Vi mennesker har et underlig forhold til hår. Og ikke nok med det, kvinner og menn ser på sin behåring på vidt forskjellige måter. Men før jeg går nærmere inn på det vil jeg si litt om hva hår egentlig er.
De aller fleste pattedyr inkludert mennesker, har hår. Hos andre pattedyr enn mennesket kalles håret for pels. Det er rimelig å anta at pelsen er viktig for å beskytte huden under. Vi mennesker har hår på hele kroppen bortsett fra ihåndflatene og under fotsålene. Hår består 95% av keratin og dannes ved celledeling og forhorning i nedre del av hårsekkene. Hårsekkene dannes i fosterlivet og etter fødselen dannes ikke flere hårsekker. Når håret vokser deler cellene i nedre del av hårsekkene seg og skyver de eldre cellene utover. Cellene blir forhornet, noe som fører til at de fylles med keratin og gjennomgår en programmert celledød. Den delen av håret som stikker opp over huden består altså av dødt materiale.
Menn og kvinners synlige kroppsbehåring er forskjellig, men både menn og kvinner har synlig hår på hodet og, etter puberteten, i armhulene og rundt kjønnsorganene. Begge kjønn betrakter stort sett hodehåret som en pryd som de stusser og steller med. Særlig vi kvinner er veldig opptatt av å være fin på håret, men det ser ut til at menn i stadig økende grad lar seg frisere for også å bli fine på håret. Menn har dessuten hår i ansiktet som pleies på ulik vis alt etter sosiale normer og moten i tid og sted. I dag synes jeg nesten ikke jeg ser menn mellom 40 og 70 uten et mer eller mindre velpleiet skjegg. For kvinner derimot er hår i ansiktet en uting som man prøver å fjerne på ulike vis. Her er det store genetiske forskjeller, det ser ut til at kvinner i middelhavslandene oftere får hår i ansiktet når de blir eldre.
Men så til kroppshåret. Menn synes å ha få problemer med det. Snarere tvert i mot – hår på brøstet er tegn på den sterke mann og virilitet. Vi kvinner derimot skjemmes over hår andre steder enn på hodet. Legger og armhuler barberes jevnlig og mange regner det for uhygiensisk å ha hår under armene. Resultatet er sår og irritert hud etter stadig barbering. Hår på leggene blir også fjernet på forskjellig måte, ofte med smertefulle prosedyrer som voksing. Alle vet hvor vondt det er å fjerne et plaster som sitter fast og tusen ganger vondere er det å få revet av hår på leggene med voks. Men hva gjør vi ikke for å se delikate og velpleide ut.
Det siste på området er intimbarbering – dvs fjerning av kjønnshår med barberhøvelen eller med voks. Brazilian wax er effektiv hårfjerning som sikkert også gjør satans vondt. Og nå undrer jeg meg veldig på hva som er så viktig med at voksne kvinner skal se ut som syvåringer nedentil. Jeg leser med stigende undring om gynekologer som forteller at de i dag nesten aldri ser kvinner med hår rundt kjønnsorganet. Det å fjerne kjønnshår blir også forklart med renslighet og hygiene, som om det er like viktig som å dusje og vaske seg. Nå vet jeg det ikke, men jeg har en anelse om at menn ikke er like hippe på intimbarbering som kvinner. Jeg er imidlertid helt sikker på at moderne menn er like opptatt av hygiene og renslighet, så hvorfor kan de la håret gro, både her og der, er vanskelig å forstå.
Hvorfor har vi hår? Det har vel en slags beskyttende funksjon, og en ting er helt sikkert – stadig barbering, voksing eller annen hårfjerning irriterer huden og fjerner også den beskyttende effekten. Så hurra for håret både på hodet og ellers. Visste dere forresten at mørkt hår på verdensbasis er det absolutt vanligste, 2% av verdens befolkning er lyshåret og bare 1 % har rødt hår. Så heia dere rødhårete, dere er helt unike.
Hilsen Ragnhild som tilhører 2%en og har en datter som er 1%ig.
