Morfar og barnebarna, det krever sin mann.

Jeg er heldig.

Vi er heldige og har flere barn og barnebarn. Barnebarna er fra 31 til 10 år. De eldste lever selvsagt sine egne liv, men det er stas når vi treffes. Nå har jeg tenkt å fortelle litt om ferielivet med barnebarn  i alderen 10 til 16 år. Men først noen ord om hvordan jeg selv opplevde livet med mine besteforeldre omlag 70 år siden. Besteforeldrene på begge sider var gårdbrukere. Da jeg var liten gutt var de veldig gamle, dvs mellom 70 og 75 år. De var slitne og sa ikke så mye, men de virket veldig snille og trygge. Jeg husker godt at å sitte på fanget til morfar, det var stas. Han luktet litt gammel mann og pipetobakk. Vi kunne også gå en tur i fjøset, stallen eller grisehuset for å se på dyra. Alt var så rolig å stille og det ble ikke sagt så mye. Etterhvert som jeg ble litt eldre, spurte bestemor om hvordan det gikk på skolen og om hva jeg skulle bli når jeg ble stor.

Mange aktiviteter.

Slik denne fantastiske sommeren har blitt her sørpå, blir det mye uteliv. Vi hopper i havet, alle kan svømme og takk og pris for det. I en gammel trebåt ror vi over til en holme og fisker.  Denne uken har det blitt et par torsk og en berggylt. 12 åringen med stanga trenger forløpig bistand til å få fisken av kroken og til å brekke nakken på den. Det skal også læres. Vi prøver å la ungene finne på ting selv. Det kan være trampoline hopping, noen ganger både en og to timer inkludert noen korte pauser hvor alle ligger på trampolinen og små-prater. Denne store Jump-king trampolinen har sansynligvis vært en av våre beste investeringer. Barna blir spreke og de blir naturlig slitne om kvelden, Lettere å få i seng. Fra de har vært 10 år har jeg lært dem å skyte på blink. Først og fremst for at de skal kunne behandle et våpen med den største respekt. Vi kunne selvsagt latt det være for å late som om våpen ikke fantes. Slik er ikke hverdagen, før eller senere vil de bli konfrontert med virkeligheten. Ettersom jeg kan endel om våpen, så har jeg valgt å lære dem om våpen. 12 åringen forbauser meg stadig med sine kunnskaper. Han hadde lest seg opp om pistoler, revolvere,ammunisjon og kalibere.

Måltidene er inngangsporten til spennende samtaler.

Stort sett lever barna opp til besteforeldrenes ønsker om at måltidene skal være i mobilfri sone. Igår ble det norsk politikk. 15 åringen gikk rett på sak. Hva stemte dere på ved siste valg? Å prøve seg på ” det er hemmelig valg eller det er en privatsak” er dårlig måte å komme unna på. Det endte opp med at vi prøvde å forklare forskjellene mellom partiene og barna fulgte opp med mange og gode “hvorfor”. Neste “store” tema kom da jeg satt alene med 15 og 12 åringen. “Tror du det finnes en Gud”. For en vel 80 år gammel mann må jeg bare tilstå at dette emne svært så ofte er i tankene mine, men på sparket å gå inn på det var utfordrende. Jeg tok barna på alvor.og prøvde etter beste evne å gi utrykk for min tvil og tro.

Hilsen Thor-Øistein som har en utfordrende sommerferie

Besteforeldre og barnebarnas digitale liv

Jeg innrømmer det gjerne, jeg og min generasjon tilhører steinalderen, våre barn har knapt beveget seg ut av bronsealderen mens barnebarna er fullbefarende digitale vesener. Smarttelefonen er en helt nødvendig del av hverdagen allerede for 9-10 åringer og selv førskolebarn kan bruke nettbrett. Nå reiser det seg bekymrede røster og ordet forbud svirrer i luften. Er det så farlig da? Og er ikke den digitale virkeligheten kommet for å bli?

Ane Dahl Torp og Simen Spurkland

https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/rLJ9J8/-Digital-roykelov–som-a-ga-baklengs-inn-i-fremtiden–Simen-Spurkland

https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/vmPBQV/-Skolen-bor-ha-en-holdning-til-sosiale-medier–Ane-Dahl-Torp

To viktige stemmer som snakker om det samme og allikevel med totalt forskjellig inngangsport. Den første etterlyser skolens engasjement i elevenes bruk av sosiale medier og undres om ikke barneskolebarn burde kunne være uten en smarttelefon mens den andre oppfatter alle som reiser kritiske røster som bakstreverske og på vei til å gå baklengs inn i fremtiden. 

Den digitale virkeligheten er kommet for å bli

Fra mitt ståsted synes det som det er et underforbruk av digitale plattformer blant de eldre – særlig de over 65 år, men er det ikke også et overforbruk blant barn og unge voksne ( “unge” voksne opp til 50 års alder)? Jeg ser for meg et bilde jeg fikk på e-posten min av 6 voksne menn i en gondol på en av Venezias kanaler, alle med blikket stivt festet på telefonen de holdt i hånden. Hva går de ikke glipp av?? Venezia er i ferd med å synke i havet, og så benytter de seg ikke av muligheten til å se denne vakre byen. Går vi ikke glipp av en rekke menneskelige relasjoner når vi snakker sammen på snap chat i stedet for ansikt til ansikt? Skolen gjør mye, har  ofte mobilforbud i klasserommet og samtaler om bruken av sosiale medier. Men døgnet har mange flere timer enn de 4-7 som tilbringes på skolen så foreldrenes engasjement burde være like sterkt her som i barnas fritidsaktiviteter, som Spurkland skriver.

Ja takk begge deler

Digitale plattformer og sosiale medier gir fantastiske muligheter både til kommunikasjon og til kunnskap. Melder vi oss ut er vi på alle måter utenfor. Her er jeg helt enig med Spurkland, i stedet for å demonisere de sosiale mediene må de kunne brukes konstruktivt, også i skolen, men fremfor alt i hjemmene. Spurkland er ungdomsskolelærer, dvs har elever fra 13 år som er store nok til å forstå og kunne påvirkes i en positiv retning ved bruk av digitale medier. Men er det nødvendig for barn i barneskolen å ha en smarttelefon og være på nett med andre hele tiden? Her følger jeg Dahl Torp som etterlyser en større bevissthet rundt hva det gjør med 9-10 åringer å høste likes og legge ut bilder ( for de er på Facebook og Instagram uansett hva disse plattformene har for aldersgrenser). Barna trener en telefon til å ringe og sende meldinger med, men må det være en smarttelefon?

Det piper fra hornet på veggen

Vi i øvre besteforeldrealder har ikke full forståelse for hva som skjer i den digitale virkeligheten. Men vi har fortsatt øyne og ører, vi ser at barnebarna tar frem telefonen når samtalen ikke lenger dreier seg direkte om dem og vi leser om hva som skjer der ute i en verden som fortsatt er noe fremmed for oss. Vi bryr oss veldig om barnebarna våre og ønsker en god barndom for dem. Vi vil så gjerne at de kan se noe av den virkelige verden og snakke med virkelige mennesker samtidig som de drar nytte av alt det nettet kan by på av blant annet kunnskap. Vi gamle har kanskje fortsatt noe å bidra med selv om vi sitter i et horn på veggen.

Det er ikke bare på aldershjemmet vi er opptatt av tarmens funksjoner

At “Sjarmen med tarmen” for noen år siden ble en bestselger viser bare med all tydelighet hvor opptatt vi er av tarmen og dens funksjoner. Mat og helse er førstesidestoff i tabloidpressen og allehånde råd om hvordan spise mest mulig sunt og hvordan gå ned i vekt på en enklest mulig måte er viktige bestanddeler både i dags- og ukepressen. Bortsett fra noen litt underlige råd om tilskudd som garantert får deg til å gå ned i vekt eller spesielle dietter, handler det stort sett om det samme, et variert kosthold med mye frukt og grønt, grove kornsorter og lite rødt kjøtt.

Hvordan styrer tarmen helsen vår?

Tarmen inneholder milliarder av bakterier, ca 1 1/2 kg bakterier, mye mer bakterier enn celler i kroppen forøvrig. Det er i tykktarmen det finnes flest bakterier, hvorfor vi har en tykktarm har en kjent gastroenterolog forklart med at det er fordi vi skal kunne spise gress. Bakteriene sørger for at næringsstoffene blir spaltet og tilgjengelige for opptak. Det antas også at bakteriene “snakker” med immunsystemet, med hormoner og med nervesystemet. Det vi mener med sikkerhet å vite i dag er at en sunn og balansert tarm er av stor betydning for en god helse uten at mekanismene er fullt ut forstått.

Sammensetningen av bakteriene i tarmen,

Tarmfloraen er forskjellig og avhengig av genene våre, av det ytre miljøet vi lever i og kosten vår. Et spedbarn født på vanlig måte får en annen flora enn et født ved keisersnitt, vi med en typisk vestlig livsstil har en annerledes flora enn de som lever under helt andre forhold. Det kan se ut som om tarmfloraen tilpasser seg det miljøet vi lever i og den maten vi spiser slik at vi kan nyttiggjøre oss kosten vår best mulig. Samtidig er det noen matvarer som helt klart er en fordel for en variert og god tarmflora samtidig med at annen mat er uheldig. 

Snille og slemme bakterier

Det er svært mye vi ikke vet om funksjonen til tarmbakteriene? Det vi imidlertid vet er at det er viktig at det er en rimelig balanse mellom de flere tusen bakterieartene og stammene og at ikke enkelte stammer overtar. Langvarig bruk av antibiotika kan for eksempel skade denne balansen og føre til fremvekst av enkelte ikke så snille bakteriestammer. Tilstanden hvor “snille” bakterier kommer i ubalanse med “slemme” bakterier kalles dysbiose som betyr ubalanse i tarmen. Ved den aller vanligste tarmlidelsen hos mennesker, irritabel tarm, kan slik ubalanse være en medvirkende årsak.

Hvordan sørger vi for tarmen vår på best mulig måte? 

Som jeg skrev innledningsvis er den beste måten å sørge for en frisk tarm å ha et variert kosthold. De fleste forskere er enige i at kostrådene som Helsedirektoratet har kommet med fortsatt holder mål. Det vil si grove kornprodukter, mye frukt og grønt, proteiner fra fisk heller enn kjøtt og minst mulig rødt kjøtt, dessuten minst mulig prosessert mat. Disse rådene står seg og har stått seg lenge, men allikevel er det enkelte miljøer som fremsnakker spesielle dietter for bedre helse. Mange av disse diettene er døgnfluer mens andre er forbausende varie tross lite vitenskapelig støtte. Selvfølgelig er det noen som trenger spesialdiett pga sykdom, for eksempel cøliaki eller matallergi. Men det er en stor diskrepans mellom alle som tror de trenger en en spesiell kost uten enkelte matvarer og de som virkelig trenger det.

Tarmhygiene – hva med tarmskylling?

i vår overrenslige tid virker det naturlig å vaske tarmen som vi vasker kroppen. Det har dukket opp flere “klinikker” som tilbyr tarmrens ved tarmskylling. Dette annonseres heftig for og mange går nok på limpinnen og tror en sunn tarm er lik en ren tarm, altså en skylt tarm. Dette er imidlertid ikke å anbefale, i beste fall har det ingen hensikt, i verste fall er det skadelig.

Hilsen Ragnhild som tror det enkle er det beste, variert mat i passende mengder.

Fotball hele livet – for alle.

Alle snakker fotball nå om dagen.

Nå har fotball VM i Russland vart en ukes tid. Etter flere uker med forhånds-omtale er det endelig igang. Selv nå i gruppespillet går det nærmest på livet løst. Kollega Ole Didrik Saugstad skrev forleden at det på mange måter er vår tids gladiator kamper. Jeg har bedrevet mange former for fysisk aktivitet selv, men har aldri spilt aktiv fotball. Saugstad skrev også om sin egen “manne-gruppe” som hadde spilt fotball regelmessig i 30 år, og nå er han pensjonert professor i barnemedisin. At han i samme omgang ga uttrykk for glede og entusiasme, var knapt overraskende. Og nå skal jeg spille litt videre på “fotball hele livet”.

Dansk fotball-kultur også utover VM fotballen.

Det er all grunn til å beundre dansk fotball. At landslaget har vår Åge Hareide er greit. For flere år siden traff jeg en gjeng gubber på min egen alder som hadde samlingsstund på en pub. De virket nydusjet, stemningen var høy og høylydt. Jeg kom i snakk med noen av dem og de fortalte at de møttes til fotballtrening/fotballspill et par ganger i uken og det hadde de gjort “bestandig”. Seniorfotballen er en kultur i Danmark, ikke bare for menn men etterhvert også for kvinner. Jeg har også forstått at dette er ganske omfattende. Professor Peter Krustrup har forsket mye på helsekonsekvenser og fysisk aktivitet og ikke minst ved fotball. Jeg skal se litt nærmere på hva han har skrevet.

Men hva er det spesielt med fotballen?

Jeg har mange ganger her skrevet at 2/3 deler av oss er for lite i bevegelse. Skal vi få folk i gang må det helt være sosialt, hyggelig og moro. At en gjeng har spilt aktiv fotball til de er 40 år, så ser det ut til at ganske mange fortsetter videre i livet med dette i Danmark. Det spilles da gjerne på mindre baner og kanskje på det som likner fotballbingene i Norge. Folk som har holdt seg i ro i mange år, er også lett å få med på dette. At det er moro, de føler seg ganske raskt litt sprekere, synes å være en god grunn til at de fortsetter. Peter Krustrup har publisert mye eget arbeide og har også gått gjennom en rekke publikasjoner (ialt 31) i en såkalt metaanalyse.

Hvilke helse-konsekvenser har han funnet?

I ett arbeide ganske nylig publisert, ble en gruppe menn i alderen 65-80 år undersøkt. De hadde spilt fotball 2 ganger i uken i ca 40 år. De ble sammenliknet med såkalte kontrollgrupper. De hadde bedre balanse, de hadde generelt bedre muskelstyrke, de hadde bedre kondisjon, blodtrykk var i snitt mer normalt, fettverdier i blodet var gunstig og insulin ømfintligheten var tilfredsstillende. Forskerne fant at de fleste ting var bedre enn hos de som joget. Det er ellers mye som tyder på at lagsspill som håndball, volleyball, innebandy osv, gir de samme resultater. De danske forskerne ser nå nærmere på seniorfotballens konsekvenser på aldring og kognitive egenskaper. All annen forskning rundt fysisk aktivitet i seniorårene viser at dette er gunstig for oss, så slik blir det vel for de aldrende fotball-entusiaster også.

Men uansett, i sommer vil jeg fortsette å sende noen pasninger til fotballspillende barnebarn. Samtidig fryder jeg meg over fremgangene til Danmark, Sverige og Island.

Hilsen Thor-Øistein

 

 

 

Wiener-pølser er noe av det beste jeg vet, men usunt?

Er hurtigmat på bensinstasjonen bare elendighet?

For noen dager siden kunne avisene fortelle oss at 820 000 nordmenn kjøper hurtigmat 1 eller flere ganger i måneden i kiosker eller på bensinstasjon. Ser vi nøyere på tallene er det 216 000 som spiser pølse på bensinstasjonen hver annen uke, mens 130 000 kjøper baguetter, sandwich eller matpakke ukentlig. Etter som brødskiver med vanlig pålegg stort sett er greit, skal jeg nå se litt nærmere på hva som kan være galt med pølser.

Klassifisering av bearbeidet mat.

Det foreligger en såkalt Nova klassifisering av mat. På en skala fra 1 til 5 har vi feks fisk og kjøtt i naturell form i klasse 1. Såkalt “ultraprosessert” mat som pølser og lignende, finner vi i klasse 5.  I pølser kan kjøttmengden og kjøttkvaliteten variere. Det er tilsatt smaksforsterkere, kunstig farge kryddere, ting som bedrer holdbarheten, ekstra fett, for ikke snakke om salt i overkant av hva som er bra for oss. Hva vet vi om det å usunne ved å spise slik mat? En stor observasjonsstudie fra Frankerike er nylig publisert. De fant at gruppen som spiste denne ultraprosesserte maten fikk noe hyppigere kreft enn de som stort sett holdt seg til ikke sterkt bearbeidede råvarer. En rekke forskere har prøvd seg på å forklare dette. Det har endt opp med en rekke spørsmålstegn. Ingen enkelt faktor feks i pølsene, finnes direkte helseskadelig. Da ender vi opp med å se nærmere på den såkalte cocktail-effekten. Mao, er det summen av det som er i pølsa, som ikke bra for oss? Så vidt jeg har greid å lese meg til, ingen har noe godt svar.

Skille mellom sunt og usunt er egentlig kunstig!?

Jeg spiser ett par wiener pølser kanskje en gang i måneden. Det er kjempegodt og jeg har god samvittighet. Jeg tror neppe at dette ødelgger helsa slik at jeg blir en byrde for samfunnet. Ellers lever vi stort sett etter de offisielle anbefalinger med mye fisk og grønt. Men jeg har sagt det mange ganger før, det viktigste er å ha det hyggelige og kose seg med maten. Store feite koteletter og søte deserter flere ganger i uka, kan neppe kalles sunt. Et slikt måltid av og til kan være bra for den mentale helsa.  Sunt eller ikke sunt har med mengde og hyppighet å gjøre.

Gunhild Stordalen og Camilla Stoltenberg

har nylig skrevet bra om “Mattiltakene verden trenger”. Hovedagendaen er: Vi må spise mindre kjøtt. Kjøttproduksjon utarmer jorda vår og vi er nødt å redusere kjøttmåltidene av helsemessige grunner. Jeg legger til selv, hadde vi enda spist lammekjøtt fra dyr som beiter ute og reinsdyrkjøtt fra vidda!? Dvs kjøtt fra dyr som velger selv hva de vil spise. All forskning idag peker på at overspising av fett og kjøtt fra fjøset og høyt forbruk av sukker er det mest helseskadelig vi foretar oss. At vi tross all informasjon ikke tar hensyn til dette, får være en personlig sak, tror vi. De fleste som leser dette er vel i besteforeldregenerasjonen og vår oppdragerfunksjon er begrenset. Men at foreldre med barn har et stort ansvar for hva de putter på tallerkenen til barna, bør det ikke  være vil om. 

Hilsen Thor-Øistein som ser at dette minner om en kjepphest for han også

Ernæring og motedietter

Litt vondt i magen? Tidligere så vi det an og som regel gikk det over av seg selv. Nå kreves ofte en diagnose. Foreldre (les mødre) er storforbrukere av informasjon på nett, og særlig opptatt av alt som skrives om sunn og riktig mat. Det de færreste er opptatt av er å kvalitetssikre all denne urskogen av informasjon og dermed havner mange i en umulig situasjon hvor viktige næringsstoffer holdes borte fra barna. Verstingene er nok kumelk og gluten hvis vi skal gjennomgå alt som sies og skrives om disse matvarene.

Forskning tilbakeviser glutensensitivitet

Under denne overskriften i Aftenposten skriver redaktør i Forskning.no Nina Kristiansen om feilaktig egendiagnostikk av ikke å tåle gluten. https://www.aftenposten.no/viten/i/zLyaKK/-Forskning-tilbakeviser-glutensensitivitet–Nina-Kristiansen For meg som har brukt mange år av livet mitt til å prøve å overbevise foreldre, først og fremst mødre, om at barnet deres tåler melk og gluten og at dette ikke er farlige matvarer var dette god lesning. På Voksentoppen hvor jeg arbeidet gjorde vi systematiske kostforsøk som i de aller fleste tilfeller førte til at barn kunne spise de aller fleste matvarer som var blitt holdt borte fra dem i aller beste, men misforståtte mening.

Det dreier seg ikke bare om gluten

Det er dessverre slik at mange barn får beskjed hjemmefra at de ikke tåler forskjellige matvarer. I dag feires det knapt en bursdag uten at en eller flere kommer med egen matpakke fordi de ikke tåler det som serveres.  Hva det gjør med et barn å bli stemplet som annerledes kan det sies mye om. At noen barn er allergiske eller har ekte glutenoverfølsomhet (cøliaki) skal på ingen måte underslås, men det er langt færre en den mengden barn som helt unødvendig holdes borte fra et normalt kosthold.

Hvordan er det blitt slik at helt friske barn blir stemplet som syke?

Diagnosesamfunnet har mye av skylden. Det finnes ikke lenger små avvik fra A4 kroppen uten at ønske om en diagnose dukker opp. Litt utslett f.eks. blir straks noe som må få et navn, magesmerter som på ingen måte er veldig plagsomme må også diagnostiseres. Veien til å søke på nettet er kort og diagnoser stilles langt utenfor helsevesenet. Hvis legen våger seg til å si at dette er ufarlig og går over av seg selv er det dårlig håndverk og en hjemmesnekret diagnose settes etter å ha konsultert Dr. Google. Mange barn som holdes unna forskjellige matvarer har ingen allergi- eller overfølsomhetsdiagnose fra helsevesenet – mødrene har funnet ut selv på barnas vegne hva de ikke tåler.

ikke bare foreldre til barn, men også voksne diagnostiserer seg selv

 Vi lever i en tid hvor det perfekte livet og den perfekte kroppen er målet. Små avvik tåles dårlig, Livet går ikke alltid på skinner og da er det lettere å ty til en sykdomsdiagnose som kan kureres med å kutte ut gluten fra kosten enn å se realitetene i øynene. Dobbeltarbeidende kvinner blir naturlig nok slappe og slitene. Når noen nettsteder forteller deg at det å være slapp og sliten er et sikkert symptom på at det er noe i maten du ikke tåler, ja da er det lett å prøve og kutte ut f.eks. gluten. Hvem er det som skor seg på disse vrangforestillingene? Først og fremst alternative utøvere som diagnostiserer matoverfølsomhet hos alle som kommer til dem og produsentene av tilskudd som er helt unødvendige for dem som spiser normalt.

Hilsen Ragnhild som er opptatt av et sunt og normalt kosthold

Brystkreft og undersøkelse av friske kvinner (screeningundersøkelser)

Brystkreft er den vanligste kreftformen blant kvinner og forekomsten har vært økende de siste 50-60 årene. Økningen har vært forklart med endret livsstil, bruk av hormoner i overgangsalderen og mammografiscreening. Selv om forekomsten har vært økende er det vesentlig flere som blir friske eller lever lengre med sykdommen i dag enn for 40 år siden.

Undersøkelse av friske for å forebygge sykdom

Her i Norge har vi flere screeningundersøkelser som har som formål å oppdage sykdom på et tidlig stadium. De best kjente og brukte er screening for livmorhalskreft ( landsdekkende fra 1995) og mammografi for brystkreft (vedtatt i Stortinget som landsdekkende program i 1998). Det pågår en prøveordning med screening for tarmkreft. Tanken bak screeningundersøkelser er at krefttilfeller som oppdages tidlig fører til større grad av overlevelse. Det er heller ikke tilfeldig at de to store screeningprogrammene har sammenheng med kvinnehelse. I 1980 og 1990 årene ble det rettet mye og berettiget kritikk mot helsevesenet for å prioritere sykdommer som først og fremst rammer menn. 

Brystkreft og mammografi

Mammografiscreening for kvinner over hele landet mellom 50 og 69 år kom i stand etter påtrykk fra Kreftforeningen og kvinneaktivister ved et enstemmig vedtak i Stortinget. En artikkel av sosiolog Marit Solbjør i siste nr av Tidsskrift for den norske legeforening tar for seg en analyse av  Stortingsdebattene i 1998. https://tidsskriftet.no/2018/06/originalartikkel/stortingsdebattene-om-mammografiscreening-i-1998. Her kommer det tydelig frem at selv om man støttet seg på faglige råd var det liten vilje til å diskutere ulempene ved screening og den litteraturen som problematiserte screeningen. Viktige premisser for debatten var å sette kvinnehelse på den politiske dagsorden og å kunne tilby et rettferdig og likeverdig tilbud til alle kvinner i aldersgruppen 50-69 år. Fortsatt går diskusjonen om nytten av mammografi og om hvor mange kvinner som reddes fra sykdom og død pga screeningen og hvor mange som klarer seg fordi behandlingen er blitt så mye bedre.  Et annet viktig moment i diskusjonen er om screeningen fører til en overdiagnostisering som igjen kan føre til unødvendig behandling.

Screening er kommet for å bli, men utvalg og metoder forandres

Det er mye som tyder på at det blir innført et nasjonalt program for tarmkreftscreening. Samtidig vil screening for livmorhalskreft fortsette med andre metoder. Det diskuteres et program for screening av prostatakreft. Mammografiscreeningen er veletablert og fortsetter, men jeg tror de fleste leger ser det som viktig å informere kvinnene om at de bør undersøke brystene sine selv uavhengig av mammografieller ikke. Dette gjelder selvfølgelig alle kvinner, ikke bare de som omfattes av screeningen (50-69 år).

Screening må ikke bli en sovepute

Det er noen åpenbare ulemper ved screening. Overdiagnostikk og unødig behandling av små svulster som aldri vil føre til kreftsykdom er en. Problemet er at vi har ikke mulighet for å si om en liten svulst oppdaget ved mammografi vil utvikle seg eller ikke. En annen fare er at gjennomgått screening fører til at kvinner overser symptomer på kreft eller slutter å kjenne på brystene sine selv. Det kan så absolutt oppstå en kreftsvulst mellom screeningtidspunktene og dette kan være svulster som utvikler seg raskt.

For å konkludere – egenundersøkelse av brystene er og blir en viktig metode for å oppdage brystkreft. Mammografiscreening kan være en medvirkende metode, men resultatene er fortsatt usikre.

Hilsen Ragnhild 

Mester på ski gjorde “comeback” til livet.

Et mer enn gledelig gjensyn.

For noen dager siden arrangerte Lars Kolsrud et møte på Olympiatoppen for fremtidens støtteapparat i toppidretten. Noen av oss “forhenværende” var invitert. Nå så jeg igjen Thorbjørn Løkken, solbrun og veltrimmet. Men la oss snu tiden tilbake til 1987. Verdensmesterskapet i Oberstdorf i De Nordiske Skigrener var som ofte ellers, vellykket for oss nordmenn. Overraskelser har vi sans for. 24 år gammel sto Torbjørn Løkken fra Biri for en av disse. Etter et ikke alt for vellykket hopprenn, tok han igjen vel 2 minutter i sporet og om kvelden ble han hyllet øverst på seierspallen som verdensmester i kombinert. Jeg var der som lege. Når jeg nå skal fortelle litt om Torbjørns historie, så er det viktig å understreke at han svært gjerne lar meg gjøre det. Men litt tilbake til Oberstdorf.  Fra å være litt i skyggen av andre, var han nå i fokus. Bli og utadvendt og hoppende glad på alle måter. Han ble selvsagt medienes yndling. Han vant World Cup også dette året og toppet karrieren med å vinne i Holmenkollen i 1999. 27 år gammel ga han seg i 1990.

Hvordan begynte det?

Thorbjørn vokste opp på et småbruk. Faren tråkket opp løyper og lagde skibakker og Thorbjørn ble god.Han gikk på tryne og brakk litt her og der, men det var endel av det hele. Utadvendt har han alltid vært og venner ble det mange av. Hva ble det så til etter de fine og vellykkete årene som skiløper?  27 år gammel var motivasjonen for toppidrett over. Det ble ett par år med idrettsfag og deretter sykepleieutdannelse med fine karakterer. Thorbjørn forteller at det ganske klart ballet på seg en rekke utfordringer i livet som ble i overkant av hva han kunne mestre. Vi kan selvsagt spørre oss selv om videre kontakt med idrettens støtteapparat etter endt karriere hadde kunne bistått han. Han taklet hvertfall ikke livet. Det ble pillemisbruk, alkohol, narkotika i alle former og alt falt i grus. Jobb, økonomi, familieliv og total helsekollaps. I 2012 var man døden nær med  begynnende total organsvkt. Han var ikke ikke i stand til å stå på beina.

Så startet “gjenopplivingen”.

Torbjørn hadde vært gjennom flere forsøk på avrusing og behandling, men fånyttes. Han beskriver tilværelsen som stusselig. Men endelig, knapt i stand til å stå ser han seg selv i et speil og fastslår at denne elendighet nå var brakt til endepunktet i 2012. Han er helt klar på at denne viljen han nå mobiliserte var det avgjørende for å vende tilbake til livet. Lengevarende avrusning og støtte- behandling var også en viktig premiss for “comeback”. 

Torbjørn idag.

Han holdt et fint, velformulert foredrag for oss. Å blottlegge seg selv slik  han gjorde, bringer selvsagt frem emosjoner. Han taklet det også. Han er idag nygift, han har et fint forhold til barna sine, han har nettverk og venner. Han holder viktige foredrag og har planer for arbeide videre. De nfine dagen ble avrundet på tribunen på Bislett Games og en klem da vi skiltes.

Hilsen Thor-Øistein

Gamle mennesker kan også lære

Vi har vært på vårmøte i Eldre Legers Forening eller som vår leder så treffende kaller det Erfarene legers forening. Tre dager fyllt med ny kunnskap og oppdatering av gammel kunnskap. Alt fra hjerneforskningen som Thor-Øistein har skrevet om, til kirurgi i krigssoner, bruk av tvang i psykiatrien, utviklingen av ultralyd i fostermedisin og enda mye mer. En lydhør forsamling av leger fra ca 70 år og oppover, som stilte relevante spørsmål og var enige om at dette var spennende å være med på.

Evnen til å lære forandrer seg

Det er gjort forskning på eldre menneskers evne til å lære og det ser ut til at lære kan vi, men vi trenger mer tid enn unge mennesker. Samtidig kan vi nyttiggjøre oss mange års erfaring som kan kompensere noe for at klisterhjernen ikke lenger er det den var. Selv var jeg med på et prosjekt i regi av psykologisk institutt for noen år siden. Der oppdaget jeg at jeg kunne lære meg lange rekker med ord, startet med 20 og avsluttet med 90, ved trening. Ved starten var jeg ganske sikker på at jeg ikke ville kunne klare å lære meg 90 ord utenat, men det kunne jeg altså ved hjelp av en snedig teknikk. Samme prosjekt har også vist at hjernen vår er plastisk og derved kan utnyttes mye bedre enn vi tror og at vi gamle lærte som de unge, men mye langsommere.

Noe er vanskeligere enn annet

Vi i 70-80. årene er ikke vokst opp med data – selv våre barn er ikke det mens barnebarna håndterer nettbrett og smarttelefoner med den største selvfølgelighet. Nylig skiftet jeg mobiloperatør ut fra den tanken at monopol på en tjeneste er ikke bra og kanskje jeg kunne spare noen kroner. Et slikt skifte er ikke for pingler og slett ikke for 76-åringer. Det krevde mot og stayerevne og tålmodighet. I forbindelse med skiftet har jeg hatt nærmest daglige samtaler med diverse kundebehandlere både i det gamle og det nye selskapet. Og det skal de ha, selv om jeg tror de sukket litt innvendig over denne gamle damen som spurte og grov, så var det ikke tegn til utålmodighet, bare vennlig hjelpsomhet. I tillegg klarte de å geleide meg gjennom disse mystiske nettdataene på en slik måte at jeg til slutt fikk det til. Dere skal vite at det er enormt tilfredsstillende å få det til med litt hjelp og mye tasting og knoting på egen hånd. Mitt budskap er, data er helt ufarlig og veldig nyttig slik at alle burde sørge for å lære seg det mest nødvendige. 

Hilsen Ragnhild, glad bruker av nettet 

 

Smart trening også for hjernen.

Nå vet vi mye om farene ved å sitte i ro.

Vi vet at 2/3 av oss sitter for mye idag. I snitt sitter vi 10-11 timer per dag. Mye av dette er sammenhengende sitting. Få reiser seg opp ofte nok for en liten vandring rundt. Det hadde evt stoppet de negative helse-effektene ved uavbrutt sitting. De siste årene har mye forskning vist at stille-sitting øker sjansene for sykdom og for tidlig død. Regelmessig fysisk aktivitet gir oss en sprekere kropp og idag skal jeg fortelle om hva som skjer i hjernen vår.

Først litt om hjerneforskning.

Ekteparret Moser fra Trondheim fikk Nobel-prisen i medisin for sitt arbeide som fortalte om hva som skjer når vi feks orienterer oss i omgivelsene. En struktur som ligger på innsiden av tinningen på begge sider heter Hippocantus. Det er det greske navnet for sjøhest og det er likheten med denne som er opphavet til navnet. Etterhvert vet vi at Hippocampus er vesentlig for ikke bare vår orienteringsevne, som Moser viste, men også evnen til å lære og huske. Særlig gjelder dette korttidshukommelsen. Det er nå vist at størrelsen på denne delen av hjernen også sier noe om dens evne til å fungere normalt. Dette kan vurderes ved såkalt MR (som ikke er rtg. men kan minne om det.) I april 2018 publiserte University of California en studie som viste at tykkelse på tinninglappen hvor Hippocampus sitter, var tynnest hos de som satt mye. Dette i motsetning til de som var mer fysisk aktive. Forskerne mener også at jo tykkere denne delen av hjernen er, jo bedre fungerer vår lære-evne og hukommelse.

Tredemølle ved arbeidspulten?

Først vil jeg fortelle om 34 high school elever som i vel 30 uker arbeidet ved såkalte hevepulter. Dvs de sto for det meste og arbeidet. Forskerne mente at deres lære-evne og hukommelse bedret seg betydelig. Det er flere år siden at enkelte store arbeidsplasser i USA innførte noe liknende. Noen ikke bare sto på gulvet ved arbeidspulten, men kunne ha et vippebrett eller en enkel tredemølle. Det ble funnet at dette førte til mindre muskelplager, mindre sykdom, bedre trivsel og høyere effektivitet. Jeg så et sted at enkelte hadde gått 5-10 km på en arbeidsdag!

Jo mer og hardere du trener, jo friskere blir du ????

Jeg sier det med en gang. Trener du mye og hardt blir du sprekere, men om du blir friskere og lever lengere enn den moderate mosjonist er høyst usikkert. Jeg har nå fortalt om hva den jevne daglige aktivitet gjør med folkehelsa generelt. Det gjelder både vår hjerne- og muskel-helse. Noe så enkelt som en “prate-tur” regelmessig, burde vi alle få til.

Hilsen Thor-Øistein