Denne førjulstiden har vært vidunderlig fredelig for meg tross all uroen rundt meg og i den store verden. Noe av roen har vært helt nødvendig – på Gran Canaria i november pådro jeg meg en liten idrettsskade som rett og slett har tvunget meg til å roe ned. Det er helt utrolig hvordan en liten senebetennelse i ankelen påvirker hele dagsrytmen min. Der jeg pleide å gå trapper der det var mulig tar jeg nå heisen, jeg planlegger innkjøp slik at jeg må gå minst mulig og mine daglige en – totimers turer er nå blitt til et kvarter for å gjøre nødvendige innkjøp eller ta bussen til diverse førjulsaktiviteter. Det var noen dager jeg trodde dette ble min fremtid, men heldigvis ser jeg nå at det kan bli bedre. Men det er flere grunner til at dette er blitt en fredelig førjulstid.
Den andre grunnen er at jeg endelig, etter nærmere 60 år har innsett at det blir jul uten at jeg løper rundt og stresser – mye bedre å sitte i sofaen med stearinlys og julemusikk og planlegge. Som jeg har skrevet tidligere har vi en utmerket, uavhengig bokhandel her på Sagene og der får jeg alt jeg trenger av bøker til jul. Det de ikke har inne bestiller de og sms’er når de kommer på plass.
Den tredje grunnen er at jeg er blitt mye flinkere til å be om hjelp. Barn og barnebarn er mer enn villige til å stille opp, det gjelder bare å ta i mot. Min generasjon er lite flinke til å ta i mot og det er noe vi må lære oss. Det er så hyggelig å gi, å hjelpe, men da må vi som trenger det ta i mot. Dette gjelder alt fra å takke pent og sette seg når noen reiser seg for oss på bussen til å takke ja til en håndsrekning i ny og ne.
Nå gleder jeg meg til den tradisjonelle lille julaften når alle barn og barnebarn som befinner seg innen rekkevidde kommer til en forsmak på julen, for å være sammen og smake på noe av den tradisjonelle julematen. Hovedattraksjonen er den legendariske svenskinspirerte juleskinken som foreløpig ligger i salt og sukkerlake på verandaen. Den skal kokes og pyntes og trone midt på buffeten lille julaften. I år ble den litt større enn jeg hadde tenkt, men den er veldig pen og representativ da. Ellers blir det de samme silderettene som jeg serverer hvert år og egengravet laks. Kjerstis og mine julepølser skal også være med, vi vet i det minste hva de inneholder og gode er de. Jeg sier som Samaranch, best ever…. Det er noe med at mattradisjoner er viktige i julen.
Da gjenstår det bare å ønske dere alle en riktig god og fredelig jul sammen med familie, gode venner eller kanskje som hjelper i Alternativ jul.
Klart det blir mye bøker – og også litt baking. Det er den tiden på året hvor Henriette Schønberg Erken tas frem fra bokhyllen – litt lefsete er hun blitt etter mange års mer og mindre flittig bruk. Nå kan jeg jo bare google kaken jeg skal bake og får frem en oppskrift. Det blir ikke det samme selv om resultatet sikkert blir likt. Schønberg Erken sier om Mor Monsen: Det smeltede klarede smør røres med sukkeret en (1) time. Regner med at det var ved bruk av håndkraft så jeg korter ned tiden ettersom Kenwood rører en god del fortere og kraftigere. Det er ikke mange julekaker som faller i smak hos barn og ungdom. men Mor Monsen og Berlinerkranser, begge fra Henriettes kokebok, pleier å falle i smak. Etter veldig mange juler synes jeg jeg kan være på fornavn med henne.
Jeg har som tidligere år et adventspuslespill fra Kjersti. Hver dag i advent en ny pose med brikker. Kjersti har vært veldig snill med meg så dagens brikker hører sammen., selv får hun adventspussel fra sin ektefelle og posene med brikker hører slett ikke sammen bestandig. Men Kjersti er midt i femtiårene og jeg er 84 så jeg synes det er helt rettferdig at jeg får litt mer hjelp.
Men seniorlivet i advent består ikke bare av kos som puslespill og baking. Som jeg har fortalt tidligere har jeg en svoger som sørger før min åndelige utvikling. I morges var vi på frokostmøte i Den norske Atlanterhavskomites lokaler og hørte et fspesielt spennende foredrag av Hilde Restad med tittel Amerikansk utenrikspolitikk En nekrolog. Det var 40 minutter med voksenopplæring fremført på en forbilledlig måte, så spennende at jeg måte kjøpe boken foredraget var basert på – en tynn liten bok som heter USA – En nekrolog. Hennes analyse deler USAs historie inn i fire republikker hvor den fjerde republikken – fra 1965 til 2016 er den eneste epoken da USA var et liberalt demokrati. Den fjerde republikken startet med valgloven i 1965, et resultat av borgerrettighetskampen hvor alle, kvinner og menn, svarte og hvite fikk fulle borgerrettigheter og segregeringen ble grunnlovsstridig og denne epoken står nå for fall. Så er USA fortsatt vår viktigste allierte? Restad stilte spørsmålet og viste til hvor lite vårt forhold til Europa var fremme i valgkampen før årets valg.
Så ble det førjul og adventstid i år også. Adventskrans er laget og første lyset er tent. Adventsstjernen er kommet opp i vinduet ved god hjelp av Christian og Karoline på stige, opp på stige våger jeg meg ikke. Jeg tenker på alle årene Thor-Øistein hengte opp stjernen uten stige, men ved hjelp av tre bind av Egon Fridells kulturhistorie. Dessuten er adventsbrikken nydelig brodert av venninne Kirsti kommet frem og ligger på stuebordet.
For meg er førjulstiden så stappfull av tradisjoner at den burde vare mye lenger enn litt over tre uker. Nå er desemberdagene stort sett fullbooket med de vanlige aktivitetene: Julepølsemek med Kjersti, baking med Kjersti og Karoline og de av barnebarna som føler for det og ikke minst innkjøp av de tradisjonelle julebøkene til barn og barnebarn . For det blir bøker i år også, det er og blir den beste julegaven sett fra mitt ståsted. De 15 barnebarna får anledning til å ønke seg en bok, de som ikke melder fra om ønsker må finne seg i at de får det jeg bestemmer meg for. Og tradisjonen tro blir det utdeling av bøker på den like tradisjonelle familiesamlingen Lille julaften.
Ellers er min julegave til familien en Nyttårskonsert (spoiler alert!), det også etter hvert en tradisjon. Sammen med bøker mener jeg bestemt at en opplevelse også kan være den beste gaven.
Jeg skal ikke stikke under en stol at her jeg sitter med adventsstjerne og adventskrans så blir savnet etter ham jeg delte førjulstiden med ekstra stort. Thor-Øistein ertet meg bestandig med at jeg var så “julete” og at tiden mellom første og 24 desember var så viktig for meg at bare tanken på å være borte på den tiden var en nærmest umulighet. Han hadde jo rett så jeg fortsetter i samme sporet.
Ellers er det jo mer enn nok å bekymre seg over slik verden ser ut. En verden styrt av gamle selvsentrerte menn kan ikke bli en god verden. Heldigvis er det bittelitt å glede seg over her hjemme. På tross av at opposisjonen hamrer løs og roper om tutti frutti og kaos så har vi fått et statsbudsjett som er grønnere enn på lenge, takket være et standhaftig MDG. Og selv om den samme opposisjonen sammen med endel kommentatorer prøver å redusere Omstillingskommisjonen til et bitte lite gjennomslag så er det mer enn det. Endelig får vi en mulighet for en veiviser i den verden av omstilling som vi vet vi må inn i. Støre og Senterpartiet kan rope så mye de vil om at oljenæringen skal utvikles og ikke avvikles, vi vet at det går mot en avvikling, ikke i dag og heller ikke i morgen, men helt sikkert før de hundrede årene Senterpartiet drømmer om. Da må det være en plan for hvilken vei vi skal inn på, og det skal Omstillingskommisjonen arbeide med. Det blir kjempespennende.
Da ønsker jeg alle lesere en riktig god førjulstid. Selv om det er mørkt og regner så kan vi tenne et lys, krølle oss sammen i sofaen og kanskje lese en god bok. Det blir det god tid til innimellom kakebaking og julepølser.
