Verdensmester på ski— på tredemølle.

Jeg håper dette fine bilde av Jarl på tredemølle på Lillehammer for en uke siden, kommer opp også på Facebook. De fleste er vant til tredemøller på treningssenteret, relativt smale og lette med et lite panel i forkant som kan fortelle oss litt om fart, puls osv. Hvis vi snubler kan vi ta tak i “håndtak” på siden som er greie å ha hvis uløkka er ute. Etterhvert er det endel slike møller i hjemmene også. De koster fra 10-20 000 kroner og selv de aller billigste er brukbare.

Etterhvert har det blitt tredemøller laget for helt spesielle formål. Det er alt fra møller for travhester til møller for skøyting på ski. Det finnes ikke mange av dem, utover i anlegg for toppidrettsutøvere. Disse store møllene kan være fra 6 m lange til 3 m brede. De kan kjøres med stor fart og med bratt helning. De egner seg spesielt når vi skal følge med på skøyteknikk, måling av en masse parametre i blodprøver, oxygen forbruk osv. Vi kan for eks finne ut, hva som er mest energibesparende med “dobbeldans” eller “padling” i motbakker. Det var en slik treningsøkt vi hadde med Jarl på Høyskolen på Lillehammer forleden og denne ga oss mange gode svar. Så selv midt i sesongen med flotte skiløyper, er den store tredemølla et viktig supplement. Den unge  mann er i fin form og er på alle måter godt forberedt til VM i Oberstdorf.

Livet som toppidrettsutøver ha endret seg enormt. For 40-50 år siden var det viktig å skille mellom amatører og profesjonelle. Hvis en amatør dengang tok i mot penger eller verdier i naturalia, kunne det bli varige diskvalifikasjoner. Jeg ser fremdeles for meg skogsarbeideren som la øksa fra seg på fredagen, gikk på ski til Oslo på lørdagen for så å konkurrere på søndagen i Kollen. Idag er de yrkesutøvere i idretten sin.. De beste tjener bra, mens de fleste nok er avhengig hjelp og bistand fra andre.

Toppidretten er Idag endel av underholdnings-bransjen. VM starter 23. Februar. Alle vi som i år sitter hjemme og venter på vaksineeffekten, har mye å glede oss til på TV. Vi nordmenn er skikkelig sjåvinistiske. Norske utøvere på pallen, er det som gleder oss mest. Men la oss være nøkterne. Vi har etterhvert lang erfaring for at feks 20 norske medaljesjanser til slutt, når regnskapet gjøres opp, ender med 7-8 medaljer. Og godt er det.

Nå skal utøverne Corona-testes hver annen dag. Disse hurtig-testene er belemret med noen falsk positive tester. Og det kan resultere at utøver på kort varsel ikke får starte. De kan neste dag bli “frikjent” men hva hjelper det? Slik kan det bli i “disse tider” og det må vi nok leve med

Hilsen Thor-Øistein som skulle ha vært der.

ps. Jarl ble verdensmester for 2 år siden, derfor denne overskriften. Men det er ikke usannsynlig med repriser !?

Hvorfor er håret både en pryd og en skam?

Hår kan brukes til så mangt, som her i eventyret om Rapunzel som lot prinsen klatre opp i tårnet for å befri henne ved hjelp av fletten hennes.

Vi mennesker har et underlig forhold til hår. Og ikke nok med det, kvinner og menn ser på sin behåring på vidt forskjellige måter. Men før jeg går nærmere inn på det vil jeg si litt om hva hår egentlig er.

De aller fleste pattedyr inkludert mennesker, har hår. Hos andre pattedyr enn mennesket kalles håret for pels. Det er rimelig å anta at pelsen er viktig for å beskytte huden under. Vi mennesker har hår på hele kroppen bortsett fra ihåndflatene og under fotsålene. Hår består 95% av keratin og dannes ved celledeling og forhorning i nedre del av hårsekkene. Hårsekkene dannes i fosterlivet og etter fødselen dannes ikke flere hårsekker. Når håret vokser deler cellene i nedre del av hårsekkene seg og skyver de eldre cellene utover. Cellene blir forhornet, noe som fører til at de fylles med keratin og gjennomgår en programmert celledød. Den delen av håret som stikker opp over huden  består altså av dødt materiale.

Menn og kvinners synlige kroppsbehåring er forskjellig, men både menn og kvinner har synlig hår på hodet og, etter puberteten, i armhulene og rundt kjønnsorganene. Begge kjønn betrakter stort sett hodehåret som en pryd som de stusser og steller med. Særlig vi kvinner er veldig opptatt av å være fin på håret, men det ser ut til at menn i stadig økende grad lar seg frisere for også å bli fine på håret. Menn har dessuten hår i ansiktet som pleies på ulik vis alt etter sosiale normer og moten i tid og sted. I dag synes jeg nesten ikke jeg ser menn mellom 40 og 70 uten et mer eller mindre velpleiet skjegg. For kvinner derimot er hår i ansiktet en uting som man prøver å fjerne på ulike vis. Her er det store genetiske forskjeller, det ser ut til at kvinner i middelhavslandene oftere får hår i ansiktet når de blir eldre.

Men så til kroppshåret. Menn synes å ha få problemer med det. Snarere tvert i mot – hår på brøstet er tegn på den sterke mann og virilitet. Vi kvinner derimot skjemmes over hår andre steder enn på hodet. Legger og armhuler barberes jevnlig og mange regner det for uhygiensisk å ha hår under armene. Resultatet er sår og irritert hud etter stadig barbering. Hår på leggene blir også fjernet på forskjellig måte, ofte med smertefulle prosedyrer som voksing. Alle vet hvor vondt det er å fjerne et plaster som sitter fast og tusen ganger vondere er det å få revet av hår på leggene med voks. Men hva gjør vi ikke for å se delikate og velpleide ut.

Det siste på området er intimbarbering – dvs fjerning av kjønnshår med barberhøvelen eller med voks. Brazilian wax er effektiv hårfjerning som sikkert også gjør satans vondt. Og nå undrer jeg meg veldig på hva som er så viktig med at voksne kvinner skal se ut som syvåringer nedentil. Jeg leser med stigende undring om gynekologer som forteller at de i dag nesten aldri ser kvinner med hår rundt kjønnsorganet. Det å fjerne kjønnshår blir også forklart med renslighet og hygiene, som om det er like viktig som å dusje og vaske seg. Nå vet jeg det ikke, men jeg har en anelse om at menn ikke er like hippe på intimbarbering som kvinner. Jeg er imidlertid helt sikker på at moderne menn er like opptatt av hygiene og renslighet, så hvorfor kan de la håret gro, både her og der, er vanskelig å forstå.

Hvorfor har vi hår? Det har vel en slags beskyttende funksjon, og en ting er helt sikkert – stadig barbering, voksing eller annen hårfjerning irriterer huden og fjerner også den beskyttende effekten. Så hurra for håret både på hodet og ellers. Visste dere forresten at mørkt hår på verdensbasis er det absolutt vanligste, 2% av verdens befolkning er lyshåret og bare 1 % har rødt hår. Så heia dere rødhårete, dere er helt unike.

Hilsen Ragnhild som tilhører 2%en og har en datter som er 1%ig.

 

 

Går grensen for ytringsfriheten ved kjønn?

Maya Forstater, en britisk forsker og skatteekspert mistet jobben sin i en tenketank etter i en rekke tvittermeldinger å ha stilt spørsmål ved om det skal være mulig å selv definere sitt kjønn uavhengig av sitt biologiske kjønn. Selv mener hun dette burde ligge innenfor grensene av ytringsfriheten og at hun førsrt og fremst etterlyser en diskusjon om biologisk kjønn og mulighetene for å omdefinere dette. Sannsynligvis ville ikke Maya Forstaters oppsigelse startet noen stor debatt her hjemme om ikke den verdenskjente skaperen av HarryPotter-universet, J.K.Rowlings, hadde gått ut på tvitter og støttet Forstater: #IStandWithMaya og tvitret: “Kle deg som du vil, kall deg hva du vil, ligg med hvilken som helst voksenperson som vil ha deg, (……) men å kaste kvinner fra jobben for å si at kjønn er sant?” Rowlings er etter dette blitt hatobjekt nr 1 for LHBT-bevegelsen og utsettes for utskjelling og truet med forskjellige former for yrkesforbud,

Det er ikke vanskelig å sympatisere med LHBT-bevegelsen og personer som utsettes for diskriminering og hat pga sin seksuelle legning. Det er også lett å forstå at når man stadig utsettes for kritikk og hat er det ofte vanskelig å skjelne mellom hatfulle ytringer og invitasjon til diskusjon og oppfordring til meningsutveksling. For selv om man føler seg truet må det være mulig å akseptere at det finnes ulike syn på hvordan vi definerer kjønn, enten som det konservative syn mann og kvinne eller med tre kjønn, eller til og med flere avskygninger av kjønn. Dette må vi kunne diskutere uten å havne i skyttergravene.

Jeg kan være enig eller uenig med JK Rowlings, men ingenting kan ta fra henne hennes betydning for leselysten hos barn og undommer. Så ved å nekte å promovere bøkene hennes eller å ha bokkvelder basert på Harry Potter som noen bibliotekarer har gjort, gjør de et ungt lesende publikum en bjørnetjeneste, (og bjørnetjeneste i mine ører betyr en dårlig tjeneste, bare så det er sagt.)

Så her er vi tilbake i krenkelseskulturen som vi lever i. Det å ha litt avvikende meninger fra det politisk korrekte eller det som ekkokammeret vårt har, skal ikke føre til yrkes-forbud eller at vi ikke lenger vil høre disse meningene. For ikke å snakke om det å bli så krenket av meninger ytret for flere hundrede år siden at statuer av ellers kulturelt og historisk viktige personer ødelegges eller kastes på sjøen. Dette er en utvikling som bekymrer meg, så jeg har et stort håp om at denne utviklingen kan snu. For å parafrasere Voltaire (eller var det slett ikke han som sa det?): Jeg er dypt uenig med deg og meningene dine, men jeg vil dø for at du skal få ytre dem.

Hilsen Ragnhild som er redd for ekkokamrene.

Dyrlegebesøk på “Første klasse”.

Familien Halvorsen-Endsjø har har hatt hund hele livet. Vi er vokst opp med hunder og slik er det fortsatt. Store og små hunder, forskellige raser. De siste snart 30 årene, dachshundene Bastian, Pia og nå Pia 2. De har vært viktige i livene våre, både for barna våre, barnebarna og ikke minst for oss nå på våre gamle dager. I snitt lever hundene 10- 12 år. De fleste av våre døde i denne alderen av diverse kreftsykdommer. Men hunden Bastian ble ganske enestående. Med svært stor sansynlighet ble han tatt av  en ulv i et skogsområde mellom Ski og Enebakk.

Pia som nå nettopp fylte 6 år har vært veldig sprek. Året rundt har hun vært med på turer i skog og mark. Stort sett har hun oppført seg slik at hun har kunnet løpe løs. At dette har gått bra, skyldes nok delvis at hun er en Dvergdachs med et degenerert jaktinstinkt. Rådyrene får gå i fred for oss. For en ukes tid siden endret ting seg. Hun hovnet opp i magen og var ikke så ivrig med på tur lenger. Vi trengte hjelp og helst temmelig øyeblikkelig.

Vi spurte oss rundt og endte med det store registeret av dyreklinikker i Oslo. Det ble AniCura på Hoff ved Smestad-dammen. Nytt og flott  på alle måter. Jeg skisserte opp hva problemet var i resepsjonen. Raskt dukket det opp en ung veterinær som tok med Pia til undersøkelsesavdelingen. Etter vel 2 timer var det tatt blodprøver, ultralyd av magen osv. Resultatet var usikkert og vi avtalte oppfølging etter 2 dager. I løpet av disse dagene begynte hun å bli lam i beina. Hun ble så innlagt i går med mistanke om et nukleus-prolaps. Dette er dachsene med den lange ryggen forøvrig disponert for å utvikle.

Ortpedisk kirurg Sylvia, orienterte oss om CT-undersøkelse i narkose og hvis positivt funn, direkte til operasjon av prolapset. Vi ble omhyggelig orientert før og etter operasjonen. Alt virket faglig stødig og det gikk bra. Pia har satt beina under seg og vi henter henne imorgen for postoperativ pleie i heimen.

Veterinær-tjenesten rundt smådyr har endret seg voldsomt i løpet av kort tid. Dyrlegen på hjørnet som gjorde en klinisk undersøkelse av hunden, kanskje med en blodprøve, er mer eller mindre borte. Var det alvorlige ting, kunne hunden henvises til rtg undersøkelse annet sted. Operasjoner var sjeldne og det endte ofte med et avsluttet hundeliv.

Idag kan hunden forsikres slik at behandling etc helt opp til kr 100 000, kan dekkes. Prisene ved dyreklinikker på undersøkelser og inngrep er på Volvat nivå i humanmedisinen. AniCura er et stort internasjonalt system av klinikker. Faglig sikkert strålende, men noen må tjene masse. Familien Mars i USA er eiere og har Statenes  tredje største formue og det er formidabelt mye.

Vi håper at vi ikke har utsatt Pia for smerter i overkant. Vi håper også at det blir mange gode hundeår i tiden som kommer.

Hilsen Thor-Øistein som ikke gir seg