For tiden har jeg flere bøker på gang. Jeg må ta litt forskjellige bøker alt etter om det er en god eller litt mindre god dag. Dessuten forskjellig hva jeg leser midt på dagen og om kvelden før jeg skal sove.

En bok jeg akkurat er ferdig med og som gjorde sterkt inntrykk på meg (det var en daglesebok) var Edith Eger: The Choice eller Valget du har som den heter på norsk. Det er en selvbiografi og handler om Edith, ungarsk jøde som 16 år gammel ble sendt til Auschwitz og kom derfra med store sår på kropp og sjel. Hvilke valg hun tok og hvordan livet hennes ble som flyktning i USA. I dag er hun 96 år, psykolog og spesialist i behandling av post traumatisk stress. Denne boken kom ut da hun var nesten 90 år gammel. Boken er lettlest og tidvis morsom tross det alvorlige temaet – jeg anbefaler den på det varmeste.

Av en god venninne fikk jeg Joyce Carol Oates bok En enkes fortelling. En veldig god kveld- og nattlesebok for en nybakt enke. Mye er forskjellig i New York og Oslo når det gjelder dødsfall og den praktiske håndteringen. Men enkens følelser og tanker er lett gjenkjennelige. En bok til å bli klok av og kjenne seg igjen i.

Annonsørinnhold

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

For ca 5 uker siden skrev jeg om romantiske bøker og spurte meg selv om de kunne være god litteratur. Dette var etter en artikkel i Time magazine av Casey McQuiston, selv bestselgende forfatter av såkaldt Romance. Jeg skrev da at jeg skulle kjøpe å lese den siste boken hennes, selvfølgelig en bestselger, som heter Red, White & Royal blue. Dette er en lese-på-sengen bok, og jeg må innrømme at den hverken fenger meg eller gjør meg lysten på å lese lenge. Innimellom kjeder den meg rett og slett. Hun skriver godt, det skal hun ha. Språket er det ikke noe veldig galt å si om, men tematikken og romantikken…. Jeg vet at tenåringene mine bare elsker Colleen Hoover og hennes bøker og de vil sikkert også elske Casey McQuiston. Men for meg, 83 år gammel passer ikke dette. Ikke fordi jeg er snerpete, jeg tåler godt både heftig sex og annen spenning mellom mennesker. Men denne boken som kort og godt handler om forholdet mellom Presidenten av USAs sønn og prinsen av Wales. En tredjedel (minst) er viet nettopp heftig sex mellom disse to. Fjerde gangen det beskrives blir det liksom litt uinteressant. Dessuten er samtalene mellom de to og deres nærmeste så utrolig kjedelige at det er greit å lese denne på sengen. Jeg blir kanskje ferdig med den til jul.

Som dag-lese-bok har jeg nå Fars rygg av Niels Fredrik Dahl. Godt skrevet, veldig interessant og åh så sørgelig. Akkurat nå føler jeg at jeg må ha noe litt mer oppmuntrende innimellom og er blitt tipset av en god venninne: Kim Leines trilogi om Karoline. Bok nr 1 som jeg akkurat har hentet på biblioteket heter Karolines Kjærlighet og den må nok alternere med både Fars rygg og Red, white osv.

Forrige lørdag var jeg på kino med 17 år gammel datterdatter og så Det ender med oss, film etter den bestselgende boken av Colleen Hoover (som barnebarna altså elsker). Det var mye glitter og stas og god romantikk, men også med et alvorlig bakteppe, nemlig partnervold. Viktig for ungdommen å få med seg og akkurat passe godt presentert. Så nå heier også jeg på Colleen Hoover.

Når jeg er klar for det blir det Peter Englunds Onde Netters Drømmer, November 1942 og annen verdenskrigs vendepunkt i 360 korte kapitler, men den er jeg ikke helt klar for enda.

Hilsen Ragnhild

De første ukene og kanskje månedene etter å ha blitt alene er ganske strevsomme og mye mer strevsomme enn jeg kunne tenke meg. Samtidig er det som et stort åpent sår som hele tiden svir og gnager og minner meg på hva jeg har mistet. Jeg har ikke bare mistet kjæresten min, men også turkameraten og samtalepartneren min. Og når jeg nå sitter og skal skrive om livet som enke så har jeg ingen til å bryne meg på, jeg er rett og slett alene.

Da alle oppgavene jeg som nybakt enke måtte ta meg av veltet innover meg de første dagene og ukene tenkte jeg at dette skulle jeg nok takle, jeg er tross alt ganske oppegående og ressurssterk. Der tok jeg feil. Jeg skjønte snart at det som skulle åpne dørene for meg og ordne opp i det meste het uskifteattest og det tok det både tid, svette og tårer å få ordnet. Jeg følte meg fanget i et slags catch 22 hvor alle jeg møtte av etater og instanser forlangte denne attesten, som det viste seg var vanskelig å få uten de svarene jeg trengte fra de samme instansene.

Endelig forelå attesten, original og to kopier. Og alle som trengte attesten for å løse mine problemer fortalte meg hvor enkelt det nå var, jeg skulle bare scanne og sende. Greit nok for den som har en scanner. Min knelte for en god stund siden og jeg har vel egentlig ikke trodd jeg skulle få bruk for den, så den er ikke blitt erstattet. Så feil kan man ta. Men, vi har jo et postvesen så ved god hjelp av en advokatvenninne som kunne ordne med bekreftete kopier, kunne jeg sende ut dokumentet alle ønsket seg. Her dukket et nytt problem opp, unge voksne av i dag vet ikke at det går an å sende dokumenter i posten så det å få ut en postadresse fra noen av mine instanser var ikke helt enkelt. Jeg kan dessuten fortelle at posten tar tid, sånn sirka en uke for å sende et brev innen Oslo, forstå det den som kan. Dessuten er det dyrt. Jeg som husker den gang frimerkene kostet under en krone fikk hakeslepp da jeg oppdaget at nå var det 23 kroner. Men en ny scanner er sikkert dyrere.

Annonsørinnhold

Fine ting du bør ha på hytta

Det er blitt ganske mange telefoner og mye venting, men tid har vi enker nok av. Da jeg en morgen ble brutt fem ganger i et forsøk på å komme frem til banken, endte jeg med å skrike til den saksbehandleren jeg endelig fikk snakke med. Stakkars mann.

Egentlig ville jeg brukt denne tiden til bare å sørge, sørge over tapet jeg har hatt og tenke på alle de gode minnene jeg har. I stedet har jeg vært fanget i et slags hamsterhjul. Heldigvis går hjulet nå saktere og jeg er snart der jeg vil være. Neste gang skal jeg skrive om bøkene jeg har lest i denne tiden. For lesing er gof terapi, det er jeg helt sikker på.

Hilsen Ragnhild som øver seg på å være enke

Vi vet jo at reklamen har stor makt. Kanskje helsides annonser i mange farger som frister med et lengre og bedre liv virker på de mest motstandsdyktige av oss, vi som ikke vil la oss påvirke. Nå ser jeg meg (som tidligere) veldig lei på alle annonsene for kosttilskudd, og når jeg trekker frem to betyr ikke det at alle de andre er så mye bedre.

Vi, Thor-Øistein og jeg, er så heldige at vi har noen gode venner med en kjempestor hekk i hagen dryssende full av Aroniabær. I år har fuglene tatt for seg av de livgivende bærene, men heldigvis har vennene våre spart på flere kilo som bare ligger og venter på meg. Dessuten, på mine mange vandringer rundt om i området mitt finner jeg ofte busker fulle av Aroniabær som ingen tør å plukke. Er det fordi vi moderne mennesker ikke stoler på det naturen har å tilby oss? Og her kommer reklamen inn. Nature Pharma Norge AS tilbyr oss Aronia eller Svartsurbær som de heter på norsk, i tablettform, først et tilbud for å prøve til bare 99 kroner for 30 dager og så en månedlig forsendelse hvis man ikke takker nei etter prøveperioden. Og hvem vil vel takke nei til en tablett som lover oss et sunnere liv? Dessuten inneholder tabletten en rekke andre tilskudd (som vi akkurat like godt får gjennom et godt og variert kosthold). Jeg vil foreslå å gå på svartsurbærleting – du finner garantert noen i nabolaget ditt (hvis ikke fuglene har vært der før deg).

Den andre lureannonsen er den for Medox. Medox er tabletter som inneholder “det beste fra blåbær og solbær”. Tablettene koster mellom 200 og 350 kroner for 30 tabletter. For det første, hvorfor kjøpe tabletter når skogen er full av bær med akkurat de samme gode egenskapene som produsenten av Medox tabletter påstår? For det andre har Medox vært i litt hardt vær pga ulovlige påstander i markedsføringen.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Svartsurbær og Medox er ikke de eneste kosttilskuddene som prøver å få oss til å tro at en tablett er bedre enn det vi finner i naturen eller det vi får i oss gjennom et sunt kosthold. Det viktige er at vi må slutte å la oss lure til å tro at det er bedre å ta et kosttilskudd enn å gå på leting selv etter de bærene som kan gi oss det vi trenger av vitaminer og antioxydanter. Selv er jeg så heldig at jeg kan fylle fryseren min med Aronia/svartsurbær til bruk i morgensmoothien fremover mot høst og vinter. Dessuten, hvis jeg ikke får plukket mer blåbær så er det nestbeste å kjøpe frosne bær i dagligvarebutikken. Mye bedre enn å satse på en overpriset tablett.
Hilsen Ragnhild