Så ble det førjul og adventstid i år også. Adventskrans er laget og første lyset er tent. Adventsstjernen er kommet opp i vinduet ved god hjelp av Christian og Karoline på stige, opp på stige våger jeg meg ikke. Jeg tenker på alle årene Thor-Øistein hengte opp stjernen uten stige, men ved hjelp av tre bind av Egon Fridells kulturhistorie. Dessuten er adventsbrikken nydelig brodert av venninne Kirsti kommet frem og ligger på stuebordet.
For meg er førjulstiden så stappfull av tradisjoner at den burde vare mye lenger enn litt over tre uker. Nå er desemberdagene stort sett fullbooket med de vanlige aktivitetene: Julepølsemek med Kjersti, baking med Kjersti og Karoline og de av barnebarna som føler for det og ikke minst innkjøp av de tradisjonelle julebøkene til barn og barnebarn . For det blir bøker i år også, det er og blir den beste julegaven sett fra mitt ståsted. De 15 barnebarna får anledning til å ønke seg en bok, de som ikke melder fra om ønsker må finne seg i at de får det jeg bestemmer meg for. Og tradisjonen tro blir det utdeling av bøker på den like tradisjonelle familiesamlingen Lille julaften.
Ellers er min julegave til familien en Nyttårskonsert (spoiler alert!), det også etter hvert en tradisjon. Sammen med bøker mener jeg bestemt at en opplevelse også kan være den beste gaven.
Jeg skal ikke stikke under en stol at her jeg sitter med adventsstjerne og adventskrans så blir savnet etter ham jeg delte førjulstiden med ekstra stort. Thor-Øistein ertet meg bestandig med at jeg var så “julete” og at tiden mellom første og 24 desember var så viktig for meg at bare tanken på å være borte på den tiden var en nærmest umulighet. Han hadde jo rett så jeg fortsetter i samme sporet.
Ellers er det jo mer enn nok å bekymre seg over slik verden ser ut. En verden styrt av gamle selvsentrerte menn kan ikke bli en god verden. Heldigvis er det bittelitt å glede seg over her hjemme. På tross av at opposisjonen hamrer løs og roper om tutti frutti og kaos så har vi fått et statsbudsjett som er grønnere enn på lenge, takket være et standhaftig MDG. Og selv om den samme opposisjonen sammen med endel kommentatorer prøver å redusere Omstillingskommisjonen til et bitte lite gjennomslag så er det mer enn det. Endelig får vi en mulighet for en veiviser i den verden av omstilling som vi vet vi må inn i. Støre og Senterpartiet kan rope så mye de vil om at oljenæringen skal utvikles og ikke avvikles, vi vet at det går mot en avvikling, ikke i dag og heller ikke i morgen, men helt sikkert før de hundrede årene Senterpartiet drømmer om. Da må det være en plan for hvilken vei vi skal inn på, og det skal Omstillingskommisjonen arbeide med. Det blir kjempespennende.
Da ønsker jeg alle lesere en riktig god førjulstid. Selv om det er mørkt og regner så kan vi tenne et lys, krølle oss sammen i sofaen og kanskje lese en god bok. Det blir det god tid til innimellom kakebaking og julepølser.
Hilsen Ragnhild