Jeg er så heldig at jeg er blitt invitert med datter og familie på vinterferie på Norefjell. Godt med snø, fine skiløyper og deilig vær  Dessverre tillater ikke tibialis posteriorsenen hverken fiskebein eller ploging. Resultatet er skiturer på flatmark, nærmere bestemt en myr. Det går faktisk an å gå skitur frem og tilbake på en myr. Jeg startet med en omgang, neste gang to og så gikk jeg tre ganger frem og tilbake – det tok en liten time. Resultatet var at jeg var skikkelig støl, sånn som jeg vanligvis er etter en god skitur. Siste turen før hjemreise ble på en og en halv runde. Nå var nok nok.

Jeg har alltid vært glad i å gå på ski (bortsett da jeg som 13-åring ble halt med mor og far ut på ski og jeg hadde en ulest Agatha Christie liggende hjemme, da ville jeg heller tilbrakt søndagen med bok) Jeg har aldri vært en stor skiløper, har alltid vært litt pysete i nedoverbakkene, men heldigvis lærte jeg allerede tidlig å ploge. Det har reddet meg mange ganger (hører dere, alle kjekkaser i kondomdress som skremmer gamle damer, unger og bikkjer ut av løypene). Thor-Øistein og jeg hadde mange fine turer på Norefjell i de 50+ årene vi hadde sammen. I begynnelsen var vi unge og gikk de laaange turene over Høgevarde til Gråfjell. Etterhvert ble turene kortere, men vi hadde fortsatt stor glede av dem. Siste vinteren med Thor-Øistein gikk vi flere flotte turer – ikke så langt, men i solskinn og med godt føre hadde vi like stor glede av turen som den gangen vi var langt inne i fjellheimen.

I år er altså turene mine blitt ultrakorte og som 84 åring er det ikke gitt at jeg skal kunne fortsette å gå på ski. Balansen er ikke det den en gang var og en senebetennelse gjør det ikke enklere. Men så lenge det finnes myrer og jorder uten nedoverbakker skal jeg nok klare meg.

Vinterferien er og har vært deilig. Selv om det er korte skiturer er det desto lengre perioder i sofakroken med fyr på peisen. Åsne Seierstads Ufred holder nesten uken ut og er både velskrevet, spennende og uutholdelig forferdelig. Innimellom må jeg ha en pause fra Russland med 1000-brikkers puslespill. Både datter og barnebarn er familiært belastet med glede over puslespill så jeg får hjelp  Det er ikke mulig å unngå Epstein og Høiby, jeg må jo lese avisene og følge med på Dagsnytt 18. Men Ufred setter ting i perspektiv – heldigvis.

Hilsen Ragnhild

Når primulaene kommer i blomsterbutikken på nyåret, da vet vi at det går mot lysere tider. Når vi også kommer litt ut i februar er det merkbart at dagene er blitt lengre og at solen varmer

Nå er det strålende sol, kaldt og starten på vinterferien i Oslo og Akershus ( og mange andre steder). Sev er jeg så heldig at jeg er invitert med på fjellferie – nærmere bestemt Norefjell, med datter og hennes familie, eller flokken som det nå heter. Mer om det senere. Jeg har et svakt håp om at en gjenstridig senebetennelse likevel skal gjøre det mulig å få noen skiturer. Det må være på flatmark for jeg tror ikke tibialis posteriorsenen vil tillate meg å ploge. Og for at jeg skal komme ned selv de minste nedoverbakkene er det for meg helt nødvendig å ploge. Jeg har sagt det før og gjentar det nå – de som har ploging på hatlisten sin bør tenke på hvor mange legevaktbesøk, røntgenbilder og bruddskader de som er fornuftige nok til å ploge har avverget. Her er det penger å tjene eller kanskje heller utgifter, store utgifter, å spare.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Detv er ikke vanskelig for meg her jeg sitter å forstå at kronprinsessen nå må ha det helt forferdelig. Ikke nok med at sønnen sitter i retten med en haug av anklager mot seg så er hun selv viklet inn i en gedigen skandale samtidig med at hun har en alvorlig sykdom. Det er da også høyst forståelig at kronprinsen ser behov for å ta vare på flokken sin. Det som er vanskeligere å forstå er at han ikke forstår at den jobben han har er først og fremst å ta vare på den store flokken, nemlig Kongerike Norge, så får hensynet til familien komme i annen rekke. Det er brutalt, men sånn er det. Ja da, han skjøtter sine plikter, men det er ikke riktig av ham å fortelle offentligheten at nå er første pri å ta vare på flokken sin, altså den lille flokken bestående av blant andre skandalisert kone og anklaget stesønn.

Vi er kommet ganske langt i å modernisere kongehuset, ja selv mange år etter andre land ffikk vi en likestillingslov som gir førstefødte rett til tronen uavhengig av kjønn.   Akkurat slik situasjonen er i dag skal vi nok være glade for at denne loven ikke fikk tilbakevirkende kraft. Men en annen ting som er forunderlig er at kongens ekrtefelle blir dronning så blir en dronnings ektefelle prinsgemal. Det er flere prinsgemaler inyere tid, både fra Danmark og Nederland for å nevne noen. som har sett det som høyst urettferdig at de ikke ble konger. Hvorfor ikke snu det på hodet å se på det som en underlighet at kongens ektefelle blir dronning? Det ville være langt enklere å akseptere Mette Marit som gemalinne enn som dronning vil jeg tro, enten man er ivrig monarkist eller republikaner.

Men nå er det sol ute og vinterferie og værgudene har latt oss få et vær nesten tilsvarende det vi hadde i Lillehammer i 1994, stabilt høytrykk og kulde. Og jamen er det ikke OL nå også, jeg merker det mest ved at sportsidene i avisene er flere og Dagsnytt 18 har byttet kanal. Dagene blir også lengre, det er tross alt mye å glede seg over.

Hilsen Ragnhild

Det er neimen ikke lett for en 84-åring å forstå seg på politikken, kanskje ikke for de yngre heller? Midt oppe i rabalder rundt kongehus, Epsteinfiler og en kjendisrettsak måtte en meget ung statssekretær møte i Dax 18. Hvilken sak hadde ikke druknet i all ståheien? Diskusjonen rundt gjenbruk og reparasjon.

Saken er at Arbeiderpartiet hadde lovet i valgkampen å fremme forslag for å gjøre det enklere for selgere av gjenbrukte klær, f.eks. ved å redusere eller fjerne momsen. Moms på 25% vil uvegerlig gjøre det dyrere å kjøpe brukte klær, dyrere enn dårlige klær som masseproduseres og selges blant annen gjennom Temu. Bruktbutikkene har små marginer slik at momsen som kommer på toppen av en lav pris må belastes kundene. Og hva skjer? Ikke et ord om moms på gjenbruk i statsbudsjettet så momsen på salg av brukte klær består.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Den fortsatt meget unge statssekretæren møtte en representant for gjenbruk og bærekraft, Fæbrik, og det var ganske tydelig at han hadde store problemer da han skulle forsøke å forsvare mangelen på satsing fra regjeringens side. Store ord om storsatsing, viktighet, forsvarlighet og langsiktighet svirret gjennom luften. Fæbrik lot seg ikke imponere, hun viste til at den ene bruktbutikken etter den andre må legge ned som resultat av små marginer og kundene som synes det blir for dyrt å kjøpe brukt. For å bruke et forslitt uttrykk: “mens gresset gror dør kua”.

En stakkars 84 -åring har vanskelig for å fatte og begripe at det ikke går an å ta grep og gjøre noe NÅ. At det ikke skal gå an å hjelpe på bærekraft og det grønne skiftet som alle snakker så pent om ved å gjøre gjenbruk lønnsomt. Hvorfor skal vi vente på utredninger og et nytt statsbudsjett som sannsynligvis blir så stramt at gjenbruk kommer langt ned på lista. Alle de som ikke tror på at verden er i ferd med å koke og at haugene med dårlige tekstiler bare vokser kan nå fryde seg. Gjenbruk er bra, men ikke hvis det skal koste noe via statsbudsjettet, eller hva?

Hilsen en sint og skuffet Ragnhild

Januar har vært en måned med så mye internasjonal og nasjonal baluba at man skulle ikke trodd det var mulig. Det hele startet med Trump og Grønland, en historie som bare fortsatte og fortsatte med trusler, tilbaketrekking av trusler og forvirret og laaang tale på World Economic Forum i Davos. Så kommer opplysninger om skudd i Minneapolis hvor først en kvinne og siden en mann ble skutt og drept på åpen gate av Presidentens “spesialstyrker” for innvandring, ICE. Er det mulig i et sivilisert samfunn? Og slik fortsetter det over there – det er bare å vente på neste utspill.

Her hjemme har frgivelse av flere Epsteindokumenter sendt sjokkbølger gjennom befolkningen og alle medier. Kjente personer, myndighetspersoner og til og med medlem av kongehuset er blitt avslørt via e-poster, sms’er og bilder for å hatt nære personlige forhold til den overgrepsdømte og siktede Epstein som døde i fengsel i 2019. Nevnte personer har bagatellisert forholdende som de ble spurt om den gang og har sikkert håpet at saken var like død som hovedpersonen sel. Så kommer dokumentene og takraset. Foreløpig har vi vel bare sett starten på sakene som kan bli stygge for de involverte.

Men på tross av sjokkbølger og langvarige diskusjoner i mediene, folk flest som jeg tilhører lever livet som vi pleier. Selv har jeg hatt en usedvanlig spennende og morsom uke med teater, Sagene/Torshov eldreuniversitet, lunsj på ærverdige Halvorsen Conditori samt samling og 50-årsjubileum for oss som nå er gammelfeminister, den gang for 50 år siden Nyfeministene.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

For å starte med teater. Noen av oss var og så Medmenneske på Det norske teatret, et stykke som var levnet liten ære blant annet av Aftenpostens teateranmelder. Hun starter anmeldelsen med det retoriske spørsmålet Hvordan drepe interessen for Olav Duun og avslutter med …. “trekker man et lettelsens sukk at det hele er over. Da kan man endelig gå ut av teatersalen”. Personlig synes jeg det var en tanke for drøyt – litt stygt sagt og så dårlig var denne oppsetningen slett ikke. Selv var jeg mer enig med Mode Steinkjer i Dagsavisen som ga forestillingen terningkast 5 med mange godord og noen kritiske bemerkninger.

Sagene Torshov Eldreuniversitet kunne skilte med Ingvild Risøy (Stargate) og hennes metode som forfatter. Da jeg ankom Deichman hvor møtene holdes litt før 10.30 (det begynner klokken 11 presis)  var det allerede kø nesten ut på gaten. Ingen skal komme og si at ikke vi eldre er kulturinteresserte. Og vi ble ikke skuffet. Ingvild Risøy var glitrende god, jeg måtte le høyt flere ganger, samtidig med gråten i halsen. Takk for en stor stund.

Fredag møttes altså gammelfeministene til suppe, ost og vin hos meg og det ble en veldig hyggelig aften med mye mimring samtidig med blikk for livet her og nå. Det rare er at jeg visste nokså sikkert på forhånd hvordan kvelden ville forløpe, de enkelte inntar som alltid sine vante posisjoner. Det jeg ikke hadde forutsett var at det kom til en diskusjon om den nye takseringen av boliger og betydning for formueskatten. Bare synd at vi ikke hadde lest Are Oust i Klassekampen på forhånd, den kom dagen etter og jeg har ikke Dagens Næringsliv hvor Oust var tidligere i uken. Morsomt at vi som alle er mellom 80 og 90 – en av oss fyller 90 ganske snart – fortsatt har evnen til å være levende opptatt av verden og samfunnet og komme opp i heftige meningsutvekslinger.

I tillegg til et heftig program denne uken har jeg fått tre bøker som jeg har stått på liste for på biblioteket i minst et halvår, på en gang. Samtidig med mursteinene jeg fikk til jul må det bli mye lesing i tiden fremover.

Dette tror jeg var det meste for denne gangen – det er bare en ting jeg må si – jeg og vi er heldige og vi må hele tiden minne oss selv (og noen andre) på hva vi får igjen for den skatten vi betaler. Det vi bidrar med til velferdsstaten får vi mange ganger igjen med skole, videreutdanning og helsestell for bare å nevne noe. Vi har et velferdssystem vi må hegne om akkurat som vi må hegne om demokratiet, det overlever ikke uten at vi alle slår ring om det.

Hilsen Ragnhild