Maya Forstater, en britisk forsker og skatteekspert mistet jobben sin i en tenketank etter i en rekke tvittermeldinger å ha stilt spørsmål ved om det skal være mulig å selv definere sitt kjønn uavhengig av sitt biologiske kjønn. Selv mener hun dette burde ligge innenfor grensene av ytringsfriheten og at hun førsrt og fremst etterlyser en diskusjon om biologisk kjønn og mulighetene for å omdefinere dette. Sannsynligvis ville ikke Maya Forstaters oppsigelse startet noen stor debatt her hjemme om ikke den verdenskjente skaperen av HarryPotter-universet, J.K.Rowlings, hadde gått ut på tvitter og støttet Forstater: #IStandWithMaya og tvitret: “Kle deg som du vil, kall deg hva du vil, ligg med hvilken som helst voksenperson som vil ha deg, (……) men å kaste kvinner fra jobben for å si at kjønn er sant?” Rowlings er etter dette blitt hatobjekt nr 1 for LHBT-bevegelsen og utsettes for utskjelling og truet med forskjellige former for yrkesforbud,
Det er ikke vanskelig å sympatisere med LHBT-bevegelsen og personer som utsettes for diskriminering og hat pga sin seksuelle legning. Det er også lett å forstå at når man stadig utsettes for kritikk og hat er det ofte vanskelig å skjelne mellom hatfulle ytringer og invitasjon til diskusjon og oppfordring til meningsutveksling. For selv om man føler seg truet må det være mulig å akseptere at det finnes ulike syn på hvordan vi definerer kjønn, enten som det konservative syn mann og kvinne eller med tre kjønn, eller til og med flere avskygninger av kjønn. Dette må vi kunne diskutere uten å havne i skyttergravene.
Jeg kan være enig eller uenig med JK Rowlings, men ingenting kan ta fra henne hennes betydning for leselysten hos barn og undommer. Så ved å nekte å promovere bøkene hennes eller å ha bokkvelder basert på Harry Potter som noen bibliotekarer har gjort, gjør de et ungt lesende publikum en bjørnetjeneste, (og bjørnetjeneste i mine ører betyr en dårlig tjeneste, bare så det er sagt.)
Så her er vi tilbake i krenkelseskulturen som vi lever i. Det å ha litt avvikende meninger fra det politisk korrekte eller det som ekkokammeret vårt har, skal ikke føre til yrkes-forbud eller at vi ikke lenger vil høre disse meningene. For ikke å snakke om det å bli så krenket av meninger ytret for flere hundrede år siden at statuer av ellers kulturelt og historisk viktige personer ødelegges eller kastes på sjøen. Dette er en utvikling som bekymrer meg, så jeg har et stort håp om at denne utviklingen kan snu. For å parafrasere Voltaire (eller var det slett ikke han som sa det?): Jeg er dypt uenig med deg og meningene dine, men jeg vil dø for at du skal få ytre dem.
Hilsen Ragnhild som er redd for ekkokamrene.
Det er en bekymringsfull utvikling at vi ikke lenger kan ha en åpen meningsutveksling. Jeg leste om ME-forskning i en avis, ble litt nysgjerrig på hva som kunne føre til så sterke følelser og søkte etter dette på nett. Jeg ble vettskremt av endel av det jeg fant, så mye krenkelse, trakassering og hat. Hvor blir det av den frie diskusjonen, den som utvikler og gir nye ideer?
Det er vel det samme på en rekke andre områder, Hva er det som som gjør at enkelte blir så krenket og hatefulle?
Jeg er ikke som deg redd, men heller vettskremt over det som vokser frem i disse ekkokamrene.
Det beste vi kan gjøre er vel å prøve og oppfordre til debatt i stedet for å begrave oss i skyttergravene. Skulle ønske de store institusjonene, som f.eks. Universitetene, tok et skikkelig oppgjør med denne tendensen.