I dag 12 august ville mor fyllt 106 år så denne bloggen er tilegnet henne. Hun elsket bursdager og ville gjerne feires så en skrevet presang ville hun satt pris på.

Jeg synes det ofte er slik at når det nærmer seg skolestart midt i august får vi noen gode, varme dager. Så også i år, om ikke så veldig varme, i alle fall her på østlandet. Denne sommeren har imidlertid budt på veldig mye spesielt, både værmessig og ellers i samfunnet.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

For oss nordmenn (og svensker) er uværet Hans selvfølgelig det som har opptatt oss mest de siste ukene. Norge har opplevd stygge naturkatastrofer tidligere med jord- og steinras, flom og oversvømmelser. Men at så store deler av det ellers skjermete østlandet fikk et overraskende besøk østfra med til dels katastrofale følger har vi vel ikke sett maken til. Her i Oslo og sydover har vi sluppet heldig unna selv om Akerselva går kjempestor og vi fikk noen perioder med styrtregn. Det er vel også her noen som har fått vann i kjellerne sine, men det kan ikke sammenliknes med hva Innlandet har opplevd med evakueringer og store materielle ødeleggelser.

Sommeren har ellers også vært uvanlig. I nord har de kunnet glede seg over sol og varme i langt større grad enn vanlig mens vi her sydpå har hatt det både kaldt og vått i juli. Men ingen grunn til å klage for oss, med en gang solen stikker frem blir det bare herlig og regn og kjølig vær er snart glemt. Og mens vi har det ganske så bra med våre i underkant av 20 graders sommervær har landene syd i Europa slitt med livstruende  hetebølger. Spania går nå inn i sin tredje hetebølge med temperaturer opp mot 40 grader. Absolutt heller i underkant av 20! Dessuten bugner det av bær og sopp i skogen så løp og plukk.

Selvfølgelig går nå diskusjonene om hva disse underlige værfenomenene skyldes. De aller fleste lytter til vitenskapen og mener at dette skyldes klimaendringene. Men igjen har vi disse klimafornekterne som hårdnakket holder på at klimaendringene ikke er menneskeskapte, men skyldes naturlige svingninger. Dem om det. I motsetning til vår nye forskningsminister stoler jeg på vitenskapen.

Vi nærmer oss kommunevalget med stormskritt og sommerens mange hendelser som værfenomener og statsrådbytter setter naturlig nok sitt preg på valgkampen. Jeg leser med stor interesse Klassekampens lille innslag som intervjuer forskjellige kommunepolitikere fra alle partier, og slett ikke bare de som står øverste på listene. Det er morsomt å bli kjent med dem som virkelig skal prege kommunepolitikken i de neste fire årene og de aller aller fleste har mye både viktig å riktig å komme med. Tidliger høyreordfører Fabian Stang, hele Oslos Fabian hadde naturlig nok noen spark i retning av sine meningsmotstandere. Han er spesielt ute etter Miljøpartiet (MDG) som han mener svekker miljøkampen ved å være aggressive og militante. Da må jeg spørre Fabian, hvordan skal man få frem et budskap og en forandring uten å være litt militant? MDG peker helt riktig på hvordan vi faktisk må forandre levemåte, hvordan vi må slutte å lukke øynene for at vårt overforbruk har betydning for klodens overlevelse. Det MDG gjør er selvfølgelig upopulært, ingen har lyst til å leve mer sparsommelig, å renonsere på alle våre luksusgoder. De andre politiske partiene er mer eller mindre populistiske, de tør ikke si det sånn det er. De fortsetter å fremsnakke oljeboring for det skaper arbeidsplasser, på bekostning av levelige forhold på jorden, kjøtt er helt nødvendig for å kalle noe middag og dieselbilen trenger vi naturligvis for å frakte statsbudsjettet til Stortinget (Vedum ).

I dag 12 august hadde altså moren min blitt 106 år.  Hun var en ivrig miljøforkjemper (i tillegg til mye annet) og jeg er helt sikker på at hun hadde heiet frem MDG og hvordan de setter fingeren på alle våre såre punkter, som shoppingturer til London, vesker i mange tusen kronersklassen og bruk-og-kastfilosofien. Hadde hun hatt helse til det og levet i dag ville hun sikkert lenket seg fast et sted ute i Nordsjøen for å hindre mer oljeboring. Så hurra for mor Ebba og MDG.

Hilsen Ragnhild