Matauk og valg

Sommeren på østlandet har vært våt – i alle fall sommeren etter 28.juni. De har imidlertid vært rimelig varmt om ikke smellvarmt og takk for det. Fuktighet og varme har vært en velsignelse for oss som liker å plukke, sanke, sylte og spise av det skogen gir oss.

På Bråtane har vi mange gamle solbærbusker. Vanligvis har vi stelt med dem på forsommeren, tynnet og luket. Så ikke i år. Av forskjellige grunner ble det svært lite stell så forventningene til avkastning var ikke store. Der tok vi feil. Det er mulig det kunne blitt enda mere solbær hvis vi hadde tynnet og luket, men aldri har jeg plukket så mye solbær som i år og tror ikke jeg hadde klart å plukke mer.

Vi har et gammelt epletre som også har nytt godt av varm fuktighet – i år er det mengder av epler som etterhvert faller ned og som blir til eplemos. Høstens dessert blir derfor tilslørte bondepiker med egenprodusert brødrasp i tillegg til eplemosen. Eplene våre er heldigvis ikke BAMA-sertifiserte. Jeg leser til min skrekk at Bama vil fase ut flere norske epletyper til fordel for to nye sorter. Og bønder som vildyrke de to Bamaeplesortene må betale lisens til selskapet for hvert epletre de kjøper. Så nå kjøper jeg ikke poteter via Bama og heller ikke epler fra Bama. Det beste er å kjøpe poteter og epler på Coop da de ikke bruker Bama som grossist.

Soppen, og for meg dreier det seg bare om de helt sikre som kantarell, piggsopp og steinsopp, har det også vært rikelig av på Bråtane. Vanligvis er det min søster Bente og hennes sønn Marius som står for sopplukkingen i familien, men i år kommer jeg inn som en god nummer tre. Det har bugnet og smørstekt kantarell og piggsopp har vært følgere til mange middager, til glede for store og små.

For å følge opp sanking/samling plukkingen har vi også vært på Norefjell og plukket blåbær. Det var  rikelig å ta av så jeg kunne sikkert plukket mangfoldige flere liter bær hvis jeg hadde 1) hatt mer plass i fryseren og 2) giddet.

Jeg har stor glede av å kunne spise og servere selvplukket og selvsyltet så denne høsten blir en god høst i så måte. Dessuten får jeg en god følelse av å bruke naturen og det den kan gi meg, helt gratis. Det må være et viktig grep for å leve litt mer miljøvennlig. Det er trist å se at miljø ikke lenger er blant de viktigste sakene foran høstens kommunevalg. Det forundrer meg at Miljøpartiet som er det eneste politiske partiet som tar miljøet helt på alvor og setter natur og miljø først, taper terreng, også blant de unge. En grunn kan være at partiet sier tydelig fra og med utestemme at vi rett og slett må slutte med en god del av vårt luksusforbruk og ofre noe bedagelighet for miljøets skyld. Det gjør alltid vondt å ofre noe så populistene i de andre partiene kan med stort hell fortsette å stemple Miljøpartiet som uansvarlig og enøyd. Det liker folk å høre.

Jeg tror at de aller fleste politikere og politiske partier tror på det de sier og mener deres løsning er den beste for oss alle. Men kanskje verden ser annerledes ut fra den røde eller den blå siden, ikke gal, men annerledes. Så da er det bare å prøve å sortere ut hva som er viktig(st) og stemme deretter.

Hilsen Ragnhild

4 kommentarer
    1. Når jeg leser dette om Bama og lisens og greier så er jeg fryktelig glad for potetene som fortsatt står i åkeren her og eplene som henger på trærne. De blir ekstra gode. Både usertifiserte og kortreiste. Eller ikkereiste😉

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg