Nå står vi gamle på dagsordenen

I enda noen dager kan vi gamle virkelig føle oss betydningsfulle. Vi er nå vitne til en valgkamp hvor alle, absolutt alle partier kappes om å fortelle oss hvor viktig det er å ta vare på oss eldre og hvor eldreomsorg er honnørord nr 1. Man kan få inntrykk av at det er i starten og slutten av livet kampen om velgerne står, føde- og barselomsorg og eldreomsorg. Det er ikke ofte vi gamle blir tildelt så mye oppmerksomhet. Nå gjelder det å nyte denne oppmerksomheten for når 11. september er overstått så forblir vel alt ved det gamle og det er vel egentlig ikke så ille.

Uansett enkelhistorier med skrekkscenarier fra sykehjem og hjemmetjenesten så bedrives det mye god omsorg, det synes bare ikke når sensasjonslysten tar overhånd. Det er både vilje og handling fra dem som styrer enten de er røde eller blå, virkemidlene er bare noe forskjellige. Når høyresiden roper at velferdsmix er løsningen, og med det mener de at sykehjem skal ut på anbud, så skrubber venstresiden og fremsnakker kommunale og ideelle tilbydere. Uansett har begge sider innsett at bemanningssituasjonen ved mange sykehjem er prekær og at det er der det store løftet må tas. Og slik går nå debatt etter debatt, i Arendal, Bergen, Trondheim og Oslo. Den eneste uenigheten er i hvem som skal drifte tjenestene for oss gamle.

Her jeg sitter i sofaen med venstrebenet høyt etter et flott møte med byens helsevesen har jeg mer enn vanlig god tid til å lese alle avisene jeg ikke har fått lest og se alle debattene på TV via NRK.no. Jeg visste jo at vi har et fantastisk helsevesen og nå har jeg fått oppleve det fra innsiden. Et par kronglete tær som er blitt mer og mer kronglete med årene og har gjort det vondere å gå er nå blitt rettet opp. Det tok noen timer som jeg heldigvis ikke måtte oppleve da jeg sov tungt. Det hele foregikk på den splitter nye ortopediske avdelingen på Aker hvor også Oslo kommunale legevakt skal åpne i november. Til den nette sum av kr. 450 fikk det gamle 82 årige jeg førsteklasses behandling fra jeg møtte opp klokken 07.15 og til jeg kunne bli hentet og kjørt hjem klokken 14.00. Dette er et offentlig helsevesen vi må ta vare på og den viktigste helseforsikringen vi har er medlemskap i Folketrygden. Jeg tror ikke det er mange andre steder i verden en så gammel kvinne ville få et slikt tilbud, tilnærmet gratis.

Jeg må bare si det igjen, det er en illusjon å tro at alt blir bedre hvis private kommersielle helseaktører skal kunne etablere seg fritt og tilby helsetjenester som skal finansieres fra de offentlige helseforetakene slik Fritt behandlingsvalg la opp til. Nå er det kommunevalg så Fritt behandlingsvalg står ikke på dagsordenen. Det gjør imidlertid privatisering og anbud på sykehjemsdrift. Ikke i Trondheim, for der har 20 år med rødgrønt styre vært så vellykket at høyresiden vegrer seg for å røre ved både eiendomsskatt og anbud på sykehjemsdrift. I de andre store byene risikerer man en oppblomstring av kommersielle helseinstitusjoner hvis høyresiden får bestemme.

Hilsen Ragnhild som blir sittende en god stund med foten høyt og derfor har forhåndsstemt.

 

Matauk og valg

Sommeren på østlandet har vært våt – i alle fall sommeren etter 28.juni. De har imidlertid vært rimelig varmt om ikke smellvarmt og takk for det. Fuktighet og varme har vært en velsignelse for oss som liker å plukke, sanke, sylte og spise av det skogen gir oss.

På Bråtane har vi mange gamle solbærbusker. Vanligvis har vi stelt med dem på forsommeren, tynnet og luket. Så ikke i år. Av forskjellige grunner ble det svært lite stell så forventningene til avkastning var ikke store. Der tok vi feil. Det er mulig det kunne blitt enda mere solbær hvis vi hadde tynnet og luket, men aldri har jeg plukket så mye solbær som i år og tror ikke jeg hadde klart å plukke mer.

Vi har et gammelt epletre som også har nytt godt av varm fuktighet – i år er det mengder av epler som etterhvert faller ned og som blir til eplemos. Høstens dessert blir derfor tilslørte bondepiker med egenprodusert brødrasp i tillegg til eplemosen. Eplene våre er heldigvis ikke BAMA-sertifiserte. Jeg leser til min skrekk at Bama vil fase ut flere norske epletyper til fordel for to nye sorter. Og bønder som vildyrke de to Bamaeplesortene må betale lisens til selskapet for hvert epletre de kjøper. Så nå kjøper jeg ikke poteter via Bama og heller ikke epler fra Bama. Det beste er å kjøpe poteter og epler på Coop da de ikke bruker Bama som grossist.

Soppen, og for meg dreier det seg bare om de helt sikre som kantarell, piggsopp og steinsopp, har det også vært rikelig av på Bråtane. Vanligvis er det min søster Bente og hennes sønn Marius som står for sopplukkingen i familien, men i år kommer jeg inn som en god nummer tre. Det har bugnet og smørstekt kantarell og piggsopp har vært følgere til mange middager, til glede for store og små.

For å følge opp sanking/samling plukkingen har vi også vært på Norefjell og plukket blåbær. Det var  rikelig å ta av så jeg kunne sikkert plukket mangfoldige flere liter bær hvis jeg hadde 1) hatt mer plass i fryseren og 2) giddet.

Jeg har stor glede av å kunne spise og servere selvplukket og selvsyltet så denne høsten blir en god høst i så måte. Dessuten får jeg en god følelse av å bruke naturen og det den kan gi meg, helt gratis. Det må være et viktig grep for å leve litt mer miljøvennlig. Det er trist å se at miljø ikke lenger er blant de viktigste sakene foran høstens kommunevalg. Det forundrer meg at Miljøpartiet som er det eneste politiske partiet som tar miljøet helt på alvor og setter natur og miljø først, taper terreng, også blant de unge. En grunn kan være at partiet sier tydelig fra og med utestemme at vi rett og slett må slutte med en god del av vårt luksusforbruk og ofre noe bedagelighet for miljøets skyld. Det gjør alltid vondt å ofre noe så populistene i de andre partiene kan med stort hell fortsette å stemple Miljøpartiet som uansvarlig og enøyd. Det liker folk å høre.

Jeg tror at de aller fleste politikere og politiske partier tror på det de sier og mener deres løsning er den beste for oss alle. Men kanskje verden ser annerledes ut fra den røde eller den blå siden, ikke gal, men annerledes. Så da er det bare å prøve å sortere ut hva som er viktig(st) og stemme deretter.

Hilsen Ragnhild

Mat, helse og miljø

I kjølvannet av de nye nordiske kostrådene har aviser og andre medier i løpet av sommeren vært fulle av matsnakk. Hva er sunt, hva er ikke sunt, hva skal vi spise mer av og hva mindre. Men den aller største snakkisen har vært at de nordiske kostrådene også tar miljøhensyn i sine råd. Nå skal en arbeidsgruppe i Helsedirektoratet arbeide med revisjon av norske kostråd og komme med forslag til nye norske kostråd som skal offentliggjøres i løpet av 2024.

Da innholdet i de nordiske kostrådene ble lansert i juni i år var det særlig to ting som vakte til dels ramaskrik og debatt. Det var tilrådingen om alkohol som på vitenskapelig grunnlag ikke kan gi noe annet råd enn totalavhold og at rådene skulle ta hensyn til miljø og klima i tillegg til helse. Ikke uventet var representanter for et norsk parti straks på banen og startet en “kua mi jeg takker deg”- debatt samtidig som det ble vist til hvor håpløst det er å ta hensyn til miljø og klima når det gjelder matsikkerhet. Og sånn har sommeren gått, for og i mot alkohol, for og i mot store kjøttmåltider og for og i mot klima som premissleverandør for kostråd.

En ting som heller burde ha kommet tydelig frem når kostrådene diskuteres er hensynet til de gamle. Vi er 220.000 personer over 80 år her i landet og det er ved flere anledninger vist at mange i denne gruppen spiser for lite og for dårlig. Det er kanskje behov for egne kostråd for denne gruppen, behovene er helt annerledes enn for barn, unge og middelaldrende. Dessuten, råd er råd og ikke pålegg. Vi må komme bort fre begreper som innebærer skam over hva vi spiser.

De siste ukene har det vært litt stillere, valgkamp og Arendalsuke har kommet i forgrunnen for mat og kostråd. Inntil jeg for noen dager siden så på Dagsrevyen og det kom en stripe med tekst under bildet som sa at de norske kostrådene skal ikke ta hensyn til klima og miljø. Hadde jeg drukket kaffe til Dagsrevyen hadde jeg satt den i halsen. Hva? Skal ikke en av de aller største varslede katastrofer, nemlig overoppheting av kloden vår tas med i betraktning når vi utarbeider nye kostråd? Siden har jeg prøvet å få verifisert utsagnet men ikke funnet noe hverken på NRK eller i andre medier. Har jeg drømt? Nei det tror jeg ikke, dette utsagnet gikk under TV-bildet i flere minutter uten at det ble kommentert, og jeg sov ikke.

Jeg håper veldig at jeg tar feil, men kan det være slik at Arbeidsgruppen i Helsedirektoratet har fått pålegg fra offisielt hold og et av regjeringspartiene om å holde miljøet utenfor når våre kostråd skal revideres? Revideringen skjer med bakgrunn fra de Nordiske anbefalingene som altså er tydelige på at de tar hensyn til klima og miljø. Er vi i Norge så spesielle og bor i et så annerledes land at vi kan ture frem med ikke miljøvennlig husdyrhold (og i tillegg fortsette å åpne nye oljefelt, selv om det har lite med mat å gjøre). Jeg håper at det ikke er slik at et regjeringsparti har fått et nytt “bein” og jeg undres i bytte mot hva?

Jeg hadde tenkt å skrive om de glemte afghanske kvinnene, de som arbeidet for norske interesser i Afghanistan før Taliban tok makten og som Norge rett og slett har glemt. Det er så uhørt, så skuffende og så forferdelig at det fortjener store oppslag i riksdekkende medier i stedet for en kommentar i en liten seniorblogg. Stor takk til ambassadør Bjørn Johannessen som fikk spalteplass på baksiden av Klassekampen 12.august. Håper flere tar dette til de nivåene det hører hjemme.

Hilsen Ragnhild som er opprørt (igjen)

 

Sommeren går mot slutten – og hvilken sommer

I dag 12 august ville mor fyllt 106 år så denne bloggen er tilegnet henne. Hun elsket bursdager og ville gjerne feires så en skrevet presang ville hun satt pris på.

Jeg synes det ofte er slik at når det nærmer seg skolestart midt i august får vi noen gode, varme dager. Så også i år, om ikke så veldig varme, i alle fall her på østlandet. Denne sommeren har imidlertid budt på veldig mye spesielt, både værmessig og ellers i samfunnet.

For oss nordmenn (og svensker) er uværet Hans selvfølgelig det som har opptatt oss mest de siste ukene. Norge har opplevd stygge naturkatastrofer tidligere med jord- og steinras, flom og oversvømmelser. Men at så store deler av det ellers skjermete østlandet fikk et overraskende besøk østfra med til dels katastrofale følger har vi vel ikke sett maken til. Her i Oslo og sydover har vi sluppet heldig unna selv om Akerselva går kjempestor og vi fikk noen perioder med styrtregn. Det er vel også her noen som har fått vann i kjellerne sine, men det kan ikke sammenliknes med hva Innlandet har opplevd med evakueringer og store materielle ødeleggelser.

Sommeren har ellers også vært uvanlig. I nord har de kunnet glede seg over sol og varme i langt større grad enn vanlig mens vi her sydpå har hatt det både kaldt og vått i juli. Men ingen grunn til å klage for oss, med en gang solen stikker frem blir det bare herlig og regn og kjølig vær er snart glemt. Og mens vi har det ganske så bra med våre i underkant av 20 graders sommervær har landene syd i Europa slitt med livstruende  hetebølger. Spania går nå inn i sin tredje hetebølge med temperaturer opp mot 40 grader. Absolutt heller i underkant av 20! Dessuten bugner det av bær og sopp i skogen så løp og plukk.

Selvfølgelig går nå diskusjonene om hva disse underlige værfenomenene skyldes. De aller fleste lytter til vitenskapen og mener at dette skyldes klimaendringene. Men igjen har vi disse klimafornekterne som hårdnakket holder på at klimaendringene ikke er menneskeskapte, men skyldes naturlige svingninger. Dem om det. I motsetning til vår nye forskningsminister stoler jeg på vitenskapen.

Vi nærmer oss kommunevalget med stormskritt og sommerens mange hendelser som værfenomener og statsrådbytter setter naturlig nok sitt preg på valgkampen. Jeg leser med stor interesse Klassekampens lille innslag som intervjuer forskjellige kommunepolitikere fra alle partier, og slett ikke bare de som står øverste på listene. Det er morsomt å bli kjent med dem som virkelig skal prege kommunepolitikken i de neste fire årene og de aller aller fleste har mye både viktig å riktig å komme med. Tidliger høyreordfører Fabian Stang, hele Oslos Fabian hadde naturlig nok noen spark i retning av sine meningsmotstandere. Han er spesielt ute etter Miljøpartiet (MDG) som han mener svekker miljøkampen ved å være aggressive og militante. Da må jeg spørre Fabian, hvordan skal man få frem et budskap og en forandring uten å være litt militant? MDG peker helt riktig på hvordan vi faktisk må forandre levemåte, hvordan vi må slutte å lukke øynene for at vårt overforbruk har betydning for klodens overlevelse. Det MDG gjør er selvfølgelig upopulært, ingen har lyst til å leve mer sparsommelig, å renonsere på alle våre luksusgoder. De andre politiske partiene er mer eller mindre populistiske, de tør ikke si det sånn det er. De fortsetter å fremsnakke oljeboring for det skaper arbeidsplasser, på bekostning av levelige forhold på jorden, kjøtt er helt nødvendig for å kalle noe middag og dieselbilen trenger vi naturligvis for å frakte statsbudsjettet til Stortinget (Vedum ).

I dag 12 august hadde altså moren min blitt 106 år.  Hun var en ivrig miljøforkjemper (i tillegg til mye annet) og jeg er helt sikker på at hun hadde heiet frem MDG og hvordan de setter fingeren på alle våre såre punkter, som shoppingturer til London, vesker i mange tusen kronersklassen og bruk-og-kastfilosofien. Hadde hun hatt helse til det og levet i dag ville hun sikkert lenket seg fast et sted ute i Nordsjøen for å hindre mer oljeboring. Så hurra for mor Ebba og MDG.

Hilsen Ragnhild

 

 

«Jeg orker ikke tanken om å bli gammel!»

Ganske mange sier dette i fullt alvor. Tanken på å bli gammel, pleietrengende, ha det vondt, uten realistiske tanker om å bedre, er lite greit. Men er vi friske 75-80 åringer, eller enda eldre, er det nok mye som tyder på at vi ikke bør ta sorgene på forskudd.
Grunnen til at jeg skriver litt om dette nå, er en studie i tidsskriftet «Aging», publisert i sommer. Biologen David Sinclair mener å kunne vise at han ved rekke grep ikke bare kan redusere aldringen, men også reversere denne. Han er professor i genetikk ved Harvard Medical School, hvilket burde garanterer for høy faglig seriøsitet.

Mye av forskningen dreier seg om cellekulturer og dyreforsøk. Han har gjort forsøk med en rekke forskjellige substanser som finnes i vanlig ernæring, men tildels  i (for) små mengder. Noen av stoffene han omtaler, kan endre genenes uttrykk. I denne sammenheng, aldringsprosessen bremses eller kanskje reverseres. Dette kalles epigenetikk. Han ser det som sannsynlig at vi i fremtiden kan ta en pille for å bli eldre.

Mye forskning til nå har vist at slike tanker er temmelig risiko fylte. Ved å «forynge» kroppens celler, åpner man samtidig opp for en ukontrollert celledeling/cellevekst. I klartekst betyr dette kreftutvikling. Før forskerne har kontroll på dette er nok de fleste avventende med « forlenge livet-pillen»:

Etter en slik publikasjon er det rimelig at forskeren selv blir spurt om sin egen livsstil og om han selv tar noe supplement. Ingen bombe at han forteller om regelmessig trening, han spiser mye frukt og grønt og fisk og lite kjøtt, og holder seg borte fra søtsaker. Han spiser 2 måltider om dagen, uten at jeg kan se at gir noen god faglig begrunnelse for det.

For noen å siden fortalte professor Sinclair  (nå 54 år gml) at han tok 12 forskjellige kosttilskudd. For meg virket mye av det temmelig spekulativt, dvs dårlig dokumentert. Nå, i juli 2023, har han redusert antall tilskudd til 5 forskjellige. Det dreier seg blant annet om omega-3 olje, vitamin D3, vitamin K2 og metformin ( diabetes medisin). Antioksydanten Resveratrol som finnes i skallet på blå druer, rotgrønnsaker, te og grapefrukt-skinnet, vurderer han også som svært viktig. Såpass viktig at han tar det som tilskudd. Jeg har ikke fått med meg om hvor mye av Resveratrol det finnes i rødvin,??  Men han antyder at dette ikke bør være hovedkilden.

Sinclair avslører ikke hva denne ene pillen skal inneholde. Men en viss anelse får jeg etter å lest hans publikasjon.

De fleste av oss gamlingene tar noe omega-3 med D-vitamin. Ellers lar vi det stå til med et rimelig sunt levesett. Jeg har mange ganger avsluttet med å fortelle at «flaks og hell er det viktigste enkeltfaktoren for en god alderdom». All grunn til å gjenta det.

Ha en god ettersommer. Hilsen Thor-Øistein