Jeg har selvfølgelig alltid vært opptatt av kvinners helse og kvinnehelse. Boken det er bilde av er fra 1975 og en del av kvinneoppvåkningen fra den tiden. Jeg har ergret meg grønn over at all forskning tidligere gikk ut fra at gjennomsnittsmennesket var en hvit middelaldrende mann. Dette er i ferd med å bli endret, sikkert mye fordi kvinnene de siste 20-30 årene har nærmest overtatt medisinen fra legenes side. Kvinnehelse står på dagsordenen og veldig bra er det.

Jeg vet selvfølgelig at klimakteriet eller overgangsalderen har skapt problemer for mange og veldig store problemer for noen. For dem som dette skaper store problemer for kan det selvfølgelig være en stor økonomisk belastning, men for de fleste som kanskje trenger medisiner i en kort periode bør det ikke være en større belastning enn mye annet som det er rimelig at vi dekker selv.

Norske kvinners Sanitetsforening har samlet inn 80 000 underskrifter som krever at kvinner får hormonbehandling i overgangsalderen. Et forslag i Stortinget om å sikre at hormonbehandling innlemmes i blåreseptordningen fikk ikke flertall, men det ble flertall for at regjeringen skal vurdere hvorvidt hormoner kan inlemmes i ordningen.

Jeg har to innvendinger til at hormoner til kvinner i overgangsalderen skal være på blå resept, det vil si at staten tar den største delen av regningen. For det første, alle kvinner som når en viss alder kommer etterhvert i overgangsalderen. Dette er en helt naturlig del av livet og en av mange overganger. Vi har overgang fra barn til ungdom med puberteten og overgang fra ungdom til voksen en gang etter videregående skole. Det er en overgang å stifte familie og få barn. Hvis den overgangsalderen som kommer med at kvinner ikke lenger kan få barn og menstruasjonen stopper skal sykeliggjøres som et helseproblem i stedet for en naturlig del av livet mener jeg vi er på ville veier. Selvfølgelig skal de som har virkelig store plager få økonomisk hjelp til hormonbehandling, det får de i dag også. Men hvis hormonbehandling i overgangsalderen kommer på blå resept risikerer vi en sykeliggjøring som vi ikke er tjent med.

For det andre, det vil bli nærmest ufattelig dyrt og vi er ikke der i dag at staten kan betale for alt vi ønsker oss. Helsevesenet står i en situasjon hvor det kreves beinharde prioriteringer, da er ikke det å betale for hormoner til ellers friske kvinner i overgangsalderen det som bør være fremst i køen av helsemessige ønskemål. Jeg tror kvinner i sykepleie eller legeyrket heller vil ha flere på jobb enn nærmest gratis hormoner.

Vi kan heller ikke se bort fra at klimakteriet med bortfall av menstruasjon og fertilitet kommer i en periode av livet med andre store omveltninger. Barn blir tenåringer og flytter etterhvert hjemmefra, mange har store omsorgsoppgaver med gamle og skrøpelige foreldre. Livet er fyllt av omskifteligheter, vi kan ikke trekke frem en og forlange at staten skal betale for hjelpemidler som kan lette problemer i den forbindelsen.

Jeg regner med å bli uglesett av mange kvinner for dette synspunktet, men det skal jeg tåle. I serien staten betaler har vi nettopp vært igjennom en underlig allianse i Stortinget som sørget for en rekke avgiftskutt til glede for dem som er avhengig av diesel og bensin. I den forbindelse har jeg lært en ny definisjon på hva folk er. Folk er personer som kjører dieselbil eller andre dieselkrevende kjøretøy. Jeg som ikke har bil er altså ikke en del av “folk” og derfor heller ikke en som Senterpartiets leder har noe særlig til overs for. For han arbeider først og fremst for folk.

Ha en fortsatt fin forsommer, hilsen Ragnhild

Jeg er en glad morgenbader og sammen med en nabo og badevenninne bader jeg i Akerselva fra april og ut i november. Vi stopper gjerne når det begynner å bli isete og glatt på bredden ut i elva. En annen badegjeng her på Lilleborg møtes hver morgen klokken 06.50 og bader året rundt. Vi, badevenninnen og jeg møtes 07.30 og heller hver annen enn hver dag. Vi har også her på Lilleborg en flunkende ny Elvebadstue som er i flittig bruk. Badegjengen jeg fortalte om møtes hver fredag klokken 06.30 for badstue og bad. Det har jeg ikke vært med på, foreløpig.

Nå har jeg fått et problem da badevenninnen skal være borte herfra frem til september og jeg har streng beskjed fra mine barn om ikke å bade alene. Det har de helt sikkert rett i. Så nå tenker jeg på om jeg skal slutte meg til badegjengen klokken 06.50 – litt tidlig, men som oftest er jeg klar på den tiden. Jeg har en uke igjen med badevenninnen så får jeg se.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Ellers fikk jeg melding på morgenkvisten av et barnebarn som hadde fått med seg at Ingrid Oline Hovland, leder i KrFU synes vi kan droppe 1.maifeiringen og 1. mai som fridag. Både synes hun feiringen er alt for preget av Arbeiderpartiet og LO og hun synes det ville være fint å spare noen milliarder på å gjøre 1. mai til arbeidsdag. Til det første så viser hun bare hvor ung og historieløs hun er. Arbeiderbevegelsen er grunnlaget for velferdsstaten vår, selv om høyresiden litt motvillig fulgte etter så er det viktig å feire alle godene og gjennomslagene som har kommet med en sterk arbeiderbevegelse. 1 mai er arbeidernes kampdag og den må vi fortsatt hegne om. Hun får heller ikke støtte fra moderpartiet på det punktet.

Når det gjelder å spare noen milliarder så er jeg enig med Ingrid Oline – særlig etter at KrF var med på å trumfe igjennom bensin og dieselavgiftstopp til 6 milliarder. Men i srtedet for arbeidernes kampdag ville det være mye mer nærliggende å gjøre om annen påske eller pinsedag til arbeidsdag. Disse to helligdagene er slett ikke en gammel kristen tradisjon, men  særnorske helligdager slik at prestene i gamle dager skulle greie å holde påske- og pinsegudstjenester flere steder i landet. Så kjære Ingrid Oline, hva med å gjøre en eller begge disse dagene til arbeidsdager? Det blir sannsynligvis et voldsomt bråk, tenk bare på all ståheien i Danmark da Store Bededag ble avviklet som fridag. Men litt bråk tåler vi for noen milliarder.

Hilsen Ragnhild

Jeg har tidligere skrevet om tilbudene til eldre som Pensjonistuniversitetet i Colosseum kino og Eldreuniversitetene i flere bydeler, som for eksempel i min egen bydel Sagene. Disse tilbudene er veldig populære og man skal helst være tidlig ute for å få plass hvis man ikke er så smart at man melder seg inn og er sikret plass. På Pensjonistuniversitetet i Colosseum er det lang venteliste for å bli medlem.

Men det stopper ikke der. Som eldre og pensjonist er det en rekke tilbud og muligheter til å bli oppdatert på både dette og hint. Det siste jeg var med på og som absolutt frister til gjentagelse var et Historiecruise til København i regi av Aftenposten Historie og Reiseakademiet. Tema for cruiset var På sporet av vår historie og besto av foredrag fra klokken 11.00 avreisedagen bare avbrudt av lunsj og middag. Foredragene spente vidt, fra Skagenmalerne til kongelige juveler og fra Jørgine Slettede Boomer (hun som kom fra fattige kår i Bøverdalen til å bli deleier av hotel Waldorf Astoria i New York) til Roald Amundsen og ikke bare hans bragder, men heller hans nederlag. Foredragene var en fest å lytte til, jeg verken kjedet meg eller så på klokken. I København var det omvisning på Glyptoteket, der har jeg med skam å bekjenne aldri vært så det var kanskje på tide. En fin opplevelse det og.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

I går var jeg på møte i Medicinsk Selskap hvor temaet var Kunstig Intelligens. Da skjønte jeg virkelig at jeg er veldig gammel. Ishita Barua, lege med doktorgrad i medisinsk bruk av KI holdt et glimrende foredrag som jeg nesten ikke forsto noe av, og det var ikke hennes feil, men min. Er dette noe jeg må forstå noe av undrer jeg på. Jeg vil jo gjerne henge med tiden, men her tror jeg jeg må kaste inn håndkledet. Foredrag nr 2 ved Michael Kumar, lege og seniorrådgiver i Helsedirektoratet som omhandlet utviklingen av en digital førstelinje i den offentlige helsetjenesten forsto jeg litt av, heldigvis. Dette er en av Helseministerens babies og han er utålmodig så det må helst skje noe ASAP. Utfordrende og spennende, men dette går langt over hodet på en 84 år gammel pensjonist.

I tillegg til møtevirksomhet og foredrag har jeg mine sosiale møteplasser, bokklubber og treff med gamle venner og kolleger. Så ja, det er nok for en gammel dame å ta seg til og det skal jeg jo være veldig glad for. Så får verden gå sin skjeve gang, det er det lite for meg å gjøre noe med annet enn å gremmes. Det nytter i alle fall ikke å sitte hjemme og bekymre meg for fremtiden.

Hilsen Ragnhild

Som alltid, når påsken er over er det vår – uansett hvor sen eller tidlig påske det er. I år er det sånn midt på treet påske  og våren begynte å komme, i alle fall for oss her på Sagene, i påsken. Litt sludd og regn førte ikke til videre vinterfornemmelser selv om det bare var noen mil ut av byen før det kom skikkelig med snø og vinter. I følge noen av mine skientusiastiske informanter var det fine skiforhold nord i marka. Bypåske betyr bøker og lesetid, enten ute i solen eller i sofaen når det regener. Mer om det senere.

Med våren kommer også de årlige forpostfektninger og etterhvert virkelige forhandlinger – lønnsoppgjøret. Som vanlig starter det hele med frontfagene, forhandlinger mellom Norsk Industri og LO og Parat. I år er det hovedoppgjør og da er hele tariffavtalen, ikke bare lønn oppe til forhandling. Allerede før påske ble det brudd, noe som vi er vant med og nå går partene til megling. Som vanlig blir vi forespeilet den relativt korte fristen før et endelig brudd fører til streik. Som regel kommer partene til enighet, helst i 11te time og streik som ingen ønsker er avverget.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Nå sitter altså LO, Parat og Norsk Industri hos Riksmeglingsmannen og etter dem, hvis de kommer til enighet følger forhandlingene i stat og kommune. Alle arbeidstakere enten de er organisert i en fagforening eller ikke får sine tariffavtaler og lønnsnivå bestemt ved hjelp av forhandlerne i de respektive fagforeningene. Hvis det skulle gå så langt at det kommer til streik så vil de ikke organiserte utføre sitt vanlige arbeid, men de kan ikke gå inn og gjøre jobben til en fagorganisert som er tatt ut i streik da det vil være streikebryteri.

Dette har fått meg til å reflektere over hvilken viktig og sikkert veldig krevende jobb fagforeningene gjør for alle oss som er eller har vært arbeidstaker. Da er det også viktig å være solidarisk og støtte de som forhandler på vegne av oss ved å være medlem i en fagforening. Her er det ikke snakk om “what is it in it for me”, her er det snakk om alle de andre i tillegg til meg. Jeg vet at min egen fagforening, Legeforeningen hver dag står opp for å bedre forholdene for alle leger, ikke bare når det gjelder lønn, men alt som har med jobbtilfredshet og gode arbeidsforhold å gjøre. Noen ganger kan man være uenig med fagforeningen sin og synes at de arbeider mer for andre enn meg. Men jeg vet at de kjenner systemene og også vet hvor skoen trykker for mange. For meg er medlemsskapet en solidaritetshandling – det betyr kanskje ikke så mye for meg personlig akkurat nå når jeg er avskiltet som praktiserende lege, men jeg vet det betyr uendelig mye for dem som kommer etter meg.

Lesetips i dag er Wanda. Kan ikke huske sist jeg nesten ikke kunne legge fra meg en murstein på nesten 700 sider. Og jeg sier som en av mine gode venninner, det er nesten pinlig så lite vi vet og er blitt fortalt om mellomkrigstiden. Og når jeg sier mellomkrigstiden så er det altså tiden mellom første og annen verdenskrig.

Hilsen Ragnhild som feirer våren med Wanda på verandaen

Nå er vi midt i den stille uken eller semana santa som jeg har lært at det heter på spansk. Uken som leder opp til kristendommens største mysterium og fest – Jesu død og oppstandelse. Selv om jeg ikke regner meg til de troende har dette mysteriet alltid fasinert meg og jeg synes det er fint og følge noen av påskeukens tradisjoner selv om de etterhvert med kyllinger, lam og påskepynt er blitt mer og mer verdsliggjort. Fisk på Langfredag for eksempet, det sitter langt inne for meg å spise kjøttmat den dagen. Det er også en god ting som det ofte oppfordres til, å benytte den stille uken til litt – nettopp – stillhet.

Men stillhet kan også benyttes til lesing og med noen fantastisk fine soldager på verandaen er det blitt plass til flere bøker. I palmehelgen var jeg noen dager alene på Norefjell, også god tid til bøker i tillegg til veldig hyggelig og tradisjonell palmefredagmiddag sammen med gamle venner og hyttenaboer.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg skal ikke prøve å gjøre meg bedre enn jeg er – både kinobesøk og påskekrim på TV er det blitt plass til innimellom stillheten. Dessuten kom lørdagsKlassekampen onsdag før skjærtorsdag med som alltid mye spennende lesestoff. Aftenposten har også tradisjonen tro daglige aviser i påskens helligdager med mye godt kommentarstoff, nyhetene sørger nettavisene og NRK for.

I Aftenposten i dag leste jeg med stor interesse Gunvor Knag Fylkesnes’ kronikk “Det sønnene våre lærer, og døtrene våre kan miste”  https://e-avis.aftenposten.no/p/aftenposten/2026-04-02/a/det-soennene-vare-laerer-og-det-doetrene-vare-kan-miste/611/2164700/71162642. Det fikk meg til å tenke hvor vanskelig det er å ha to tanker i hodet samtidig. Jeg skrev i forbindelse med 8. marsfeiringen et innlegg med litt sure kommentarer til Synnøve Vereide Trampes kronikk “Kondolerer med kvinnedagen”.,https://e-avis.aftenposten.no/p/aftenposten/2026-03-08/a/kondolerer-med-kvinnedagen/611/2142803/70477835 , kommentarer som jeg står fullt inne for på tross av at jeg vet Vereide Trampe i tillegg til et genuint engasjement for unge gutter (i Norge) og deres situasjon i dag, er opptatt av likestilling for kvinner. Det Vereide Trampe hopper bukk over i kronikken med den litt flåsete tittelen er hva unge gutter eksponeres for av kvinnefiendtlig materiale i sosiale medier og som artikler som hennes kan forsterke ved å fokusere på hvilke problemer norske unge gutter står overfor. Derav å ha to tanker i hodet samtidig. Det går an å bekymre seg for at en del unge gutter er i ferd med å falle utenfor i vårt land samtidig som de eksponeres for ekstremt kvinnefiendtlig materiale på sosiale medier. Min største bekymring er at vi kanskje er i ferd med å bli så engstelige for at guttene skal falle utenfor at vi nesten overser hvordan jenters og kvinners situasjon er i ferd med å forverres i store deler av verden, også i Europa. Og mens vi bekymrer oss sitter guttene på gutterommet og følger med på influensere som hevder at menn bør være diktatorer i kvinners liv, at kvinner ikke er skapt for å lede og at likestillingen er gått for langt. Knag Fylkesnes viser i sin kronikk til hvordan ultrakonservative og antilikestillingsbevegelser i en årrekke har arbeidet målrettet og systematisk i politisk påvirkning, kommunikasjon og mobilisering. Det er investert betydelige midler i slikt arbeid, i følge forskning er mer enn en milliard dollar kanalisert inn til organisasjoner som arbeider mot likestilling og abortrettigheter.

Ja, vi må ikke glemme de unge guttene og deres problemer, men vi må samtidig innse det betydelige tilbakeslaget kvinners rettigheter står overfor i Europa og verden, kanskje også i vårt land hvis guttene fortsatt skal identifisere seg med influensere i “manosfæren”.

Tilbake til den stille uken og bøker jeg har lest og bøker som ligger på vent. Wanda ligger fortsatt på vent mens mindre, altså kortere bøker er ferdig lest. Jeg kan anbefale Bergsveinn Birgissons Svar frå brev frå Helga, en liten perle av en bok fra 2012 (norsk utgave), Hamnet som nå er blitt veldig aktuell med filmen. Boken er rett og slett nydelig. Til lesegruppen på Sagene seniorsenter har jeg gravet frem Detaljene av Ia Genberg fra 2022, absolutt verd en gjenlesing. Til slutt Dag Haugeruds Sjelesorg. Fortsatt god stille uke, god påske og god lesning.

Hilsen Ragnhild