker utsikt, vakker musikk, et kjærlighetsdikt av Tor Johnson, for ikke snakke om vakre barnebarn vi kommer til å se pyntet i julestasen om noen dager.

Hilsen Thor-Øistein som nettopp har vært på skitur i Tromsø,, med datter og barnebarn 15 år.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg