Familien Halvorsen-Endsjø har har hatt hund hele livet. Vi er vokst opp med hunder og slik er det fortsatt. Store og små hunder, forskellige raser. De siste snart 30 årene, dachshundene Bastian, Pia og nå Pia 2. De har vært viktige i livene våre, både for barna våre, barnebarna og ikke minst for oss nå på våre gamle dager. I snitt lever hundene 10- 12 år. De fleste av våre døde i denne alderen av diverse kreftsykdommer. Men hunden Bastian ble ganske enestående. Med svært stor sansynlighet ble han tatt av en ulv i et skogsområde mellom Ski og Enebakk.
Pia som nå nettopp fylte 6 år har vært veldig sprek. Året rundt har hun vært med på turer i skog og mark. Stort sett har hun oppført seg slik at hun har kunnet løpe løs. At dette har gått bra, skyldes nok delvis at hun er en Dvergdachs med et degenerert jaktinstinkt. Rådyrene får gå i fred for oss. For en ukes tid siden endret ting seg. Hun hovnet opp i magen og var ikke så ivrig med på tur lenger. Vi trengte hjelp og helst temmelig øyeblikkelig.
Vi spurte oss rundt og endte med det store registeret av dyreklinikker i Oslo. Det ble AniCura på Hoff ved Smestad-dammen. Nytt og flott på alle måter. Jeg skisserte opp hva problemet var i resepsjonen. Raskt dukket det opp en ung veterinær som tok med Pia til undersøkelsesavdelingen. Etter vel 2 timer var det tatt blodprøver, ultralyd av magen osv. Resultatet var usikkert og vi avtalte oppfølging etter 2 dager. I løpet av disse dagene begynte hun å bli lam i beina. Hun ble så innlagt i går med mistanke om et nukleus-prolaps. Dette er dachsene med den lange ryggen forøvrig disponert for å utvikle.
Ortpedisk kirurg Sylvia, orienterte oss om CT-undersøkelse i narkose og hvis positivt funn, direkte til operasjon av prolapset. Vi ble omhyggelig orientert før og etter operasjonen. Alt virket faglig stødig og det gikk bra. Pia har satt beina under seg og vi henter henne imorgen for postoperativ pleie i heimen.
Veterinær-tjenesten rundt smådyr har endret seg voldsomt i løpet av kort tid. Dyrlegen på hjørnet som gjorde en klinisk undersøkelse av hunden, kanskje med en blodprøve, er mer eller mindre borte. Var det alvorlige ting, kunne hunden henvises til rtg undersøkelse annet sted. Operasjoner var sjeldne og det endte ofte med et avsluttet hundeliv.
Idag kan hunden forsikres slik at behandling etc helt opp til kr 100 000, kan dekkes. Prisene ved dyreklinikker på undersøkelser og inngrep er på Volvat nivå i humanmedisinen. AniCura er et stort internasjonalt system av klinikker. Faglig sikkert strålende, men noen må tjene masse. Familien Mars i USA er eiere og har Statenes tredje største formue og det er formidabelt mye.
Vi håper at vi ikke har utsatt Pia for smerter i overkant. Vi håper også at det blir mange gode hundeår i tiden som kommer.
Hilsen Thor-Øistein som ikke gir seg
