Ernæring og motedietter

Litt vondt i magen? Tidligere så vi det an og som regel gikk det over av seg selv. Nå kreves ofte en diagnose. Foreldre (les mødre) er storforbrukere av informasjon på nett, og særlig opptatt av alt som skrives om sunn og riktig mat. Det de færreste er opptatt av er å kvalitetssikre all denne urskogen av informasjon og dermed havner mange i en umulig situasjon hvor viktige næringsstoffer holdes borte fra barna. Verstingene er nok kumelk og gluten hvis vi skal gjennomgå alt som sies og skrives om disse matvarene.

Forskning tilbakeviser glutensensitivitet

Under denne overskriften i Aftenposten skriver redaktør i Forskning.no Nina Kristiansen om feilaktig egendiagnostikk av ikke å tåle gluten. https://www.aftenposten.no/viten/i/zLyaKK/-Forskning-tilbakeviser-glutensensitivitet–Nina-Kristiansen For meg som har brukt mange år av livet mitt til å prøve å overbevise foreldre, først og fremst mødre, om at barnet deres tåler melk og gluten og at dette ikke er farlige matvarer var dette god lesning. På Voksentoppen hvor jeg arbeidet gjorde vi systematiske kostforsøk som i de aller fleste tilfeller førte til at barn kunne spise de aller fleste matvarer som var blitt holdt borte fra dem i aller beste, men misforståtte mening.

Det dreier seg ikke bare om gluten

Det er dessverre slik at mange barn får beskjed hjemmefra at de ikke tåler forskjellige matvarer. I dag feires det knapt en bursdag uten at en eller flere kommer med egen matpakke fordi de ikke tåler det som serveres.  Hva det gjør med et barn å bli stemplet som annerledes kan det sies mye om. At noen barn er allergiske eller har ekte glutenoverfølsomhet (cøliaki) skal på ingen måte underslås, men det er langt færre en den mengden barn som helt unødvendig holdes borte fra et normalt kosthold.

Hvordan er det blitt slik at helt friske barn blir stemplet som syke?

Diagnosesamfunnet har mye av skylden. Det finnes ikke lenger små avvik fra A4 kroppen uten at ønske om en diagnose dukker opp. Litt utslett f.eks. blir straks noe som må få et navn, magesmerter som på ingen måte er veldig plagsomme må også diagnostiseres. Veien til å søke på nettet er kort og diagnoser stilles langt utenfor helsevesenet. Hvis legen våger seg til å si at dette er ufarlig og går over av seg selv er det dårlig håndverk og en hjemmesnekret diagnose settes etter å ha konsultert Dr. Google. Mange barn som holdes unna forskjellige matvarer har ingen allergi- eller overfølsomhetsdiagnose fra helsevesenet – mødrene har funnet ut selv på barnas vegne hva de ikke tåler.

ikke bare foreldre til barn, men også voksne diagnostiserer seg selv

 Vi lever i en tid hvor det perfekte livet og den perfekte kroppen er målet. Små avvik tåles dårlig, Livet går ikke alltid på skinner og da er det lettere å ty til en sykdomsdiagnose som kan kureres med å kutte ut gluten fra kosten enn å se realitetene i øynene. Dobbeltarbeidende kvinner blir naturlig nok slappe og slitene. Når noen nettsteder forteller deg at det å være slapp og sliten er et sikkert symptom på at det er noe i maten du ikke tåler, ja da er det lett å prøve og kutte ut f.eks. gluten. Hvem er det som skor seg på disse vrangforestillingene? Først og fremst alternative utøvere som diagnostiserer matoverfølsomhet hos alle som kommer til dem og produsentene av tilskudd som er helt unødvendige for dem som spiser normalt.

Hilsen Ragnhild som er opptatt av et sunt og normalt kosthold

2 kommentarer
    1. Hei TØ og Ragnhild. Godt at noen fagpersoner kommenterer dette nymotens fenomenet. Blir aldeles oppgitt over foreldres (ikke bare mammaers) definisjon av bagatellmessige og kortvarige småplager. Foreldrene påvirker og heier på barns små plager, noe som igjen utsetter barn for å bli puttet i skuffen som annerledes. De eneste som tjener på dette er «spesialmatindustrien».
      Jeg legger det i samme kategori, som jeg opplever, at foreldre sier at barnet mitt er allergisk mot hund, og skremmer vettet av ungene fordi de selv ikke liker hunder….

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg